Årsrapport 2009 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS)

Transkript

1 Årsrapport 2009 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS) Året 2009 Året 2009 er programmets andre fulle driftsår. Programmets økonomi har blitt komplisert av at veksten i budsjettet er uteblitt og at programmets budsjett derfor er blitt vesentlig mindre enn det som ble forespeilet ved programstart. Det har derfor bare blitt igangsatt to nye prosjekter i Begge prosjektene er brukerstyrte prosjekter og har som tema produksjon av materialer. Det har også blitt satt i gang 6 forprosjekter for å generere brukerstyrte hovedprosjekter innenfor GASSMAKS sine strategiske områder. Det har bare vært 1 utlysning i Utlysningen var for brukerstyrte prosjekter med oppstart i På basis av denne utlysningen ble det bevilget midler til oppstart av ett nytt brukerstyrt prosjekt for Våren 2009 ble det arrangert et seminar i Trondheim for å belyse de mulighetene resultatene fra forskning gir for industriell bruk av gass. Den samfunnsøkonomiske betydningen av industriell bruk av naturgass i Norge ble presentert av Econ Pöyry og Jacobs Consultancy London i fellesskap. Arbeidet var finansiert av GASSMAKS. Resultater fra flere av de brukerstyrte prosjektene synes entydig å dokumentere de gode mulighetene som finns for produksjon av materialer uten utslipp av CO 2, ved å integrere prosesser. Programmets mål Programmet hadde i startåret 2007 et budsjett på 26 mill. kroner hvorav 25 mill kroner ble finansiert over fondsmidlene. Nærings- og Handelsdepartementet bidro med 1 mill. kroner til budsjettet. For 2009 har budsjettet vært det samme som i mill. kroner. Programmet retter seg mot prosessindustrien, FoU-miljøer og myndighetene. Hovedmål Programmets overordete mål er: Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft å bidra til økt verdiskaping for samfunnet gjennom industriell foredling av naturgass. Delmål - Bidra til å bygge opp kompetanse i forskningsmiljøene som grunnlag for utvikling av ny teknologi. - Bidra til en forskningsbasert utvikling av ny teknologi i industrien. - Bidra til å legge grunnlaget for å implementere ny teknologi i industrien - Bidra til å legge grunnlaget for utvikling av ny og eksisterende næringsvirksomhet. - Det skal tilstrebes å utvikle teknologi som innebærer en miljøforbedring i forhold til eksisterende teknologi.

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2009: Forbruk i 2009: Programmets finansieringskilder i 2009: NHD Kap : NOK KD Kap : NOK Antall og type prosjekter i 2009: Totalt antall prosjekter: 31 Brukerstyrte prosjekter: 6 KMB: 3 Forskerprosjekter: 14 Forprosjekter: 6 Konferansestøtte: 1 Kunnskapsprosjekt: 1 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmets merverdi er å kunne dokumentere de kommersielle mulighetene som ligger i å produsere materialer og kjemikalier på basis av naturgass i Norge miljøvennlig og ved bruk av norsk kompetanse innenfor prosessteknologi. I en periode med fallende gasspriser vil programmet dokumentere alternative, mer lønnsomme og miljøvennlige måter å anvende norsk naturgass på i forhold til eksport til energimarkedet. GASSMAKS skal være en aktiv partner for kunnskapsbasert, norsk prosessindustri ved å iverksette tiltak og legge til rette for prosesser som vil øke norsk innenlandsk bruk av naturgass. Programmet er fortsatt i oppstartsfasen og vil først i 2010 kunne sies å være i full drift. Det er blitt gjennomført et større arbeid av Econ Pöyry angående den samfunnsøkonomiske betydning av å etablere naturgassbasert industeri i Norge og arbeidet med å dokumentere industriens rammebetingelsene vil fortsette inn i Programmets målsetting skal nås gjennom å: Sette fokus på innovasjonsevne og vilje til verdiskaping i alle tiltak og prosjekter Gjennom FoU-prosjekter og andre innovasjonsfremmende tiltak koble: a. næringsliv med fremragende UoH og FoU-miljøer, også utenlandske, for å få best mulig grep om bedriftenes kunnskapsmessige og teknologiske utfordringer samt stimulere samarbeidsrelasjonene gjennom støtte til doktorgradsarbeider og post doc. b. Øke potensialet for FoU-basert verdiskaping ved å kople mindre bedrifter til større, veletablerte bedrifter, og nasjonalt baserte bedrifter med internasjonale. c. Fremme samarbeid mellom bedrifter og kompetansemiljøer i klynger og verdikjeder d. Sørge for dokumentasjon av de markedsmessige og industrielle muligheter som ligger i økt industriell bruk av gass i Norge, i samarbeid med industri og andre relevante aktører. e. Sørge for dokumentasjon av de positive miljøkonsekvensene norsk naturgassbasert produksjon av materialer har. Øke interessen for å etablere gassforedlende industri i Norge blant utenlandske industrielle aktører. Legge til rette for kostnadseffektive søkeprosesser og søknadsbehandling Supplere støtte til brukerstyrte prosjekter med andre innovasjonsfremmende tiltak, som motiverer og mobiliserer prosessindustrien til FoU-basert verdiskaping innenfor de verdikjedene GASSMAKS prioriterer. 2

3 Gassmaks har i 2009 satset langs følgende verdikjeder: - Gass til petrokjemikalier og plast - Gass til andre materialer - Gass til næringsmidler og finkjemikalier - Gass til syntetiske drivstoff. Fallende gasspriser skaper bekymring for at inntektene fra norsk gasseksport vil bli vesentlig mindre enn tidligere forventet. Foruten lavere økonomisk aktivitet, har ny teknologi for utvinning av skifergass lagt press på prisene. Det er ikke lenger sikkert at økt gassproduksjon kan kompensere for fallende oljeproduksjon. Bruk av gass sammen med de rike malm- og mineralforekomstene i Nord-Norge kan imidlertid skape en miljøriktig og lønnsom produksjon av materialer samt kjemiske og petrokjemiske produkter. Industriprosessene vil kunne integreres slik at det blir tilnærmet null utslipp av CO 2 og andre klimagasser. Norsk prosessindustri sammen med norske forskningsmiljøer kan på denne måten gi et stort bidrag på klimasiden. For Nord-Norge vil det bety sårt tiltrengt aktivitet og spennende arbeidsplasser. Naturgass kan brukes som råstoff i mange prosesser. Det er mulig å integrere produksjon av for eksempel jern, silisium, aluminium, titan, kobber, plastråstoffer og bioproteiner. Gevinsten ved slike integrerte anlegg er at fabrikker som hver for seg er for små til å ha egne opplegg for ilandføring av naturgass og håndtering av CO 2 i samspill med andre kan drives lønnsomt med effektiv energiutnyttelse og nullutslipp av CO 2. Et godt eksempel er framstilling av jern. Tradisjonelt lages jern ved at jernmalmen smeltes og «reduseres» ved hjelp av koks i masovner. Oksygenet i jernmalmen binder seg til karbonet i koksen og blir til CO 2. Prosessen gir store CO 2 -utslipp. I stedet for koks kan man benytte naturgass til å «redusere» jernmalmen. Hydrogenet i naturgassen tar da karbonets plass som reduksjonsmiddel og danner ren vanndamp sammen med syntesegass som kan utnyttes i andre prosesser. Flere forhold gjør nå satsing på gass, malm og mineraler til en stor mulighet. Med lavere gasspriser blir eksport, særlig av nedfryst gass (LNG) fra feltene i nord, mindre attraktivt i forhold til å bruke noe av gassen i Norge. Og den nye mineralloven har skapt mer forutsigbare betingelser for kartlegging og utvinning av malm og mineraler. Betydningen av integrerte prosesser dokumenteres av Gassmaksprosjektet: Gass til materialer. I dette prosjektet kan integrerte prosesser simuleres med hensyn til energistrømmer miljøparametere, andre prosessparametere samt kostnads- og inntektsestimeres. Som et resultat av programmets virksomhet utreder nå Höganes muligheten for å etablere produksjon av svampjern med malm fra LKAB med bruk av norsk gass på Tjeldbergodden. Programmet har et samarbeid med ingap (SFI) innenfor katalyse. Dette samarbeidet er meget relevant da ingap har en betydelig portefølje av katalyseprosjekter knyttet til gasskonvertering Resultater fra GASSMAKS vil kunne medføre etablering av omfattende industrivirksomhet i flere regioner i Norge. Ved nye gassfunn i nord vil programmet kunne bidra til etablering av petrokjemisk og annen gassbasert industri i de nordligste fylkene. Programstyret er bevisst på kjønnssapektet. Det har imidlertid vist seg vanskelig å ha en styring etter kjønn med hensyn til rekruttering av stipendiater i programmet siden det nesten ikke er norske søkere. De aller fleste forskerrekruttene i programmet er av utenlandsk opprinnelse. Kjønnsbalansen blant disse er på linje med kjønnsbalansen innenfor studiet til de lavere akademiske gradene. 3

4 Nøkkeltall, 2009 Antall prosjekter: 30 totalt, 8 nye hvorav 6 forprosjekter. Dr.gradsstipendiater: 18,6 årsverk, totalt 22 dr.grads kandidater hvor av 6 kvinner og 16 menn, Postdoktorstipendiater: 12,3 årsverk, 17 totalt, 2 kvinner og 15 menn) Prosjektledere: Totalt antall 3, 9 kvinner og 22 menn.. Kommentarer til tallene: Tallene viser en markant overvekt av menn innenfor alle områdene (ca 2/3). Den samme kjønnsfordelingen finner man imidlertid også mellom kandidater på lavere nivå innenfor fagfeltet. Resultatindikatorer, 2009 Avlagte doktorgrader: 1 Vitenskapelige artikler med referee: 7 Vitenskapelige artikler uten referee: 1 Annen publisering/kommunikasjon: 51 For næringsrettede programmer kan følgende brukes i tillegg: Antall patenter: 1 Antall lisenser: Antall nye bedrifter: 1 Antall nye produkter/prosesser: 1 Antall nye metoder/modeller/prototyper: 3 Kommentarer til tallene: Det har vært en markert økning i publisering i ikke vitenskaplige tidsskrifter fra 26 til 51. For øvrig ligger resultatindikatorene samme nivå som foregående år. Viktigste aktiviteter i 2009 Forskningsfaglige: På grunn av de budsjettmessige begrensinger programmet har hatt i 2009 er det blitt satt i gang relativt få prosjekter. Bare 2 brukerstyrte innovasjonsprosjekter er startet. Det er imidlertid bevilget midler til 6 forprosjekter med formål å etablere nye brukerstyrte prosjekter. To av forprosjektene har allerede søkt om midler til hovedprosjekter for Bare ett ble innvilget for 2010 på grunn av de budsjettmessige begrensingene. Ett brukerstyrt prosjekt innenfor produksjon av nanomaterialer fra naturgass i regi av Carbontech AS har blitt avsluttet i løpet av året. Arbeidet videreføres imidlertid gjennom et nytt prosjekt også med Carbontech som kontraktspartner og med målsetting å kunne produsere nanomaterialer i industriell skala. 4

5 Det ble avsluttet ett forskerprosjekt i Prosjektet i regi av SINTEF så på en prosess for å omsette naturgass til aromater og videre til naftener og parafiner i bensinområdet. Prosjektet dokumenterte at prosessen er interessant industrielt hvis en betydelig høyere omsetning av metan kan oppnås. Programmet hadde bare en utlysning i Det er et omfattende internasjonalt samarbeid innenfor rammen av hvert enkelt prosjekt i porteføljen, men ikke noe formelt samarbeid knyttet til GASSMAKS. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Det ble avholdt en GASSMAKS-konferanse våren 2009 hvor flere strategiske tiltak for økt industriell bruk av naturgass ble diskutert. Et kunnskapsprosjekt med tittelen: Økt verdiskaping gjennom industriell foredling av naturgass i Norge ble utført av Econ-Pöyry i samarbeid med Jacobs Consultancy London. Det har blitt utarbeidet brosjyre om programmet både på norsk og engelsk. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: - Det er ikke gjennomført målrettede tiltak på dette området. Driftsrelaterte aktiviteter: - Det er avholdt 4 styremøter i Ett av styremøtene var et felles styremøte med ingap ved UiO. Høydepunkter og funn a) Det viktigste enkeltresultat i 2009 er at prosjektet Gass til materialer hvor STATOIL er kontraktspartner har kommet så langt at det i praksis kan brukes til å evaluere integrerte prosesser. Integrasjon av prosesser er i dag en forutsetning for en effektiv produksjon av materialer og kjemikalier uten utslipp av klimagasser. Med bakgrunn i ovennevnte prosjekt har Höganes AB besluttet å starte prosjekteringen av et jernverk basert på naturgass på Tjeldbergodden. sidemal&cid= &p= b) Prosjektet: Plastics from CO2 i regi av Norner Innovation AS har som mål som tittelen sier å produsere polymere med utgangspunkt i CO2. Prosjektet har kommet så langt at man nå er klar til produksjon i pilotskala. 5