Årsrapport 2011 SMARTRANS ( )

Transkript

1 Årsrapport 2011 SMARTRANS ( ) Året var programmets femte driftsår. Programmets portefølje består ved utgangen av 2011 av 11 prosjekter. Det ble i 2011 innvilget støtte til 2 forprosjekter og 2 arrangementer. 13 prosjekter ble avsluttet i Det ble gjennomført en utlysning av midler for oppstart av prosjekter i 2012, og det ble i denne forbindelse lagt vekt på mobiliserings og informasjonsaktiviteter, bl.a. ble det avholdt en søkerkonferanse for potensielle søkere. Dette resulterte i flere gode søknader, og 6 nye prosjekter ble vedtatt for oppstart i Det var også i 2011 stor informasjonsaktivitet. I forbindelse med Forskningsrådets næringslivsdag, koordinerte SMARTRANS en egen workshop på integrerte forsyningskjeder. I samarbeid med Norsk Industri, ble det også arrangert et eget møte rettet mot el-bil industrien som et ledd i mobiliseringsarbeid forut for utlysningen i EUs 7. rammeprogram. Programmets overordnede mål/formål Hovedmål Mer effektive og bærekraftige transportløsninger og transportnæringer. Prosjektene som gjennomføres skal bidra til kompetanse og løsninger som ser på det samlede transportbehovet fra dør til dør, vurdere alternative transportformer inklusive intermodale muligheter og bidra til et bedre miljø. Delmål Bidra til reduserte avstands- og tidskostnader for næringslivet Bidra til vesentlig bedre kunnskapsgrunnlag om varetransporten Kunnskapsgrunnlaget skal gi bidrag til utdannelse innen transportrelaterte fag på høgskole og universitetsnivå og gi bedre grunnlag for offentlig planlegging av infrastruktur, regelverk og rammebetingelser Øke bevisstheten om hvilke alternative transportmuligheter som er tilgjengelige, inklusiv intermodale valgmuligheter Gi grunnlag for optimal bruk av transportmidler og transportinfrastruktur gjennom hele transportkjeden ved økt bruk av ITS Synliggjøre miljøvirkninger og prioritere løsninger som gir både effektivisering og miljøgevinster Utvikle en prosjektportefølje der halvparten av prosjektene på sikt skal ha internasjonalt samarbeid Være en pådriver for bedre koordinert og mer synlig transportforskning i Norge Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: 26,1 mill. kroner Forbruk i 2011: 25,4 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2011: Samferdselsdepartementet 20 mill. kroner Fiskeri og kystdepartementet 1 mill. kroner Antall og type prosjekter i 2011:

2 Antall Disponibelt budsjett 2011 Brukerstyrt innovasjonsprosjekt 13 11,6 mill. kroner Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning 6 7,3 mill. kroner Forskerprosjekter 3 3,6 mill. kroner Annen (ERA-NET) 2 0,4 mill. kroner Forprosjekt 2 0,2 mill. kroner Arrangementsstøtte 2 0,07 mill. kroner NORIA-net 1 1,1 mill. kroner Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer 2011 var programmets femte driftsår og programmet går inn i sluttfasen. Den interne midtveisvurderingen av programmet og programdriften (2010) viste at programmet er på vei til å oppnå flere av programmets delmål. Dette gjelder spesielt delmålene som angår synliggjøring av miljøvirkningene, økt bruk av ITS, bedre koordinert og mer synlig transportforskning i Norge og delmålet om internasjonal aktivitet. Det har vært lavt fokus på forskning i godstransportnæringen. Programmets sentrale fokus siden oppstart har vært derfor vært synliggjøring og å mobilisere søkere. SMARTRANS og de aktuelle prosjekter har også i 2011 blitt beskrevet i ulike fagblader. Flere av prosjektene har i tillegg avholdt egne sluttkonferanser hvor resultater er presentert. Programmet har et høyt fokus på miljøkonsekvenser av godstransport, og flere av de løpende prosjektene har fokus på miljøsiden. I 2011 hadde ca. 40 prosent av de ordinære prosjektene internasjonalt samarbeid, dette nivået har vært stabilt over de tre siste årene. Det ligger således litt i underkant av programmets mål om at 50 prosent av prosjektene skal ha internasjonalt samarbeid. Nøkkeltall, 2011 Antall prosjekter: 29 totalt, herav 4 nye i 2011 Dr. gradsstipendiater: 4,1 årsverk, herav 1 årsverk kvinne og 3,1 årsverk menn Postdoktorstipendiater: 1 årsverk, herav 0 kvinner og 1 årsverk mann Prosjektledere: 26 totalt, herav 7 kvinner og 19 menn Måltall kvinner Antall prosjektledere: 7 (27 prosent mot 31 prosent i 2010) Antall årsverk doktorgradsstipendiater: 1 (25 prosent mot 0 i 2010) Antall årsverk postdoktorstipendiater: 0 (samme som 2010) Kommentarer til tallene: Tallene viser en svak nedgang på de fleste områder, noe som i hovedsak må tilskrives at det ikke ble startet opp nye ordinære prosjekter i Det er en liten prosentvis nedgang i andel kvinnelige prosjektledere, men tallene i seg selv er små, slik at det ikke er mulig å trekke noen bestemt konklusjon fra dette. Det er tilkommet en kvinnelig stipendiat i

3 Resultatindikatorer, 2011 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 7 Publisert artikkel i antologi 25 Publiserte monografier 18 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 113 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 9 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 5 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 3 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 3 Søkte patenter 0 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 Nye foretak som følge av prosjektet 0 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 1 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 11 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 11 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 6 Kommentarer til tallene: I forhold til resultatene fra tidligere år er indikatorene for 2011 vesentlig endret, slik at kun noen indikatorer er direkte sammenlignbare med tidligere år og derfor vanskelig å kommentere. Det er imidlertid en fortsatt fin økning i antall nye produkter/prosesser og antall nye metoder, men det er fremdeles ønskelig med en ytterligere økning. Viktigste aktiviteter i 2011 Forskningsfaglige: Det ble i 2011 utlyst midler for oppstart av prosjekter i I utlysningen prioriterte programmet søknader som mobiliserte relevante aktører i næringsliv og offentlig sektor til mer forskning og innovasjon gjennom samspill med forskningsmiljøene samt prosjekter med demonstrasjonsaktiviteter og/eller med klar nytteverdi for spesifiserte brukere. Prosjektene skal bidra til kompetanse og løsninger som ser på det samlede transportbehovet fra dør til dør, vurdere alternative transportformer, inklusive intermodale muligheter og bidra til et bedre miljø. Ved utlysningen av midler med søknadsfrist i oktober 2011, ble det mottatt ni søknader seks Innovasjonsprosjekter i næringslivet, to Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor og ett Forskerprosjekt. Det ble bevilget støtte til seks prosjekter, alle innovasjonsprosjekter hvorav to i offentlig sektor. Det var i 2011 løpende utlysning av midler til arrangementsstøtte og forprosjekter og det ble innvilget støtte til to forprosjekter og to arrangementer. I 2011 hadde ca. 40 prosent av de ordinære prosjektene internasjonalt samarbeid. Programmet finansierte også to ERA-NET prosjekter og ett NORIA-net prosjekt. 3

4 Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Transportnæringen har tradisjonelt vært lite forskningsorientert, og en av programmets viktigste oppgaver er å motivere nøkkelpersoner i næringen til å være med i FoU-prosjekter og til å bruke resultatene som fremkommer. I 2011 er det avsluttet flere prosjekter hvor nettopp dette har lykkes. Informasjonsaktiviteten var stor i 2011 og det ble arrangert flere arrangementer spesielt rettet mor næringslivet. I etterkant av Forskningsrådets næringslivsdag hadde SMARTRANS ansvar for en egen workshop om integrerte forsyningskjeder. Workshopen var godt besøkt. I samarbeid med Norsk Industri, ble det også arrangert et eget møte for El-bil industrien i Norge. Dette som mobilisering mot utlysningene i EUs «Green Car initiativ» i 7FP. Som et ledd i mobiliseringen til søknadsfristen i oktober, holdt SMARTRANS en søkerkonferanse i august. Under konferansen «Transport og logistikk 2011» på Gardermoen i oktober ble flere SMARTRANS-prosjekter presentert. Ett prosjekt hadde i tillegg en egen sesjon. Flere prosjekter som hadde avslutning i 2011 arrangerte også egne sluttkonferanser. Programmet har en dynamisk nettside og det ble sendt ut tre nyhetsbrev i Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: Ingen spesielle tiltak. Andre strategiske tiltak vurderes som viktigere, f.eks. mobilisering av forskning generelt. Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble avholdt fire programstyremøter i 2011, hvorav ett var kombinert med en studietur til Lund i Sverige. For å heve kvaliteten på søknadene og å gjøre søknadsarbeidet mindre arbeidskrevende for søkerne, fortsatte ordningen med mulighet for å sende inn skisser i forkant av søknadsfristen med rask tilbakemelding til potensielle søkere. Prosjektene følges tett opp, bl.a. ved å delta som observatør i prosjektenes styringsgrupper. Denne aktiviteten fortsatte også i Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen - 9 søknader mottatt til utlysningen med søknadsfrist i oktober - 7 søknader i «finalen»/over karaktergrensen - 9 av disse søknadene registrert med inhabilitet* - 5 inhabile programstyremedlemmer deltok ikke i behandling av disse søknadene - 2 settemedlemmer deltok i behandlingen * Da det var et begrenset antall søknader totalt i søknadsrunden, samtidig med at det var begrensede midler tilgjengelig for støtte, medførte det at prinsippet om konkurranseinhabilitet slo inn for programstyret. 4

5 Høydepunkter, resultater og funn «Maritimt informasjonssenter» (MIS) har hatt som tekniske mål å videreutvikle det allerede etablerte konseptet Single Window til et komplett maritimt informasjonssenter. Et slikt informasjonssenter vil bli sentralt for å effektivisere og forbedre informasjonsflyt i forbindelse med maritim transport. Skipstransport er en av de mest miljøvennlige transportformene, men har økende problemer med effektiviteten ved omlasting i havn. Forbedret informasjonsflyt blir avgjørende for at skipsfart forblir konkurransedyktig og at man ytterligere kan styrke miljøprofilen til skip og havner. Informasjonssenteret vil også bidra til å realisere Maritim ITS (Intelligente TransportSystemer) ved å støtte strategien for e-navigation, som er under utvikling i IMO (International Maritime Organization). Prosjektet har hatt utstrakt internasjonalt samarbeid, bl.a. med Singapore. Samarbeidet og resultatene har også vært benyttet som grunnlag til suksessfull søknad til EUs 7. rammeprogram, hvor flere av deltakerne i MIS deltar i prosjektet «FINEST» (Future Internet enabled ICT platform to support optimizing the collaboration and integration within international transport and logistics business networks). MIS har vært et samarbeid mellom Norsk Havneforening, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Wilhelmsen Maritime Services, Bring Logistics, Unifeeder, MARINTEK, Norske Skog, Helsingborg Havn (Sverige) og Unisys (USA). Prosjektet har mottatt støtte fra SMARTRANS og MAROFF. Effekt-prosjektet har hatt som hovedmålet å redusere kostnader og miljøpåvirkning i transport. Det er utviklet bedre metoder innen anvendt matematikk og disse er tatt i bruk i et web-basert verktøy for automatisk rutekonstruksjon og revisjon. Verktøyet retter seg mot budtransport av medieprodukter, for eksempel aviser. Verktøyet fører til mer økonomiske, miljøvennlige og brukervennlige ruteplaner og mulighet for hyppigere ruterevisjon. Samlet fører det til bedre økonomi og mindre miljøbelastning ved mer effektiv logistikk. Effekt har vært et samarbeid mellom industribedriftene Distribution Innovation, Aftenposten Distribusjon, Edda Media, Mediapost, RMB og Norkart. Forskningspartnerne var SINTEF og Univ. Jyväskylä. De har nådd målet ved å utvikle et effektivt og brukervennlig verktøy som fremstår som en de facto bransjestandard. Det spres ytterligere gjennom Distribution Innovations internasjonale satsing. 5