Programrapport 2018 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL

Transkript

1 Programrapport 2018 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL Programmets overordnede mål og formål Tjenestene som inngår i programmet er de offentlig finansierte helse- og omsorgstjenestene, arbeids- og velferdstjenestene og barne- og familievernet. Tjenesteforskning og tjenesteinnovasjon er hovedelementene i programmet. Programmet skal bidra til at forskning og innovasjon gir økt kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Programmet skal videre: i) styrke kunnskapsgrunnlaget innen de tematisk prioriterte områdene, ii) styrke praksisnær forskning i miljøer med ansvar for utdanning av fagpersoner til tjenestene, iii) styrke den internasjonale orienteringen i tjenesteforskningen og bidra til økt retur fra EU, iv) utvikle forsknings- og innovasjonsmiljøer og nettverk på tvers av fag og institusjoner, v) bidra til økt samarbeid mellom forskere, tjenesteutøvere og brukere på alle nivåer og vi) bidra til økt innovasjon, gjennom spredning og implementering av forskningsresultater i tjenestene og utdanningene. Programmet prioriterer forskning og innovasjon som bidrar til et mer helhetlig tjenestetilbud og integrerte pasient- og brukerforløp. Programmet vil videre prioritere forskning og innovasjon innenfor seks sektorovergripende temaer: i) styring, ledelse og organisering, ii) vertikalt og horisontalt samspill, iii) tjenesteinnovasjon og implementering, iv) teknologi og digitalisering, v) økonomi og ressursfordeling og vi) etiske, legale, samfunnsmessige aspekter (ELSA). Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter HELSEVEL har nå en bredt sammensatt prosjektportefølje, men ingen av programmets prosjekter, med unntak av forprosjekter, er foreløpig avsluttet. Programmet har siden oppstarten i 2015 gjennomført en rekke utlysninger, hvorav tre store utlysninger i 2018: Utlysning Frist Antall søknader Karakter 5 og høyere Antall bevilgede Søkt (mill. kr.) Bevilget (mill. kr.) Forskerprosjekter Praksisrettet FoU (PRAKSISVEL) Forskerprosjekter Støtte til kjernemiljø og klynge Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor Forskerprosjekter Praksisrettet FoU (PRAKSISVEL) Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor Forskerprosjekter Strategiske og miljøbyggende prosjekter Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor Totalt

2 I tillegg kommer mindre utlysninger av forprosjekter og arrangementsstøtte og deltakelse i internasjonale fellesutlysninger. HELSEVEL har i 2018 gjennomført en stor utlysning av forskerprosjekter og deltatt i en felles utlysning av innovasjonsprosjekter i offentlig sektor sammen med programmene FORKOMMUNE, FINNUT og TRANSPORT. Videre har programmet gjennomført en utlysning av strategiske og miljøbyggende prosjekter. HELSEVEL overtok prosjektporteføljene fra Program for helse- og omsorgstjenester (HELSEOMSORG) og satsingen Praksisrettet FoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenesten (PRAKSISVEL). Resultatene fra prosjektene som har fått bevilgning fra disse programmene inngår i nøkkeltallene som er ført opp i slutten av denne rapporten. Tema-, fag, sektor- og næringsområder Programmet skal bidra til tjenesteforskning i og på tvers av flere sektorer og tjenesteområder. Programmet har til nå prioritert å lyse ut forskningsmidler og starte opp prosjekter i hele programmets bredde, men med noen prioriterte tema i hver utlysning. Det har vært et mål å utvikle tjenesteforskningen i og på tvers av de enkelte sektorene og tjenesteområdene. Programmet har i stor grad lykkes med å få fram gode søknader og prosjekter som tematisk dekker alle tjenesteområdene. Prosjektene er merket med tjenesteområder og tverrgående tema, slik disse er beskrevet i programplanen. Siden hvert enkelt prosjekt kan involvere flere tjenesteområder, vil summen av disse merkene overstige samlet bevilget beløp. Det samme gjelder for de tematiske områdene. Innsatsen mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene er klart størst. Dette henger sammen med at dette er et stort og prioritert område i seg selv, men også at disse tjenestene inngår i de fleste prosjektene som involverer flere tjenesteområder. Samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenester er det vanligste temaet i de prosjektene programmet finansierer om forskning på tvers av tjenesteområder. Fordeling på tjenesteområder (årets budsjett i mill. kr.) Spesialisthelsetjenesten De kommunale helse- og omsorgstjenestene Barne- og familievern Arbeids- og velferdstjenestene Gjennom sektorovergripende forskning og innovasjon skal programmet legge til rette for en bedre integrering av kunnskap og samhandling. Fordelingen av prosjektene på programmets seks sektorovergripende kunnskapsområder viser at de fleste av prosjektene handler om styring, ledelse og organisering eller om vertikalt og horisontalt samspill eller begge deler. Tjenesteinnovasjon og implementering er også et av de temaområdene som er godt dekket i den eksisterende portefølje. Det henger sammen med en betydelig innsats på innovasjonsprosjekter i offentlig sektor. Når det gjelder teknologi og digitalisering er dette tematikk som hovedsakelig inngår i innovasjonsprosjektene, først og fremst i form av konkrete anvendelser, og kun i beskjeden grad inngår i de finansierte forskerprosjektene. I lys av de sterke trendene innenfor digitalisering og ehelse, kan det være grunn til å diskutere om det er behov for en sterkere prioritering av disse temaene i kommende/fremtidige utlysningene av forskningsmidler. 2

3 Programmet finansierer prosjekter fra forskjellige fag og forskningsområder innen tjenesteforskning. Det er tverrfaglig samarbeid i en rekke prosjekter, og i særlig grad mellom helsefagene og innen velferdsfagene, men også mellom samfunns- og helsefag. Fordeling på tverrgående tema (årets budsjett i mill. kr.) Økonomi og ressursfordeling Vertikalt og horisontalt samspill Tjenesteinnovasjon og implementering Teknologi og digitalisering Styring, ledelse og organisering Etiske, legale og samfunnsmessige aspekter Forskningskapasitet Programmet dekker noen områder som regnes som forskningssterke og andre som regnes som forskningssvake. Det gir utfordringer i utlysning og bevilgning av midler. For å sikre forutsigbarhet for miljøene har programmet to hovedsøknadsfrister hvert år og lyser ut forskerstyrte prosjekttyper med frist på våren og brukerstyrte prosjekttyper på høsten. Det er viktig for programmet å få opp kvalitet og kapasitet på flere områder. Programmet forsøker å oppnå dette gjennom strukturelle tiltak og føringer i utlysningene. Programmet har derfor i 2018 for andre gang lyst ut og bevilget midler til strategiske og miljøbyggende prosjekter. De fleste forskerprosjektene som finansieres av programmet inkluderer doktorgradsstipendiater og/eller postdoktorer. Det er videre en liten overvekt av kvinnelige prosjektledere (56 prosent i 2018), mens det blant doktorgradsstipendiatene (77 prosent i 2018) og postdoktorene (79 prosent i 2018) er en betydelig overvekt av kvinner. Også blant avlagte doktorgrader knyttet til prosjektene som er arvet fra den tidligere satsingen, ser vi en overvekt blant kvinnene. Fem kvinner og to menn disputerte i 2018, mot ni kvinner og en mann i Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Brukermedvirkning og forventet nytteverdi er vektlagt i alle utlysningene i programmet, bl.a. ved at dette skal beskrives i et obligatorisk vedlegg og vurderes etter egne kriterier av fageksperter. Disse føringene og kriteriene er ment å bidra til å knytte forskningen nærmere brukerne og tjenestenes behov. Sammen med tiltakene for å styrke forskningskvaliteten skal dette bidra til at programmet finansierer prosjekter med høy kvalitet og stor relevans for tjenestene. Det er en positiv utvikling i kvaliteten på søknadene programmet mottar. På flere av områdene som har vært oppfattet som forskningssvake, har programmet fått et økende antall søknader med gode vurderinger fra ekspertpanelene. Utlysningen av forskerprosjekter i 2018 er den første utlysningen hvor over halvparten av søknadene har blitt vurdert som støtteverdige (hovedkarakter 5 eller høyere). Programmet har hatt tre utlysninger av innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Responsen på disse utlysningene har vært stor, og programmet har til sammen bevilget 148 mill. kroner. Den vitenskapelige publiseringen er på samme nivå som tidligere, mens det er en tydelig økning i annen type formidling og innovasjonsresultater. Dette kan ha sammenheng med økt oppmerksomhet på brukermedvirkning og nytteverdi i prosjektene og økt satsing på innovasjonsprosjekter i porteføljen. 3

4 Internasjonalt samarbeid I revidert programplan fra 2017 er målsettingen om økt internasjonalt samarbeid vektlagt enda mer enn tidligere. Dette gjennomsyrer programmets utlysninger og behandling av søknader. Internasjonalt samarbeid i prosjektene har blitt mer enn doblet de siste tre årene. Programmet har gjennom videreføring av virkemidler som løpende utlysning av utenlandsstipend tatt et strategisk ansvar for å stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid og utveksling gjennom prosjektene i porteføljen. I tillegg er arrangementsstøtte et virkemiddel for internasjonalisering gjennom at internasjonal deltakelse er et av vurderingskriteriene. Programmet tildelte i samarbeid med Folkehelseinstituttet også i 2018 et Harkness-stipend, som innebærer at stipendiaten tilbys 10 måneder ved et anerkjent helsefagmiljø i USA eller Canada. HELSEVEL har også videreført deltakelse i det europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet AAL (Active and Assisted Living) gjennom delfinansiering av norske deltakere i programmet. Programmet deltar i et europeisk samarbeid om å utarbeide en strategisk forskningsagenda og utvikle et europeisk program (EJP) for helsetjeneste- og helsesystemforskning (TO-REACH). Som en del av dette arbeidet arrangerte programmet en nasjonal rundebordskonferanse/workshop hvor de norske perspektivene og prioriteringene ble utarbeidet. Forsknings- og innovasjonssystemet Som et stort program som henvender seg til ulike sektorer og fagmiljøer, med til dels svært ulike forskningstradisjoner og forskningsressurser, er det viktig for HELSEVEL å utnytte en stor palett av tiltak og søknadstyper. For å nå målene i den reviderte programplanen lyser programmet ut innovasjonsprosjekter og praksisrettede FoU-prosjekter, forskerprosjekter, i tillegg til strategiske og miljøbyggende prosjekter. Programmet har i tillegg hatt et spesielt oppfølgingsansvar knyttet til de regionale sentrene for omsorgsforskning, og et senter for habiliterings- og rehabiliteringsforskning, som er eksempler på fagområder med korte forskningstradisjoner i Norge. Til sammen bidrar de ulike virkemidlene til kapasitetsbygging og fagutvikling, samarbeid mellom institusjoner, fag og disipliner, samarbeid mellom utdanninger, praksisfelt og forskningsmiljøer, i tillegg til samarbeid mellom forskningsmiljøer, offentlig sektor, næringsliv og andre aktører om innovasjon og implementering i tjenestene. Så langt har ikke programmet tatt hensyn til geografi i behandlingen av søknader, og så langt er ca. halvparten av de bevilgede midlene bevilget til prosjekter med prosjektansvarlig institusjon i Oslo og Akershus. Det kan være grunn til å vurdere om programmet bør gjøre strategiske grep for å oppnå en annen geografisk fordeling av prosjektene. Det forutsetter bedre kunnskap om hvordan budsjettene fordeler seg på prosjektansvarlig institusjon og samarbeidspartnere i prosjektene. Programmets innretning mot store sektorer innenfor offentlig tjenesteyting gjør at programmet har en sentral plass i Forskningsrådets arbeid med forskning og innovasjon for fornyelse i offentlig sektor. Programmet jobber aktivt med å bidra til innovasjon i de offentlige tjenestene og bedre samspill mellom forskningssystemet og de offentlige tjenestene. Kommunikasjon og rådgivning Programmet arrangerer søkeseminar, som strømmes, i forbindelse med utlysningene. Programmet har ikke administrative ressurser til å arrangere egne konferanser, men bidrar på relevante arrangementer som arrangeres av Forskningsrådet. Programmet var medarrangør av den 6. nasjonale omsorgsforskningskonferansen i regi av de fem regionale sentrene for omsorgsforskning. Fra 2018 har programmet, i samarbeid med programmene BEDREHELSE og BEHANDLING lyst ut støtte til nasjonale og internasjonale konferanser. Denne felles utlysningen av arrangementsstøtte 4

5 har gitt mulighet til å støtte arrangementer som ikke er avgrenset til ett av disse programmenes tematiske områder. HELSEVEL lyste også ut midler til utvikling av nettverk i Gjennom Forskningsrådets prosjektbank er også prosjektenes publikasjoner tilgjengelig. Inntekter og overføringer I programmets første år var det en betydelig vekst i inntektene. Umiddelbart fører dette til økte overføringer, siden det tar tid å omsette økte bevilgninger til økt forbruk i prosjekter er det første året det forventes at overføringene reduseres betydelig. Programmets målsetting faller inn under et av de prioriterte områdene i Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og det forventes derfor at den sterke satsingen på programmet videreføres. Programmet har store ambisjoner, ikke minst knyttet til økt samarbeid på tvers og styrking av forskningskvaliteten og kapasiteten på forskningssvake områder. Erfaringer fra HELSEVEL og andre områder viser at det tar tid å bygge kapasitet på forskningssvake områder. På noen områder, for eksempel innenfor barne- og familievern, er det behov for fortsatt vekst i forskningsfinansieringen. I tillegg er det viktig å være klar over at flere av utfordringene ikke bare krever økt forskningsfinansiering, men også krever at det settes av større administrative ressurser til mobilisering, kvalifisering og fler-trinns søknadsprosesser. Lenker til annen relevant informasjon Harkness Fellowships. Active and Assisted Living Programme. TO-REACH - a coordination and support action (CSA) to prepare a joint European research programme on health services and systems research. Nøkkeltall Antall avlagte doktorgrader Programstyre Rolle Leder Varamedlem Varamedlem Varamedlem Navn Jon Magnussen Anne Skevik Grødem Bente Holm Mejdell Bo Edvardsson Camilla Dunsæd Cornelia Ruland Morten Balle Hansen Per Inge Langeng Petter Øgar Sabine Ruths Eirunn Lysø Eli Ferrari de Carli May Cecilie Lossius Tone Westlie Anlov P. Mathisen Helge Ramsdal Maiken Engelstad Sektor UoH-sektor Instituttsektor Utlandet Helseforetak Utlandet UoH-sektor UoH-sektor 5

6 6

7 7