Årsrapport 2007 Miljø, gener og helse (MILGENHEL) ( )

Transkript

1 Årsrapport 2007 Miljø, gener og helse (MILGENHEL) ( ) Året 2007 Programmet Miljø, gener og helse ( ) har også i 2007 vært opptatt av at både miljøog helseaspektet skal være integrert i forskningen, noe som krever tverrfaglig samarbeid. Handlefriheten i budsjettet for 2007 var meget begrenset. De ledige budsjettmidler ble benyttet til postdoktorstillinger men innenfor hele programmets hovedprioriteringer. Tre nye postdoktorprosjekter ble satt i gang, hvorav 2 innenfor fagområdet toksikologi. Totalt finansierte Miljø, gener og helse 32 prosjekter inkludert 13 doktorgradsstipendiater og 13 postdoktorstipendiater. Hovedtyngden av prosjektene i programmet var innenfor eksperimentell, toksikologisk og epidemiologisk forskning. På forskerseminaret i nov 2007 presenterte 28 stipendiater sine arbeider, og seminaret bidro til å fremme nettverksbygging og tverrfaglighet. Programmets mål Hovedmål Programmets overordnede mål er å generere ny forskningsbasert kunnskap om sammenhengen mellom miljø, arvelige faktorer og helse for å forebygge helseskader for så å bidra til bedre folkehelse. Målet er å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å redusere negative helseeffekter av kjemiske og biologiske kontaminanter og fysiske miljøfaktorer Delmål For programstyrets arbeid er følgende delmål satt opp: Tematiske satsinger: I løpet av programperioden skal det være gjennomført forskning og kompetanseutvikling innenfor de prioriterte forskningstemaene beskrevet i kapittel 4.2. Rekruttering: I løpet av programperioden skal rekrutteringen til toksikologi være styrket Tverrfaglighet og samarbeid: I løpet av programperioden skal det etableres minst ett nytt tverrfaglig forskernettverk/samarbeidsmiljø. Internasjonalisering: I løpet av programperioden skal minst tre av programmets finansierte prosjekt inngå i EU-samarbeid. Formidling: I løpet av programperioden skal det utarbeides faglige statusrapporter for minst tre temaområder innenfor programmet. Formidling: Hvert år i programperioden skal populærvitenskapelige sammendrag av alle programmets prosjekter utarbeides for publisering på programmets nettside. Formidling: Hvert år i programperioden skal minst to av programmets prosjekter presenteres populærvitenskapelig gjennom media. Nettverk/formidling: I løpet av programperioden skal det arrangeres minst to internasjonale konferanser om sentrale temaer innenfor programmet. Forskningen innenfor Miljø, gener og helse må ha en helhetlig tilnærming til problemstillingene. Både miljø- og helseaspekter må være integrert i forskningsprosjektene, og tverrfaglighet og samarbeid på tvers av flere fagdisipliner og institusjoner er viktig.

2 Prioriterte forskningsområdene: Gen-miljø interaksjoner Toksikologi Inneklimaforhold Luftforurensninger Støy Stråling Helse- og miljøfarlige kjemikalier Helseeffekter av fremmedstoffer i mat og vann Mat, DNA og helse Antibiotikaresistens Disponibelt budsjett i 2007: 27 mill. kroner Forbruk i 2007: 23,4 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2007: Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Kunnskapsdepartemetntet Antall og type prosjekter i 2007: 16 forskerprosjekt (13,6 mill. kroner) 10 personlige postdoktorstipend (2,6 mill. kroner) 6 personlige doktorstipend (2,8 mill. kroner) Samlet vurdering av mål, status og faglige utfordringer Programmet Miljø, gener og helse setter menneskets helse i fokus i forhold til miljøfaktorer som vi eksponeres for i ute- og innemiljø. Eksempler på miljøfaktorer er helseskadelige kjemikalier, skadelige emisjoner, støy, stråling samt biologiske miljøfaktorer som for eksempel mikroorganismer. Mye er gjort for å redusere risikoen for helseeffekter fra skadelige miljøfaktorer, men likevel ikke tilstrekkelig for å møte de langsiktige utfordringene. Programmet står ovenfor store utfordringer, samtidig som programmets ressurser hittil har vært ganske begrensende. Miljøfaktorer i omgivelsene kan spille en utløsende eller medvirkende rolle for helseskade, sykdom og mistrivsel. Årsaksforhold for sykdommene er imidlertid sammensatte og i større og mindre grad ukjente. Enkelte miljøfaktorer kan ha positiv effekt på helsen. I de fleste tilfeller er både positive og negative helseeffektene trolig forårsaket av et samspill mellom genetiske disposisjoner og faktorer i miljøet. Det er grunn til å anta at sykdom/helseproblemer og andre effekter hvor miljøfaktorer spiller en vesentlig rolle, påfører samfunnet store økonomiske kostnader, både innenfor helsevesenet, bygningssektoren og andre. For å kunne bedre den forebyggende innsatsen er det er derfor viktig å få mer kunnskap om hvordan ulike miljøfaktorer påvirker helsen, og i hvilken grad slike faktorer bidrar til sykdom og helseskade. På dette forskningsområdet er internasjonalt samarbeid særlig viktig. Samtidig må sentrale problemstillinger ses i relasjon til norske forhold, for eksempel at vi har særegne matvaner, vi har et annet klima enn andre land, vi mottar relativt mye langtransporterte forurensninger, vi tilbringer svært mye av tiden vår innendørs og har boliger som er annerledes enn i andre land. Også derfor er det viktig at undersøkelser av interaksjonen mellom miljø og helse gjøres her, i vårt eget miljø. Det er et stort behov for økt kunnskap innenfor hele bredden av Miljø, gener og helse, både med henblikk på forebygging av sykdom og ut fra forvaltningens kunnskapsbehov. Forvaltningen har behov for dokumentasjon i forhold til overvåking, risikovurdering, igangsetting av tiltak, kostnads-/nytteanalyser og forvaltning av ulike regelverk (eksempelvis klassifisering og godkjenning av biologiske og kjemiske agens). Forskningen innenfor 2

3 programmet er viktig for flere forvaltningsområder: helse-, miljø-, mat-, landbruks-, fiskeri-, samferdsel-, bygnings- og arbeidsmiljøforvaltningen. Programmet dekker en stor faglig bredde og både miljø- og helseaspekter må inngå i prosjektene som får bevilgning av programmet. Dette vektlegges i vurdering av søknadene. Miljø, gener og helse er det eneste programmet i Forskningsrådet som dekker fagfeltet toksikologi mot helsefaglige problemstillinger var programmets andre år i programperioden. I løpet av denne tiden har det vært tre utlysninger. Det er satt i gang 16 nye prosjekter og i tillegg har 10 nye prosjektstart i Totalt har Miljø, gener og helse 32 igangsatte prosjekter. Programstyret har hatt fokus på programmets delmål og svært mange av delmålene er allerede dekket. Nedenfor er hva som er oppnådd innenfor delmålene Tematiske satsinger, Internasjonalisering og Formidling beskrevet. Alle de prioriterte forskningsområdene i programplanen er dekket med minst ett prosjekt. Det er flest prosjekter innenfor luftforurensning (11 prosjekter) og helse- og miljøfarlige kjemikalier (11 prosjekter). Antall prosjekter som inneholder problemstillinger med gen-miljø interaksjoner har økt betydelig i de nye prosjektene. Helseeffekter av fremmedstoffer i mat og vann var et nytt temaområde da programmet startet opp i Til nå er det satt i gang 6 prosjekter innenfor dette området. Også de ulike sykdomsgruppene som astma, allergi, kreft, hjertekar, lungesykdommer og påvirkninger på svangerskap er godt dekket i prosjektporteføljen. Innenfor den totale prosjektporteføljen i programmet er det 9 doktorgradsstipendiater innenfor toksikologi. Prosjektene i programmet er knyttet til de fire største universitetene og instituttsektoren Nøkkeltall, 2007 Antall prosjekter: 32 hvorav 3 nye i av prosjektene blir ledet av kvinner. Doktorgradsstipendiater: 15, herav 12 kvinner (12,2 årsverk herav 9,3 årsverk er kvinnr) Postdoktorstipendiater: 13, herav 7 kvinner (5,4 årsverk herav 3,4 årsverk er kvinner) Antall avsluttede prosjekter: 6 prosjekter Kommentarer til tallene: Postdoktorstillinger har vært prioritert de to siste årene innenfor forskerprosjekter og derfor har antallet økt med 6 fra 2006, og andelen kvinner har økt fra 4 til 7. Av 16 oppstartede prosjekter de to siste årene er det kun to prosjekter som ikke har et rekrutteringselement enten som doktorgradsstipendiat eller postdoktor. Resultatindikatorer, 2007 Avlagte doktorgrader: 2, herav 1 kvinne Vitenskapelige artikler med referee: 6 Vitenskapelige artikler uten referee: 0 Annen publisering/kommunikasjon: 25 (antall allmennrettede 16, brukerrettede formidlingstiltak 1, antall bøker 1, publiserte foredrag fra internasjonale møter 7) 3

4 Kommentarer til tallene: Det er en betydelig nedgang i publisering fra 2006 til Programmet har imidlertid mange nystartede prosjekter som ennå ikke har kommet i gang med publisering og formidling. Men sluttrapporter viser at det gjennomgående er for lav publisering i gode, velrenommerte tidsskrifter, og programstyret vil ha fokus på dette i Viktigste aktiviteter i 2007 Forskningsfaglige: I 2007 ble utlysningen begrenset til postdoktorstillinger men innenfor hele programmets hovedprioriteringer. Av totalt 5 søknader ble 3 søknader innvilget. To av disse prosjektene er innenfor fagområdet toksikologi. De nye prosjektene er knyttet til helse- og miljøfarlige kjemikalier både i luft og mat relatert til helseeffekter som kreft, luftveislidelser, reproduksjonsskader. Prosjektene løper over 3 år. Prosjekter som skal igangsettes 2008, ble behandlet høsten Det var i alt 32 søknader til behandling med vel 50 mill. kroner i totalt søkt beløp i Søknadene fordelte seg med 29 forskerprosjekter og 3 postdoktorstipend. Det ble innstilt 10 prosjekter, 8 forskerprosjekt og 2 postdoktorstipend. Prosjektene har oppstart i Et av prosjektene har fått sin finansielle støtte fra Orkla gjennom gaven selskapet har gitt Forskningsrådet for å støtte utvalgte forskningsmål, men forvaltes av Miljø, gener og helse. Programmet har vektlagt at prosjekter som får bevilgning fra programmet, må ha etablert samarbeid med andre internasjonale forskningsgrupper. Utover dette har programmet ikke hatt spesielle tiltak rettet mot internasjonalisering. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Også i 2007 avholdt programmet Miljø, gener og helse et forskerseminar for forskere og stipendiater som får bevilgning fra dette programmet. Totalt deltok 53 på seminaret. Programstyret vektlegger at man her har mulighet til å stimulere til kontakt og kunnskapsoverføring mellom forskerne, og dessuten har programstyret mulighet til å følge utviklingen i de enkelte prosjektene. Seminaret ble innledet med et foredrag Bli kjendisforsker du også! Tips og vink om hvordan du får din forskning ut i media og et foredrag om Miljøgifter, helseeffekter og klimaendringer i nordområdene. Hvordan skal vi innrette forskningen? Deretter holdt programmets forskere sine prosjektpresentasjoner. Abstracts av presentasjonene ligger på programmets hjemmeside. Flere av prosjektene fra programmet har vært omtalt i media. Eksempelvis kan nevnes at Aftenposten hadde en artikkel om Støy farlig for hjertet? hvor Folkehelseinstituttet skal finne ut hvor farlig støy og luftforurensning er for hjertet. Dagsavisen hadde en artikkel om et prosjekt ved Folkehelseinstituttet hvor de bl.a. har funnet en svak sammenheng mellom bilforurensning og hjertesykdom hos voksne og pusteproblemer blant barn. Et tredje eksempel er en artikkel i Aftenposten om Dårlig inneluft tar livet av kinesere hvor et av programmets prosjekter skal gjøre en populasjonsstudie av eksponering av innendørs luftforurensning fra vedkomfyrer og helseeffekter i utviklingsland. Driftsrelaterte aktiviteter: Det har i 2007 blitt avholdt tre programstyremøter og et forskerseminar som er omtalt ovenfor. Programstyreleder og programkoordinator har deltatt i et møte i Paris i tilknytning til ERA-net: Environment and health. 4

5 Høydepunkter og funn Forskningseksempler: Samspillet mellom flere forurensningsfaktorer. Biltrafikk, spesielt dieselbiler, produserer store mengder forbrenningspartikler som forurenser luften. I tillegg inneholder bileksos store mengder nitrogenoksider. Forsøk med mus, der mus ble eksponert for allergen og dieseleksospartikler via nesen, viser at dieseleksospartiklene forsterket en allergisk immunrespons kraftig. NO 2 derimot påvirket ikke den allergiske immunresponsen, tiltross for at NO 2 i høye doser (sterkt forurenset luft) gav betydelig irritasjon i luftveiene. (Folkehelseinstituttet) Genotoksiske stoffer fra mat: Hydroksymetylfurfural (HMF) er et stoff som blir dannet ved varmebehandling av mat som inneholder karbohydrater. De norske matvarene som inneholdt mest HMF var kaffe, svisker, rosiner, mørkt øl og fersken på boks. HMF kan i kroppen omdannes til det genotoksiske stoffet sulfooksymethylfurfural (SMF) som kan være skadelig for mennesker. For å kunne beregne inntaket av HMF hos mennesker, ble det utført en kostholdsundersøkelse av en gruppe nordmenn over 24 timer. I det samme tidsrommet ble det samlet urin for analyse av biomarkører. Det var et signifikant samsvar mellom beregnet inntaket av HMF hos deltagerne og utskillelse av HMFA (stoffskifteprodukt av HMF) i urin. HMFA mengden i urin er en god biomarkør for HMF inntak fra mat. (Folkehelseinstituttet) Virkning av fasadeisolering på støyplage og søvnforstyrrelser: Det har blitt utført fasadeisolering av ca boliger rundt om i landet. Resultatene fra før og etterundersøkelsen viser at innendørsnivået ble redusert med 7 db som følge av isoleringen. Andelen personer som var meget plaget av støy i boligen, sank fra 40 % i førsituasjonen til 15 % i ettersituasjonen. Andelen personer som rapporterte at de hadde problemer med å sovne som følge av støy i boligen, ble omtrent halvert. Andelen sank fra 38 til 19 %. (Transportøkonomisk institutt) Analyse av PCB-framkalt adferd sammenlignet med adferd i ADHD-dyremodell: Tilførsel av PCB i ulike mengder under oppvekst er kjent å kunne føre til endringer i funksjonene til signalstoffet dopamin i hjernen. Slike endringer kan strekke seg fra symptomer som ligner Parkinsons sykdom, mens lettere eksponering trolig kan føre til ADHD-lignende symptomer, som overaktivitet og oppmerksomhetsproblemer. For å studere dette ble nyfødte rotter tilført PCB (10 mg/kg kroppsvekt tilført tre ganger mellom dag 10 og 20). Dyrenes atferd ble deretter testet gjennom perioden dagers alder. Resultatene viste tydelige atferdsendringer hos de PCB-behandlete dyrene, som var normale under innlæring og ved hyppig belønning, men som var hypoaktive når belønningene kom sjelden. Funnene antyder at nevrotoksiske typer PCB, tilført under tidlig oppvekst, kan framkalle endringer i hjernefunksjon og atferd i voksen alder. Det gjenstår å se om eksponering for varierende doser PCB gir andre atferdsendringer enn hypoaktivitet (Universitetet i Oslo). Er kvinner mer følsomme for tjærestoffer: Generelt er det liten kunnskap om ulikheter mellom kjønnene i toksikologiske responser på kjemisk eksponering. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH; også kalt tjærestoffer) dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Eksponering er høyest blant røykere og folk som bor i byer, samt i visse arbeidsmiljøer. Både molekylære og epidemiologiske studier har vist at kvinner kan være mer utsatt for de skadelige effektene ved eksponering for PAH. Kvinner har et høyere nivå av DNA-skader som følge av røyking sammenlignet med menn, og det tyder på at de har økt følsomhet for tjærestoffene i sigarettrøyken, men det gjenstår å utrede bakenforliggende årsaker til kjønnsforskjellene. (Statens arbeidsmiljøinstitutt) 5