Årsrapport 2013 Miljøpåvirkning og helse/milpaahel ( )

Transkript

1 Årsrapport 2013 Miljøpåvirkning og helse/milpaahel ( ) Året 2013 Fem nye prosjekter startet opp i 2013 og åtte prosjekter ble avsluttet. Tradisjonen med å arrangere et årlig forskerseminar ble videreført. I 2013 presenterte 20 stipendiater og forskere sine prosjekter med foreløpige resultater på seminaret. For andre gang arrangerte vi i tilknytning til forskerseminaret et faglig miniseminar med utenlandske foredragsholder. Miniseminaret var åpent for alle og over 150 personer deltok. Totalt finansierte programmet 30 prosjekter inkludert 7 doktorgradsstipendiater og 13 postdoktorstipendiater. Programmets overordnede mål/formål Programmet Miljøpåvirkning og helse retter oppmerksomheten mot menneskets helse knyttet til de miljøfaktorer vi eksponeres for og den betydning dette kan ha både for samfunn og individ. Målet er å framskaffe forskningsbasert kunnskap som kan bidra til å redusere negative helseeffekter av kjemiske og biologiske kontaminanter og fysiske miljøfaktorer. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013: 25,6 mill. kroner Forbruk i 20123: 23,7 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2013: - Helse- og omsorgsdepartementet (17,2 mill. kroner ) - Miljøverndepartementet (4 mill. kroner) - Kunnskapsdepartementet (1,5 mill. kroner) Antall og type prosjekter i 2013: 30 prosjekter hvorav 26 forskerprosjekter (20,2 mill. kroner) og 4 personlige postdoktorstipend (3,8 mill. kroner) Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Forskningsområdet under Miljøpåvirkning og helse er meget omfattende og komplekst, og det skal dekke kunnskapsbehov innenfor flere forvaltningsområder. Forskningen må omfatte flere fagdisipliner og dekke både basale og anvendte problemstillinger. Både tverrfaglighet og flerfaglighet er viktig, og samarbeid i og mellom forskjellige nasjonale forskningsmiljøer er nødvendig for effektiv kompetanseutvikling og kunnskapsgenerering. Health Research Classification System (HRCS) er et verktøy for å analysere forskningsinnsats på helsefeltet, ( Alle prosjektene klassifiseres i to dimensjoner: forskningsaktivitet og helsekategori. Prosjekter med forbruk i 2013 har blitt kategorisert, med unntak av eventuelle bevilgninger til nettverk, sentre, arrangementsstøtte og administrative prosjekter. 24 prosjekter er inkludert i analysen for MILPAAHEL, med et samlet forbruk på 22,1 mill. kroner i 2013.

2 Figur 1: HRCS klassifisering Health Category (helsekategori) Fordeling av finansieringen av prosjektene på Health Category-dimensjonens hovedkategorier og deres prosentandel av de bevilgede midlene. HRCS klassifisering viser at forskningsaktiviteten er rettet mot forskning for forståelse av årsak, risiko og utvikling av sykdom og dårlig helse. Når det gjelder helsekategoriene viser figur 1 at prosjektporteføljen i 2013 har en hovedvekt på metabolske og endokrine sykdommer. Programmet vektlegger å styrke rekruttering generelt og innenfor toksikologi med kompetanse på human helse spesielt. Det er avgjørende at det utdannes mange nok toksikologer som kan arbeide med human helse, for å opprettholde en kritisk masse i samsvar med behovet samfunnet har. Norge har et stort fortrinn i enestående databaser og helseregistre som gjør oss attraktive i internasjonalt samarbeid også med hensyn til toksikologiske problemstillinger. I dag arbeider 5 doktorgradsstipendiater og 11 postdoktorer på prosjekter innenfor dette området. Aktiviteten i prosjektene er god og på noen områder er det oppnådd betydelige resultater. Programstyret vil fortsatt ha fokus på å øke antall publiseringer i velrenommerte vitenskapelige tidsskrifter i programperioden. For å styrke internasjonalisering, vil vi også ha økt fokus på mobilitet for stipendiatene. Programmet har løpende utlysning av utenlandsopphold for stipendiater. I gjennomsnitt har vi hatt 1-2 utenlandsstipend hvert år hittil i programperioden. Et prosjekt har også hatt en gjesteforsker i 20 % stilling over en treårsperiode. Nøkkeltall, 2013 Antall prosjekter: 30, herav 5 nye i 2013 Dr. gradsstipendiater: 7 (5,6 årsverk), herav 6 kvinner (4,8 årsverk) Postdoktorstipendiater: 13 (9,3 årsverk) herav 12 kvinner (8,9 årsverk) Prosjektledere: 30 herav 16 kvinner (53 %) 2

3 Antall avsluttede prosjekter: 8 Måltall kvinner Både blant doktorgrads- og postdoktorstipendiater er det en stor overvekt av kvinner med hhv. 86 og 92 %. Programstyret mener det er ønskelig at antall mannlige stipendiater økes. Når det gjelder prosjektledere er 53 % kvinner, noe som innebærer at måltallet på 40 % er nådd. Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 9 Publisert artikkel i antologi 2 Publiserte monografier 3 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 26 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 9 Kommentarer til tallene: Programmet har over år hatt for lav publiseringsrate. Nivået er omtrent på samme nivå som for Mye publiseres først etter at sluttrapporter er godkjent i Forskningsrådet og dermed fanger ikke Forskningsrådets rapporteringssystem opp mange av publikasjonene. Det var ingen registrerte avlagte doktorgrader i Det skyldes i stor grad at disputasen først skjer etter at sluttrapport for prosjektet er sendt Forskningsrådet. Viktigste aktiviteter i 2013 Forskningsfaglige: Prosjektporteføljen: I 2013 har det vært en utlysning i programplanens fulle bredde. Til søknadsfristen kom det inn 33 søknader som fordelte seg på følgende søknadstyper, 31 forskerprosjekt og 2 postdoktorstipend. Søknadsbehandlingen foregikk i to trinn. Søknadene ble først vurdert av et eksternt internasjonalt fagpanel som vurderte søknadenes vitenskapelige kvalitet. Panelets evalueringer var en støtte for programstyret i den samlede vurdering av søknadenes kvalitet, relevans til programplanen og føringer i utlysningsteksten. Det ble totalt søkt om 164 mill. kroner og programmet hadde 23 mill. kroner fordelt over tre år til nye prosjekter med oppstart % av søknadene fikk karakteren 5 og bedre på en karakterskala fra 1-7. Programstyret fattet vedtak om 5 forskerprosjekter. Følgende programstyremedlemmer fratrådte som inhabil i en eller flere søknader i deler av søknadsbehandlingen: Erik Ropstad, Ulla Vogel, Agneta Oskarsson og Bente E. Moen. Innvilgelsesprosenten utfra antall søknader var 15 % og utfra søkt beløp 14 %. I gjennomsnitt får hvert innvilget prosjekt 4,5 mill. kroner over en treårsperiode eller 1,5 mill. kroner årlig. Alle de 5 nye forskerprosjektene startet opp i Samtidig ble 8 prosjekter avsluttet. Programstyret ønsker å ha en tett oppfølging av programmets portefølje. Dette skjer bl.a. gjennom årlige forskerseminarer. Her må stipendiatene presentere sine forskningsresultater 10 3

4 med påfølgende diskusjon. Forskerseminarene har også stor nettverkskapende verdi. Forskerseminaret er mer detaljert beskrevet nedenfor. Faglig miniseminar: For andre gang arrangerte programmet et faglig miniseminar hvor vi hadde invitert to høyt renommerte forskere til å holde forelesning om Hvordan påvirkes vi av hormonhermende stoffer. Tilbakemeldingen var at tilhørerne hadde stort faglig utbytte av forelesningen. Miniseminaret er nærmere beskrevet under kommunikasjon og formidlingstiltak nedenfor. Antimikrobiell resistens Forskningsrådet har ikke et eget program for antimikrobiell resistens, men resistens knyttet til human helse og miljøfaktorer inngår i programmet Miljøpåvirkning og helse. Derfor er det administrative arbeidet knyttet til JPI Antimikrobiell resistens lagt til programmet, se egen årsrapport for JPIAMR. Det ble i 2013 innledet et samarbeid med India gjennom Forskningsrådets program Styrket indisk-norsk samarbeid (INDNOR) om en mulig felles utlysning innenfor antibiotika resistens. Det ble avholdt en workshop om dette i Tromsø høsten 2013 hvor indiske og norske forskningsmiljøer deltok. Utlysningen vil bli offentliggjort i 2014 og søknadene vil bli behandlet av Milpaahels programstyre. Kjønnsperspektivet Sårbarheten for påvirkninger fra miljøet kan variere mellom kjønn og mellom barn og voksen. Programmet har et prosjekt som retter fokus spesielt mot kjønnsperspektivet; sammenhengen mellom diabetes type 2 og organiske miljøgifter hos kvinner. I tillegg har programmet 3 prosjekter med miljøpåvirkninger rettet mot barn. Internasjonalt samarbeid Nedenfor gis det en oversikt over hvilke internasjonale tiltak som har vært i gang i 2013 for å følge opp Forskningsrådets internasjonale strategiplan. Flere av tiltakene er mer utfyllende beskrevet andre steder i årsrapporten. Utenlandske medlemmer i programstyret og i fagpanelene ved søknadsbehandling Utenlandske foredragsholdere er invitert til arrangement i regi av programmet Det er løpende utlysning til utenlandsstipend, gjesteforskerstipend og arrangementsstøtte Samarbeid mellom India og Norge om antibiotika resistens. Dette ses også i sammenheng med JPI antimikrobiell resistens Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Programmets nettside Nettsiden ( inneholder sentrale dokumenter fra programmet, nyheter og forskningsglimt. Programmet har sammen med andre programmer innenfor helse og biomedisin engasjert en journalist som jevnlig lager artikler til programmets hjemmeside. Flere av disse resulterte i artikler på forskning.no. Disse artiklene ble plukket opp av andre journalister som bragte innholdet videre til andre tidsskrifter, radio, TV og lokaltv. Det ble i 2013 utarbeidet 7 artikler på programmets nettside, og 2 av disse ble publisert på Forskning.no (se parentes): Anbefaler alle å reise utenlands Kan miljøgifter føre til ADHD? Kjemikalier i fosterlivet påvirker fruktbarheten 4

5 Helsefarlig miks av muggsoppgifter Lufting og vasking viktigere enn vi tror ( Miljøgifter kan påvirke immunforsvaret Hormonforstyrrende stoffer farligere enn antatt ( Minisemiar I forkant av forskerseminaret i 2013 ble suksessen fra 2012 gjentatt med et miniseminar med utenlandske forelesere. Professor Andrea Gore og professor David Crews fra University of Texas at Austin, USA, holdt forelesning om Hvordan påvirkes vi av hormonhermende stoffer (Effects of Endocrine disrupting chemicals (EDC)). Miniseminaret var åpent for alle. Det var stor interesse for forelesningene og over 150 personer kom og hørte på &lang=no. Forskerseminar Også i 2013 avholdt vi et seminar for forskere og stipendiater som får bevilgning fra programmet. Totalt deltok 40 på seminaret. Programstyret vektlegger at man har mulighet til å stimulere til kontakt og kunnskapsoverføring mellom forskerne, og dessuten har programstyret mulighet til å følge utviklingen i de enkelte prosjektene. På seminaret holdt programmets stipendiater sine prosjektpresentasjoner. Sammendrag av presentasjonene ligger på programmets hjemmeside. Professor Andrea Gore og professor David Crews, deltok på seminaret, hvilket ga stipendiatene og forskerne en gyllen mulighet til å diskutere med ledende forskere innenfor feltet. For femte år på rad ble det på seminaret utdelt en formidlingspris til en av stipendiatene. Målet med prisen er å oppmuntre stipendiatene og postdoktorene til engasjerende presentasjoner som er forståelig for folk flest og som samtidig gir et spennende innblikk i forskningen. Vinneren i 2013 var Ida Henriette Caspersen, doktorgradsstipendiat ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, som fortalte om sin forskning på om miljøgifter kan føre til ADHD? Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble i 2013 avholdt to programstyremøter hvorav et med søknadsbehandling og et som var tilknyttet forskerseminaret som er omtalt ovenfor. 5

6 Høydepunkter, resultater og funn Kan tilsettingsstoffer i plast føre til utvikling av diabetes og astma? Ftalater og bisfenol A er tilsettingsstoffer i plast og som vi får i oss bl.a. fra mat, inneluft og via hud. Ftalater ved relativt høye konsentrasjoner kan gi betennelsesreaksjoner i lunemakrofager, men den kliniske betydningen av dette må undersøkes videre. Videre viste en musestudie at eksponering av bisfenol A fra 4 ukers alder førte til raskere utvikling av diabetes. Det samme gjaldt ved eksponering via fosterlivet og morsmelk. Funnene kan på sikt bidra til å styrke grunnlaget for helserisikovurdering av miljøkjemikalier og deres mulige sammenheng med luftveissykdom og diabetes. (Nasjonalt folkehelseinstitutt) Kan tilsettingsstoffer i tannkrem og kosmetiske produkter føre til astma? Triklosan er et antimikrobielt kjemikalium (fenol) som bl.a. brukes i tannkrem og kosmetiske produkter. Hos norske 10-åringer er det funnet sammenheng mellom triklosankonsentrasjon målt i urin og allergi. En hypotese er at eksponering av triklosan endrer bakteriesammensetningen som igjen påvirker immunsystemet og dermed øker risikoen for utvikling av allergi. (Nasjonalt folkehelseinstitutt) 6