Program for Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin SLUTTRAPPORT

Transkript

1 Program for Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin SLUTTRAPPORT 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s Programmets mål s Budsjett s Prosjektportefølje s Øvrige aktiviteter i programperioden s Styrets vurdering av forskningen i programmet s Styrets anbefalinger for nytt program s Programstyrets sammensetning s. 6 Vedlegg: Prosjekttabell 2

3 1. Innledning Programmet Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin ble dannet som en oppfølger av de tidligere programmene Anvendt klinisk forskning og programmet Alternativ medisin. Programmet har arbeidet for å fremme kompetanse og kvalitet innenfor denne type forskning ved oppretting av kompetansesenter og igangsetting av pasientnære kliniske forskningsprosjekter, samt arbeide for å få frem forskning om alternativ medisin. Programmet har opprettet fire kompetansesenter i klinisk forskning, to kompetansesenter i odontologisk forskning og et kompetansesenter i alternativ medisinsk forskning, samt finansiert mange prosjekter både innen tradisjonell klinisk forskning og på alternativ medisin. 2. Programmets mål Programmets overordnede målsetting er å styrke forskningsbasert viten om effekt av nye og eksisterende tilbud innenfor helsevesenet. Norge har spesielt gode forutsetninger for pasientnær klinisk forskning, men mulighetene er ikke tilstrekkelig utnyttet. Nytten av et stort antall tiltak innenfor både etablert og alternativ medisin er ikke forskningsmessig underbygget. Det er et viktig satsningsområde for programmet å styrke kompetansesentrene for klinisk forskning, odontologi og alternativ medisin. 3. Budsjett i mill. kr. Helse- og omsorgsdep Totalt * * Kr øremerket til styrking av kompetansesenteret i alternativ medisin 3

4 4. Prosjektportefølje Søkt beløp (i mill. kr.) Antall søknader Alternativ medisin Nye prosjekter Se vedlagte liste over prosjektene, samt den populærvitenskapelige eksempelsamling fra programmet, som kommer våren Øvrige aktiviteter i programperioden Programstyret har gjennom det meste av programperioden invitert kompetansesentrene til årlige samlinger for å presentere / diskutere sitt arbeide, og for å inspirere og utveksle erfaringer med de andre kompetansesentrene og styret. Dessuten har programstyret avlagt besøk hos kompetansesenteret for alternativ medisin og det klinisk kompetansesenteret i Tromsø, for å få en nærmere presentasjon av arbeidet. I 2002 arrangerte progamstyret en konferanse om organisering av klinisk forskning i sykehus, der det ble fokusert på både muligheter og problemer for forskningen. En engelsk forsker la også frem interessante perspektiver fra engelsk miljø. I 2004 arrangerte programstyret en konferanse med tittel Klinisk og epidemiologisk forskning i Norge - setter regelverket urimelige begrensninger? Det ble her satt fokus på hvordan regelverket for opprettelse og bruk av helseregistre og biobanker skal tolkes og utnyttes til beste for forskningen og uten trusel for enkeltindividet. Konferansens overordnede mål var å oppdatere deltagerne om nåværende og forestående nye regelverk og synliggjøre hvordan disse vil påvirke forskningen i fremtiden. Konferansen samlet deltagere fra både forskning, forvaltning og presse, og var med på å få frem bredde i tematikken, som har stått sentralt i mange fora de senere årene. Programstyret foretok også en studietur til MRC i London og Oxford i Det ble en interessant innføring i hvordan de arbeider med store kliniske studier, i tillegg til metaanalyser og Health Technology Assessment med mer. 4

5 6. Styrets vurdering av forskningen i programmet Utfra de begrensede ressursene i programmet, som programstyret i mange sammenhenger har påpekt har vært altfor små, er programstyret godt fornøyde med satsningen. Både oppbygging og drift av kompetansesenter og store kliniske prosjekter krever store bevilgninger for å kunne realiseres. Da programmet Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin ble startet i 2000 var de kliniske kompetansesentrene og kompetansesenteret for alternativ medisin allerede i drift. Disse sentrene ble bygget opp som en konsekvens av at programmets forgjengere tidlig oppdaget en betydelig kvalitetsbrist i søknadene som ble mottatt. Særlig innen medisinsk statistikk og logisk oppbygning av prosjektplanene var det store mangler. De første årene programstyrene var i virksomhet var kvaliteten så mangelfull at deler av midlene ikke ble utdelt. Etter at søkerne kunne få bistand til prosjektplanlegging gjennom kompetansesentrene steg kvaliteten merkbart og svært raskt. Programstyret mener at programmets satsning på opprettinger av kompetansesenter innen både klinisk forskning, alternativ medisin og odontologi har vært veldig vellykket og viktig for oppbyggingen av klinisk pasientnær forskning innenfor de respektive fagområdene. Kompetansesenteret for alternativ medisin (NAFKAM) er i denne sammenhengen spesielt, ved at det dekker et større forskningsområde og har oppgaver utover det forskningsmessige. Dette er jo et helt fagfelt som fortsatt trenger å bygges opp forskningsmessig, men har nå et godt grunnlag for videre arbeid med å framskaffe kunnskap om virkninger eller manglende virkninger av ulike behandlinger og andre studier om alternativ medisin. Det er også positivt at de kliniske kompetansesentrene og NAFKAM nå er direkte finansiert utenfor programmet, mens de odontologiske kompetansesenter som startet opp mye seinere, fortsatt finansieres over programmets midler. Det vil bli en oppgave for det nye programmet å vurdere deres videre finansiering og forskning. I tillegg har programmet arbeidet for å få igang større pasientnære kliniske forskningsprosjekter, både i sykehus, innenfor odontologi og i alternativ medisin. Enkelte av søknadene har fått muligheter til å forbedres f. eks. metodemessig, for å ha mulighet til å gi sikker kunnskap. Dersom det nå følges opp med forskningsmidler, ligger det godt tilrette forskningsmessig for å kunne starte opp flere større klinisk kontrollerte og randomiserte studier. Henviser forøvrig til den populærvitenskapelige forskningsformidlingsbrosjyren fra programperioden, som vil bli utgitt våren Det største enkeltprosjektet som ble støttet av Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin og forgjengeren Anvendt klinisk forskning var nettverksprosjektet NORVIT som omfattet 35 norske sykehus ledet fra Universitet i Tromsø. I alt 3749 pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt deltok. Studien viste at homocystein, en aminosyre som lenge var mistenkt å være en viktig årsaksfaktor for hjertekarsykdom, ikke hadde den betydning den var tillagt. Behandling med ulike B-vitaminer som senker homocystein-innholdet i blodet ga ingen gevinst for pasientene. Det var snarere en trend at kombinasjonen av flere typer B-vitaminer virket ugunstig. Dette var en svært viktig oppdagelse for medisinsk praksis som hadde begynt å innføre B-vitaminer i behandling av hjertepasienter. 5

6 7. Styrets anbefalinger for nytt program Programstyret vil i størst mulig grad henstille til det nye styret å følge opp kompetansesentrene og få i gang flere store kliniske og randomiserte studier, som har så store pasientgrupper at det kan gi mest mulig sikker kunnskap om feltet. Dessuten er det viktig å arbeide spesielt i forhold til særskilte tema / fagområder, som trenger ekstra støtte for å kunne konkurrere om forskningsmidler. 8. Programstyrets sammensetning Programstyret 2005: Professor Terje Pedersen, leder Ullevål universitetssykehus HF Professor Stein Kaasa NTNU/St. Olavs. hospital HF Professor Jon Lekven Haukeland universitetssykehus HF Professor Ebba Nexø Århus Universitetshospital Professor Dag Thelle Sahlgrenska Universitetssykehus (medlem fra ) Lege Bernt Rognlien Balderklinikken / Oslo Avdelingsdir. Hans Petter Aarseth SH-dir. Tidligere medlemmer: Professor Stein Emil Vollset Medisinsk statistikk/uib - medlem til Førsteamanuensis Hilde Barsett UiO medlem til Administrasjonen: Seniorrådgiver Torbjørg Øyslebø Konsulent Merethe Moe 6

7 7