5. Aktivitetsrapport < >

Transkript

1 Årsrapport for Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte på å bygge opp grunnleggende kompetanse for framtidig nærings- og samfunnsutvikling. Programmet vil gi prioritet til forskning innen områdene Distribuerte systemer, Kommunikasjonsteknologier, samt Store informasjons- og programsystemer. Programmets målgrupper er forskningsmiljøer ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter som utfører grunnleggende forskning innenfor programmets fagområder. Programmet vil utdanne 60 doktorer med fagområde innenfor programmet samt et betydelig antall hovedfagskandidater. Hovedtyngden av prosjektene skal fokusere på fagområder som forventes å være viktige for framtidig norsk nærings- og samfunnsliv. Det skal legges vekt på tiltak for å formidle resultatene av programmet fra grunnforskningsmiljøer til brukere i anvendt forskning, nærings- og samfunnsliv. Programperioden er fom tom Programmets totale budsjett er 260 mill. kr, hvorav ca. halvparten finansieres av Forskningsrådet, mens den øvrige halvpart finansieres med egeninnsats fra forskningsinstitusjonene og annen privat finansiering med like store deler. De første prosjektene i programmet startet opp ca , med en samlet ramme på 27 mill. kroner. Høsten 2001 ble tildelt midler til ytterligere 7 prosjekter, med oppstart og med en ramme på til sammen 39 mill. kroner. Totalt er det nå tildelt ca. 66 mill. kroner til FoU-prosjekter. Midlene i 2001 er bevilget fra NHD og SD, med hhv. 7 og 5 mill. kroner. Av det disponible budsjettet i 2001 ble det brukt 5,7 mill. kroner. Siden Forskningsrådet har bedt programstyret om tildele midler fra programmet tom har en tildelt mindre midler enn det som er tilgjengelig i Aktivitetsrapport Det har vært 2 utlysninger av prosjektmidler (15. juni 2000 og 2001). I forbindelse med søknadsbehandlingen ble det brukt internasjonale evaluatorer som støtte til programstyrets rangering av søknadene. I 2001 ble det behandlet 23 søknader og 7 av disse fikk tildelt midler. I november arrangerte programstyret et seminar i samarbeid med programmene Grunnleggende teleforskning (GT) og Distribuerte IT-systemer (DITS). Programstyreleder for IKT-2010 presenterte innholdet og prioriteringene i programmet. Tre stipendiater fra hvert av programmene GT og DITS presenterte sine forskningsarbeider. Alle prosjektene i de tre programmene presenterte seg i en postersesjon. Deltakerne på seminaret var fra universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, i tillegg til representanter for de tre programstyrene. Faglige resultater I perioden har prosjektene i programmet produsert 3 artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee-ordning, 28 foredrag ved internasjonale konferanser/møter og 14 andre typer rapporter/foredrag. Vurdering av måloppnåelse og fremdrift Det er foreløpig ansatt 9 stipendiater og 2 postdoktorer på prosjektene, alle i Planen var 10 stipendiater. Bortsett fra noen forsinkelser i stipendiatansettelser har den faglige fremdriften i prosjektene vært i henhold til planene.

2 2. Programledelse Programstyret har i 2001 bestått av: Professor Frank Eliassen, Simula forskningssenter (styreleder) Forskningssjef Mette Vestli, SINTEF Tele og data Avdelingssjef Jostein Rønneberg, Norsk Romsenter Seniorrådgiver Kjersti Moldeklev, Telenor FoU Professor Steinar Andresen, NTNU Professor Reidar Conradi, NTNU Adm. dir. Kristen Rekdal, Telelogic Programstyret har i 2001 avholdt 6 møter og behandlet ca. 40 saker. Sekretariatsfunksjonen er utført av en ekstern programkoordinator og en konsulent i Forskningsrådet. 3. Programmets mål Hovedmålet for programmet er å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor områdene Distribuerte systemer, Kommunikasjonsteknologi, og Store programsystemer. Hovedmålet skal oppnås ved å: Bygge opp grunnleggende kompetanse for framtidig nærings- og samfunnsutvikling. Bidra til at norske forskningsmiljø har et faglig nivå som kan sammenlignes med de aller beste internasjonalt. Overføre kompetanse fra grunnforskningsmiljø til brukere i anvendt forskning, nærings- og samfunnsliv Delmål Det skal utdannes minst 60 doktorer med fagområde innenfor programmet. Programmet skal støtte minst 8 postdoktorstipendiater. Antall vitenskapelige artikler i anerkjente tidsskrifter eller på anerkjente konferanser skal være minst 350 i løpet av programperioden. Hovedtyngden av prosjektene skal fokusere på fagområder som forventes å være viktige for norsk nærings- og samfunnsliv. Det skal arrangeres en nasjonal konferanse hvert år som samordner og sprer resultater fra programmet. Det skal publiseres minst 60 populærvitenskapelige artikler/kronikker i dagsaviser.

3 4. Budsjett og finansiering Programmet er planlagt med et omfang på ca. 130 mill. kr fra Forskningsrådet. Tabellen nedenfor viser hvordan årets bevilgning er disponert. Aktiviteter Inntekter Budsjettering Regnskapstall Overføring Bevilgning til programmet FoU-prosjekter Administrasjon av progr. - Drift av prog.styret: Programmets sekretariat Faglige reiser for PS/PK Informasjon IKT-2010 Workshop Evaluering Ikke aktiviserte midler 0 0 Avsetninger SUM Forbruket i 2001 var mindre enn budsjettert. Dette er helt bevisst fordi Forskningsrådet har bedt programstyret om å sørge for en gradvis oppbygging av prosjektporteføljen. Ca. 1 mill. kroner i redusert forbruk på FoU-prosjektene skyldes at ansettelser av noen stipendiater er forsinket. 5. Aktivitetsrapport Det har vært to utlysning av prosjektmidler. I forbindelse med søknadsbehandlingen ble det brukt internasjonale evaluatorer som støtte til programstyrets rangering av søknadene. I 2001 ble 23 søknader behandlet og 7 av disse fikk tildelt midler (oppstart ). I november arrangerte programstyret et seminar i samarbeid med programmene Grunnleggende teleforskning (GT) og Distribuerte IT-systemer (DITS). Programstyreleder for IKT-2010 presenterte innholdet og prioriteringene i programmet. Tre stipendiater fra hvert av programmene GT og DITS presenterte sine forskningsarbeider. Alle prosjektene i de tre programmene presenterte seg i en postersesjon. Deltakerne på seminaret var fra universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, i tillegg til representanter for de tre programstyrene. Hensikten med seminaret var at stipendiatene skulle få anledning til å presentere sine forskningsresultater for et bredt publikum. Prosjektportefølje antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < > Adm. prosj. 2 Adm. prosj. 3 1 adm. prosj. og 1 FoU-prosj. 4 1 adm. prosj. og 5 FoU-prosj.

4 Fordeling mellom kvinner og menn i stipendiat- og postdoc-stillinger er vist i tabellen nedenfor Antall Årsverk Doktorgradsstipendiater (herav kvinner) 9 (2) 3,59 (1,12) Postdoktorstipendiater (herav kvinner) 3 (0) 1,75 (0) 6. Resultatrapport I perioden har prosjektene i programmet produsert 3 artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee-ordning, 28 foredrag ved internasjonale konferanser/møter og 14 andre typer rapporter/foredrag. Noen av resultatene: Det er utviklet en testbenk for simuleringer av medieleveranse over ulike kontrollerbare distribusjonskaneler (mobil, trådløs, Internet, etc.). Testbenken gir mulighet for å skreddersy innholdet til de ulike mottakerenes tekniske behov og spesifikasjoner ved hjelp av kontroll over nettverket og ulike metoder for mediekonverteringer. Testbenken er brukt som verktøy for arbeid innenfor internasjonal standardisering gjennom ISO. Ved valg og bruk av audiovisuelt redigeringsutstyr fra AVID (verdensledende på digital audiovisuell redigering) er det bygget bro mellom de tekniske miljøene ved NTNU og de som er opptatt av fortellerteknikk og film- og TV-produksjon. Det er utviklet en matematisk metode for å analysere hvordan overføringskvaliteten i et trådløst kommunikasjonssystem med adaptiv kodet modulasjon påvirkes når senderens kjennskap til radiokanalens kvalitet ikke er perfekt. Metoden kan anvendes på en bred klasse adaptive radiosystemer, og resultatene viser at slike systemer vil kunne kombinere meget høy båndbreddeeffektivitet (overføringshastighet) og tilfredsstillende overføringskvalitet i svært mange situasjoner av praktisk interesse. Det er funnet nye og mer realistiske øvre skranker på overføringskapasiteten til adaptiv koding og modulasjon i trådløse systemer. Når de kombineres med grundig modellering av innendørs "hot spots" i trådløse lokalnett (LAN) antyder resultatene spesielt at adaptiv koding og modulasjon vil kunne gi en betydelig kapasitetsøkning i innendørs trådløse bredbåndssystemer. Dette kan i sin tur åpne for realisering av nye og mer båndbredde-intensive multimediatjenester. En har analysert muligheten for bruk av adaptiv kodet modulasjon i fast Ka-bånd satellittkommunikasjon, i den hensikt å øke oppnåelig overføringshastighet i slik kommunikasjon. Konklusjonene viser at implementering av adaptiv kodet modulasjon i denne sammenhengen både er mulig, og vil kunne gi store gevinster i båndbredde-effektivitet i forhold til eksisterende systemer for fast satellittkommunikasjon. Innen antenner for bredbåndstjenester er lav pris og gode elektriske egenskaper viktig. Dette vil bli søkt kombinert ved å undersøke antenner av metallisert plast. Produksjonsmetodene er velkjente fra andre produkter, men lite vurdert for antenner. Det er utviklet detaljerte ikke-lineære modeller for transistorer. Dette er nødvendig for å konstruere gode effekt-forsterkere og oscillatorer. Det er laget en klassifisering av prosesstøtte for mobilt arbeid. Denne klassifiseringen består av tre perspektiver: 1) Modellering av mobile prosesser, 2) System arkitektur for å støtte mobile prosesser, og 3) Støtte verktøy for mobile prosesser. I tillegg er det laget et karakteriseringsrammeverk for mobilt arbeid. Dette rammeverket analyserer mobile arbeidsscenaria ved hjelp av flere generelle, lokasjons- og tidskarakteristikker. Ut ifra disse karakteristikkene kan man finne ut noe om krav til

5 funksjonalitet og ikke-funksjonelle krav for et system som skal støtte et slikt mobilt scenario. Man kan også bruke rammeverket for å gruppere ulike typer mobilt arbeid. Det er utviklet en foreløpig versjon av et rammeverk for klassifisering av COTS-komponenter (Commercial Off-The-Shelf). Komponentbasert utvikling tas i bruk i økende grad i programvareindustrien. Behovet for å kunne omtale, beskrive og evaluere COTS-komponenter blir tilsvarende større. Prototypen av det foreliggende rammeverket vil i 2002 bli evaluert i en industriell kontekst. En intervju-undersøkelse og en survey (spørreundersøkelse) ved en ledende, norsk spissteknologibedrift er gjennomført. Resultatene viser et behov for innføring av mer fleksible utviklingsprosesser som er tilpasset komponentbasert utvikling i et dynamisk marked Avlagte doktorgrader (herav kvinner) 0 (0) Artikler i internasjonale tidsskrift m/referee-ordning 3 7. Tilstandsvurdering Det er foreløpig ansatt 9 stipendiater og 2 postdoktorer på prosjektene, alle i 2001 (planen var 10). Bortsett fra noen forsinkelser i stipendiatansettelser har den faglige fremdriften i prosjektene stort sett vært i henhold til planene. 8. Høydepunkter i programmet Alle prosjektene har som hovedmål å utdanne doktorgradskandidater. I 2001 har disse startet på sine respektive fagstudier. Det er derfor for tidlig å rapportere om høydepunkter fra prosjektene.