Årsrapport 2011 VERDIKT ( )

Transkript

1 Årsrapport 2011 VERDIKT ( ) Året 2011 VERDIKT har nå gått inn i siste fase av programperioden. Porteføljen består av 109 prosjekter. 21 prosjekter ble avsluttet og 13 nye prosjekter ble startet opp i Porteføljen har bevisst blitt dreid mot de temaene og fagsøylene som har vært noe underrepresentert i porteføljen. Fra å vektlegge mer generisk teknologiutvikling har programmet prioritert prosjekter som bidrar til mer brukernære løsninger. Nye prosjekter dekker bredden av IKT innenfor temaer som helse, brukeradferd, arkitektur og anvendelser mot petroleumsbransjen og spill. Det er opprettet såkalte Verdinettverk som skal bidra til å verdiøke porteføljen ved å sette den inn i en internasjonal og næringsrettet kontekst. Formidling av virksomhet og resultater står sentralt i programmet. VERDIKT er regelmessig i media i egenskap av program eller gjennom sine prosjekter. Tilslutningen til programmets sosiale medier er fortsatt tiltagende. VERDIKT har fått ny sammensetning i programstyret. Det nye programstyret har fokus på internasjonalisering og engasjerer seg i utformingen av kunnskapsgrunnlaget for den videre satsingen på IKT i Forskningsrådet. Programmets overordnede mål/formål VERDIKT er Forskningsrådets største målrettede satsing på IKT. Programmet skal frembringe IKT-kompetanse og -verdiskaping i verdensklasse. Dette overordnete målet skal realiseres gjennom følgende delmål: Kompetansebygging Utdanne nye forskere, øke forskningskompetanse i akademia, næringslivet og offentlig sektor Kunnskapsbygging Frembringe og tilgjengeliggjøre forskningsresultater til nytte for samfunn og næringsliv Innovasjon Fremme innovasjon og verdiskaping drevet av IKT-forskning VERDIKT har fire fagsøyler som representerer programmets langsiktige faglige bredde gjennom hele programmets levetid. Disse er: 1. Brukergrensesnitt, informasjonsforvaltning og programvareteknologi, 2. Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur, 3. Sikkerhet, personvern og sårbarhet, og 4. Samfunnsmessige, økonomiske og kulturelle utfordringer og muligheter. Siden 2009 har programmets satsing vært rettet mot Fremtidens internett og de tre temaene Sosiale nettverk, Tingenes internett og Mobilt internett.

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: 157,5 mill. kroner Forbruk i 2011: 185,2 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2011: Nærings- og handelsdepartementet 64,8 mill. kroner Samferdselsdepartementet 62,3 mill. kroner Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 10,0 mill. kroner Kunnskapsdepartementet 7,7 mill. kroner Kunnskapsdept. sektorovergripende 13,0 mill. kroner Antall og type prosjekter i 2011: 43 Forskerprosjekt (FP) 102,6 mill. kroner 6 Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 8,8 mill. kroner 28 Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP)* 56,6 mill. kroner 5 Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN)* 3,4 mill. kroner 2 Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor (IPO)* 0,3 mill. kroner 1 Ressursnettverk 0,3 mill. kroner 5 Verdinettverk 0,6 mill. kroner 16 Andre (konferansestøtte) 0,6 mill. kroner 3 Samfinansiering (PROREAL, LILAN, ARTEMIS/ENIAC) 5,8 mill. kroner * Brukerstyrte innovasjonsprosjekt endret navn til Innovasjonsprosjekt i næringslivet i Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor er ny prosjekttype etablert i Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet skal bidra til å utvikle kunnskap, innsikt og resultater innenfor temaene Sosiale nettverk, Tingenes internett og Mobilt internett. VERDIKT var tidlig ute med å tilby søknadstypen Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor (IPO). De dominerende søknadstypene er dog Forskerprosjekt og Innovasjonsprosjekt for næringslivet som er relativt like i innsats. På denne måten oppnår programmet en balansert innsats som består av en kombinasjon av styrking av forskningsmiljøer og utvikling av produkter i næringslivet samt løsninger og muligheter i det offentlige. Fire StorIKT-prosjekter ( ) utgjør ti prosent av bevilgningene til Forskerprosjektene, og disse har også et særlig ansvar for langsiktig næringsrelevant forskning, der bedrifter også deltar i prosjektene. IKT griper etter hvert inn i alle samfunnsoppgaver, samfunnsmessige mål og den enkeltes hverdag gjennom hele livet profesjonelt og privat. VERDIKT har som målsetning å dekke spennet fra teknologiutvikling til samfunnsforståelse og brukeradferd. Kunnskapen om disse aspektene finnes både i akademia, i næringslivet og hos brukerne selv. Ambisjonen blir da å sette sammen en portefølje der aktører er koblet sammen og alle aspekter er ivaretatt i det enkelte prosjekt eller som helhet i porteføljen. I 2011 har disse perspektivene blitt ytterligere styrket og porteføljen begynner å bli moden. Det innebærer at flere prosjekter er i avsluttende fase og mange spennende resultater leveres. I løpet av 2011 har VERDIKT igangsatt fem Verdinettverk som har til hensikt å bidra til og verdiøke VERDIKTs portefølje gjennom å koble porteføljen mot relevante miljøer, næringsliv og internasjonal aktivitet. 2

3 Næringslivets bidrag til IKT-forskning VERDIKT har i 2011 så langt bevilget over 1,125 mrd. kroner til pågående og avsluttede forskningsprosjekter (53 FP, 13 KMB, 46 BIP, 5 IPN, 2 IPO) og nettverksaktiviteter (17 Ressurs- og Verdinettverk). Av disse er 839 mill. kroner utbetalt til prosjektene i perioden og rundt 318 mill. kroner er bundet opp i pågående prosjekter ut programperioden. Inkludert ekstern finansiering er prosjektporteføljen på 2,2 mrd. kroner. Bidrag fra næringslivet anslås å være ca. 1,1 mrd. kroner, dvs. 50 prosent. Næringslivet er dermed fortsatt en vesentlig bidragsyter til satsingen i VERDIKT. Innovasjon i offentlig sektor I offentlig forvaltning øker også avhengigheten av nye IKT-produkter og -tjenester. For å øke innsatsen på dette området har VERDKT som det første programmet tatt i bruk søknadstypen Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. I 2011 er 35 mill. kroner av prosjektporteføljen rettet mot offentlig sektor hvorav hovedvekten ligger på ehelse. Styrker næringsrelevant forskning I St.meld.nr. 30 ( ) Klima for forskning videreføres IKT som et prioritert teknologiområde med særlig vekt på å styrke den næringsrelevante forskningen og forskning som kan bidra til å løse globale samfunnsutfordringer. Dette er også en sentral målsetning i VERDIKT som har blitt styrket utover i programperioden. Nærmest alle forskningsaktivitetene i programmet er relevant for IKT-næringen, på lengre eller kort sikt. Næringer innenfor Media og kultur, Transport og samferdsel, annen tjenesteyting, Olje og gass og Energi utgjør fortsatt en mindre andel av den næringsrelevante forskningen i programmet, men er representert i porteføljen. Fortsatt fokus på samfunnsutfordringer I tråd med nasjonale prioriteringer har programmet siden 2008/2009 invitert til at søknadene selv argumenterer for sin relevans i forhold til samfunnsutfordringer, og som et resultat av dette har programmet styrket sin portefølje rettet mot konkrete anvendelser og utfordringer. Dette underbygges også ved at porteføljen til en viss grad har dreid mot mer brukernære problemstillinger som igjen knytter fokus nærmere adferd og samfunn. Det er fortsatt helse og velferd som står sterkest i porteføljen og som har blitt ytterligere styrket i Nøkkeltall, 2011 Antall FoU-prosjekter: 84 (herav 8 nye og 20 avsluttet i 2011) Antall nettverksprosjekter: 6 (herav 5 nye og 1 avsluttet i 2011) Doktorgradsstipendiater: 73,3 årsverk, herav 13,7 årsverk kvinner (19 %) Postdoktorstipendiater: 25,7 årsverk, herav 5,9 årsverk kvinner (23 %) Prosjektledere: 95, herav 17 kvinner (18 %) Måltall kvinner Programmet har som mål at minst 30 prosent av prosjektene som startes opp i perioden skal ha kvinner i sentrale roller. For doktorgrads- og postdoktorgradsstipendiater er målsetningen at 20 prosent skal være kvinner. Målet for kvinnelige prosjektledere er enda ikke nådd, men tendensen er positiv. Fokuset på kvinnelig rekruttering opprettholdes for at tendensen skal fortsette og om mulig også bedres. Når det gjelder kvinnelige stipendiater er måltallene nådd, og ambisjonen er at kjønnsfordelingen skal bli bedre i de neste periodene. 3

4 Resultatindikatorer, 2011 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 235 Publisert artikkel i antologi 152 Publiserte monografier 13 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 577 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, 138 høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 194 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 45 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 10 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 6 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 3 Søkte patenter 1 Inngåtte lisensieringskontrakter 4 Nye foretak som følge av prosjektet 0 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 5 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 7 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete 4 metoder/modeller/teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete 13 arbeidsprosesser/forretningsområder Kommentarer til tallene: Fra 2011 er det nye indikatorer så det er ikke mulig å sammenligne direkte med tidligere år. Fra nøkkeltallene over kan det trekkes frem at det er avlagt 20 doktorgrader som en sterk økning i forhold til tidligere år. Resultatindikatorene viser at resultater offensivt spres både i fagmiljøer og mot offentligheten. Aktiviteten her er nå høy fordi flere prosjekter er i en moden og faglig produktiv fase. Det hadde vært ønskelig med også høyere aktivitet på verdiøkende resultater, og vi forventer en økning i disse etter hvert som stadig flere prosjekter vil sluttføres i de neste årene og resultater skal konkretiseres i for eksempel nye produkter og tjenester. Viktigste aktiviteter i 2011 Hovedaktivitetene i 2011 har vært to større utlysninger rettet mot henholdsvis næringslivet og forskningsmiljøene. I tillegg har VERDIKT investert i fem Verdinettverk. De to hovedutlysningene har vært på rundt 70 mill. kroner hver. Den første utlysningen omfattet både støtte til næringslivet og til offentlig sektor. Den andre utlysningen rettet seg mot forskningsmiljøene. Begge utlysninger var innenfor temaene Sosiale nettverk, Tingenes internett og Mobilt internett. Utlysningen rettet mot næringslivet og offentlig sektor resulterte i syv nye prosjekter. Nedenfor vises den økonomiske fordelingen (i tusen kroner) over tema og forholdet mellom tildeling til næringsliv og offentlig sektor. 4

5 Økonomisk fordeling over tema Økonomisk fordeling IPN og IPO Sosiale nettverk Tingenes internett Mobilt internett IPN IPO Tilsvarende fordeling for utlysningen mot forskningsmiljøene ga følgende fordeling over tema og forholdet mellom Forsker- og Kompetanseprosjekt. Som et tiltak for å verdiøke resultater fra porteføljen har VERDIKT i 2011 igangsatt fem Verdinettverk på områdene design og interaksjon, plattform, sikkerhet, spill og tingenes internett. I løpet av 2012 vil programmet kunne evaluere effekten av nettverkene. Internasjonalt samarbeid VERDIKT bidro i 2011 med nærmere 8 mill. kroner i 2011 til internasjonale samarbeidsaktiviteter /program: Nordisk program for Living Labs (LILAN): 2,4 mill. kroner, Joint Technology Initatives (ARTEMIS og ENIAC): 3,3 mill. kroner og Nordisk forskningsprogram (NORDITE), 2 mill. kroner. Den største innsatsen på internasjonalt samarbeid skjer imidlertid gjennom prosjektene, der det anslås at i overkant 40 millioner, ca. 24 % av prosjektstøtten i 2011 går til internasjonale samarbeidsaktiviteter i prosjektene. Programmet har også løpende utlysninger der prosjektene kan søke om tilleggsbevilgninger for stipend til gjesteforskere og utenlandsopphold, og fagmiljøene kan også søke om støtte til internasjonaliseringstiltak i form av konferanse/arrangementsstøtte. Samlet ramme i 2011 for disse utlysningene var 2 mill. kroner. Verdinettverkene forventes også å bidra vesentlig til en internasjonalisering av porteføljen og mobilisering av fagmiljøene i forhold til internasjonale samarbeidsarenaer. I 2011 ble det utarbeidet en handlingsplan for internasjonalt samarbeid. Intensjonen er at programmet skal engasjere seg ytterligere i felles programmer/aktiviteter innenfor EU i de kommende år. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: VERDIKT har et sterkt fokus på formidling. I stor grad skjer formidlingen gjennom VERDIKT sine nettsider og totalt ble 54 nyhetssaker presentert der i 2011 mot 35 i Det er igangsatt 5

6 et arbeid med å reorganisere VERDIKTs hjemmeside til bedre å reflektere aktiviteten i programmet. I tillegg har programmet vektlagt formidling gjennom medier som når større målgrupper. I løpet av 2011 var VERDIKT eller programmets prosjekter omtalt 64 ganger i media. Samtidig har programmet opparbeidet seg en solid base både på LinkedIn og Twitter som komplementær grenseflate mot miljøer og enkeltpersoner. Arbeidet med kommunikasjon har i 2011 begynt å dreie fra kommunikasjon rundt oppbygging av porteføljen og pågående prosjekter, og mot resultater og hvordan porteføljen som helhet bidrar til å oppnå programmets overordnede målsetninger. Denne dreiningen skal styrkes ytterligere i Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: Prosjektsøknader med kvinner i sentrale roller vil prioriteres ved ellers lik vurdering. Fortsatt bevisst bruk av språk, bilder og eksempler er sentralt i alle kommunikasjonsaktiviteter i programmet. Prosjektresultater som kan bidra til å forstå mer om hvordan anvendelser vekselvirker med samfunnet og hvilke muligheter som ligger i teknologiene er også sentralt for å skape økt interesse for teknologifagene hos kvinner. Driftsrelaterte aktiviteter: Det er avholdt fem programstyremøter hvorav to var bevilgningsmøter. Diskusjon rundt, og igangsetting av Verdinettverk har vært i fokus. Videre har diskusjoner og vurderinger rundt hvordan VERDIKT skal implementere Forskningsrådets internasjonale strategi vært sentralt. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Programmet mottok totalt 141 FoU-prosjektsøknader (30 IPN, 10 IPO, 96 FP, 14 KPN) i Totalt 24 søknader(10 IPN, 2 IPO, 11 FP, og 1 KPN) var med i finalen i programstyrets endelige behandling av søknadene. 13 av søknadene har registrert inhabilitet, fordelt på 4 av programstyrets medlemmer. Ingen settemedlemmer ble oppnevnt, da programstyret hadde tilstrekkelig antall habile medlemmer Høydepunkter, resultater og funn Programmet er nå i en fase der stadig flere prosjekter er over i resultatfasen. På aggregert nivå har VERDIKT-porteføljen bidratt til samfunnsnytte ved blant annet og bidra til resultater som har sine anvendelser innenfor helse og velferd, kultur og demokratisering. En relativt stor andel av resultatene fra porteføljen retter seg mot forskjellige aspekter innenfor helse og velferd. Prosjektene har levert anvendbare resultater for krisehåndtering ved ulykker ved å utnytte simuleringer og håndtering av informasjon. Det er utviklet verktøy for helsepersonell rettet mot smarttelefoner og IT-systemer og kamerapiller. Velferd for eldre og pleietrengende har blitt adressert ved utvikling av relevante tjenester som kan aksesseres enkelt fra nettbrett. For personer med funksjonshemminger har porteføljen blant annet bidratt med talestyring av nettsider. Innenfor helsetemaet har det også i porteføljen vært fokusert på mobile helsetjenester i den tredje verden. I perioden har prosjekter som retter seg mot kunst og kultur begynt å produsere resultater. Ett fokus retter seg mot å stimulere og engasjerer ungdom som besøker museer. Ett annet går på å audiovisuelt koble sammen utøvende kunstnere forskjellige steder i verden i sanntid i en 6

7 forestilling som kan finne sted på flere scener samtidig. Utøverne vil kunne være tilstede både fysisk og virtuelt. Porteføljen har levert konkrete resultater inn mot trafikkavvikling av flytrafikk ved å bidra med IKT-løsninger for å møte fremtidens utfordringer i Europeisk flytrafikk. Demokratisering er et samfunnsmål som har blitt adressert gjennom å rette oppmerksomheten mot digitale nettvalg og de dilemmaer og problemstillinger som oppstår når den enkeltes stemme skal avgis over internett. Flere eksempler finnes nedenfor. Syngende møbler skal bedre livskvalitet I prosjektet Rhyme designer, programmerer og produserer forskerne objekter i grenseland mellom møbler og leker som vil kunne lyse opp, skifte farge eller lage musikk. Disse objektene vil være lagd med e-tekstil, det vil si elektroniske tekstiler, også kalt smarte tekstiler. Elektronikk er integrert i tekstilene slik at de kan bli programmert til å gjøre noe smart. Objektene skal fungere som aktører og vil ha egenskaper som aktiviserer på flere nivåer, forklarer Birgitta Cappelen, initiativtaker og førsteamanuensis ved AHO. Objektene vil være programmert til å ta initiativ og stimulere barn med funksjonsnedsetting til aktivitet. Målet er å aktivisere barn som tradisjonelt blir isolert og passive, men også flere familiemedlemmer engasjeres. Objektene stimulerer til former for lek og samskaping som flere kan ta del i. Avslører kommunale klasseskiller på nett Alle landets kommuner har offentlige hjemmesider, men det er store forskjeller i kvaliteten på innholdet. Det har utviklet seg et geografisk digitalt klasseskille, mener forsker. Én av ti kommuner tilbyr avanserte kommunikasjonstjenester slik som chat eller andre direktemeldingstjenester. Studien viser blant annet at samtlige nettsider tilbyr en enkel form for å kommunisere med kommunen, slik som en felles e-postadresse. Samtidig er det kun ni prosent som tilbyr mer avanserte kommunikasjonsmuligheter i form av chat eller andre direktemeldingstjenester. Hjemmesidene til norske kommuner spriker enormt i hva de tilbyr av informasjon og tjenester, både for privatpersoner og for næringslivet. Funnene tegner også et bilde av fremveksten av et nytt digitalt skille, knyttet til geografi. Digitale ulikheter er et begrep som normalt kobles til faktorer som kjønn, alder eller økonomi. Det er ingen tvil om at det finnes en sammenheng med kommunestørrelse. De større kommunene tilbyr generelt sett bedre og flere tjenester og bedre tilgang til informasjon enn de små, selv om det helt klart finnes eksempler på småkommuner som er på høyde med de store, sier Sørensen som er prosjektleder. 7

8 Verktøykasse for tingenes internett En av utfordringene med tingenes internett blir hvordan forskjellige produkter skal passe sammen. For øyeblikket finnes det ingen standardiserte verktøy eller distribusjonsplattformer. Dette har en gruppe norske forskere gjort noe med. Prosjektet ISIS har skapt en plattform for utvikling og distribusjon av løsninger til tingenes internett. Løsningen er blitt en verktøykasse med et program for utviklere, en online App Store for nedlastning av tjenester og et lukket miljø som samkjører det hele. Applikasjoner som er integrert i en smart hverdag må ofte koble seg til flere kommunikasjonstjenester, sensorer og andre komponenter. Samtidig skal alt reagere raskt på endringer og brukerens handlinger. Dette krever en veldig god kontroll på samtidighet i systemet. Med vanlig programmering kan det være vanskelig å få til, spesielt i et domene der ting er under kontinuerlig utvikling og endring, forklarer han. Å bygge en enkel applikasjon med dette systemet kan være så enkelt som å plugge sammen to byggeklosser, men det kan også lages mer avanserte ting, avhengig hva man er ute etter. Snart kommer Norges første kunstige barnestemme Det er utfordrende å få PC-er til å gjenkjenne barnestemmer og også å få PCer til å snakke med barnestemme. Norske forskere har funnet enkle og gode løsninger på begge deler. Barn og unge har annerledes stemme på grunn av kortere taleorgan. For å lage en talegjenkjenner trenger man relativt store mengder taledata for at gjenkjenneren skal lære seg hvordan de ulike lydene uttales og det finnes lite taledata for barnestemmer. Prosjektet tok utgangspunkt i at lengden på taleorganet påvirker hvordan energien i talen fordeles i frekvens og brukte en matematisk formel for å få energifordelingen i voksentale til å likne mer på energifordelingen hos barn. Den omformede voksentalen ligner også lydmessig mer på tale fra barn. Derfor benyttes teknikken på en stor database med voksentale til å lage en kunstig barnedatabase. Denne ble så brukt til å lære opp en talegjenkjenner for barnestemmer. Dette har gitt en kraftig forbedring i gjenkjenning av barnetale og feilraten er redusert med prosent. 8