Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( )

Transkript

1 Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( ) Året 2013 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene er godt i gang med sitt arbeid. Programstyret har besluttet at resterende midler skal benyttes til «Magne Espedal stipend» - doktorgradstipend og postdoktorstipend for yngre talent som tilbringer hele stipendperioden i utlandet. Programmet bidrar til Nordic escience Globalisation Initiative (NeGI), en fellesnordisk satsing på evitenskap i regi av Nordisk Ministerråd og NordForsk. I 2013 har NeGI gitt støtte til to Nordic Centre of Excellence innenfor klima. Begge senterne ledes av norske miljøer og har bred nordisk deltagelse. Senterne skal utvikle avanserte modeller, simuleringsverktøy og verktøy for datanalyse for klima- og miljøforskning. Innenfor helseområdet har NeGI gitt støtte til et Nordic Centre of Excellence, ledet fra Sverige. Senterne har bevilgning for en periode på fem år. Programmets overordnede mål/formål evitenskapelig forskning er nødvendig for å løse komplekse problemer innen mange områder i samfunnet. Fremskritt innen metodefagene matematikk, statistikk og informatikk vil gjøre det mulig å utvikle verktøy for behandling og utnyttelse av store datamengder fra eksperimenter og observasjoner, samt adressere problemstillinger hvis løsninger tidligere har blitt ansett for å være praktisk umulig. evitenskapelig forskning utgjør også et stadig viktigere tillegg til teoretiske studier og fysiske eksperimenter i form av simuleringer. Simuleringer krever stor regnekraft og er i mange sammenhenger det eneste alternativet der fysiske eksperimenter ikke kan gjennomføres fordi de for eksempel er kontroversielle (biologi, medisin), farlige (brann), ulovlige (radioaktivitet), umulige (klima) eller for kostbare (strøm i oljefelt). evita skal gjennom metodeforskning, kompetanseutvikling og investeringer i ny einfrastruktur sikre norsk evitenskapelig forskning på et høyt internasjonalt nivå, samt løse viktige nasjonale utfordringer innen de tematiske områdene energi og miljø, hav, mat og helse. Fra 2011 har investeringer i einfrastruktur vært organisert utenfor evita, og det er i løpet av 2013 etablert en ny modell for finansiering og organisering av nasjonal einfrastruktur. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013: kr Forbruk i 2013: kr Programmets finansieringskilder i 2013: KD ( kr), NHD ( kr) Antall og type prosjekter i 2013: 7 forskerprosjekter, 4 postdoktorstipend, 6 annen prosjektstøtte. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Metodefagene matematikk, informatikk og statistikk utgjør, sammen med utvalgte vitenskapelige og industrielle anvendelsene, hovedinnholdet i programmet. I den første fasen ( ) av programmet ble det bevilget prosjekter med hovedsakelig metodisk og

2 tverrvitenskapelig fokus, i alt 12 prosjekter. I ble det bevilget midler til seks større forskerprosjekter innen ulike anvendelsesområder, og dette er de siste forskerprosjektene som blir tildelt i programperioden. Progresjonen i prosjektene er god, og de tar for seg faglige problemstillinger med anvendelser innenfor områder som helse, energiøkonomi, transport, og materialteknologi. Programmet organiserer møteplasser i form av en årlig vinterskole i evitenskap og har også avholdt flere forskermøter. Programmet har fått tildelt betydelig mindre midler enn anbefalt i programplan, noe som har påvirket aktivitetsnivået og ambisjonene. Det har ikke vært utlysning av forskerprosjekter fra programmet i Programstyret har identifisert et behov støtte til yngre talent som ønsker å reise ut til fremragende miljøer innen evitenskap for å bringe nye impulser tilbake til Norge. Et virkemiddel er etablert med dette som formål, og seks stipendier (fem postdoktor stipend og et doktorgradsstipend) er til nå tildelt, hvorav et starter opp først i De resterende midlene i programmet vil bli benyttet til slike stipend. Nøkkeltall, 2013 Antall prosjekter: 17, herav 2 nye i 2013 Dr.gradsstipendiater: 6,2 årsverk, herav 1,0 årsverk kvinner og 5,2 årsverk menn Postdoktorstipendiater: 11,0 årsverk, herav 2 årsverk kvinner og 9 årsverk menn Prosjektledere: 17, herav 3 kvinner og 14 menn Måltall kvinner For dr. gradsstipendiater er andelen kvinnelige årsverk økt litt, fra 12 % i 2012 til 16 % i For postdoktorstipendiater er andel kvinnelige årsverk gått litt ned, fra 22 % til 18 % i Andel kvinnelige prosjektledere økt fra 10 % i 2012 til 18 % i Det er særlig krevende å rekruttere kvinnelige kandidater til stillinger innen realfagene. Videre er det totale antall årsverk i programmet lite, slik at det kan gi stort prosentvis utslag om en stipendiat blir ferdig og en annen av motsatt kjønn starter. Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 39 Publisert artikkel i antologi 7 Publiserte monografier Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 106 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 14 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 1 8 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 2

3 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester Søkte patenter Inngåtte lisensieringskontrakter Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder Det er en reduksjon i antall artikler og i antall rapporter, notater, artikler og foredrag fra 2012 til Dette kan skyldes at flere av prosjektene i den første gruppen som fikk tildeling fra evita er avsluttet og ikke lenger rapporterer til evita. Internasjonalt samarbeid 2013 evita bidrar til Nordic escience Globalisation Initiative (NeGI), et nordisk forsknings- og utdanningsinitiativ som skal fremme nordisk samarbeid om evitenskap. De to tematiske satsingsområdene for NeGI er forskning på klimaendringer og på helse/sosiale forutsetninger for helse. NeGI har gitt støtte til to Nordic Centre of Excellence innenfor klima, begge disse senterne ledes av norske miljøer og har bred nordisk deltagelse. Innenfor helseområdet har NeGI gitt støtte til et Nordic Centre of Excellence, ledet fra Sverige. NeGI vil i 2014 utlyse forskerprosjekter innen verktøy og teknikker for evitenskap, og det arbeides med å utvikle en felles nordisk forskerutdanning innen evitenskap. NeGI finansieres av NordForsk, Nordisk ministerråd, Vetenskapsrådet i Sverige, Finlands Akademi og Norges Forskningsråd, gjennom evita. evita har en stipendordning for postdoktor og PhD kandidater som gjennomfører hele utdanningen i utlandet. I 2013 har fire postdoktorer hatt stipend gjennom ordningen, og de har oppholdt seg i hhv Tsjekkia, Belgia og USA (2). I tillegg har evita tildelt PhD-stipend til en kandidat som startet studiet ved MIT i USA høsten 2013 og mottar støtte fra Forskningsrådet fra Programmet har en løpende utlysning av disse stipendene, og det er midler igjen til tre stipender. Viktigste aktiviteter i 2013 Forskningsfaglige: Et metodisk og ett tverrvitenskapelig forskerprosjekt fra tildelingene i ble avsluttet i Begge disse har vært svært produktive, med et stort antall artikler og utdanning av PhDkandidater i henhold til plan. Spesielt hadde det tverrvitenskapelige prosjektet innen beregningsorientert nevrovitenskap en svært høy publikasjonsrate og det fikk også omfattende omtale i media. De første av postdoktor stipendiatene avsluttet sitt arbeid i 2013, og resultatene fra dette prosjektet var også i henhold til plan. To prosjekter fra de første tildelingsrundene og de seks prosjektene innen anvendelsesområder fra andre tildelingsrunde pågår ved slutten av Progresjonen er i hovedsak i henhold til planene, med få overføringer av midler fra 2013 til Videre har programmet nå tre postdoktor og en PhD stipendiat i utlandet finansiert av «Magne Espedal stipend». evita er en aktiv pådriver for nordisk samarbeid innen evitenskap, og støtter Nordisk evitenskaps Globaliseringsinitiativ (NeGI) i regi av Nordisk ministerråd og Nordforsk, som 3

4 beskrevet over. Programadministrasjonen i evita deltar også i arbeidet med en ny nordisk escience Action Plan. Dette arbeidet ble påbegynt i 2013 og skal fullføres våren Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Vinterskole i evitenskap ble avholdt på Geilo januar 2013 med tema reproduserbar vitenskap og moderne vitenskapelig programvare. Det var 42 forskere med på vinterskolen. Det ble utgitt ett evita nyhetsbrev i 2013, med fokus på profilering av to prosjekter innen anvendelsesområder. Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble avholdt ett programstyremøte i Øvrige saker ble behandlet av styret per e-post. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Det var en søknad til doktorgradsstipend i utlandet i Programstyrets leder var inhabil ved behandling av denne søknaden. Høydepunkter, resultater og funn evita har i 2013 støttet ett metodeprosjekt, to tverrvitenskapelig prosjekt og seks forskerprosjekter innen anvendelsesområder. De seks prosjektene arbeider med evitenskapelige problemstillinger innen henholdsvis helse (2), materialteknologi (2), transport og energiøkonomi. I 2013 har programmet støttet fire postdoktorer og en PhD-kandidat som alle gjennomfører sin utdanning i utlandet. Videre støtter evita Nordic escience Globalisation Initiative (NeGI), et nordisk forsknings- og utdanningsinitiativ som skal fremme nordisk samarbeid om evitenskap. De to tematiske satsingsområdene for NeGI er forskning på klimaendringer og på helse/sosiale forutsetninger for helse. NeGI har gitt støtte til to Nordic Centre of Excellence innenfor klima og et innenfor helse. To av de anvendte prosjektene ble spesielt profilert i 2013, et innen materialteknologi og ett innen helse: Aluminiumslegeringer brukes i alt fra biler til bygninger og brusbokser. Mens rent aluminium er mykt, blir aluminium hardt når det blandes med ørsmå mengder av andre stoffer og varmes varsomt. Stoffene som legges til kan for eksempel være magnesium og silisium. En aluminiumsstav med innblandede stoffer varmebehandles ved for eksempel 200 grader i 20 timer, og etterpå har du ikke sjans til å bøye den. Hva er det egentlig som skjer inni metallet? Tenk deg at 1 av 100 atomer ikke er aluminium. Under oppvarmingen klumper de seg sammen til nåler, forklarer Randi Holmestad, professor ved Institutt for fysikk ved NTNU. Det er disse ørsmå nålene som virker herdende. De legger seg i tre bestemte retninger vinkelrett på hverandre, og forandrer metallets egenskaper kraftig. Det er nesten som å ha stålarmering i betong, sier Holmestad. Hun leder et evita-prosjekt der forskerne modellerer og regner på disse nålene. Målet er sterkere og billigere legeringer, og mer utnyttelse av resirkulert aluminium som inneholder forurensninger. Hvorfor stanser hjertet hos noen, og hva gjør et infarkt med hjertets funksjon? Forskere i Oslo utvikler mer effektive datamodeller for å etterligne hjertet. Resultatet kan bli bedre behandling. Vi jobber med å lage bedre metoder og verktøy for å modellere hjertet, altså etterligne hvordan hjertet fungerer i bestemte situasjoner. I dag er det veldig utfordrende å utføre gode datasimuleringer av hjertets fysiologi og av sykdommer i hjertet, forteller Joakim Sundnes, forsker ved Simula Research Laboratory på Fornebu. Modellering handler om å beskrive en 4

5 situasjon gjennom å bruke matematiske ligninger. Sammen med kollegene prøver Sundnes å utvikle dataprogrammer som kan løse ligningene på en mer effektiv måte. Han leder et evitaprosjekt hvor hjertesvikt står i sentrum. Dette er et stort helseproblem i den industrialiserte verden og rammer stadig flere. Hjertesvikt utvikler seg ofte etter et hjerteinfarkt, men ingen vet helt sikkert hvordan eller hvorfor. Ifølge Sundnes er den vanligste hypotesen at cellene rundt infarktet overbelastes. SIMULA-forskerne har regnet seg fram til at det er en sannsynlig forklaring. - Vi fant ut at det faktisk er slik at cellene i området rundt infarktet utsettes for en mye større belastning enn cellene som befinner seg lenger unna, forteller Sundnes. Lengre artikler om de to evita-prosjektene finnes på forskningsradet.no/evita 5