Årsrapport 2012 Demokrati, styring og regionalitet - DEMOSREG ( )

Transkript

1 Årsrapport 2012 Demokrati, styring og regionalitet - DEMOSREG ( ) Året 2012 Programmet hadde en utlysning innenfor temaområdene Planlegging for bærekraftig utvikling, Strukturendringer i offentlig sektor og Fylkeskommunens rolle. Fem nye prosjekter fikk støtte. Programmet finansierer 13 prosjekter i programperioden. Gjennom disse prosjektene er programmet på god vei til å nå målene i programplanen. Alle temaene i programplanen er i ulik grad dekket gjennom prosjektporteføljen. To gjenværende prosjekter fra første programperiode ble avsluttet i løpet av året. To populærvitenskapelige rapporter innenfor temaene Regional innovasjon og Demokrati, styring og planlegging ble publisert sommeren Rapportene oppsummerte resultatene fra prosjektene i første programperiode (se omtale på s. 5). Programmets overordnede mål/formål Dagens samfunn er preget av omfattende endringer i arbeids-, nærings- og samfunnsliv. Roller og ansvar forskyves mellom offentlige beslutningsnivåer og sektorer og mellom offentlig sektor, samfunnet og næringsliv. Det har i tillegg vært en økende internasjonalisering på de fleste områder. DEMOSREG skal stimulere til økt kunnskap om hvordan disse endringsprosessene kommer til uttrykk på lokalt og regionalt nivå, hvordan planlegging håndterer disse og hvilke utfordringer og betingelser de gir for demokrati, styring og bærekraftig utvikling. Programmets mål er å bidra til økt kunnskap om sentrale strukturendringer, styringsmessige omlegginger og konsekvenser i samspillet mellom sektorer, territorielle enheter og ulike geografiske nivåer. Programmet skal belyse nye og politikkrelevante betingelser for innovasjon, styring og demokrati. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2012: kr Forbruk i 2012: kr Programmets finansieringskilder i 2012: 15,2 mill. kr fordelt på - Kommunal- og regionaldepartementet: 10 mill. kr - Miljøverndepartementet: 5,2 mill. kr Antall og type prosjekter i 2012: 13 forskerprosjekter med disponibelt budsjett på kr Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer DEMOSREG II ( ) er en videreføring av DEMOSREG I ( ). Til sammen utgjør disse en langsiktig satsning over ti år som skal bidra til økt kunnskap om lokale og regionale endringsprosesser, særlig knyttet til innovasjon, styring og demokrati. Ved etableringen av programmet ble det vurdert å være et behov for en satsing på tvers av ulike fagfelt som omfattet de utfordringer lokal og regional styring står overfor.

2 Programstyret har hatt til to utlysninger; den første åpen og med størstedelen av midlene, og den andre mer spisset for å forsøke å dekke manglende perspektivene i programplanen ( ). Begge utlysningene er gjennomført og programmet er på god vei til å nå målene som er satt i denne programplanen. Alle prosjektsøknadene ble vurdert å ha en høy forskningsfaglig kvalitet og samfunnsrelevans, og vil kunne bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget på feltet. To rapporter om funn fra forskningen 1 i første programperiode viser at prosjektene har kommet fram til mange brukernyttige resultater og programstyret forventer at også de nye prosjektene vil komme med mye spennende etter hvert. Kunnskapen som prosjektene frembringer vil være av nytte både i politikkutvikling og iverksetting. Forskningen vil vise hvordan kommunene og fylkeskommunene arbeider for å løse politiske utfordringer. Prosjektene har som mål å komme med forslag til endringer i iverksettelsen av politiske vedtak og vil kunne være premissgiver for den videre utviklingen av norsk lokalstyre. De vil identifisere implikasjonene av offentlig politikk og forvaltning som konsekvenser for demokrati og offentlig planlegging. Blant annet vil resultatene kunne bidra til en diskusjon rundt og problematisering av hvordan man støtter næringsutvikling og innovasjon i ulike typer regioner og kanskje bidra til en økt tilpasning til geografiske særtrekk. Andre resultater vil kunne bidra til planlegging i by- og fjellområder og vise hvordan planleggingsinstrumentene i ny plan- og bygningslov fungerer i praksis. Perspektiver DEMOSREG er et sektorovergripende program, og kunnskapen som genereres i programmet er relevant også utenfor de finansierende departementene. Ansvar for primærhelse, grunnskole, miljø, areal, klima m.fl. ligger i kommunesektoren. Forvaltning av disse avhenger sterkt av lokal organisering, koordinering, planlegging og prioritering. Flere av tjenestene er sektoroverskridende, de går på tvers av styringsnivåer, geografiske grenser, men også mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Programmets sektorovergripende karakter gjenspeiles i forskningen som utføres av prosjektene i programmets regi. Klima, miljø, integrering av flyktninger, folkehelse og transport er noen av temaene som studeres. Hovedtyngden av prosjektene konsentrerer seg om utvikling av nye styrings- og deltakelsesformer, fagekspertise, politikk og agendasetting. To prosjekter har innovasjon, kunnskapsspredning og læring i regionene som hovedtema, mens tre andre prosjekter også tar opp slike temaer. DEMOSREG er et faglig og tematisk bredt program med et forholdsvis lite budsjett. Det har vært nødvendig å prioritere innenfor de ulike temaområdene. Det har dessverre ikke vært rom for å dekke kunnskapsbehovet, spesielt innenfor Nye deltakelsesformer. Det er fortsatt også behov for mer forskning om planlegging i de store byregionene. Rekruttering Seks stipendiater har hatt finansiering fra programmet i Syv av de 13 nye prosjektene har rekrutteringsstillinger. Blant de fem prosjektene som ble innvilget i 2012 så er det rekrutteringsstillinger inne i to av prosjektene. 1 Regional innovasjon og Demokrati, styring og planlegging 2

3 Fag En stor andel (9 av 12) av prosjektene kan sies å være fler- eller tverrfaglige, men de er sterkt dominert av statsvitenskap, fulgt av sosiologi, økonomi og samfunnsgeografi. Humaniora og rettsvitenskap er svakt representert. Programstyret har ønsket å koble inn flere fag, spesielt fra humaniora og jus, for å få inn andre perspektiver og dette ble oppmuntret i siste utlysning. Det kom kun inn én søknad med vekt på perspektiver fra humaniora, men den nådde ikke opp i søknadsbehandlingen. Gode tverrfaglige prosjekter er krevende å få til. Fagene har ulik tradisjon og arbeidsform. Det trengs tid for å utvikle slikt tverrfaglige samarbeid både i forkant og underveis i prosjektene. Prosjektene har et godt samarbeid på tvers av institusjoner. Internasjonalisering Det er en stor grad av internasjonalt samarbeid (7 av 13 prosjekter har dette) og DEMOSREG ligger på gjennomsnittet for programmer i Forskningsrådet. Det er mest nordisk samarbeid. Elleve av prosjektene i den nye porteføljen melder at de inkluderer internasjonale komparasjoner slik det oppmuntres til i programplanen. Det internasjonale arbeidet er primært knyttet til felles publisering, referansegrupper og internasjonal deltakelse i norske undersøkelser. Det er lite internasjonalt prosjektsamarbeid hvor miljøene sammen skal utføre datainnsamling i andre land enn Norge. Dette krever som regel at søker har lengre tid til å utarbeide søknaden. Flere av forskerne deltar i internasjonalt forskningssamarbeid utenfor DEMOSREG. For å øke det internasjonale samarbeidet er det utlyst midler til gjesteforsker- og utenlandsstipend for prosjektene i porteføljen. Nøkkeltall, 2012 Antall prosjekter: 13 forskerprosjekter totalt, herav 3 nye. Dr.gradsstipendiater: 1,3 årsverk, herav 1,2 for kvinner (2 stk) og 0,2 for menn (1 stk). Postdoktorstipendiater: 2,2 årsverk, herav 0,4 (1 stk) for kvinner og 1,8 for menn (2 stk). Prosjektledere: 13, herav 3 kvinner og 3 menn. Måltall kvinner Fem av seksten prosjektleder var kvinner 2 (31 %), hvorav en er prosjektleder for nytt prosjekt. Det er verdt å opplyse at to av prosjektene som ble innvilget høsten 2012 og som starter opp i 2013, også har kvinnelige prosjektledere. Blant forskerne (ikke inkludert prosjektleder) er kvinneandelen ca. 44 %. Også blant stipendiatene er fordelingen jevn. Flere av prosjektene som er i oppstartsfasen har ikke rekruttert stipendiatene ennå. Resultatindikatorer, 2012 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 5 Publisert artikkel i antologi 16 Publiserte monografier 2 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 58 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) 7 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 15 DEMOSREG er et brukerrettet program og dette vises også ved at en stor del av formidlingen har vært rettet mot prosjektets målgrupper som ofte er offentlige myndigheter. Det er betydelig 2 DEMOSREG har kun hatt 13 aktive prosjekter i 2012, men pga endring i prosjektleder i tre av prosjektene så har programmet hatt seksten prosjektledere. 3

4 høyere publisering i 2012 enn i Dette skyldes at prosjektene nå er ett år inne i arbeidet og har mer å formidle. Alle prosjektene bortsett fra to er likevel fortsatt i startfasen og det er således ikke naturlig med høy publiseringsgrad. Viktigste aktiviteter i 2012 Forskningsfaglige: DEMOSREG utlyste 19 mill. kr til forskerprosjekter til fristen i april Utlysningen var begrenset til tre temaområder: Planlegging for bærekraftig utvikling, Strukturendringer i offentlig sektor og Fylkeskommunens rolle. Det kom inn 16 søknader med et totalt søknadsbeløp på 59 mill. kr. Fem prosjekter fikk innvilget støtte. Alle tre temaområdene ble dekket, med en hovedvekt på de to siste temaområdene. Hele programmets budsjett er nå disponert. To prosjekter ble avsluttet i Dermed gjenstår ingen prosjekter fra forrige programperiode. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Programmet har utgitt to oppsummeringsrapporter, Regional innovasjon og Demokrati, styring og planlegging, fra første programperiode og det planlegges flere i årene fremover når resultatene begynner å komme. Nettsidene er en god måte å formidle underveis på og det har vært publisert artikler som oppsummerer hvert prosjekt som avsluttes, i tillegg til omtaler av de nye prosjektene. Det har ikke vært gjennomført andre formidlingstiltak i Programmet arrangerer årlige forskerseminarene hvor finansierende departement og KS deltar. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner (der dette er relevant): Over halvparten av søkerne var kvinner (9 av 16) og tre av de fem prosjektene som ble innvilget ledes av kvinner. Utlysningen oppmuntrer ikke spesielt kvinner til å søke og spesifiserte heller ikke at prosjekter med kvinnelig prosjektleder ville bli prioritert. Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble avholdt tre programstyremøter i 2012 og administrasjonen deltok på to dialogmøter med KRD. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Programmet mottok 16 søknader til fristen. En søknad ble avvist. Det var på forhånd avgjort at kun søknader over en viss karaktergrense (fra fageksperter/fagpanel) skulle gå videre i søknadsbehandlingen. Alle søknader under karaktergrensen ble avslått sammen som gruppe. Seks søknader gikk videre i søknadsbehandlingen og fire av disse hadde inhabilitet knyttet til seg. Tre fra programstyret var inhabile. Disse tre deltok ikke i søknadsbehandlingen. For å sikre at programstyret hadde tilstrekkelig forskerkapasitet i søknadsbehandlingen ble det oppnevnt et settemedlem. 4

5 Høydepunkter, resultater og funn Resultater på aggregert nivå: Regional innovasjon: Forskningen i programmet viser at Norge har et regionalt balansert innovasjonsmønster. Det er få forskjeller i innovasjonsraten mellom storbyer, småbyer og rurale områder. Det er en geografisk jevn spredning av vekstforetak som i hovedtrekk samsvarer med de ulike regiontypenes befolkningsandeler. Prosjektene fra DEMOSREG viser at samhandling, tillit og taus kunnskap er svært viktig for regional innovasjon, og at bedrifters deltakelse i lokalsamfunnet og deres praktisering av relasjoner til andre lokale bedrifter og til leverandører er avgjørende for kunnskapsoppbygging på et gitt sted. Betingelsene for innovasjon og regional omstilling avhenger av både regionale forutsetninger og trekk ved næringen og det tilhørende politikkfeltet. Det er derfor behov for økt fokus på rammebetingelser i arbeidet med regional innovasjon hos næringsaktørene, politiske myndigheter og offentlig administrasjon. Innovasjonspolitikken må forankres i næringenes, regioners særtrekk og virkemiddelhistorie slik at blåkopier i næringsutvikling unngås. (Fra Funn fra forskningen: Regional innovasjon) Demokrati, styring og planlegging: DEMOSREG-prosjektene tegner et detaljert bilde oppbygging og virkemåte av det norske offentlige styringssystemet. Prosjektene dekker bredden i styringssystem fra lokale aktivistgrupper til nasjonal politikk. Prosjektene avdekker omfattende koordineringsproblemer knytter til organisasjonsreformer, løsning av felles utfordringer og nye politikkområder. Reformer i offentlig sektor har ledet til økt spesialisering og fragmentering, noe som igjen leder til økt behov for koordinering. Flere av prosjektene bidrar til forståelsen av samstyring (governance), blant annet ved å sette dette inn i en norsk kontekst. Gjennom å fokusere på styringssystemet, forholdet offentlig forvaltning og samfunnet, forvaltningsnivåer styringsideologier og demokratiforståelser samvirker og kompletterer hverandre, bidrar prosjektene til en dypere forståelse av demokratiske prosesser og virkemidler. Det er lite fokus på maktforholdene i de nye styringsformene og betydningen av makt for prosess og utfall, selv om flere prosjekter behandler problemstillingene. Internasjonal og norsk forskning viser at makt inntar nye former og får en ny maktbalanse mellom aktører og interesser som følge av de nye styringsformene. Nettverksstyring kan være mindre inkluderende og graden av demokratisk styring kan være svakere enn ved tradisjonell styring. Internasjonalt reises også spørsmålet om governance er en god idé for lokal-demokratiet. Prosjektene som omhandler nye styringsformer har relevans for politikkutformingen ved at de gir en dypere forståelse av fenomenet og konsekvenser at dette. Resultatene fra disse prosjektene har også relevans ved at flere prosjektene tar opp politikkområder som er egnet for ulike former for nettverksstyring, betingelser for politisk styring samt implikasjoner for demokrati og deltakelse. (Fra Funn fra forskningen: Demokrati, styring og planlegging) 5

6 Omtale av noen konkrete resultater: Her er en kort omtale av to prosjekter som ble avsluttet i 2012 (det er mulig å lese mer om disse og de andre som avsluttet i 2011 på programmets nettside: Oljevirksomhetens inntog i nord I de siste to årene har det igjen vært et oppsving i olje- og gassaktiviteten i nord. Det er gjort nye funn, interessen for å lete i Barentshavet er stor, og en rekke petroleumsrelaterte bedrifter har valgt å etablere seg i landsdelen. Forskningsprosjektet Oljeøkonomiens geografi har sett nærmere på hva som skjer når petroleumsvirksomheten etableres i Nord-Norge. Hensynet til fiskeriene og et sårbart miljø skapte en betydelig oljemotstand. Samtidig var det store forventninger om regionale økonomiske ringvirkninger. En sterk olje- og leverandørindustri i andre deler av landet har disse regionene et solid forsprang i forhold til Nord - Norge. Petroleumsvirksomheten har mobilt personell og det høye kostnadsnivået i Norge har ført til at mange fabrikasjons- og byggeoppdrag legges til utlandet. Det som blir igjen i Norge er de mest teknologi- og kunnskapsintensive delene av denne industrien. Ringvirkningene i regionen er konsentrert til de stedene som har driftsorganisasjoner, baser og ilandføringsanlegg (Helgeland, Harstad, Hammerfest). I tillegg har virksomheten skapt effekter på de stedene som har de sterkeste industri- og kunnskapsmiljøene, slik som Mo i Rana og Tromsø. Forskningsprosjektet har satt fokus på olje- og gassnæringen i møte med Nord Norge og hva som skjer i møtet mellom dem. Prosjektet har gitt ny innsikt i rammevilkårene og forutsetningene for regionale ringvirkninger knyttet til olje og gass. Prosjektet har resultert i boken Oljevirksomhetens inntog i nord: Næringsutvikling, politikk og samfunn, Arbo, P. og B. Hersoug, Oslo 2010: Gyldendal Akademisk. Kommunalt selvstyre i en sentralstyrt stat? Prosjektet «Demokratisk styring i et flernivåsystem: Lokal oppfølging av nasjonal politikk i Norge» har sett på hva som bidrar til effektiv lokal iverksetting og oppfølging av nasjonal politikk, konflikt mellom nivåene og, hvordan slik spenning håndteres. Prosjektet belyser de juridiske rammene for det lokale folkestyret, og viser at staten bruker ulike virkemidler for å styre kommunene på ulike politikkområder. Det politisk-institusjonelle systemet består av formelle og uformelle arenaer for styring og samhandling mellom sentrale, regionale og lokale myndigheter. Prosjektet ser på hvordan rettslige rammer og økonomiske, organisatoriske og pedagogiske virkemidler regulerer forholdet mellom stat og kommune. Kommunene er formelt underordnet den lovgivende makt, og de spiller en viktig rolle i iverksettingen av nasjonal politikk. I utgangspunktet skal derfor statlig styring ha stor betydning for det lokale selvstyret. Maktutredningen legger imidlertid til grunn at balanseforholdet mellom stat og kommune er blitt forrykket ved at statlig styring av kommunesektoren over tid er blitt mer detaljert. Prosjektet nyanserer denne påstanden. For det første vises det til at graden av over- og underordning vil avhenge både av forvaltningsloven og kommuneloven generelle krav på den ene siden, og av særlovenes krav på den andre siden. Videre vil nasjonale virkemidler påvirke kommunal virksomhet. Staten har etablert nye informasjons- og dialogbaserte styringsvirkemidler innrettet mot å styre prosesser og som i begrenset grad griper inn i kommunenes prioriteringer og tjenesteproduksjon. Statlig styring varierer imidlertid mellom politikkområder. Styringen er for eksempel sterk innenfor eldreomsorgen og sterkere innenfor naturvernet. Funnene bekrefter i så måte en av prosjektets hypoteser, nemlig at konfliktnivå vil få betydning for statens valg av virkemidler og grad av styring. I naturvernet, hvor interesser står mot hverandre og det er liten grad av konsensus om politikken og staten bruker hardere virkemidler for å realisere sine mål. Prosjektet har resultert i boken Det norske flernivådemokratiet, Marit Reitan, Jo Saglie, Eivind Smith (red.) Oslo 2012: Abstrakt forlag. 6