Årsrapport 2009 Helse- og omsorgstjenester / HELSEOMSORG ( )

Transkript

1 Årsrapport 2009 Helse- og omsorgstjenester / HELSEOMSORG ( ) Året 2009 Programmet har: hatt en utlysning i 2009: Midler til forskningsprosjekter i henhold til programplanen hatt tre programstyremøter, hvorav ett søknadsbehandlingsmøte avholdt fire nettverksmøter rundt i Norge med oppsummerende seminar i Oslo. arrangert et seminar om demens og vært bidragsyter til en konferanse om helseøkonomi fem sentre for omsorgsforskning i drift, det siste fra januar 2009 lyst ut midler til en norsk Harkness Fellow i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Commonwealth Fund Programmets mål Programmets overordnede mål er å stimulere til utvikling av relevant ny kunnskap om helsetjenesten. Gjennom dette skal programmet bidra til en bedre helse- og omsorgstjeneste, og derigjennom til økt velferd. Delmål 1 I løpet av programperioden skal omfanget av helsetjenesteforskning som fokuserer på kommunale helse- og omsorgstjenester økes. Delmål 2 I løpet av programperioden skal omfanget av helsetjenesteforskning som fokuserer på samhandling i og mellom organisasjoner og nivåer økes. Delmål 3 I løpet av programperioden skal det være etablert nordiske forskernettverk innenfor programmets hovedtemaer. Delmål 4 Programmet skal videreføre satsingen innenfor helseøkonomi. Miljøenes fokus på det kommunale tjenesteområdet skal økes. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2009: 65,5 mill kroner Forbruk i 2009: 42,4 mill kroner Programmets finansieringskilder i 2009: -41,8 mill kroner fra HOD -1 mill kroner fra KD -1 mill kroner fra FIN Antall og type prosjekter i 2009: 2 doktorgradstipend, 28 Forskerprosjekt (inkludert rekrutteringsstillinger), 7 institusjonsforankrede prosjekt, 5 Postdoktorstipend og forskningslederhonorar Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Helse- og omsorgstjenesteforskning bidrar til utvikling og fornyelse av helse- og omsorgstjenestene. Flere større reformer er gjennomført i helse- og sosialsektoren de siste årene, og dette skaper nye forskningsbehov. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten er en stor sektor og i forhold til sektorens størrelse og betydning, er det gjort svært lite forskning på

2 feltet. Utgiftene til sektoren er jevnt økende, og det er viktig å sørge for at de økte utgiftene også fører til et reelt bedre tilbud for pasienter og brukere. Demografiske endringer med flere eldre representerer en særlig stor utfordring, ikke minst for de kommunale omsorgstjenestene og for samarbeidet mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten. Det er av avgjørende betydning å styrke kunnskapsgrunnlaget for den videre planlegging og utvikling av helse- og omsorgssektoren. Det handler både om kunnskap om brukerne og deres omgivelser, og om tjenestene og deres rolle og funksjon i samfunnet. Nye brukergrupper, endrede oppgaver og forventninger om kunnskapsbasert praksis krever at de ansatte får oppdatert sin kunnskap og kompetanse. Forskning kan gi viktig kunnskap og bidra til å heve status og synliggjøre en del av helse-norge som så langt har fått liten oppmerksomhet. Delmål 1. Programmet utlyste i november mill. kroner på temaet og seks prosjekter ble satt i gang. De kommunale helse- og omsorgstjenester har også vært særskilt etterspurt ved senere utlysinger og prosjektporteføljen inneholdt i 2009 ti prosjekter på dette temaet. Delemål 2: Programmet hadde i 2009 elleve prosjekter som har fokus på organisering og samhandling mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten. I tilegg var det seks prosjekter på samhandling innenfor ulike nivåer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og ett prosjekt innenfor spesialisthelsetjenesten. Dette delmålet blir styrket ytterligere i 2010 med 6 mill. kroner til øremerkede prosjekter med fokus på samhandling mellom de kommunal helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten. Delmål 3: Programmet har engasjert to forskningsledere for perioden Forskningsledernes hovedoppgave er å arbeide med å etablere norske og nordiske forskernettverk. Høsten 2008/våren 2009 arrangerte forskningslederne regionale nettverksmøter. Disse møtene hadde god oppslutning og skapte et stort engasjement. (Se også under kommunikasjons- og formidlingstiltak og omtale på hjemmesidene til programmet.) Hensikten med disse møtene var å legge til rette for nettverksbygging og informasjonsutveksling. På bakgrunn av det som ble diskutert på møtene utarbeidet forskningslederne utkast til en rapport som ble presentert på et oppsummerende seminar i juni Det var imidlertid et tilbakeslag at en nordisk konferanse om helseledelse og organisering ikke lot seg gjennomføre pga. dårlig oppslutning. Helseøkonomi Helseøkonomi i Bergen (HEB) og Helseøkonomisk forskningsprogram i Oslo (HERO) ble etablert og utviklet i 1998 for å sikre grunnleggende og bred kompetanse om helseøkonomiske problemstillinger. Miljøene følges opp av programmet til og med 2011 (Delmål 4). Det er i dag opparbeidet en stor prosjektportefølje med god publisering, doktorgradsutdanning, rekruttering og stor nettverksaktivitet ved begge miljøene. Miljøene arrangerer årlig den nasjonale helseøkonomikonferansen. Den planlagte reduksjonen av de årlige rammebevilgningene til HEB og HERO startet i 2008 og varer ut Denne nedtrapping foregår parallelt med en økning av de konkurranseutsatte forskningsmidlene i programmet. I tillegg til den årlige rammebevilgningen har helseøkonomimiljøene fem prosjekter i programmets prosjektportefølje for I tilegg til prosjekter fra HEB og HERO er det to prosjekter med en helseøkonomisk profil i porteføljen for Omsorgsentrene Fire nye sentre for omsorgsforskning (i tilegg til Senter for omsorgsforskning Øst, Høgskolen i Gjøvik) ble etablert juni 2008; Senter for omsorgsforskning Nord (Universitetet i Tromsø, fra ), Senter for omsorgsforskning Midt- Norge (Høgskolen i Nord- Trøndelag), Senter for omsorgsforskning Vest (Høgskolen i Bergen), Senter for omsorgsforskning Sør (Universitetet i Agder/Høgskolen i Telemark). Mandatet til sentrene er å styrke praksisnær forskning og utvikling, drive forskningsformidling overfor kommunene og utdanningssektoren og bidra til 2

3 kompetanseheving i omsorgssektoren. Sentrene viser en god utvikling og har satt i gang en rekke prosjekter som spenner fra demens blant sørsamer til menn i omsorgsyrker, eldre og underernæring, ledelse i sykehjem og fallskader blant demente på sykehjem. Det er imidlertid ønskelig med enda tydeligere overordnede visjoner og forskningsstrategier for hvert senter slik at arbeidsfordelingen sentrene imellom blir klarere. Kommunikasjon mellom sentrene er god med jevnlige møter. Andre kompetansemiljøer/fagområder Program for helse- og omsorgstjenester har siden 2006 fulgt opp kompetansemiljøet Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) (tidligere i programmet IKT og medisin i helsetjenesten). Prosjektperioden til NSEP ble avsluttet oktober I forbindelse med Alderssatsingen ble det i november 2007 utlyst 50 mill kroner for en 3-4 års periode. Av de seks prosjektene som fikk bevilgning er tre underlagt programmet. Programmet har åtte pågående prosjekter med demens som tema og arrangerte i oktober 2009 et seminar på dette feltet. Program for helse- og omsorgstjenester hadde i 2009 fem prosjekter i prosjektporteføljen som omhandlet helse- og omsorgstjenesteforskning relevant for forskning innen psykisk helse Utfordringer Resultatene fra fagevalueringen av helsefagene i 2003 påpekte at det var mangel på stabile flerfaglige helse- og omsorgstjenesteforskningsmiljøer. Fagfeltet i helsetjenesten er bredt og tverrfaglig, og forskningsmiljøene små og fragmenterte. Programstyret vedtok i 2007 å ta ut det tidligere delmål 1 i programplanen som gikk på å etablere et større, langsiktig og tverrfaglig forskningsmiljø. Dette fører til at arbeidet med å få samlet fagfeltet vil kreve mer og ta lenger tid, og det vil bli en oppgave for den neste programperioden. Imidlertid vil etableringen av de fem regionale sentrene for omsorgsforskning blant annet ha som mål å styrke praksisnær forskning og utvikling ved høgskolene samt å bidra til kompetanseheving i omsorgssektoren. Det har ved de siste utlysningene kommet inn søknader fra nye institusjoner, og programmet har mottatt flere søknader enn tidligere fra høgskolesektoren. Utfordringen er at det tar tid å bygge opp forskningsmiljøer, det tar tid å få tilstrekkelig og god kompetanse innen fagfeltet, det tar tid å utvikle norske og nordiske nettverk og det tar tid å få erfaring med å skrive søknader til Forskningsrådet. Administrasjonen har deltatt på et møte med høgskolene i Midt- Norge og et møte med omsorgssentrene for å hjelpe til med dette. Nøkkeltall, 2009 Antall prosjekter: 42 herav 11 nye i 2009 Dr.gradsstipendiater: 11 årsverk, 15 totalt og herav 12 kvinner Postdoktorstipendiater: 6,6 årsverk, 11 totalt og herav 5 kvinner Prosjektledere: totalt 42 og herav 13 kvinner 3

4 Kommentarer til tallene: Kvinne- og kjønnsperspektivet Kvinne- og kjønnsperspektivet i forskningen er prioritert av både Helse- og omsorgsdepartementet og Forskningsrådet. Det er et flertall av kvinner blant doktorgradsstipendiatene og en jevn fordeling mellom kjønnene blant postdoktorstipendiatene. Blant prosjektlederne er imidlertid kvinnene underrepresentert, noe som til dels skyldes at prosjektlederne i de institusjonsforankrede prosjektene stort sett er menn (kun en av syv er kvinne her). Den kjønnsmessige fordelingen av prosjektlederne vil imidlertid bedres i 2010 da halvparten av lederne for prosjekter som fikk bevilgning ved utlysningen i 2009 er kvinner. Det er viktig å være oppmerksom på kvinne- og kjønnsperspektivet i all medisinsk og helsefaglig forskning. Helse- og omsorgssektoren er dominert av kvinner, både når det gjelder antall ansatte i tjenestene og antall brukere. Dette tas det hensyn til ved utlysinger på programmet hvor prosjekter med et kjønnsperspektiv etterspørres. Resultatindikatorer, 2009 Avlagte doktorgrader: 4 Vitenskapelige artikler med referee: 81 Vitenskapelige artikler uten referee: 21 Publiserte foredrag fra internasjonale møter: 32 Allmennrettede formidlingstiltak: 26 Brukerrettet formidlingstiltak: 95 Andre rapporter/foredrag: 210 Bøker: 26 Oppslag i massemedia: 57 Antall nye metoder/modeller/prototyper: 4 Nye foretak: 2 Kommentarer til tallene: Antall artikler i vitenskapelige artikler med referee er doblet fra 2008, noe som tyder på god produktivitet i forskningen. Andre publikasjoner og formidlingstiltak øker også kraftig fra Viktigste aktiviteter i 2009 Forskningsfaglige aktiviteter: Programmet har hatt en utlysning og et søknadsbehandlingsmøte i Tabell 1. Oversikt over søknader ved utlysning på programplanen juni 2009 Antall Innvilgelse Utlyst Tema for utlysningen innstilte i % beløp søknader (i mill Søkt beløp første år (i mill kr) Antall søknader kr/år) Programplanen ,9* 94 * = det ble opprinnelig lyst ut 16 mill kroner pr år. Dette tallet ble oppjustert etter at Programmet mottok tildelingsbrev for Tallet er også korrigert i forhold til utlysningen mht nye satser for stipendiater 4

5 Internasjonalt samarbeid Norges forskningsråd og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten utlyste sammen med The Commonwealth Fund (USA) for første gang ut et stipend til en norsk Harkness Fellow in Health Care Policy and Practice. Norges forskningsråd står for finansieringen gjennom Program for helse- og omsorgstjenester. Søknadsfristen var i september 2009 og utvelgelsen vil skje i januar Den valgte vil begynne prosjektet høsten 2010 med varighet et år. "The Harkness Fellowship" er et prestisjefylt stipend som tildeles en kandidat fra hvert av de utvalgte landene for å kunne gjennomføre en policy-relevant (relevant for hjemlandet og USA) forskningsstudie i et amerikansk toppmiljø innen helsetjenesteforskning (for eksempel Harvard, Berkeley, Johns Hopkins, North Carolina). Kandidatene deltar på seminarer i regi av The Commonwealth Fund i løpet av året og på et årlig symposium. Programstyret tror Harkness stipendet vil kunne gi norsk helsetjenesteforskning et løft og etablere gode internasjonale kontaktflater for den utvalgte stipendmottakeren. De to forskningslederne har som en hovedoppgave å arbeide med å etablere norske og nordiske forskernettverk (se tidligere).. Kommunikasjons- og formidlingstiltak Programmet ved forskningslederne arrangerte et nettverksmøte i Tromsø i mars Dette var det siste av fire møter hvorav tre ble avholdt i Deltagelsen var god med rundt 30 påmeldte på hvert møte. Det har vært stor spennvidde i temaene som har vært diskutert som avgrensing av forskningsfeltet opp mot klinisk forskning, forholdet mellom akademia og oppdragsforskning, forholdet mellom forskning og evaluering, og hvordan man skal utvikle gode forskningsmiljøer og nettverk. Alle sektorer har vært representert, fra instituttsektoren til høyskole- og universitetssektoren og foretakene. Nettverksmøtene ble oppsummert i et seminar om helse- og omsorgstjenesteforskning i Norge i dag i Oslo, juni Dette seminaret hadde 70 deltagere. Forskningslederne har dessuten utarbeidet et notat med en oppsummering av nettverksmøtene (vil bli tilgjengelig på hjemmesiden til programmet). Programmet arrangerte også seminaret Behandling av utfordrende adferd ved demens uten bruk av legemidler i oktober Blant de 60 deltagerne var det både forskere og helsepersonell. Se også omtale på hjemmesidene til programmet. I tillegg har programmet vært bidragsyter til den årlige helseøkonomikonferansen som i mai 2009 ble arrangert i Bergen. Andre kommunikasjons- og formidlingstiltak Fem artikler om enkeltprosjekter i programmets portefølje er publisert på hjemmesiden til programmet, i tilegg til fire artikler om konferanser eller seminarer. En artikkel er publisert på Forskning.no og en artikkel på Forskningsradet.no. Driftsrelaterte aktiviteter Programstyret har i 2009 hatt tre programstyremøter, hvorav ett søknadsbehandlingsmøte Varamedlemmene seniorforsker Beate Huseby (SINTEF) og avdelingsdirektør Cecilie Daae (Helsedirektoratet) fratrådte hhv og May Cecilie Lossius (Helsedirektoratet) ble oppnevnt som nytt varamedlem fra til

6 Eksempler fra pågående prosjekter Tar pasientenes side Prosjekttittel: The implementation of priority setting. GP gatekeepers between health authorities and health care users. Prosjektleder: Benedicte Carlsen Prosjektansvarlig: Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier, Rokkansenteret Den norske helsesektoren er stadig mer avhengig av fastlegens portvaktrolle for å sikre at ressursene i helsevesenet blir brukt på en rettferdig og effektiv måte. I Samhandlingsreformen er et av målene at færre pasienter skal henvises fra allmennlegetjenesten til spesialisthelsetjenesten. Nasjonale kliniske retningslinjer skal også sørge for at legene tenker på fellesskapet og ikke bare enkeltpasientene. Samtidig har pasientenes rettigheter og innflytelse blitt stadig sterkere gjennom ulike reformer. Fastlegene føler ofte at de kommer i en skvis, men ender gjerne opp med å ta pasientenes parti, ifølge Benedicte Carlsen som er forsker ved Rokkansenteret i Bergen. Det ligger ingenting i organiseringen av allmennlegetjenesten i Norge som tilsier at legene skulle være spesielt opptatt av å utføre portvaktjobben. De har ikke økonomisk ansvar for verken sykefraværet, bruk av spesialisthelsetjenester eller blåresept. Det er tredjepart som betaler. Legenes lønn er derimot avhengig av fornøyde pasienter, påpeker Carlsen. Carlsen mener norske myndigheter må gjøre en avveining over hvor fri de norske legene skal være. Kanskje er det er på tide å stramme inn tøylene og følge opp retningslinjene med kontroller, slik de har gjort i Danmark. Der risikerer legene å bli kalt inn til en komité som består av fagfeller, dersom praksisen deres avviker sterkt fra retningslinjene, forteller Carlsen. Informasjonsutveksling mellom helsepersonell Prosjekttittel: Interaction beyond bounadries Prosjektansvarlig: Ragnhild Hellesø Prosjektansvarlig: Institutt for sykepleievitenskap og helsefag, Universitetet i Oslo Hvilke kriterier benyttes når helsepersonell på sykehus skal gi informasjon videre til personell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene? Hvordan bedømmer helsepersonell i kommunene den informasjonen de får om pasienten fra sykehusene når denne utskrives derfra? Hvordan brukes pasientjournaler ved utskriving og hvordan hvilken effekt har innføring av elektronisk pasientjournal? Hvilken betydning har oppfattelsen av behovet for nødvendig informasjon mellom helsepersonell fra ulike organisasjoner på den produksjonen og utvekslingen av informasjon som skjer? Slike spørsmål har det vært jobbet med ved Institutt for sykepleievitenskap og helsefag ved Universitet i Oslo Tre sentrale funn så langt som handler om informasjonsproduksjon ved samhandling: 1) Forhold rundt pasienten. Om pasienten er kjent fra før for helsepersonellet eller om vedkommende har kommunale helsetjenester ved innlegging og hvordan pasientens helsetilstand er, virker inn på hvordan helsepersonell framskaffer informasjon om pasienten. Mye tid går med til å framskaffe pålitelig og tilstrekkelig informasjon gjennom et pasientforløp. 2) Perspektivmotsetninger. Helsepersonell i spesialist- og kommunehelsetjenesten har ikke en enhetlig forståelse av pasientenes hjelpebehov etter utskriving frå sykehus til kommunal omsorg. Dette virker bl.a. inn på hvilken informasjon de vektlegger å utveksle med hverandre i samhandlinga. 3)Kompleksitet. Uklare ansvarsforhold og ulike organiseringsmodeller internt resulterer i et landskap av uoversiktlige samhandlingsstrukturer for de involverte. Informasjonssystema er delvis standardiserte, men tar ikke tilstrekkelige høyde for å ta i vare mangfoldet av samhandlingssituasjoner. 6