Årsrapport 2015 Økt verdiskaping i naturgasskjeden / GASSMAKS ( )
|
|
- Gro Johansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsrapport 2015 Økt verdiskaping i naturgasskjeden / GASSMAKS ( ) GASSMAKS går mot avslutning samtidig som NFD har kuttet i sine bevilgninger til programmet. Det er derfor ikke bevilget midler til nye prosjekter fra programmet i Det vil være 5 prosjekter i porteføljen som løper inn i 2017 og disse vil bli fulgt opp av BIA som etter avtale vil videreføre forskningen innenfor GASSMAKS sitt ansvarsområde. Dette er i tråd med NFD sine signaler. Prosess for produksjon av L-glutamat Av prosjektresultater kan det nevnes at SINTEF har utviklet en prosess for produksjon av aminosyren L-glutamat fra metanol. Prosessen er en mikrobiologisk fermenteringsprosess. L- glutamat brukes i stor grad som smaksforsterker i mat og har også anvendelse innenfor kosmetikk og farmasi. Denne aminosyren representerer ett av verdens viktigste bioteknologiske produkter både målt i produksjonsvolum og økonomisk omsetning. Industrielt foregår produksjonen i dag ved bakteriell fermentering av sukker. Den SINTEF utviklete prosessen er i forhold til eksisterende teknologi svært lovende økonomisk. Direktekonvertering av naturgass I et prosjekt ved Kjemisk institutt UiO er det blitt utviklet en ny katalysator som kan gjøre det mulig med en direkte konvertering av naturgass til benzen uten å gå veien om syntesegass. En slik katalysator vil være en "game changer" for store deler av den internasjonale petrokjemiske industri dersom den blir industrialisert. Konvertering av eten til buten og propen OLIGOM-prosjektet ved Kjemisk institutt UiO tar sikte på å omdanne (oligomerisere) eten direkte til buten og propen ved hjelp av katalytiske prosesser. I prosjektet er kjente og ukjente katalysatorer syntetisert og utviklet. Katalysatorene er blitt nøye karakterisert og utprøvd for omdanning av eten. Samtidig er omfattende teoretiske utregninger utført som støtte til det eksperimentelle arbeidet. Det er startet aktiviteter for å kommersialisere den mest effektive nye katalysatoren. Programmets overordnede mål/formål Programmets overordnete mål er: Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft å bidra til økt verdiskaping for samfunnet gjennom industriell foredling av naturgass. Bare 1 prosent av naturgassen som produseres i Norge blir brukt i Norge. Det øvrige blir eksportert til Europa, i hovedsak til Storbritannia og Tyskland. GASSMAKS ble etablert som en strategisk satsing for å oppnå merverdi ved å foredle en større del av naturgassen industrielt. En slik satsing ville legge til rette for å skape muligheter for regional verdiskaping og sysselsetting gjennom å gjøre eksisterende nedstrømsvirksomhet og annen petrokjemisk industri mer konkurransedyktig, samt legge grunnlaget for å etablere nye bedrifter basert på naturgass som råstoff. 1
2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i ,8 mill. kroner Forbruk i 2015: 33,1 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2015: KD-SO 25 mill. kroner NFD: 4 mill. kroner Antall og type prosjekter i 2015: 21 prosjekter 13 forskerprosjekter 26,4 mill. kroner 5 innovasjonsprosjekter 3,4mill. kroner 2 kompetanseprosjekter 1,2 mill. kroner 1 arrangementsstøtte prosjekt 1 mill. kroner. Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer Selv om kjemisk og petrokjemisk industri er viktig for Norge, har det vært liten vekst de siste årene innen industrien som er knyttet til de prioriterte temaene i GASSMAKS. Det er likevel verdt å merke seg at norsk industri og norske akademiske miljøer fortsatt har en internasjonalt ledende teknologiposisjon innenfor strategiske deler av de prosesstekniske fagfeltene. Dette vil være viktig i tiden fremover, gitt de vesentlige endringer som nå synes å feste seg hva gjelder gassmarkedene, energimarkedene og internasjonal klimapolitikk. Forutsetningene for å drive nedstrømsvirksomhet basert på naturgass i Norge er derfor i utgangspunktet gode hvis tilgangen og prisen på naturgass er konkurransedyktig. Målsettingen for programmet er svært ambisiøs, men med begrenset etterprøvbarhet. At forskningsresultatene fra programmet skal medføre en økt industriell aktivitet i stort omfang innenfor programperioden er urealistisk når man vet at det ofte tar år før forskningsbaserte innovasjoner blir kommersialisert. Programmet har ikke klart å engasjere industrien på samme måte som var forutsatt i planene for programmet. Dette kan delvis forklares ved at oppstarten av programmet skjedde samtidig med at den petrokjemiske industrien i Norge hadde en gjennomgripende omstilling ved at både Noretyl, Hydro Petrochemicals og Borealis sin virksomhet i Norge ble kjøpt opp av INEOS (nå INOVYN). Samtidig har STATOIL i stadig større grad orientert seg bort fra nedstrømsvirksomhet. Dette medførte et mindre engasjement fra petrokjemiske bedrifter i GASSMAKS enn forventet ved planlegging og oppstart av programmet. Som en kompensasjon har programmet i større grad rettet seg mot grunnleggende forskning spesielt innenfor katalyse. Programmet har arbeider langs to akser: 1. Å bidra til tekniske løsninger som gjør det mulig for prosessindustrien å produsere mer økonomisk og med mindre utslipp av miljøgifter og klimagasser. 2. Å bidra til å gjøre naturgass mer tilgjengelig og til en konkurransedyktig pris for industrien. 2
3 Begge disse strategiske veivalgene har stått sentralt i programmets virksomhet siden GASSMAKS ble etablert. Som et resultat av dette har programmet brukt ressursene på å utvikle nye, samt modifisere eksisterende prosesser og øke forståelsen av gassmarkedet, hvordan det virker og hvilke flaskehalser som begrenser industriens bruk av naturgass i Norge. I dag er INOVYN sine anlegg i Norge blant konsernets mest lønnsomme og eieren har i tråd med dette skissert ambisjoner om å bygge "Europas største petrokjemianlegg" i Norge. Fremveksten av skifergass i USA vil få stor betydning også for Norge. INOVYN importerte i 2015 store mengder etan fra USA til Rafnes. Dette vil på sikt legge press på prisen på norsk etan. INOVYN sitt forbruk av etan vil altså øke vesentlig i årene som kommer, men med gass fra USA og ikke fra Norge. Også YARA vil sannsynligvis øke sitt forbruk av naturgass ved økt produksjon av ammoniakk. I den metallurgiske industrien vil det sannsynligvis også bli en økt bruk av naturgass på sikt, spesielt som reduksjonsmiddel. Disse strukturelle rammebetingelsene medvirker til at måloppnåelsen for GASSMAKS begrenses. GASSMAKS resultater i form av bedriftsetableringer belyser godt rammebetingelsene for denne sektoren i Norge: Programmet har bidratt til at det er etablert 9 nye bedrifter. 2 av disse er senere kjøpt opp av amerikanske bedrifter, 3 befinner seg i England og 4 av bedriftene er nedlagt. Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere - personer Dr. gradsstipendiater - årsverk 7,4 1,8 5, Dr. gradsstipendiater - personer Postdoktorstipendiater - årsverk 10,5 3,6 6,9 4,4 1,2 3,2 Postdoktorstipendiater - personer Avlagte doktorgrader Antall årsverk har økt i forhold til 2014 for dr. gradsstipendiater, mens antall personer er det samme. Når det gjelder postdoktorstipendiater, er antallet personer og årsverk noe lavere for 2015 enn for Dette skyldes antagelig avsluttede prosjekter. Kvinneandelen er lavere enn ønsket, men er på linje med den som er innenfor studiet til de lavere akademiske gradene på fagfeltet. 3
4 Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering 1 : Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi Publiserte monografier 6 10 Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/ 5 0 -artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) 6 5 Innovasjonsresultater: Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 2 1 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 1 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester Søkte patenter 1 2 Inngåtte lisensieringskontrakter 1 Nye foretak som følge av prosjektet 1 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av 1 1 prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete 1 metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete 1 metoder/modeller/ teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/ forretningsområder Verdiene for nøkkeltallene er på nivå med foregående år, med unntak av populærvitenskapelige artikler som er vesentlig lavere i 2015 i forhold til Viktigste aktiviteter Forskningsfaglige Det har ikke vært utlysninger i programmet i De viktigste aktivitetene har vært å sette i gang sluttevalueringen av GASSMAKS, påbegynne sluttrapportene, samt forberede avslutningskonferansen som skal holdes i april Det ble avsluttet 7 prosjekter i Internasjonalt samarbeid Det har ikke vært tatt noen initiativ til økt internasjonalt samarbeid rettet mot Horisont 2020 i Programmets brukere er imidlertid godt kjent med rammeprogrammet og flere av brukerne deltar i prosjekter i rammeprogrammet. 1 Antologi er en tekstsamling, det vil si en bok med flere tekster/kapittel som har forskjellige forfattere. Monografi er en bok med én eller flere forfattere, gjerne om et avgrenset tema. Artikkel i periodika, serier og nettsteder omfatter tidsskriftartikler, artikler publiserte online og bøker knyttet til bokserier. Den enkelte publikasjonen kan ha én eller flere forfattere. 4
5 Kommunikasjons- og formidlingstiltak Det arbeides med å popularisere sluttrapporten for programmet. Planleggingen av avslutningsseminaret som skal holdes i april 2016 er også startet. Programmet har ikke hatt utlysninger i Programmet har bevilget penger til en stor internasjonal konferanse innenfor gasskonvertering som holdes i Tromsø i juni Driftsrelaterte aktiviteter Programmet har avholdt 3 programstyremøter i Programstyret har i 2015 hatt følgende sammensetning: Professor Unni Olsbye, UiO (Programstyreleder) Direktør Steinar Kvisle, INOVYN Forretningsutviklingsansvarlig Johan Arnold Johansen, Elkem Solar HMS- sjef Siv Åsland, Statoil Direktør Astrid Tugwell, North Energy Professor II Terje Halmø, UiS Direktør Tine Rørvik, Norner Seniorforsker Elisabeth Tangstad, SINTEF Sluttevalueringen av GASSMAKS ble gjennomført av Technopolis etter en anbudsinnbydelse. Sluttrapporten ble levert Konklusjonene i evalueringen er: Uklart og lite etterprøvbart overordnet mål for programmet Ingen stor økning i foredling av naturgass Flere eksempler på at det kan bli betydelige effekter både i FoU-miljøene og i industrien 38 PhD-kandidater er utdannet To bedrifter som bygger på resultater fra GASSMAKS kjøpt av amerikanske bedrifter 3 bedrifter etablert i England Høy addisjonalitet i prosjektene Til tross for sterkt endrede rammebetingelser har programmet lyktes med å leve opp til de opprinnelige intensjonene Programmet har tilpasset seg de endrede forutsetningene Næringsmessige effekter som er større i utlandet enn i Norge er et tegn på at de bedriftsøkonomiske forutsetningene i Norge ikke er gode nok og at tilgangen på risikokapital har en del mangler. 5
6 Forskningseksempler - smakebiter Batteriene i elbiler kan lades like raskt som å fylle opp tanken på en bensinbil ved å bruke nanorør laget av naturgass i elektrodene En forskergruppe ved NTNU har utviklet løsninger for energilagring med helt nye egenskaper. Teknologien brukes både i superkapasitorer i elbusser eller hybridbiler og litiumion-batterier i elbiler. Hemmeligheten ligger i nye tredimensjonale strukturer på nanometernivå. Råstoffet er naturgass. Alt karbonet i nanorørene i batteriene kommer fra naturgass. Dette vil ikke bli den store forbrukeren av norsk naturgass, men nanorørene er et høyverdiprodukt. En Tesla bruker timer på å lade batteriene på vanlig måte. Med den nye teknologien kan en tilsvarende batteripakke lades på noen minutter. I laboratorieforsøkene har forskerne kommet ned i ladetid på fem minutter. Ved å bruke nanoteknologi blir elektrodene mye mer effektive til å lade og lade ut. De blir også mer stabile. Dette vil totalt kunne endre bruken av elektriske biler. Forskerne har også utviklet nye superkapasitatorer som kan inneholde mye mer energi enn dagens. Det gjør de ved å bruke «nanosvamper» der elektrodemateriale legges inn i nanohulrom. Superkapasitatorer er allerede tatt i bruk i elektriske busser. De gjør det mulig få lade opp bussen på ett minutt mens den står ved holdeplassen. Da kan bussen kjøre i typisk seks-sju kilometer. Oslo kommune planlegger slike busser og ladeholdeplasser. Med NTNUs teknologi vil bussen kunne kjøre 30 kilometer og i mange tilfeller trengs da bare ladning ved endestasjonene. Det sparer busselskapene for investering i ladepunkter på hver holdeplass. I tillegg er de nye superkapasitatorene sikrere og mer stabile. Reduksjon av klimagassutslipp fra kraftkrevende industri Når kull erstattes med naturgass i produksjonen av titanoksyd, silisium og mangan, blir utslippene av klimagasser kraftig redusert. Samtidig kan silisium- og manganfabrikkene levere hydrogen og karbonmonoksid (CO) som er hovedbestanddelene i syntesegass. 6
7 Karbon er en helt nødvendig ingrediens for å lage metaller. Men karbonet er uønsket i produktene og kan like gjerne komme fra andre kilder enn kull, f.eks. naturgass. I et stort prosjekt der Ferrolegeringens forskningsforening og titanoksydprodusenten TiZir var med, har NTNU og Sintef forsket på tre prosesser, en for produksjon av titanoksyd fra ilmenitt, en for produksjon av mangan og en for produksjon av silisium. Alle prosessene produserer eller forbruker syntesegass og dette vil kunne motivere for integrering av prosesser å gjøre det mulig å produsere både metaller og petrokjemiske produkter nesten uten utslipp. En slik klyngetank er tatt med videre til senteret for forskningsdrevet innovasjon SFI Metal production. Foto: Sverre Jarild 7
Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( )
Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks (2007-2016) Året 2012 Året 2012 er programmets femte fulle driftsår. Programmets økonomi har vært den samme som for de fire siste årene med et
DetaljerÅrsrapport 2013 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/ GASSMAKS ( )
Årsrapport 2013 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/ GASSMAKS (2007-2016) Året 2013 Tre utlysninger, åtte nye prosjekter Året 2013 er programmets sjette fulle driftsår. Programmets økonomi har vært den
DetaljerÅrsrapport 2014 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS) ( )
Årsrapport 2014 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS) (2007-2016) Året 2014 Bruk av naturgass - svært lovende økonomisk og miljømessig GASSMAKS har som visjon å bidra til økt landbasert industriell
DetaljerÅrsrapport 2011 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( )
Årsrapport 2011 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks (2007-2016) Året 2011 Året 2011 er programmets fjerde fulle driftsår. Programmets økonomi har vært den samme som for de tre siste årene med et
DetaljerÅrsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( )
Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT (2015-2024) Transport 2025 hadde i 2015 sitt første virkeår og har dermed foreløpig ikke resultater å vise til. Det er allerede igangsatt prosjekter fra tre utlysninger.
DetaljerÅrsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )
Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp (2012-2017) Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering.
DetaljerÅrsrapport 2015 IKTPLUSS
Årsrapport 2015 IKTPLUSS Store investeringer i Big Data, informasjonssikkerhet og helse i 2015 I 2015 har IKTPLUSS gjennomført store utlysninger på de to satsingene Et trygt informasjonssamfunn og IKT
DetaljerÅrsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( )
Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk (2010-2015) TRANSIKK hadde sitt siste virkeår i 2015. Programmet hadde da ekstra fokus på formidling av resultater til de viktigste målgruppene;
DetaljerÅrsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )
Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2012 Programmet gjennomførte i 2012 sin andre utlysning og bevilget midler til fem nye forskerprosjekter. Samtlige nye prosjekter omhandler
DetaljerÅrsrapport 2010 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS)
Årsrapport 2010 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS) Året 2010 Året 2010 er programmets tredje fulle driftsår. Programmets økonomi har blitt komplisert av at den veksten i budsjettet som var forespeilet
DetaljerÅrsrapport 2009 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS)
Årsrapport 2009 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS) 2007-2017 Året 2009 Året 2009 er programmets andre fulle driftsår. Programmets økonomi har blitt komplisert av at veksten i budsjettet er uteblitt
DetaljerBeskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover
Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt
DetaljerÅrsrapport 2015 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL ( )
Årsrapport 2015 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL (2015-2024) Med etableringen av et Stort program for forskning og innovasjon som skal bidra med kunnskap, for kvalitetsutvikling
DetaljerÅrsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )
Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2014 TRANSIKK bevilget til sammen 16 mill. kroner til fire nye prosjekter i 2014. Programmet har nå gjennomført sin siste ordinære utlysning.
DetaljerÅrsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)
Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder
DetaljerÅrsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( )
Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2014 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene
DetaljerProgramrapport Transport 2025 (TRANSPORT)
Programrapport 2016 Transport 2025 (TRANSPORT) Programmets overordnede mål og formål Transport 2025 skal bidra med kunnskap og løsninger for utviklingen av et helhetlig og fremtidsrettet transportsystem
DetaljerÅrsrapport 2012 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 ( )
Årsrapport 2012 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 (2012-2021) Året 2012 Året 2012 var oppstartsåret for BIOTEK2021. En foreløpig programplan forelå ved oppstart av programmet og revisjon og endelig
DetaljerÅrsrapport 2007 Økt verdiskaping i natugasskjeden (GASSMAKS)
Årsrapport 2007 Økt verdiskaping i natugasskjeden (GASSMAKS) 2007-2017 Året 2007 Programmet ble etablert med programstyre i mars 2007 og hadde sin første utlysning av brukerstyrte og forskerstyrte prosjekter
DetaljerÅrsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT)
Årsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT) Året 2012 I 2012 har programmet Praksisrettet utdanningsforskning PRAKUT) tildelt de resterende forskningsmidlene i programmet. Utlysningene i
DetaljerÅrsrapport 2012 Katalyse og organisk syntetisk kjemi II/KOSK II ( )
Årsrapport 2012 Katalyse og organisk syntetisk kjemi II/KOSK II (2007-2012) Året 2012 Året 2012 var programmets siste. Alle programmets midler er disponert, og det ble i 2012 ikke satt i gang nye prosjekter.
DetaljerÅrsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( )
Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE (2013-2022) Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) er et tiltaksrettet program i Norges
DetaljerÅrsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015)
Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2013 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene
DetaljerÅrsrapport 2015 Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning - DEMOS ( )
Årsrapport 2015 Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning - DEMOS (2015-2024) Året 2015 har vært det første året for programmet DEMOS. Det har vært et innholdsrikt år, med oppstart av
DetaljerGASSMAKS Økt verdiskaping i naturgasskjeden Gasskonferansen Bergen 2012
GASSMAKS Økt verdiskaping i naturgasskjeden Gasskonferansen Bergen 2012 www.sintef.no www.usgs.gov www.looking-glass-animations.co.uk www.ifp.fr Mål for Gassmaks Økt verdiskaping i naturgasskjeden Gjennom
DetaljerÅrsrapport 2013 Helse- og omsorgstjenester/helseomsorg ( )
Årsrapport 2013 Helse- og omsorgstjenester/helseomsorg (2011-2013) Året 2013 Programmet hadde 13. februar utlysning av 60 millioner kroner som tematisk dekket hele programplanen. Til sammen ble 66 søknader
DetaljerÅrsrapport 2008 Økt verdiskaping i natugasskjeden (GASSMAKS)
Årsrapport 2008 Økt verdiskaping i natugasskjeden (GASSMAKS) 2007-2017 Året 2008 Året 2008 er programmets første fulle driftsår. Programmets økonomi har blitt komplisert av at veksten i budsjettet er blitt
DetaljerHavet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør
Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten 7.-9. april 2015 Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør Roma-deklarasjonen Melding fra Europas marine forskere Delivering impact, global
DetaljerÅrsrapport 2015 Bioteknologi for verdiskapning/biotek2021 (2012 -?)
Årsrapport 205 Bioteknologi for verdiskapning/biotek202 (202 -?) 250 millioner til nytt bioteknologi-senter. Etableringen av Digital Life Norway et nasjonalt senter som skal fremme innovasjoner fra bioteknologisk
DetaljerÅrsrapport 2014 Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning PETROSAM2 ( )
Årsrapport 2014 Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning PETROSAM2 (2013-2018) Året 2014 Petroleumsvirksomheten med leverandørindustrien er Norges viktigste næring. Den har spilt en viktig rolle i å skjerme
DetaljerRFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling. Hamar
RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Hamar. 08.06.2015 Bakgrunn og formål: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU- innsats
DetaljerÅrsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)
Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt
DetaljerÅrsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008-2012) Året 2012 Programmet skal fra 2013 videreføres i en ny femårsperiode, og 2012 har vært preget av forberedelser til dette. En programplankomité
DetaljerProblemstillingene i samfunnssikkerhet berører mange disipliner og innebærer dermed tverrfaglighet i forskningen.
Årsrapport 2015 Program for samfunnssikkerhet - SAMRISK II (2013-2018) SAMRISK II startet opp i 2013 for fem år og med et totalt budsjett på 100 mill. kroner. Programmet har til nå gjennomført tre utlysninger
DetaljerENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet
ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill Eline Skard, ENERGIX-programmet Plan for parallellsesjonen 1440-1455: Introduksjon av ENERGIX og programplanen v/eline Skard 1455-1530: Innspill fra Johan
DetaljerÅrsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( )
Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika (2008-2017) Året 2012 I alt 23 FoU prosjekter har hatt støtte over programmet i 2012. Ingen nye prosjekter har startet opp i 2012, ettersom utlysningen
DetaljerSøkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena
Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
DetaljerHandlingsplan for Katalyse og organisk kjemi II
Handlingsplan for Katalyse og organisk kjemi II Sammendrag Programmet er en videreføring av grunnforskningsprogrammet Katalyse og organisk syntetisk kjemi (KOSK) som har vært et viktig og vellykket bidrag
DetaljerNavn på programmet: Innovasjonsprogrammet prosess- og biomedisinsk industri PROSBIO
Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Innovasjonsprogrammet prosess- og biomedisinsk industri PROSBIO Programmets hovedmål: Å bidra til økt verdiskaping i norsk prosess- og biomedisinsk industri
DetaljerÅrsrapport 2014 Bioteknologi for verdiskaping-biotek2021 (2012-2021)
Årsrapport 2014 Bioteknologi for verdiskaping-biotek2021 (2012-2021) Året 2014 I 2014 ble det bevilget nye prosjekter med en total ramme på 120 mill kr. Av disse ble 84 mill kr bevilget til optimaliseringsprosjekter.
DetaljerÅrsrapport 2014 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( )
Årsrapport 2014 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg (2005-2014) Året 2014 Året 2014 har vært det siste året for programmet DEMOSREG. Det har vært 14 aktive forskerprosjekter under programmet i
DetaljerÅrsrapport 2013 Program for klinisk forskning/klinisk ( )
Årsrapport 2013 Program for klinisk forskning/klinisk (2011-2015) Året 2013 Programmet har hatt én utlysning i 2013. 66 søknader ble behandlet hvorav 11 ble innvilget. Ett av disse prosjektene ble bevilget
DetaljerÅrsrapport 2011 SMARTRANS ( )
Årsrapport 2011 SMARTRANS (2007-2013) Året 2011 2011 var programmets femte driftsår. Programmets portefølje består ved utgangen av 2011 av 11 prosjekter. Det ble i 2011 innvilget støtte til 2 forprosjekter
DetaljerÅrsrapport 2013 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 ( )
Årsrapport 2013 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 (2012-2021) Året 2013 En hovedutfordring har vært å komme raskt i gang med utlysninger, og i 2013 ble det bevilget nye prosjekter for en total ramme
DetaljerÅrsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse ( )
Årsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse (2011-2015) Året 2012 Sammenlignet med det foregående programmet er programplanen dreiet mer mot sosial ulikhet i helse i overensstemmelse med målene for
DetaljerÅrsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016)
Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016) Året 2014 Programmet har til nå bevilget midler til totalt 42 forskerprosjekter, ett kompetanseprosjekt i næringslivet, to postdoktorprosjekter
DetaljerÅrsrapport 2015 Europa i endring/europa ( )
Årsrapport 2015 Europa i endring/europa (2007-2017) "Europa i endring" 2007-2017. Satsningen er delt inn i to faser, fase 1 (2007-2012) og fase 2 (2013-2017). I 2013 startet gjennomføringen av fase 2 som
DetaljerProgramrapport Maritim virksomhet og offshore operasjoner - MAROFF
Programrapport 2016 Maritim virksomhet og offshore operasjoner - MAROFF Programmets overordnede mål og formål MAROFF skal bidra til å realisere regjeringens maritime strategi for fremme av innovasjon og
DetaljerÅrsrapport 2011 Kulturell verdsetting - KULVER ( )
Årsrapport 2011 Kulturell verdsetting - KULVER (2008-2012) Året 2011 Forskningen i programmet belyser kulturelle verdsettingsprosesser med fokus på estetisering og hvordan slike prosesser griper inn i
DetaljerÅrsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( )
Årsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg (2005-2014) Året 2013 Programmet er i driftsfase med 13 aktive forskerprosjekter. Et av prosjektene avsluttes ved nyttår. Gjennom disse prosjektene
DetaljerÅrsrapport 2015 Sykefravær, arbeid og
Årsrapport 2015 Sykefravær, arbeid og helse/sykefravær (2007-2016) Sykefravær, arbeid og helse er inne i siste fase av programperioden. Programmet har bevilget midler til totalt 42 forskerprosjekter, ett
DetaljerÅrsrapport 2012 Kulturell verdsetting - KULVER ( )
Årsrapport 2012 Kulturell verdsetting - KULVER (2008-2012) Året 2012 Forskningen i programmet belyser kulturelle verdsettingsprosesser med fokus på estetisering og hvordan slike prosesser griper inn i
DetaljerRENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012
RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning
DetaljerProgramrapport 2016: KULMEDIA
Programrapport 2016: KULMEDIA Program om kultur- og mediesektoren KULMEDIA (2014-2018) KULMEDIA er et femårig handlingsrettet forskningsprogram om kultur- og mediesektoren, satt i gang i 2014 etter oppdrag
DetaljerÅrsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( )
Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) (2011-16) Året 2014 Programstyrets viktigste oppgave i 2014 har vært å følge opp de to sentrene for offentlig økonomi og de tre enkeltstående forskerprosjektene
DetaljerNærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD
Programrapport 2016 Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programmets overordnede mål og formål Nærings-ph.d.-ordningen er en tematisk åpen FoU-arena som gir støtte til mindre FoU-prosjekter i bedrifter
DetaljerÅrsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( )
Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) (2003-2009) Året 2009 Programmet har i 2009 vært i en avsluttende fase. Ved årets utgang er alle prosjektene enten avsluttet eller under
DetaljerAktuelle SFI-saker. SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen
Aktuelle SFI-saker SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen Hva skjer for tiden. Årsrapporter 2015 «Site visit» Oppsummering SFI-I SFI og statsstøtteregelverket Kommunikasjon SFI-IV? Vi leser Årsrapporter
DetaljerÅrsrapport 2013 Miljøpåvirkning og helse/milpaahel ( )
Årsrapport 2013 Miljøpåvirkning og helse/milpaahel (2011-2015) Året 2013 Fem nye prosjekter startet opp i 2013 og åtte prosjekter ble avsluttet. Tradisjonen med å arrangere et årlig forskerseminar ble
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)
Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt
DetaljerÅrsrapport 2013 Psykisk helse
Årsrapport 2013 Psykisk helse 2011-2015 Året 2013 Som en oppfølging av Meld. St. 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika doping, fikk Program for psykisk helse og Program
DetaljerÅrsrapport 2011 Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2010-2019)
Årsrapport 2011 Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2010-2019) Året 2011 MAROFF etterfølger det tidligere maritime programmet med samme navn (2002-2009). Ved hjelp av midler fra Verftspakken
DetaljerÅrsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( )
Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. (2008-2012) Året 2009 Ordningen ble satt som et prøveprosjekt under BIA i 2008, og dette første året ble det delt ut prosjektmidler til gjennomføring av 10 doktorgrader. I
DetaljerÅrsrapport 2011 Folkehelseprogrammet ( )
Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet (2011-2015) Året 2011 Programmet er en videreføring av Folkehelseprogrammet fra 2006-2010. Sammenlignet med det foregående programmet er programplanen dreiet mer mot
DetaljerStatus fra ENERGIX. Programkoordinator Ane T. Brunvoll
Status fra ENERGIX Programkoordinator Ane T. Brunvoll 1. Hvordan så porteføljen ut i 2013? Porteføljeanalyse 2013 1. Hvordan så porteføljen ut i 2013 2. Utlysningene 2014 - trender 3. Fremme grensesprengende
DetaljerForskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen
Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
DetaljerNæringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri
Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10
DetaljerÅrsrapport 2008 Katalyse og organisk syntetisk kjemi II/KOSK II ( )
Årsrapport 2008 Katalyse og organisk syntetisk kjemi II/KOSK II (2007-2012) Året 2008 Programmet er nå godt i gang, og det er satt i gang 32 prosjekter så langt, inkludert de nye som ble bevilget høsten
DetaljerLÆREEFFEKT er organisert som en satsing i Forskningsrådet, men driftes tilsvarende et forskningsprogram.
Programrapport 2016 Lærertetthet og læringseffekt (LÆREEFFEKT) Programmets overordnede mål og formål LÆREEFFEKT ble lansert i 2015 som en del av regjeringens satsing på flere lærere for de yngste elevene
DetaljerÅrsrapport 2009 Folkehelse
Årsrapport 2009 Folkehelse Året 2009 2009 har vært i formidlingens tegn for Folkehelseprogrammet. Det har vært arrangert to miniseminarer særlig rettet mot departementer og direktorater med temaene Sosial
DetaljerENERGIX Batteri. Andreas Bratland
ENERGIX 2013-2022 Batteri Andreas Bratland ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for: Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester
DetaljerÅrsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( )
Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2007 Programmet har hatt svært få søknader og prosjekter knyttet til et av programmets prioriterte temaer fysisk aktivitet og hadde derfor
DetaljerForskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011
Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til
Detaljer«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»
«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100
DetaljerFinansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet
Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative
DetaljerRelevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland
Relevante virkemidler for FoU Narvik 27.4.2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Hovedpoenger i min presentasjon 1. Nordland i et næringsrettet FoU perspektiv 2. Relevante virkemidler for finansiering
Detaljer4 Tabeller med nøkkeltall for 2015
Oppdatert versjon november 2016 4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 NIFES har gjennomgått og oppdatert sine tall for årsverk. Det er endringer i følgende seks tabeller: 1, 8, 11, 12, 14 og 24. Nøkkeltall
DetaljerÅrsrapport 2013 Program for samisk forskning II/P-SAMISK ( )
Årsrapport 2013 Program for samisk forskning II/P-SAMISK (2007-17) Året 2013 Programstyrets hovedaktivitet i 2013 var å gjennomføre programmets siste store søknadsbehandling. Dette var siste gang det kunne
DetaljerÅrsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -)
Årsrapport 2012 - Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Året 2012 Norske interesser i Arktis og Antarktis, samt nasjonale og internasjonale forpliktelser, gjør at vi har et særlig ansvar for å
DetaljerÅrsrapport 2015 HAVBRUK/HAVBRUK2
Årsrapport 2015 HAVBRUK/ Mellom HAVBRUK og Forskningsrådet gjennomførte i 2015 sin største utlysning noensinne av midler til havbruksforskning. 2015 var ellers preget av overgangen mellom HAVBRUK og. Foreløpig
DetaljerCentre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016
Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital
DetaljerÅrsrapport 2015 SAMANSVAR
Årsrapport 2015 SAMANSVAR SAMANSVAR startet opp i 2015, og bygger videre på intensjonene og erfaringene med det tidligere ELSAprogrammet, som ble avsluttet i 2014. SAMANSVAR har to prioriterte forskningsområder,
DetaljerRelevante virkemidler i Forskningsrådet
Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH
DetaljerForskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?
Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet er involvert på mange områder 900 millioner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet utlyses i 2015 Søknadsfrist
DetaljerÅrsrapport 2009 Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning/praksisfou ( )
Årsrapport 2009 Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning/praksisfou (2005-2010) Året 2009 Program for praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning består av
DetaljerProgramrapport 2016 Samfunnsvitenskapelig forskning knyttet til petroleumssektoren/petrosam2 ( )
Programrapport 2016 Samfunnsvitenskapelig forskning knyttet til petroleumssektoren/petrosam2 (2013 2018) Programmets overordnede mål og formål PETROSAM2 er et handlingsrettet program med hovedmål å styrke
DetaljerListerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge
Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner
DetaljerKollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold
1 Kollegaforum 2018 Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold ths@forskningsradet.no 20.11.2018 2 20.11.2018 Kolumnetittel Agenda 1 Virkemiddelaktørene
DetaljerForskningsløft i Nord/NORDSATSING ( )
Programrapport 2016 Forskningsløft i Nord/NORDSATSING (2009-2016) Programmets overordnede mål og formål Målet med Forskningsløft i nord er å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge gjennom
DetaljerÅrsrapport 2012 PETROSAM ( )
Årsrapport 2012 PETROSAM (2007 2012) Året 2012 2012 var siste år i programperioden for PETROSAM. Programmet har bestått av tre hovedprosjekter, to av dem kom i gang fra oppstartsåret 2007. Disse to ble
DetaljerÅrsrapport 2011 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2011 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008-2012) Året 2011 Programmet bevilget i 2011 8 mill. kroner til kompetanseoppbygging innenfor området embryonale stamceller og induserte pluripotente
DetaljerPublikasjonen kan bestilles på Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-011 Oslo
Publikasjonen kan bestilles på www.forskningsradet.no/publikasjoner Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-011 Oslo Telefon: +47 22 03 70 00 Telefaks: +47 22 03 70 01 post@forskningsradet.no
DetaljerENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess
DetaljerProgramrapport 2018 Maritim virksomhet og offshore operasjoner/maroff
Programrapport 2018 Maritim virksomhet og offshore operasjoner/maroff Sammendrag Programplanen til MAROFF ble revidert i 2017 basert på ny Maritim21-strategi fra 2016, som er en helhetlig strategi for
DetaljerEnerginasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?
Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen
DetaljerÅrsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( )
Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam (2009-2018) Året 2009 Programstyret ble oppnevnt i februar for fire år. Programplanen ble vedtatt av divisjonsstyret i november 2009. Planen
DetaljerPETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret
PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret Programstyre for PETROMAKS 2 Per Gerhard Grini, Karin Andreassen, Anne Dalager
DetaljerDet er for tidlig å rapportere fra programmet siden alle prosjektene er i startfasen.
cuvudssruw,qqohgqlqj Som en oppfølging av evalueringen av norsk kjemisk forskning, som ble avsluttet høsten 1997, ble en fagplan for kjemi ferdigstilt høsten 1999. Fagplanen skulle være rådgivende for
DetaljerOppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT
Detaljer