Navn på programmet: Innovasjonsprogrammet prosess- og biomedisinsk industri PROSBIO

Transkript

1 Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Innovasjonsprogrammet prosess- og biomedisinsk industri PROSBIO Programmets hovedmål: Å bidra til økt verdiskaping i norsk prosess- og biomedisinsk industri gjennom forskningsbasert innovasjon og nyskaping ved å: bidra til fremvekst av en biomedisinsk/bioteknologisk industri slik at Norge kan ta del i den forventede internasjonale veksten innenfor dette området stimulere til utvikling og økt produksjon av kundetilpassede spesialprodukter fremme utvikling av miljøriktige, ressursbesparende og mer effektive prosesser bidra til fremvekst av en industri basert på produksjon av nye materialer Virkeperiode: Økonomi Programmets finansieringskilder: NHD og Forskningsfondet Disponibelt budsjett i 2005: 52,4 mill. kr. Forbruk midler fra Forskningsrådet i 2005: 50,6 mill. kr. Totalkostnader i 2005: 149,1 mill. kr. Forskningsrådets andel av totalkostnadene: 34 % Utført forskning ved norske UoH- og FoU-institusjoner: 52,8 mill. kr. Aktiviteter Viktigste aktiviteter i 2005 Divisjonsstyre vedtok i 2005 at programmet skulle avsluttes tidligere enn planlagt og fra 2006 inngå i innovasjonsdivisjonens nye program Brukerstyrt innovasjonsarena, BIA. I den forbindelse ble programstyrets erfaringer og anbefalinger sammenfattet og oversendt til divisjonens ledelse. Sekretariatet har også vært sterkt engasjert i arbeidet med planlegging og igangsetting av BIA. Programmets hovedaktivitet har vært knyttet til oppfølging av løpende prosjekter og i gangsetting av de 14 nye prosjektene som ble vedtatt av programstyret i desember Av disse var det 1 KMB og 13 BIPer. 11 av BIPene var innenfor biomedisinsk industri og 2 var rettet mot produksjon av nye materialer. 8 av programmets prosjekter avsluttes i Resten av prosjektene vil bli videreført i BIA. Programmet ga høsten 2005 ut en virksomhetsrapport, som oppsummerte programmets resultater for 2004, presenterte en rekke eksempler på vellykkede prosjekter og oppsummerte programstyret og programadministrasjonens vurdering av programmets samlede resultater og nytteverdi for næringslivet. Programmets hjemmesider ble dessuten fortsatt brukt aktivt til å spre informasjon og resultater fra programmet. Mange av KMB-prosjektene har egne hjemmesider og flere arrangerte seminarer og konferanser med god deltakelse.

2 Foresight-prosjekter: Programsekretariatet deltok også i 2005 aktivt i Forskningsrådets foresight-prosjekter Biotek Norge 2020 og Avanserte materialer Norge Resultatene fra disse prosjektene ble presentert både på Forskningsrådets konferanse Veivalg 21 og i sluttrapportene for studiene, som begge ble ferdigstilt i Internasjonalt samarbeid: Programkoordinator er norsk delegat til EUs 6RP, prioritet 3: Nanoteknologi, multifunksjonelle materialer, produkter og prosesser, NMP. Hun deltar også i ERA-NET-prosjektet MATERA innenfor materialforskning. Nøkkeltall, aktiviteter i 2005 Antall prosjekter: 31 totalt, herav 14 nye. Av disse var det totalt 7 KMB-prosjekter og 24 BIP, herav 1 ny KMB og 13 nye BIP. Antall dr.gradsstipendiater: 26, herav 9 kvinner Antall postdoktorstipendiater: 5, herav 1 kvinne Antall deltakende bedrifter: 70, herav 15 nye i 2005 Antall SMB: 29 Internasjonalt samarbeid: 22 av prosjektene har internasjonalt samarbeid som en vesentlig dimensjon. Av disse var det ett Eureka-prosjekt, to prosjekter med kopling til EU-prosjekter og ett som inngikk i nordiske samarbeidsordninger. Miljørelevans: 8 av prosjektene er miljømessig motivert Administrasjon Antall møter i programstyret i 2005: 2 Administrative kostnader i 2005: 2,13 mill. kr. Resultater Høydepunkter og funn Utvikling av nytt "verktøy" for norsk solcelleindustri Produksjon av silisiummetall- og wafers for solceller er i sterk vekst i Norge. For å få høy effektivitet på silisiumbaserte solceller er det avgjørende at en klarer å produsere silisium med en renhet på minst 99,99999 %! For å gjøre dette mulig, trenger industrien detaljert kunnskap om hvor forurensningselementer oppstår og hvordan prosesser kan styres for å unngå disse. SINTEF og NTNU utvikler nå, sammen med norsk ferrolegeringsindustri, aluminiumindustri og Statoil, en ny database for termodynamiske og kinetiske parametre for sporelementer i silisium. Målsetningen er å ha verdens beste database for silisiumproduksjon når prosjektet avsluttes i Nytt antibiotika mot soppinfeksjoner Soppinfeksjoner er i sterk økning, spesielt blant HIV og kreftpasienter, men også blant pasienter som har gjennomgått organtransplantasjon. Disse infeksjonene er ofte vanskelige å behandle og nye terapeutika har derfor vært etterspurt. Ved SINTEF/NTNU i Trondheim har 2

3 man i flere år arbeidet med Nystatin som en potensiell kandidat for et slikt legemiddel, men den biologiske tilgjengligheten har vært for dårlig. I 2004 ble det etablert et nytt firma, Biosergen AS, på basis av resultater fra denne forskningen. Ved å manipulere biosyntesen av Nystatin håper bedriften å komme frem med helt nye stoffer med vesentlig bedre biotilgjengelighet og som kan benyttes i behandlingen av soppinfeksjoner. Nytt medikament mot kreft i bukspyttkjertelen Kreft i bukspyttkjertelen er en svært dødelig sykdom, og det har vært liten fremgang i den medikamentelle behandlingen av denne sykdommen i de siste tiårene. Gemvax AS er en liten norsk bedrift som er basert på lang tids forskning innenfor immunterapi ved Radiumhospitalet. Bedriften ble kjøpt opp av et stort dansk selskap i Dette gjorde bedriften i stand til å gjennomføre det ambisiøse FoU-arbeidet som er nødvendig for å dokumentere effekten av den kreftvaksinen som bedriften utvikler. De første kliniske forsøkene tyder på at overlevelsesgraden av sykdommen øker med 50 % i forhold til eksisterende medikamentell behandling. Bedre elektroder i metallurgisk industri. Ved SINTEF og NTNU er det tatt frem ny fundamental forståelse av kull og koksmaterialers egenskaper, som gjør det mulig å benytte disse materialene på en bedre måte, både i produksjon av ferrolegeringer og primær aluminium. Det forskes i tillegg på tilsats av nye nanostrukturerte karbonmaterialer i elektroder. Det har vist seg at tilsats av disse materialene kan bidra til en signifikant forbedring av bruddseighet. Dette har stor betydning for karbonmaterialenes termomekaniske egenskaper, noe som reduserer risiko for produksjonsproblemer, og dermed bedre HMS-forhold for operatører. Anvendelse av disse karbonmaterialene vil også kunne erstatte dagens energikrevende finknusing av koks, samtidig som det kan bidra til økt verdi av karbon fra hydrogenframstilling gjennom splitting av naturgass. Flere resultater finnes på programmets hjemmeside: Resultatindikatorer for 2005 Avlagte doktorgrader: 7 totalt, herav 1 kvinne Antall artikler i vitenskapelige tidsskrift med referee: 19 Antall publiserte foredrag fra internasjonale konferanser: 35 Annen publisering/formidling: 186 Antall brukerrettede formidlingstiltak: 39 Antall allmennrettede formidlingstiltak og oppslag i massemedia: 18 Antall nye metoder, modeller, prototyper: 11 Antall patenter: 12 Antall lisenser: 6 Antall nye eller forbedrede produkter, prosesser, tjenester: 13 Antall bedrifter som har tatt i bruk nye teknologi: 5 3

4 Samlet vurdering og utfordringer fremover Samlet vurdering av fremdrift, måloppnåelse og nytte Programmet har i 2005 hatt en balansert portefølje av prosjekter i forhold til programmets målgruppe. Totalkostnadene i programmet var i 2005 på 149,1 mill. kr. Forskningsrådets andel var dermed på 34 %. Totalt deltok 70 bedrifter aktivt i FoU-prosjektene og av disse var 29 små og mellomstore bedrifter, SMBer. Dette er en økning fra i fjor. De fleste av SMBene er forskningsbaserte nyetablert bedrifter. Alle prosjektene gjennomføres i nettverk mellom bedrifter og forskningsmiljøer. Det ble gjennom dette samarbeidet utført forskning ved norske FoU-institutter og universiteter for 52,8 mill. kr. Omfanget av internasjonalt samarbeid er fortsatt økende og 80 % av programmets midler går til prosjekter der internasjonalt samarbeid en viktig dimensjon i prosjektene. 8 av prosjektene er klart miljømessig motivert. Som tidligere år er programmets midler omtrent likt fordelt mellom programmets to sektorer: biomedisinsk industri og prosess- og materialindustrien. Innenfor biomedisinsk industri vokser nå en underskog av forskningsbaserte nyetableringer fram. Programmet har hatt en viktig rolle for å støtte opp om denne utviklingen gjennom brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP). Det er viktig med langsiktig tenking og tålmodig kapital for å få til dette, siden det normalt tar år å få et produkt fra idéstadiet ut i markedet innenfor bioteknologi. Samarbeid med FORNY (MEDKAP) og Innovasjon Norge er viktig på dette området. SkatteFUNN brukes aktivt som medfinansiering av mange av prosjektene. Overfor prosessindustrien har programmet spilt en avgjørende rolle for oppbygging og videreutvikling av en nasjonal kunnskapsbase innenfor material- og prosessteknologi. 38 % av programmets midler gikk til kompetanseprosjekter med brukermedvirkning, KMB, innenfor disse to kompetansefeltene. Programmet har videre gitt avgjørende bidrag til en omfattende dr.gradsutdannelse innenfor fagfelt som er relevant for prosessindustrien og har således bidratt til å etablere en god rekrutteringsbase for denne delen av næringslivet. Men de siste årenes lave budsjetter underminerer denne rollen. Eksempelvis er Forskningsrådets finansiering av dr.grader med relevans for prosessindustrien halvert de siste 5 årene. Andelen brukerstyrte innovasjonsprosjekter, BIP, i prosessindustrisektoren fortsatte å gå ned i Midlene til forskningsbaserte nyetableringer i denne sektoren gikk derimot opp med utgangspunkt i at prosessindustrien i Norge i fremtiden vil kunne få et vesentlig mer markant innslag av forskningsbaserte bedrifter som produserer høyteknologiske og høyt prisede produkter. Totalt sett førte dette til at en stadig mindre andel av programmets midler ble bevilget til den etablerte prosessindustrien. Det må konstanteres at programmets budsjett på ingen måte avspeiler den betydningen sektoren har i dag ei heller det potensialet for økt verdiskaping som ligger i en kunnskapsbasert fornyelse av denne sektoren. Samlet sett ansees programmet å ha oppnådd målene for 2005 og det var ingen betydelige avvik eller forsinkelser i noen av prosjektene. Ambisjonsnivået for programmet måtte imidlertid, slik de forutgående år, nedjusteres pga fortsatt lav bevilgning og svært begrenset handlefrihet, spesielt overfor prosessindustrisektoren. Dette medførte igjen at mange gode og spennende prosjekter innenfor denne sektoren måtte avvises. Erfaringen fra PROSBIO viser, på samme måte som tidligere programmer, at den offentlige støtten til næringslivet utløser private midler, ikke bare til produkt og prosessutvikling, men også til langsiktige og grunnleggende satsinger der bedrifter og forsknings- og undervisningsmiljøer inngår i et tett samarbeid om å bygge opp grunnleggende kompetanse. Erfaringene 4

5 viser også at næringslivet ikke kompenserer for bortfall av offentlig støtte til denne typen FoU. En reduksjon i bevilgningene til brukerstyrt forskning fører derfor til en reduksjon av både de offentlige og private midlene til FoU-/UoH-miljøene. PROSBIO var i utgangspunktet planlagt å gå over en periode på 10 år. Siden programmet ble avsluttet tidligere enn planlagt, er det ikke hensiktsmessig å vurdere programmets måloppnåelse i forhold til de opprinnelige målsetninger. Men programmet vurderes som helhet å ha vært meget viktig for norsk prosess- og biomedisinsk industri, slik det er beskrevet i virksomhetsrapporten for 2005: = &pagename=prosbio%2FGenerellArtikkel%2FVis_i_dette_menypunkt&site =prosbio Utfordringer fremover Programstyret for PROSBIO arbeidet strategisk og bidro sterkt i etableringen av en prosjektportefølje som gjenspeilet den strategien som ble lagt for programmet. Når programmet avsluttes og programstyret har avsluttet sitt arbeid, har Forskningsrådet mistet en arena for utvikling og diskusjon omkring forsknings- og bransjestrategier knyttet til disse to sektorene. Programstyret anbefalte at dette kompenseres gjennom etablering av nye møteplasser hvor disse problemstillingene kan diskuteres. En annen utfordring med basis i PROSBIOs ansvarsområde er knyttet til videre finansiering og prioritering av prosjekter der materialforskning står sentralt. Forskningsrådets store program NANOMAT, nanoteknologi og nye materialer, vil bare kunne fange opp deler av de søknadene som PROSBIOs målgruppe tidligere har kunne sende inn. Sluttrapporten fra foresight-prosjektet Avanserte materialer Norge 2020 understøtter denne problemstillingen. Den anbefaler at videre satsing innenfor materialteknologi må ha en god balanse mellom forskning på nye materialer og nanoteknologi og på de tradisjonelle materialer, dvs. konstruksjonsmaterialer som aluminium, plast, tre, stål etc., som fortsatt forventes å ha stor næringsmessig betydning for Norge også i fremtiden. 5