Hva er HELSEVEL og hvorfor søkeseminar? Avdelingsdirektør Eivind Hovden, Norges forskningsråd

Transkript

1 Hva er HELSEVEL og hvorfor søkeseminar? Avdelingsdirektør Eivind Hovden, Norges forskningsråd

2 Hvordan møter vi eldrebølgen? (2014)

3 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Hovedmål Programmet skal gjennom forskning og innovasjon bidra til god kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene og sikre gode pasient- og brukerforløp med utgangspunkt i brukernes behov.

4 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Delmål Programmet skal heve kvaliteten og den internasjonale orienteringen i helse-, omsorgs- og velferdstjenesteforskningen, spesielt på de forskningssvake områdene. Programmet skal styrke grunnlaget for kunnskapsbasert utdanning og yrkesutøvelse, både for den enkelte sektor og på tvers av sektorer, gjennom satsing på praksisnær og praksisrettet forskning. Programmet skal utvikle ny kunnskap og skape synergier og større helhet i forskning og innovasjon for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Programmet skal skape nye samarbeidsarenaer ved å bringe sammen forskere, tjenesteutøvere og brukere fra ulike tjenesteområder på tvers av helse- og velferdssektorene.

5 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Programmets hovedsatsingsområder Helhetlig og sammenhengende pasient og brukerforløp.

6 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Budsjett Budsjett ca. 130 mill. kroner totalt for 2015 Finansierende departementer: HOD, ASD, KD og BLD

7 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene (PraksisVEL) PraksisVel skal: Styrke grunnlaget for kunnskapsbasert utdanning og yrkesutøvelse, både for den enkelte sektor og på tvers av sektorer, gjennom en satsing på praksisrettet forskning for helse- og velferdstjenestene. Fremme FoU-aktivitet som knytter sammen forskning, utdanning og praksis og på den måten bidrar til forbedring av tjenestene og utdanningene. Brukernes, og i videre forstand samfunnets behov for tjenester skal stå i sentrum PraksisVel inngår i HELSEVEL fra 2015

8 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) PraksisVEL praksisrettet FoU for helseog velferdstjenestene Meld.St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Meld.St. 13 ( ) Utdanning for velferd Strategisk plan for etter dialog med departementene Vedlegg til programplanen for HELSEVEL Finansiering fra BLD, HOD og ASD fra 2012 samt KD fra 2013

9 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) PraksisVel 2015 Prosjektporteføljen: 4 forskerprosjekter startet opp våren forprosjekt startet opp høsten forskerprosjekt starter opp våren 2015

10 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Hvorfor søkeseminar? PRAKSISVEL- to utlysninger av midler til forskerprosjekter Erfaring for få gode og relevant prosjekter på velferdstjenesteområdet Styret holdt tilbake midler ved siste utlysning Søkeseminar - et tiltak for å få innspill til relevant tema for utlysning på velferdstjenestefeltet Mulighet til dialog med forsker, utdannings og brukermiljøene på velferdstjenesteområdet

11 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminaret Vi ønsker med seminaret å: identifisere gode og relevante tema for praksisrettet forskning basert på konkrete behov og utfordringer på velferdstjenesteområdet skape en møteplass for aktuelle aktører på feltet (tjenestene, utdanningene og forskningsmiljøene)

12 Forskerseminar NFR 08. juni 2015 Forskningsbehov i NAV Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet

13 Oppbyggingen av kunnskapsfunksjonen i NAV Virksomhetsstrategi i NAV Opprettelse av egen Kunnskapsstab i direktoratet Samle det strategiske ansvaret og oppgavene Kunnskapsstrategi i NAV Policy for samarbeid med universitetene og høgskolene NAV trenger hjelp til kunnskap- og kompetanseutvikling NAV, Side 2

14 Utfordringsbildet Relativt lite tjeneste- og praksisbasert forskning i NAV sammenlignet med andre sektorer Få forskermiljøer med kunnskap og kompetanse om NAV Når det forskes; ofte om årsaker og tilstand Kvaliteten på evalueringer i NAV har generelt vært for lav ofte små og lokale forsøk med metoder som ikke gir etterprøvbar og overførbar kunnskap Det er få kontrollerte forsøk og registerbaserte studier som evaluerer effekten av innsatsen på kjerneområder i NAV Lokal erfaringsbasert kunnskap blir i liten grad fanget opp og systematisert gjennom evalueringer og forskningsbaserte forsøk Resultatene av foreliggende forskning (nasjonal og internasjonal) blir i ikke systematisert, oppsummert og tilgjengeliggjort I liten grad lagt til grunn for politikk og tjenesteutvikling NAV, Side 3

15 Utviklingsbildet Økt satsing på evalueringer og utprøvinger av nye reformer og tiltak evaluere effekter av forsøk og innsatser på kjerneområder systemer for å fange opp lokale forsøk og utprøvinger Kunnskapsoppsummeringer systematiske oppsummeringer (effektstudier) oppsummeringer av best oppdatert kunnskap der effektstudier ikke foreligger Styrke datagrunnlaget sammenstille data fra utdanning, helse, arbeid og sosial Oppbygging av forskermiljøer formalisere samarbeid med enkelte miljøer Internasjonalt samarbeid NAV, Side 4

16 Sentrale politiske føringer Verdiskapning gjennom arbeid aktiv arbeids- og velferdspolitikk og god utnytelse av arbeidskraften møte etterspørselen etter arbeidskraft ved å mobilisere innenlandske arbeidskraftressurser utviklingen av kunnskap bør i større grad bidra til å møte utfordringene med å redusere sykefraværet og inkludere utsatte grupper i arbeidslivet Tjenester og virkemidler kunnskapsbasert tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling gjennom faglig oppdatert kunnskap om virksomme tiltak, virkemidler, arbeidsmetoder Helhetlig, effektiv og brukervennlig arbeids- og velferdsforvaltning kvalitet, likebehandling og effektivitet i ytelsesforvaltningen. brukermedvirkning, god service og gode brukeropplevelser utvikling og modernisering av forvaltningen og tjenestene NAV, Side 5

17 Ekspertgruppens innspill Tettere kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne Større oppgaveansvar (tilbake) til NAV selv utføre oppfølgingstiltakene i ordinært arbeidsliv Større lokal frihet til å tilpasse tjenestene redusere mål og resultatstyring Styrke NAV-kontorlederens rolle økt delegering Økt oppmerksomhet på brukeren ny arbeidsevnevurdering for å redusere helsefokuset redusere fastlagte og ufravikelige prosedyrer Medfører nye kunnskap- og kompetansekrav Kompetansebygging må være basert på både egen læring og igjennom tilrettelagte utdanninger. Gode og dokumenterte resultater må bli videreført i ordinær drift etablere et forsknings- og utviklingsprogram for å sikre en profesjonell og enhetlig utvikling av tjenester NAV, Side 6

18 Tre hovedtema Arbeidsrettet oppfølging brukerkontakt og brukeroppfølging i NAV med sikte på deltakelse i arbeidslivet tiltak, virkemidler og tjenester som rettes mot brukerne, og kontakten mot arbeidsgivere Prioriterte målgrupper Ytelser og stønadsregimer praktisering og fortolkning av regelverket med vekt på forvaltningens bruk av skjønn virkninger av eksisterende og nytt regelverk ordningenes innretning og insentivvirkninger i overgangen mellom trygd/stønad og arbeid Organisasjonsutvikling og ledelse organisasjonsmessig innretning av NAV med sikte på måloppnåelse utvikling av en lærende og innovativ organisasjon NAV, Side 7

19 Særlige temaområder Spenninger i inkluderingsarbeidet reell involvering og innflytelse arbeidsretting / arbeidslinja prosedyrer/standardisering individuelle behov/skreddersøm incentiver/aktivitetskrav/sanksjoner motivering til arbeid stønadsfokus arbeidsretting Oppfølging modeller og tilnærminger for bruk av ordinært arbeid som tiltaksarena effekt av disse NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgivere Helse og arbeid Bruker- /pasientgrupper som krever et tettere samvirke effektive tjenester, metoder og samvirkeformer for felles brukergrupper Innvandrere Ungdom og marginalisering NAV, Side 8

20 Hva forventer vi av prosjektene? Søkeseminar PraksisVEL 8. juni 2015 Yngvill R. Tømmerberg, Norges forskningsråd

21 PRAKSISVEL PraksisVEL prosjekter skal styrke grunnlaget for kunnskapsbasert utdanning og yrkesutøvelse, både for den enkelte sektor og på tvers av sektorer, gjennom en satsing på praksisrettet forskning. Satsingen skal fremme FoU-aktivitet som knytter sammen forskning, utdanning og praksis og på den måten bidrar til forbedring av tjenestene og utdanningene. Brukernes, og i videre forstand samfunnets behov for tjenester skal stå i sentrum.

22 Hva forventer vi av prosjektene? At prosjektene tar utgangspunkt i behov og problemstillinger i arbeids- og velferdstjenestene Prosjektene skal bidra til økt kompetanse i tjenestene og forskningsbasert utvikling av utdanningene. Er tydelig på hvilken betydning og nytte prosjektets resultater vil ha for brukerne av tjenestene, utdanningene og kunnskapen på området.

23 Viktige krav til prosjektene At det er samsvar mellom målene med prosjektene, prosjektenes design og vurderingen av prosjektforslagene. Kravene til organisering og innretting må være slik at prosjektene bidrar til å nå den overordnede målsettingen om styrking av kunnskapstrianglet på dette feltet.

24 Krav til prosjektene forts. At prosjektet kan dokumentere kobling til praksisfeltet. Dette gjelder både at forskningstema og forskningsmetodikk er relevant og viktig for praksisfeltet og at praksisfeltet er representert og har en aktiv rolle i prosjektet. At prosjektet kan dokumentere en kobling til de relevante utdanningene, slik at resultatene både er relevante for utdanningene og at utdanningsinstitusjonene er i stand til å ta kunnskapen inn i sin utdanning.

25 Krav til prosjektene forts. At prosjektet kan dokumentere kobling til sterke forskningsmiljøer innen feltet det skal forskes i. Det stilles krav til kunnskapsdeling og spredning av resultater.

26 Brukermedvirkning Brukermedvirkning er et uttrykk for hvor godt brukerperspektivet og brukerinvolvering er ivaretatt i prosjektet, eventuelt hvor godt fravær av brukermedvirkning er begrunnet. Dette vurderes på grunnlag av beskrivelse av følgende: Relevante brukere for prosjektet Brukernes involvering i planlegging av prosjektet Brukernes involvering i gjennomføring av prosjektet Brukernes involvering i utnyttelse av resultatene fra prosjektet

27 Søknadsinformasjon Prosjektene skal være samarbeidsprosjekter som inkluderer reelt samarbeid mellom profesjonsutdanninger, forskningsmiljøer og brukere fra tjenestene. Programmet/aktiviteten mottar søknad fra: Universiteter og høgskoler med ansvar for helse- og sosialfaglig yrkes-/profesjonsutdanning i samarbeid med praksisfeltet. Forskningsinstitusjoner med kompetanse på feltet i samarbeid med én eller flere relevante yrkes- /profesjonsutdanninger og i samarbeid med praksisfeltet. Prosjektene vil bli vurdert av fagpaneler: tre-fem personer, tverrfaglig og bred kompetanse, etter gitte kriterier

28 Veien videre utlysning og søknadsprosess Søkeseminar PraksisVEL 8. juni 2015 Programkoordinator Hilde Grindvik Nielsen

29 Info om utlysningen HELSEVEL PraksisVEL HELSEOMSORG Kommunale helse og omsorgstjenester Barnevern Spesialisthelsetjenesten Arbeids- og velferdstjenestene Utlysningsteksten vil bli publisert på våre nettsider før sommeren (under planlagte utlysninger) Søknadstype: Annen støtte (egen mal for prosjektbeskrivelsen)

30 Utlysning frist 14. oktober kl Inntil 50 mill. kroner totalt Ca. 20 mill. kroner til velferdstjenesteforskning Ca. 30 mill. kroner til prosjekter iht Strategisk plan for PraksisVEL

31 Forskningsrådets vurderingskriterier for forskerprosjektsøknader er: vitenskapelig kvalitet prosjektleder og prosjektgruppen gjennomføringsplan og ressursbehov nasjonalt samarbeid internasjonalt samarbeid brukermedvirkning nytteverdi formidling og kommunikasjon relevans i forhold til utlysningen samlet vurdering

32 Brukermedvirkning Brukermedvirkning er et uttrykk for hvor godt brukerperspektivet og brukerinvolvering er ivaretatt i prosjektet, eventuelt hvor godt fravær av brukermedvirkning er begrunnet. Dette vurderes på grunnlag av beskrivelse av følgende: Relevante brukere for prosjektet Brukernes involvering i planlegging av prosjektet Brukernes involvering i gjennomføring av prosjektet Brukernes involvering i utnyttelse av resultatene fra prosjektet

33 Forskningens nytte På hvilken måte forventes prosjektets resultater å være til nytte for brukerne, tjenestene og utdanningene? Hvorfor er det viktig å gjøre denne forskningen nå, og hvordan utfyller og videreutvikler prosjektet eksisterende kunnskap? Hvordan kan prosjektets resultater tas i bruk eller nyttiggjøres på annen måte? Hvilke forutsetninger må ligge til grunn for at nytteverdien av prosjektet skal kunne realiseres?

34 Kontaktpersoner i Forskningsrådet

35 Hvordan holde seg oppdatert?

36 Take home messages