Årsrapport for Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010)

Transkript

1 Årsrapport for Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte på å bygge opp grunnleggende kompetanse for fremtidig nærings- og samfunnsutvikling. Programmet vil gi prioritet til forskning innen områdene Distribuerte systemer, Kommunikasjonsteknologier, samt Store informasjons- og programsystemer. Programmets målgrupper er forskningsmiljøer ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter som utfører grunnleggende forskning innenfor programmets fagområder. Programmet vil utdanne 70 doktorer med fagområde innenfor programmet samt et betydelig antall hovedfagskandidater. Hovedtyngden av prosjektene skal fokusere på fagområder som forventes å være viktige for fremtidig norsk nærings- og samfunnsliv. Det skal legges vekt på tiltak for å formidle resultatene av programmet fra grunnforskningsmiljøer til brukere i anvendt forskning, nærings- og samfunnsliv. Programmets totale budsjett er 300 mill. kr, hvorav ca. 2/3 finansieres av Forskningsrådet, mens resten finansieres med egeninnsats fra forskningsinstitusjonene og annen privat finansiering. De første prosjektene i programmet startet opp ca og totalt er det nå tildelt ca. 134 mill. kroner, hvorav 127 mill. kroner til 26 FoU-prosjekter. Det planlegges å tildele midler fra programmet tom (dvs. at de siste prosjektene startes opp ). Aktivitetsrapport Det har vært 3 utlysninger av prosjektmidler (15. juni 2000, 2001 og 2002). I forbindelse med søknadsbehandlingen ble det brukt internasjonale evaluatorer som støtte til programstyrets rangering av søknadene. I 2002 ble det behandlet 36 søknader og 7 av disse fikk tildelt midler. I tillegg ble det i 2002 startet opp 5 prosjekter innenfor IKT sikkerhet. Faglige resultater I perioden har prosjektene i programmet produsert 4 artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee-ordning, 55 foredrag ved internasjonale konferanser/møter og 54 andre typer rapporter/foredrag. Vurdering av måloppnåelse og fremdrift Det er foreløpig vært ansatt 25 stipendiater (planen var 26) og 5 postdoktorer på prosjektene. Bortsett fra noen forsinkelser i stipendiatansettelser har den faglige fremdriften i prosjektene vært i henhold til planene.

2 2. Programledelse Programstyret har i 2002 bestått av: Professor Frank Eliassen, Simula forskningssenter (styreleder) Forskningssjef Mette Vestli, SINTEF Tele og data Avdelingssjef Jostein Rønneberg, Norsk Romsenter Seniorrådgiver Kjersti Moldeklev, Telenor ASA Professor Reidar Conradi, NTNU Adm. dir. Kristen Rekdal, Kognita AS Professor Marc Bezem, UiBergen (fra 1.9) Professor Steinar Andresen, NTNU (til 1.9) Programstyret har i 2002 avholdt 7 møter og behandlet ca. 50 saker. Sekretariatsfunksjonen er utført av en ekstern programkoordinator og en konsulent i Forskningsrådet. 3. Programmets mål Hovedmålet for programmet er å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor områdene Distribuerte systemer, Kommunikasjonsteknologi, og Store programsystemer. Hovedmålet skal oppnås ved å: Bygge opp grunnleggende kompetanse for framtidig nærings- og samfunnsutvikling. Bidra til at norske forskningsmiljø har et faglig nivå som kan sammenlignes med de aller beste internasjonalt. Overføre kompetanse fra grunnforskningsmiljø til brukere i anvendt forskning, nærings- og samfunnsliv Delmål Det skal utdannes minst 70 doktorer med fagområde innenfor programmet. Programmet skal støtte minst 10 postdoktorstipendiater. Antall vitenskapelige artikler i anerkjente tidsskrifter eller på anerkjente konferanser skal være minst 350 i løpet av programperioden. Hovedtyngden av prosjektene skal fokusere på fagområder som forventes å være viktige for norsk nærings- og samfunnsliv. Det skal arrangeres en nasjonal konferanse hvert år som samordner og sprer resultater fra programmet. Det skal publiseres minst 60 populærvitenskapelige artikler/kronikker i dagsaviser.

3 4. Budsjett og finansiering Programmet er planlagt med et omfang på ca. 198 mill. kr fra Forskningsrådet ( ). Tabellen nedenfor viser hvordan årets bevilgning er disponert. Aktiviteter Inntekter Budsjettering Regnskapstall Overføring Bevilgning til programmet FoU-prosjekter Administrasjon av progr. - Drift av prog.styret: Programmets sekretariat Informasjon IKT-2010 Workshop Workshop-UiB Workshop-NTNU Evaluering Ikke aktiviserte midler 0 0 Avsetninger SUM Forbruket i 2002 var mindre enn budsjettert. Dette er helt bevisst fordi Forskningsrådet har bedt programstyret om å sørge for en gradvis oppbygging av prosjektporteføljen. Noe av det lave forbruket skyldes også at ansettelser av de fleste stipendiatene er forsinket. Programmets totale budsjett er 300 mill. kr, hvorav ca. 2/3 finansieres av Forskningsrådet, mens resten finansieres med egeninnsats fra forskningsinstitusjonene og annen privat finansiering. Totalt er det nå tildelt ca. 134 mill. kroner, hvorav 127 mill. kroner til 26 FoU-prosjekter. Det planlegges å tildele midler fra programmet tom (dvs. at de siste prosjektene startes opp ). 5. Aktivitetsrapport Det har vært 3 utlysninger av prosjektmidler. I forbindelse med søknadsbehandlingen ble det brukt internasjonale evaluatorer som støtte til programstyrets rangering av søknadene. I 2002 ble 36 søknader behandlet og 7 av disse fikk tildelt midler (oppstart ). På våren 2002 startet dessuten programstyret opp 5 prosjekter innenfor IKT sikkerhet. Programmet fikk tilført ekstra midler til dette. Prosjektportefølje antall prosjekter innen følgende 4 kategorier (budsjett for 2002): < > Fordeling mellom kvinner og menn i stipendiat- og postdoc-stillinger er vist i tabellen nedenfor. 1 2 adm. prosj. og 2 seminarstøtter 2 1 adm. prosj. og ett FoU-prosjekt 3 1 FoU-prosj. 4 1 adm. prosj. og 15 FoU-prosj.

4 2002 Antall Årsverk Doktorgradsstipendiater (herav kvinner) 26 (7) 16,9 (4) Postdoktorstipendiater (herav kvinner) 5 (0) 4,5 (0) 6. Resultatrapport I perioden har prosjektene i programmet produsert 4 artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee-ordning, 55 foredrag ved internasjonale konferanser/møter og 54 andre typer rapporter/foredrag. Noen av resultatene: En har som mål å forbedre kvaliteten på datasystemer som utvikles i privat og offentlig sektor, og å redusere tid og kostnader på å utvikle dem. Et tett samarbeid med Ericsson i Grimstad har resultert i følgende kunnskap: (1) bruk av komponenter fører til betydelig effektivitetsgevinst og (2) ytterligere forbedringer krever utarbeidelse av metoder/retningslinjer for når komponenter bør gjenbrukes slik de er, når de bør endres og når de bør utvikles helt på nytt. Det er utviklet og analysert nye og svært effektive overføringsmetoder for multimediainformasjon i mobile/trådløse nett. Kapasitet og tjenestetilbud i mobilnett, trådløse lokalnett og satellittsamband vil i mange situasjoner kunne flerdobles dersom metodene tas i bruk. Vi har fått økt innsikt i metodenes muligheter og begrensninger, basert på en omfattende teori med realistiske forutsetninger, samt programvare som bekrefter teorien. Resultatene er publisert i mange anerkjente internasjonale fora. Til nå har musikalsk kommunikasjon over pakkebasert nettverk som Internett vært umulig for musikere -- variasjonen på forsinkelsen og lyd- og bildekvaliteten er for stor. En ny QoSkontrollalgoritme er simulert og publisert. Denne viser at man med enkle grep kan få kontroll over forsinkelsen (som må ligge i størrelsesorden 10 millisekunder) og på variasjonen i innholdskvalitet som kan oppstå i Internett. Dette kan muliggjøre øvelser og konserter hvor musikere er lokalisert i ulike land innen Europa. QoS-kontrollalgoritmen impliserer noen modifikasjoner i rutere og audio- og video-codec'er. En har konstruert (og skal få produsert) en integrert krets på 7 ganger 7 mm. Kretsen inneholder en rekke delkomponenter for utprøving og raffinering av elektriske modeller i vårsemesteret Resultatene fra dette arbeidet vil framskaffe data som muliggjør konstruksjon av mer kompliserte systemkomponenter som oscillatorer og senderforsterkere for radioutstyr. Store programvaresystemer er i dag sammensatt av såkalte programvarekomponenter. Dette kan lett føre til at en utilsiktet bruker samme komponent flere ganger, noe som kan lede til feil. For å unngå dette er det utviklet et system som kan detektere feil gjenbruk av komponenter allerede når programvaren oversettes til maskinkode (kompileres) Avlagte doktorgrader (herav kvinner) 0 (0) Artikler i internasjonale tidsskrift m/refereeordning 4

5 7. Tilstandsvurdering Det er foreløpig ansatt 25 stipendiater (26 stillinger er bevilget) og 5 postdoktorer på prosjektene. Bortsett fra noen forsinkelser i stipendiatansettelser har den faglige fremdriften i prosjektene stort sett vært i henhold til planene. 8. Høydepunkter i programmet Musikalsk kommunikasjon på internett Inntil nå har musikalsk kommunikasjon vært umulig over pakkebasert nettverk som Internett fordi variasjonen på forsinkelsen og lyd- og bildekvaliteten er for stor. I prosjektet Universal Multimedia Access from Wired or Wireless systems har en utviklet en ny kotrollalgoritme som gjør at man med enkle grep kan få kontroll over forsinkelsen og på variasjonen i innholdskvaliteten. Ved hjelp av denne teknologien kan man gjøre det mulig å gjennomføre øvelser og konserter hvor musikere er lokalisert i ulike land innen Europa. Økt kapasitet i mobile, trådløse og satellittnett I prosjektet Bandwidth-efficient and adaptive transmission schemes for wireless multimedia communications er nye og veldig effektive overføringsmetoder for multimediainformasjon i mobile/trådløse nett utviklet og analysert. Ved hjelp av de nye metodene vil kapasitet og tjenestetilbud i mobilnett, trådløse lokalnett og satellitt samband kunne flerdobles.