Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KSTU-12/7057-3 2103/13 10.01.2013 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 127/12 26.06.2012 Enstemmig Kommunalstyret for miljø og utbygging / 05.02.2013 OPPFØLGING AV SYKKELSTRATEGI FOR STAVANGER MED HANDLINGSPLAN 2011-2015 Forslag til vedtak: Kommunalstyret for miljø og utbygging tar saken til orientering. 1

OPPFØLGING AV SYKKELSTRATEGI FOR STAVANGER MED HANDLINGSPLAN 2011-2015 Hva saken gjelder Bystyret har vedtatt en STORSATSING PÅ SYKKEL. Denne saken tar for seg hvordan man ser for seg å organisere sykkelsatsingen samt å orientere om hva som er gjort så langt. Bakgrunn Sykkelstrategi for Stavanger med handlingsplan 2011 2015 ble vedtatt av bystyret 12. mars 2012 (sak 26/12). KMU behandlet sak om oppfølging av sykkelstrategien i møte 26. juni 2012 (sak 127/12, vedlagt). Det ble poengtert at «det vil være nødvendig: å ha dedikerte medarbeidere som kan jobbe med dette på heltid både på plansiden og på gjennomføringssiden å forankre arbeidet hos ledelsen på den enkelte avdeling å videreutvikle og styrke samarbeidet med Statens vegvesen og Rogaland fylkeskommune som har ansvar for store deler av sykkelveinettet i Stavanger å tenke langsiktig prosjektet bør ha minst en 10års horisont å få midler til å planlegge og gjennomføre nødvendige drifts- og investeringstiltak en gradvis opptrapping etter hvert som tunge prosjekt blir byggemodne» Tidligere år har investeringsmidler til sykkel vært 2,5 mill kr fra kommunale budsjett. I forslag til budsjett foreslo rådmannen samme investeringsramme som tidligere, men en opptrapping av driftsmidler til 1,5 mill kr i 2013 og 3 mill de etterfølgende år. I budsjettbehandlingen vedtok bystyret å sette av 50 mill kr mer til oppfølging av sykkelstategien i perioden 2013 2015 enn rådmannen foreslo. I tillegg ble det bevilget 5 mill kr til bygging av gangog sykkelvei på Austre Åmøy i 2013 2014. For 2013 foreligger det altså 25,5 mill kr til bygging av sykkelveier, mot tidligere 2,5 mill kr. I tillegg er det bevilget 1,5 mill kr til styrking av drift og vedlikehold i 2013 med opptrapping til 3 mill kr fra og med 2014. Organisering bemanning Stavanger kommune har en bemanning som er tilpasset tidligere års ramme. Det sier seg selv at man nå må gjøre drastiske grep for å kunne følge opp den gledelige storsatsingen på sykkel på en skikkelig måte. Forslag til organisering med en administrativ gruppe og en prosjektgruppe på tvers av avdelingene bør opprettholdes. Denne ble etablert høsten 2012. Det har vært vanskelig å sette av tilstrekkelig personellressurser for å få ønsket framdrift i prosjektet selv med den beskjedne økonomiske rammen som forelå tidligere. Med de økte midlene til sykkel er det derfor et sterkt behov for å øke bemanningen. Man skal være oppmerksom på at en del viktig tiltak for sykkel er forholdsvis små og arbeidskrevende slik at det kreves mer personell for å gjennomføre slike enn en tilsvarende bevilgning til vanlig veibygging. Det lyses derfor nå ut en prosjektlederstilling for å kunne følge opp sykkelsatsingen. Det lyses også ut stillinger for å manne opp innen planlegging og byggeledelse der det er mangel på kapasitet samtidig som det vurderes å kjøpe inn tjenester for å løse enkelte oppgaver. Stavanger kommune 2

sliter generelt med å få kvalifiserte søkere til stillinger innen vei- og trafikkplanlegging. Vi vet også at det utdannes få innen dette fagfeltet, og det er få som har spesialkompetanse innen planlagging for sykkel. Vi vil imidlertid tro at denne storsatsingen vil være attraktiv å jobbe med og at vi derfor vil få kvalifiserte søkere til stillingene. Det er viktig å ta inn over seg at det ikke er mulig å få sykkelsatsingen i gang for fullt før stillingene er besatt av kompetent personell og disse har fått nødvendig opplæring. Vi håper å få folk i stillingene i løpet av 2. halvår 2013. Arbeid høsten 2012 Som vi orienterte om sist, ble de fleste hovedsykkelrutene filmet av en student sommeren 2012. Vi synes resultatet ble svært vellykket. Filmene er nå lagt ut på Gis Line og tilgjengelige for alle. Materialet er brukt til å finne steder der det er behov for utbedring, f.eks. lapping av hull, manglende skilt, siktutbedring, etc. Eksempel på registreringer ligger ved saken. Prosjektorganisasjonen ble etablert i høst som forutsatt, og følgende er gjort innen de forskjellige satsingsområdene: Fysisk utbedring av rutene Vurdere rutetracé Det er startet arbeid med å gjennomgå hele rutene for å få en oversikt over hvilken standard det er behov for på de ulike delstrekningene og behovet for nye reguleringsplaner. Større omlegginger av hovedruter og forslag til nye hovedruter vil bli tatt i forbindelse med kommuneplanen. Skilting Dårlig skilting på hovedrutene er registrert og supplering vil bli bestilt. Det er imidlertid behov for å lage nye, fullstendige skiltplaner for alle rutene. Dette arbeidet er omfattende og det har ikke vært mulig å starte det opp enda. Mindre utbedringer Behov for mindre utbedringer på rutene er registrert og er i ferd med å bli bestilt utført. Større byggeprosjekt Det vil bli laget et planprogram for større utbyggingsprosjekt langs hovedrutene. Dette arbeidet er så vidt kommet i gang. Drift og vedlikehold Behov for vegetasjonsrydding, skiltvask, utbedring av hull, kanter etc på hovedrutene som ble registrert sommeren 2012 er nå i ferd med å bli bestilt utført. I brøyterutene ble det oppdaget noen «missing links» på hovedrutene som er lagt inn i bestillingen. Der er bestilt «vårrengjøring» av alle gang- og sykkelveier samt at det nå er et ekstra fokus på sammenhengende hovedruter. Dette arbeidet skal være ferdig til 17.mai. Deretter blir det feid med en høyere frekvens enn tidligere. Det må vurderes underveis hvor ofte det er behov for feiing for at sykkelnettet skal være attraktivt å bruke. 750.000 av de bevilgede driftsmidlene er øremerket til økt feiing. Dette gjør at innsatsen kan dobles i forhold til tidligere. Sykkelparkering Sykkelparkeringshuset på Jernbanelokket ble ferdig i høst. Det er ikke tatt i bruk enda fordi Stavanger Parkering holder på å utvikle et tilgangssystem til huset som er forventet ferdig i løpet av februar. Bystyret vedtok å overføre ansvaret for sykkelparkering i hus til Stavanger Parkering fra 1.1.2013. Rutiner i forhold til Stavanger Parkering må på plass. Informasjon og kampanjer «Sykkelløftet» pågår for fullt. Informasjon og kampanjer kanaliseres gjennom «Sykkelløftet», men styrking av Miljøseksjonen gjør at de vil kunne bidra mer i slikt arbeid. I tillegg vil det bli lagt ut informasjon på kommunens nettsider om det som skjer i sykkelprosjektet. 3

Bysykkelordning Det ble gjort en rekke undersøkelser i forhold til etablering av bysykkelordning i 2012. Det er sjekket ut at det ikke er mulig å utvide avtalen med J. C. Decaux til å omfatte en bysykkelordning. Det er også forsøkt å få i stand en dialog med Forus Næringspark om å starte opp bysykkelordningen på Forus. Vi ser at det er behov for å få opp kompetansen og innhente mer opplysninger om forskjellige konsept for bysykler og vil invitere arbeidsutvalget i KMU til å delta i dette. I den forbindelse vil det sannsynligvis være aktuelt å besøke andre byer som har erfaring med forskjellige bysykkelordninger. Skisse til arbeidsprogram for 2013 Skisse til arbeidsprogram foreslås opprettholdt som beskrevet i sak 127/12, vedlagt. Med de bevilgningene som nå er vedtatt for 2013 og foreslått for årene framover kan man legge lista høyere og bygge ut et enda bedre tilbud for syklistene, men arbeidsmåten bør være den samme som beskrevet i saken: Vurdere ruteforbedringer, gjøre små tiltak på rutene, bygge større prosjekt på rutene, skilte og vedlikeholde rutene i tillegg til å etablere sykkelparkering ved viktige målpunkt. Informasjon og kampanjer foreslås fortsatt kanalisert gjennom «Sykkelløftet». I arbeidsprogrammet for Park- og veiavdelingen er det listet opp en del aktuelle prosjekt. Det må jobbes fram en fullstendig prosjektliste for sykkelanlegg ut fra de nye rammene. Prosjektlista skal også inneholde anlegg for sykkelparkering som finansieres av Stavanger Parkering. Prosjektlista vil danne grunnlag for en egen sak om arbeidsprogram for sykkelanlegg i 2013. Oppsummering Sykkelprosjektet er kommet i gang og det er startet opp arbeid innen en del av satsingsområdene. Det har imidlertid vært vanskelig å sette av tilstrekkelig med ressurser til å få til en framdrift som tidligere skissert. Storsatsingen på sykkel som bystyret nå har vedtatt er gledelig. Det er imidlertid behov for å manne opp betydelig for å følge opp prosjektet på en skikkelig måte. Før man har fått på plass tilstrekkelig personell med kompetanse er det dessverre ikke mulig å få til den satsingen som bystyret ønsker. Førstepriorietet nå er å få ansatt en prosjektleder, få gjennomført mindre tiltak og få på plass driftsrutiner som er viktige for at sykkelnettet skal fungere. Det vil bli lagt fram en egen sak med detaljert arbeidsprogram for 2013 når dette er klart. Pr i dag har vi problemer med kapasiteten, men vurderer løpende når vi kan komme tilbake til dette. Leidulf Skjørestad direktør Torgeir Esig Sørensen park- og veisjef Kari Smådal Turøy saksbehandler Vedlegg 1: Skisse til arbeidsprogram, sak 127/12 Vedlegg 2: Eksempel på registreringer på hovedsykkelveinettet sommeren 2012 4

Vedlegg 1: Skisse til arbeidsprogram, sak 127/12 Bakgrunn Målet er at Stavanger skal bli en by som er godt tilrettelagt for sykling slik at mange velger sykkel som transportmiddel. Dette er uttrykt i hovedmålet for sykkelstrategien: Hverdagsreiser (til arbeid/skole) med sykkel skal økes fra 12 prosent til 16 prosent innen 2015. Hva må til? For å oppnå dette må sykkelvegnettet tilrettelegges gjennom fysisk utbedring, høy drifts og vedlikeholdsstandard, informasjon og kampanjer. Det vil være nødvendig: å ha dedikerte medarbeidere som kan jobbe med dette på heltid både på plansiden og på gjennomføringssiden å forankre arbeidet hos ledelsen på den enkelte avdeling å videreutvikle og styrke samarbeidet med Statens vegvesen og Rogaland fylkeskommune som har ansvar for store deler av sykkelveinettet i Stavanger å tenke langsiktig prosjektet bør ha minst en 10års horisont å få midler til å planlegge og gjennomføre nødvendige drifts- og investeringstiltak en gradvis opptrapping etter hvert som tunge prosjekt blir byggemodne Skisse til arbeidsprogram I tråd med vedtatt handlingsplan foreslås følgende satsingsområder: Fysisk utbedring av sykkelrutene Det foreslås å gå gjennom hver hovedrute på en systematisk måte, gjennomføre tiltak og feire dette! 1. Foreta evt. justering av trasé 2. Skilte traséen (trafikkregulerende tiltak, veivisning o.l.) 3. Foreta mindre utbedringer (trafikkregulering, kantstein, siktutbedring, speil, merking, lapping av dekke, asfaltering o.l.) 4. Prosjektere og bygge tunge prosjekt 5. Markere milepeler underveis, f.eks. åpning av nye anlegg Ruter der satsingen raskt kan gi synlige resultat foreslås prioritert framfor å prioritere de «viktigste». Ruter som skal kobles på sykkelstamveien foreslås gjennomgått og forbedret. Arbeidet må koordineres med framdriften på sykkelstamveien. En del viktige bydelsruter bør også gjennomgås og forbedres. Dette prioriteres etter at hovedrutene er gjennomgått. Forbedre driftsstandarden (feiing og strøing) Det må besluttes hvilket nivå driftsstandarden på sykkelveinettet skal ha både sommer og vinter. Siden sykkelveinettet ikke bare går på kommunal vei, er det viktig å få til et forpliktende samarbeid med de som har ansvar for de andre delene av nettet. Det må også på plass rutiner som sikrer at sykkelruter ivaretas på en bedre måte ved anleggsvirksomhet og at mindre reparasjoner på sykkelveinettet utføres umiddelbart. Sykkelparkering Det skal etableres sykkelparkering ved viktige målpunkt. Det kan være behov for alt fra enkle sykkelstativ til innlåsbar sykkelparkering. Hvilken type det er behov for må vurderes på hvert enkelt sted. En standard for sykkelparkering må utarbeides. 5

Dokumentasjon Det skal lages et «sykkelregnskap» for å evaluere sykkelsatsingen. Utviklingen i sykkeltrafikken skal dokumenteres bl.a. ved hjelp av undersøkelser og faste tellepunkt. Utover de to eksisterende tellepunktene i Kannik og på Bybrua skal det etableres 8 nye punkt i Stavanger. Det første av disse, punktet i Møllebukta, ble åpnet av varaordfører Bjørg Tysdal Moe 1. juni 2012. Informasjon og kampanjer Det er viktig å informere om hva som gjøres i sykkelprosjektet både underveis og etter hvert som prosjekter blir ferdige. «Sykkelløftet» er et 3årig samarbeidsprosjekt mellom Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Rogaland fylkeskommune, Statens vegvesen region vest og Stavanger og Sandnes kommuner. Det har som mål å motivere arbeidstakere til å sykle til jobben minst en dag i uka. Prosjektet startet i 2011. Det er godt i gang og vil være det viktigste kampanjeprosjektet i sykkelsatsingen. Det foreslås ikke å starte opp andre kampanjeprosjekt i dette prosjektet. Bysykkelordning Stavanger bystyre vedtok at en bysykkelordning skal innføres i perioden 2011 2015. En bysykkelordning vil bli utredet og en egen sak vil bli lagt fram om dette. Organisering Det foreslås å opprette en administrativ styringsgruppe som sørger for de nødvendige overordnede avklaringer og forankring hos administrativ og politisk ledelse samt en prosjektgruppe som sørger for planlegging og gjennomføring av prosjektene. Administrativ styringsgruppe Direktør BMU, leder Prosjektmedarbeider Park- og vei, BMU, sekretær Park- og veisjef, BMU Seksjonsleder vei, Park- og vei, BMU Transportplansjef, KBU Kommunikasjonsmedarbeider, BMU Prosjektgruppe Seksjonsleder vei, Park- og vei, BMU, leder Prosjektmedarbeider Park- og vei, BMU, sekretær Prosjektmedarbeider Park- og vei, BMU Prosjektmedarbeider Park- og vei, BMU Prosjektmedarbeider, Plan og anlegg, BMU Prosjektmedarbeider Transportplan, KBU Prosjektmedarbeider Byplan, KBU Det er viktig at det settes av tilstrekkelig ressurser til å følge opp arbeidet på den enkelte avdeling. Foreløpig er det satt av 1 stilling på KBU, transportplanavdelingen, og 1 stilling på BMU, park og vei, veiseksjonen som vil bli frigjort til å kunne jobbe 100 % for sykkelprosjektet fra september 2012. De andre som er involvert i prosjektet vil ha dette som del av sin stilling. Det vil bli vurdert om det i tillegg er nødvendig å «frikjøpe» mer kapasitet for å sikre fremdrift i prosjektet. Det må f.eks. vurderes om kapasiteten på reguleringsplansiden er tilstrekkelig til å sikre framdriften i byggeprosjektene. Økonomi For at prosjektet skal lykkes, er det viktig med en gradvis opptrapping av budsjettet i tråd med realistisk gjennomføring av de forskjellige delprosjektene. I Handlings- og økonomiplanen er det de senere årene satt av 2,5 mill kr til sykkeltiltak. Et arbeidsprogram som skissert vil kreve at det settes av betydelig mer ressurser både til planlegging og gjennomføring innenfor de forskjellige satsingsområdene. Dette vil vi komme tilbake til i forbindelse med detaljering av arbeidsprogrammet. 6

Handlingsplan for sykkel anslår at bevilgningen til drift og vedlikehold av sykkelveinettet må økes med ca 3 mill kr pr. år for å oppnå tilfredsstillende standard. En gradvis økning vil bli vurdert i forbindelse med Handlings- og økonomiplanen. Framdrift Park- og veiavdelingen har ansatt en sommervikar som skal registrere forholdene på hovedrutene sommeren 2012. Elsykkel og utstyr er på plass slik at vedkommende skal kunne jobbe mest mulig rasjonelt med å samle inn data som grunnlag for det videre arbeidet. Administrasjonen mener det er realistisk å ha klart et forslag til arbeidsprogram innen de enkelte satsingsområdene i løpet av 2012. Oversendelsesforslagene vil bli vurdert i den sammenheng. Kommunalstyrene for bymiljø og utbygging og kultur og byutvikling holdes i tillegg orientert om arbeidet i en årlig statusrapport. 7

Vedlegg 2: Eksempel på registreringer på hovedsykkelveinettet sommeren 2012 (Kartet som det refereres til er ikke lagt ved) Registrering av behov for beskjæring - Sørmarksruta. Registreringen gjelder behov for beskjæring av busker og trær. Punktene er markert som grønne kvadrat med bilde av et blad på vedlagt kart. Kart 1 Kart 1 Punkt A. Beskjæring av trær pga. for lave greiner. Minimumshøyden er 3 m. 8

Kart 3. Kart 3 Punkt A. Beskjæring av busker/trær i svingen pga. utrygghetsfølelse ved dårlig sikt. Kart 3 Punkt B. Beskjæring av trær og busker som er for langt inn i G/Sstien og skaper dårlig sikt. 9

Registrering av behov for arbeid på grusvei-sørmarksruta Registreringen gjelder generelt behov for vedlikeholdsarbeid på grusvei (turvei). Dette gjelder humper, hull og ellers gjenstander som stikker opp av grusen og er til hinder for syklende. Punktene er markert som orange stjerneomriss på vedlagt kart. Kart 1. Kart 1 Punkt A. Setning/hump i grusen som dekker store deler av tverrsnittet av turstien, og som fører til en større oppsamling av vann ved regnvær. 10

Kart 2. Kart 2 Punkt A. Store steiner som stikker opp av grusen og lager vanskelige forhold for syklende. I hvert fall de største steinene må fjernes. Kart 2 Punkt B. Store steiner som stikker opp av grusen og lager vanskelige forhold for syklende. Nærmest hele tverrsnittet er preget av dette. I hvert fall de største steinene må fjernes. 11

Registrering av hull i asfalt - Sørmarksruta. Registreringen gjelder hull i asfalt eller dårlig asfalt som må utbedres. Punktene er markert som oransje stjerneflater på vedlagt kart. Kart 1 Kart 1 Punkt A. Flere småhull, men spesielt et større hull som er ugunstig for syklister i overgangen mellom et gammelt og et nyere asfaltdekk. Kart 1 Punkt B. To hull mellom asfalt på gangfelt og kantstein/brostein som syklister kan bli presset bort i møte med kjøretøy. 12

Kart 1 Punkt C. Hull i asfalten midt i krysset Tjodolvs gate Svalbardgata. 13