Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2013 19766/2013 2010/6923 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/26 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013 Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn Forslag til vedtak 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven (plbl.) 12-10 vedtar komite for plan, næring og miljø at administrasjonen får fullmakt til å legge forslag til områderegulering for Hunstad Sør ut til offentlig ettersyn og sende forslaget på høring når forhold som er nevnt i saksframlegget er avklart og planforslaget justert i tråd med dette. Sammendrag Hensikten med planarbeidet har vært å utarbeide en overordnet og helhetlig reguleringsplan for Hunstad Sør. Områdereguleringen skal avklare arealbruk samt teknisk og sosial infrastruktur innenfor de krav som gjelder i kommunen, og avklare i hvilken grad detaljreguleringsplaner skal utarbeides. Planområdets beliggenhet i Bodø Områdereguleringen skal erstatte reguleringsplanene Hunstad I og Hunstad II. Som overordnet føring er det sagt at områdereguleringen for alle utbyggingsformål skal ha høyere grad av utnytting enn det som gjeldende reguleringsplaner åpner for.
Planforslaget er kommet til etter en samarbeidsavtale mellom Bodø kommune og Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS (heretter HUS) som ble inngått i april 2010. Samarbeidsavtalen legger til grunn at HUS skulle utføre følgende oppgaver på vegne av Bodø kommune: Utarbeide forslag til områderegulering for området etter plbl. 12-2, 2. ledd Utarbeide planer for kommunaltekniske fellesanlegg HUS har engasjert Hjellnes Consult AS som planlegger. Flyfoto over planområdet Saksopplysninger Bakgrunn Oppstart av planarbeidet ble varslet i mai 2011 og det ble holdt offentlig informasjonsmøte i forbindelse med oppstarten 24.05.2011. Det kom inn 27 innspill i etterkant av dette. Forhold til planverk Områdereguleringen for Hunstad Sør skal erstatte gjeldende reguleringsplaner Hunstad I og Hunstad II, vedtatt dato 07.05.1987, med senere endringer. Kort om planområdet og forslagets innhold Planområdet er på ca. 700 000 m² og ligger ca. 6 km øst for Bodø sentrum. Mot øst er planområdet avgrenset ved Shell-stasjonen og eksisterende boligbebyggelse og boligbebyggelsen i Øveråsan. Mot sør er planområdet avgrenset av Saltfjorden og anlegget til Universitetet i Nordland i Mørkvedbukta. Mot vest strekker planområdet seg til boligbebyggelsen på og ved Hunstadmoen, og i nord er planområdet i hovedsak avgrenset av RV80.
Reguleringsformålene i planforslaget er grovt fordelt på bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, grønnstruktur, bruk og vern av sjø med tilhørende strandsone og hensynssoner knyttet til bevaring og båndlegging til kultur-/naturmiljø og friluftsliv. Boligbebyggelse Det legges opp til en variert boligbebyggelse i området, og som nevnt er en overordnet føring å tilrettelegge for høy grad av tomteutnyttelse. Planforslaget legger til rette for frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelse. I et område langs RV80, avsatt til kombinert bebyggelse og anleggsformål, åpnes det for at man gjennom ytterligere detaljregulering kan legge til rette for etablering av boligbebyggelse i kombinasjon med andre funksjoner. Til sammen legger områdereguleringen til rette for etablering av rundt 1 300 nye boenheter. Det gjelder et generelt plankrav for boligområdene, men de områdene som på plankartet er betegnet som B15 og B16 skal kunne godkjennes og bygges ut uten ytterligere detaljregulering. Næring, kjøpesenter og forretninger Planområdet ligger sentralt i forhold til overordnet infrastruktur, og deler av planområdet grenser til tilliggende arealer som allerede er bebygd med nærings-, handels- og tjenesteytingsfunksjoner. I planen foreslås det å legge til rette for utvidelse av eksisterende senterområde innenfor strekningen Statoil - Hunstadsenteret. Maksimalt tillatt utbygd bruksareal innenfor dette området er foreslått satt til 20 000 m², og utbyggingsperioden foreslås satt til 2013 2025. Som ledd i det pågående arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel vil det bli foretatt handelsanalyser, trafikkanalyser og byutviklingsanalyser med tanke for å utvide og videreutvikle området som bydelssenter/avlastningssenter. Område for kombinert bebyggelse og anlegg Et område mellom RV80 og Knut Hamsuns vei vest i planområdet er vist som område for kombinert bebyggelse og anlegg. Det er krav om detaljregulering av området. Bensinstasjon og veiserviceanlegg Bebyggelse for bensinstasjoner omfatter eksisterende anlegg i området og formålene videreføres dermed i områdereguleringen. Barnehage Planforslaget åpner for etablering av en barnehage sentralt i området, mellom Eurospar-butikken og Gamle Kongsvei. Barnehagen vil kunne bygges ut trinnvis i takt med utbyggingen av Hunstad Sør. Barnehagen skal kunne godkjennes og bygges ut uten ytterligere detaljregulering. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Det er gjennom planarbeidet forsøkt etablert en helhetlig og sammenhengende infrastruktur, herunder kjøreveier, fortau, gang/sykkelveier og kollektivtraseer for buss. Det er også, i samråd med Byteknikk, utarbeidet VA-plan som legger føringer for vann- og avløpsanlegg. Det går frem av plankartet at felt B16 blir delt av en vei initiert av en avløpspumpestasjon plassert i planområdets østre grense mot Mørkvedbukta. HUS ønsker å undersøke hvorvidt det er mulig å oppnå enighet med Universitetet i Nordland om plassering av pumpestasjonen på universitetets område i Mørkvedbukta og ha adkomst over eksisterende vei inn i deres område fra øst. Hvis avløpspumpestasjonen kan plasseres som skissert over, vil pumpestasjonen markert som PS4 og adkomstveien som betjener den tas ut av planen, og arealet i sin helhet vises som område for boligbygging betegnet som B16.
Kollektivtraseer og holdeplasser Det er i planen lagt inn samleveitraseer som dimensjoneres for busstrafikk gjennom hele området. Det legges opp til en sammenhengende samlevei parallelt med RV80 (forlengelse av Knut Hamsuns vei) fra Hunstadmoen til Hunstadkrysset, samt en samlevei fra Knut Hamsuns vei gjennom de sydøstre deler av området. Holdeplasser langs samleveiene er forutsatt utformet som buss-stopp i kjørebanen. Dette er en trafikkmessig foretrukket løsning fordi kollektivtrafikken da får bedre framkommelighet enn ved anvendelse av tradisjonelle busslommer. Slik gis kollektivtrafikken prioritet. Grønnstruktur Planforslaget etablerer en helhetlig og sammenhengende grønnstruktur internt i planområdet, og i tilknytning til grønnstruktur i tilgrensende områder. Det er prioritert gjennomgående grønne korridorer både på langs og tvers av planområdet. Strandsonen planlegges tilrettelagt for friluftsliv i et ganske bredt belte. Kyststi Det foreslås anlagt en universelt utformet kyststi langs sjøen i hele planområdets lengde. Med tiden vil denne stien kunne bli en del av kyststiprosjektet som er planlagt etablert fra Bodøsjøen til Fenes. Verneverdig bebyggelse, flora og kulturminner Det er foreslått avsatt hensynssoner for sikring av verneverdier. I området vest for Statoilstasjonen er den gamle Hunstadgården vist som hensynssone for bevaring av kulturmiljø. På jordene nedenfor Hunstadgården ble det foretatt arkeologiske utgravinger høsten 2011. I strandsonen er det avsatt hensynssoner for automatisk fredede fortidsminner og bevaring av naturmiljø (blåveisforekomster), samt områder der friluftslivets interesser skal ivaretas. Vurderinger Før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring må følgende forhold avklares: Forholdet vedrørende pumpestasjon betegnet som PS4 må endelig avklares, og planforslaget revideres i tråd med dette Konklusjon og anbefaling Det anbefales at administrasjonen får fullmakt til å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn og sende det til berørte parter til uttalelse når forhold som er nevnt i saksframlegget er avklart og planforslaget justert i tråd med dette. Annelise Bolland byplansjef Rolf Kåre Jensen rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Saksbehandler: Kristin Stavnes Jordbru
Trykte vedlegg: 1 Plankart Hunstad Sør 2 Planbeskrivelse Hunstad Sør 3 Planbestemmelser Hunstad Sør
Hunstad Sør Utbygningsselskap AS Planbeskrivelse Områderegulering for Hunstad Sør i Bodø kommune
Utgivelsesdato 02 april 2013 Planlegger Knut Balke, Ina Lystad Jacobsen Kontrollert av Anders Arild Godkjent av Ina Lystad Jacobsen for Knut Balke Signaturer Status Rapport nr. 116001/01 Oppdragsgiver Hunstad Sør Utbygningsselskap AS Side 2 av 52
INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 av 52 Side 1 INNLEDNING... 6 1.1 OPPDRAGSGIVER... 6 1.2 EIENDOMSFORHOLD OG PLANOMRÅDETS STØRRELSE... 6 1.3 FORSLAGSTILLER OG PLANLEGGER... 6 1.4 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 7 1.5 OVERORDNETE PLANER, GJELDENDE PLANER OG ANDRE JURIDISKE FORHOLD... 7 1.5.1 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (Miljøverndepartementet, 1993)... 7 1.5.2 Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (Miljøverndepartementet, 1995)... 7 1.5.3 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (27.juni 2008) 8 1.5.4 Naturmangfoldloven (Miljøverndepartementet, 2009)... 8 1.5.5 Rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre (Miljøverndepartementet, 2008)... 8 1.5.6 Fylkesplan for Nordland 2013-2025 Regional plan for Nordland... 8 1.5.7 Kommuneplanens arealdel for Bodø, 2009-2021 (Bodø kommune, 2009)... 10 1.5.8 Kommuneplanens arealdel for Bodø, 2013-2025... 10 1.5.9 Kollektivplan Bodø (Nordland fylkeskommune 2010)... 11 1.5.10 Fjernvarme (NVE konsesjon 2010)... 11 1.5.11 Biologisk mangfold... 12 1.5.12 Forskrift om parkeringsvedtekter (Bodø kommune 2009)... 12 1.5.13 Kommunalteknisk norm (Bodø kommune 2005)... 12 1.5.14 Planer i området (Reguleringsplan for Hunstad 1987)... 13 1.5.15 Tilliggende planer (Reguleringsplan for Øveråsan 2007)... 14 1.5.16 Digitalt kartgrunnlag... 14 2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD... 15 2.1 BELIGGENHET OG STØRRELSE... 15 2.2 AVGRENSNING... 15 2.3 OMRÅDETS BRUK, INNHOLD OG FORHOLD TIL OMGIVELSENE... 16 2.4 VEGSTRUKTUR... 16 2.5 TRAFIKK OG KOMMUNIKASJON... 17 2.6 KOLLEKTIVTRANSPORT... 17 2.7 SYKKELTRANSPORT... 18 2.8 BEBYGGELSENS STRUKTUR OG KVALITET.... 18 2.9 VERNEVERDIG BEBYGGELSE OG KULTURMINNER... 18 2.10 DEMOGRAFISKE FORHOLD... 18 2.11 BARNEHAGE/SKOLE... 20 2.12 FORRETNINGER/HANDELSOMRÅDE... 20 2.13 TOPOGRAFI OG VEGETASJON... 21 2.14 VERNEOMRÅDER, FLORA OG FAUNA... 21 2.15 STEINBRUDD... 22 2.16 KLIMATISKE FORHOLD SOL OG VIND... 23 2.17 STØY VEGTRAFIKK, FLY OG ANDRE STØYKILDER... 23 2.18 ADKOMSTFORHOLD OG VEGER/ GATER INNEN PLANOMRÅDET... 24 2.19 GRUNNFORHOLD... 24 2.20 VANN OG AVLØP... 24 2.21 EL. KABLER OG TELEANLEGG... 24 2.22 FJERNVARME... 25 2.23 RISIKO- OG SÅRBARHET... 25 3 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING... 26 3.1 DELTAGERE I PLANPROSESSEN... 26
3.2 OPPSTARTSMØTE I KOMMUNEN... 26 3.3 VARSLING AV OPPSTART... 26 3.4 OFFENTLIG INFORMASJONSMØTE... 26 3.5 INNSPILL TIL PLANARBEIDET/ MERKNADER TIL PLAN... 27 3.6 SAMMENDRAG AV UTTALELSER, OPPSUMMERING, VURDERING OG OPPFØLGING... 27 3.7 SAMARBEID... 35 4 PLANFORSLAGET... 36 4.1 FORMÅL MED OMRÅDEREGULERINGSPLAN... 36 4.2 PLANKART... 37 4.3 REGULERINGSFORMÅLENE I PLANEN... 37 4.3.1 Boliger... 38 4.3.2 Næring, kjøpesenter, forretninger... 38 4.3.3 Bensinstasjon og vegserviceanlegg... 39 4.3.4 Barnehage... 39 4.3.5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur... 39 4.3.6 Kollektivtraseer og holdeplasser... 40 4.3.7 Grønnstruktur... 40 4.3.8 Kyststi... 40 4.3.9 Bruk og vern av sjø og vassdrag... 40 4.4 UTNYTTELSESGRAD... 41 4.5 AREALOPPGAVE, HØYDER, STRUKTUR OG MENGDER... 41 4.6 ESTETIKK OG BYGGESKIKK... 42 4.7 LEKE- OG UTEOPPHOLDSPLASSER... 42 4.8 DEMOGRAFISKE FORHOLD... 43 4.9 TOPOGRAFI OG VEGETASJON... 43 4.10 KLIMA... 43 4.11 STØY... 43 4.12 TRAFIKK, ADKOMST, PARKERING, DISPONERING AV UTEAREAL... 44 4.13 KOLLEKTIVTRAFIKK... 45 4.14 UNIVERSELL UTFORMING... 45 4.15 TEKNISK INFRASTRUKTUR... 45 4.15.1 Vannforsyning... 45 4.15.2 Avløp... 46 4.15.3 Overvann... 46 4.15.4 El-kabler og teleanlegg... 46 4.16 NATURVERDI AV BIOLOGISK MANGFOLD... 46 4.17 VERNEVERDIG BEBYGGELSE OG KULTURMINNER... 47 4.18 ROS-ANALYSE... 47 4.19 UTBYGNINGSFORM... 47 4.20 REKKEFØLGEBESTEMMELSER... 47 5 VIRKNINGER OG KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET... 49 5.1 KONSEKVENSER FOR TRAFIKKFORHOLDENE I TILGRENSENDE OMRÅDER, MED FORSLAG TIL TILTAK... 49 5.2 EVT. ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR BODØ KOMMUNE BARNEHAGE, SKOLE, KOMMUNALTEKNISKE ANLEGG OG LIGNENDE... 49 5.3 KONSEKVENSUTREDNING... 49 5.4 OVERORDNETE PLANER... 49 5.5 BARN OG UNGES INTERESSER... 49 5.6 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ... 50 5.7 FORHOLD TIL KRAVENE I NATURMANGFOLDLOVEN... 50 5.8 KOLLEKTIVTILBUD... 50 5.9 KLIMA OG ENERGI I KOMMUNEN... 50 5.10 TEKNISK INFRASTRUKTUR... 51 5.10.1 El-forsyning... 51 Side 4 av 52
5.10.2 Vann... 51 5.10.3 Oppvarming... 51 5.11 GJENNOMFØRING AV TILTAK... 51 Side 5 av 52
1 INNLEDNING 1.1 Oppdragsgiver Bodø kommune har inngått en avtale med HUS (Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS) om å utarbeide områdereguleringsplan for Hunstad Sør i tråd med kommuneplanens arealdel. Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS ble etablert i 2003 og er et selskap eid i felleskap av firmaene MG Prosjekt AS, Gunvald Johansen Invest AS, Byggmester V. Lillegaard AS, Idar O. Hunstad Eiendom AS, Byggmester Erling Skipnes AS og Byggmester Jarle Vikjord. 1.2 Eiendomsforhold og planområdets størrelse Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS disponerer store tomteområder på Hunstad Sør. Planområdet omfatter ca. 700 000 m 2 og berører en lang rekke eiendommer. Figur 1: Illustrasjon av eiendommer i området. Bodø kommune 1.3 Forslagstiller og planlegger Planforslaget er utarbeidet av Hjellnes Consult as, på vegne av forslagsstiller Hunstad Sør utbyggingsselskap AS. Bodø kommune er planmyndighet i saken. Side 6 av 52
1.4 Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet har vært å avklare overordnet arealbruk for Hunstad Sør, herunder framtidige formål, bebyggelsesstruktur, grønnstruktur, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Planen legger rammene for videre detaljregulering av delområder på Hunstad Sør. Detaljreguleringsplanene vil legge rammene for etablering av konkrete tiltak. Figur 2. Illustrasjon av fremtidig utbygningsfelt innenfor planområdet 1.5 Overordnete planer, gjeldende planer og andre juridiske forhold 1.5.1 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (Miljøverndepartementet, 1993) Retningslinjene har blant annet som mål å utvikle arealbruk og transportsystem "slik at de fremmer samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling". De rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging legger særlig vekt på økt effektivitet, trygghet, miljøvennlighet, samt redusert transportbehov i areal- og transportplanleggingen. 1.5.2 Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (Miljøverndepartementet, 1995) Forskriften stiller krav til fysisk utforming av arealer. Blant forhold som skal vies spesiell oppmerksomhet er sikring mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Side 7 av 52
1.5.3 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (27.juni 2008) Bodø kommune i Nordland anses som en kommune med områder med mindre press på arealene iht. Statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Behovet for fortetting og byutvikling skal tillegges vekt og hensynet til tilgjengelighet for allmennheten skal ivaretas. Reguleringsplaner i 100 metersonen til sjø skal dokumentere verdier i forhold til friluftsliv, naturmiljø, landskap og kulturhistorie. 1.5.4 Naturmangfoldloven (Miljøverndepartementet, 2009) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, slik at den gir grunnlag for allmennhetens virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. 1.5.5 Rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre (Miljøverndepartementet, 2008) Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre trådte i kraft 27. juni 2008. Den har en varighet på inntil 10 år, eller inntil den avløses av regional planbestemmelse i henhold til 8-5 i plan- og bygningsloven (PBL). Bestemmelsen fastsetter med juridisk bindende virkning at godkjente regionale planer skal legges til grunn for behandling av søknader om etablering eller utvidelse av større kjøpesentre. Det overordnede og langsiktige målet for den rikspolitiske bestemmelsen er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. Forskriften fastsetter at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer i godkjente regionale planer. 1.5.6 Fylkesplan for Nordland 2013-2025 Regional plan for Nordland Fylkesplan for Nordland 2013-2025 - Regional plan for Nordland ble vedtatt av fylkestinget 27.2.2013. I planen er det gitt en regional planbestemmelse som har som hensikt å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, bidra til miljøvennlige transportvalg og god tilgjengelighet. "7.1 Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter": Etablering av kjøpesenter med større bruksareal enn 3.000 m² og utvidelse av kjøpesenter til mer enn 3.000 m² er bare tillatt i byer og tettsteder som har et handelsomland ut over egen kommune. Side 8 av 52
Etablering skal som hovedregel skje innenfor sentrum av byer og tettsteder. Unntaksvis kan etableringer også skje i områder som er avsatt til handelsområde i kommuneplan. Ved planlegging og etablering av kjøpesentre gjelder følgende retningslinjer: 1) Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives og framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. Med detaljhandel menes salg av alle typer varer direkte til forbruker, det vil si både dagligvarehandel, faghandel, inklusive salg av plasskrevende varer. 2) Kommunene skal fastsette sentrumssoner og handelsområder i sine kommune(del)planer. 3) Byer og tettsteder med et handelsomland ut over egen kommunen i Nordland er: Bodø, Narvik, Mo i Rana, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Fauske, Leknes, Sortland og Svolvær. 4) Kjøpesentre i andre lokal-/bydelssenter skal være tilpasset stedets størrelse, funksjon og handelsomland. 5) Handelsområder utenfor sentrum skal vurderes på bakgrunn dokumentasjon om: Handels- og arealbehov Avstand til sentrum for gående/syklende og kollektivdekning Plassering i forhold til annen bebyggelse og langsiktig utviklingsmønster Etableringer i handelsområder utenfor sentrum skal som et minimum oppfylle følgende krav til dokumentasjon: a) Det skal utarbeides handelsanalyser som viser eksisterende og framtidig omsetning i handelsomland, herunder reduksjon av omsetning i eksisterende sentrum målt som antall år med tapt omsetningsvekst. b) Det skal utarbeides analyser som viser etableringas effekt for byutvikling. c) Det skal utarbeides transportanalyser som viser tilgjengelighet for gående og syklende, trafikksikkerhet, kapasitet i vegnettet og miljøvirkninger av økt trafikk. d) Handelsområder skal ligge på eller ved hovedrute innen kollektivnettet. e) Det skal fastsettes maks tillatt utbygd bruksareal innenfor området og en bestemt utbyggingsperiode, slik at handelsetableringene ikke gir utilsiktede negative konsekvenser for sentrumsområdene. Det kan fastsettes begrenser på størrelsen på den enkelte etablering og hvilke varegrupper som tillates. f) Det bør i forbindelse med kommuneplanene utarbeides parkeringsnormer med krav tilpassa senterets størrelse og funksjon. Bestemmelsen er gyldig i 10 år, jf. Pbl. 8-5, første ledd. Side 9 av 52
1.5.7 Kommuneplanens arealdel for Bodø, 2009-2021 (Bodø kommune, 2009) Planområdet er i all hovedsak avsatt til område for bybebyggelse i kommuneplanens arealdel. Mot sjøen er det avsatt et belte til LNF- 1 område, hvor en kyststi er tenkt ført fram. Sjøen i direkte tilknytning til planområdet er avsatt til vannområde med restriksjoner (inntak av sjøvann til settefiskanlegg). Rv 80 er vist som nåværende hovedveg mellom Bodø og Fauske. Planområdet inneholder videre fredete forminner. Gjennom kommuneplanens arealdel er det etablert en rekke bestemmelser og retningslinjer for arealbruk innenfor planens virkeområde. Disse bestemmelsene og retningslinjene omfatter forhold knyttet til plankrav, bebyggelse, støynivå, miljø, kjøpesenteretablering, risiko og sårbarhet, kulturminnevern, strandsone og vassdrag, grønnstruktur, lekearealer, universell utforming, folkehelse, barn og unges interesser, med mer. I arealdelen til Bodø kommuneplan (2009-21) er det blant annet bestemmelser som sier at gjennom kollektivtrafikksatsing skal det sikres god framkommelighet, særlig i byutviklingsområdene. I nye, større utbyggingsområder skal det tilrettelegges for nye busstraseer. Figur 3. Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Bodø kommune. 1.5.8 Kommuneplanens arealdel for Bodø, 2013-2025 Bodø kommune har meldt oppstart av arbeidet med kommuneplanens arealdel for Bodø, 2013 2025. Oppstart ble kunngjort 15.12.2012. Overordnet handelsanalyse for Bodø kommune vil bli foretatt i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Side 10 av 52
1.5.9 Kollektivplan Bodø (Nordland fylkeskommune 2010) Dokumentet er en felles strategi- og handlingsplan for Nordland fylkeskommune og Bodø kommune i samarbeid med Statens vegvesen og Jernbaneverket. Arbeidet er organisert i et prosjekt kalt Kollektivplan Bodø. Den felles planen for perioden 2010-2021 tar for seg Bodø med nærområder, dvs. en geografisk avgrensning fra Skau via sentrum og Langstranda til Tverlandet. Her skal kollektivtilbudet i løpet av de neste ti årene utvikles til å være et reelt transportalternativ for reisende. Fremtidig byutvikling skal i hovedsak tilpasses foreslått linjenett og skal legge til rette for økt kollektivbruk. Det bør ikke være mer enn 500 meter gåavstand til nærmeste bussholdeplass. Tyngre bebyggelse og publikumsorientert service og arbeidsplasser bør plasseres i og ved knutepunkter og holdeplasser som betjenes både av lokal og regional kollektivtransport. Figur 4. Prinsipp for forslag til fremtidig linjenett. Kollektivplan i Bodø. 1.5.10 Fjernvarme (NVE konsesjon 2010) Hunstad Sør ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Bodø energi er konsesjonshaver. Bodø Energi AS ble 7. juni 2010 tildelt konsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for fjernvarmeanlegg i Bodø. Det er satt krav i tillatelsen om at fjernvarmeanlegget skal være idriftsatt innen 07.06. 2014. Side 11 av 52
1.5.11 Biologisk mangfold Bodø kommune har en god oversikt over og kunnskap om eksisterende vilt i kommunen. Norge ratifiserte i 1993 Rio-konvensjonen om biologisk mangfold. Stortingsmelding nr. 58 (1996-1997) og Stortingsmelding nr. 42 (2000 2001) er en oppfølging av dette. Stortingsmeldingen sier blant annet at alle landets kommuner skal kartlegge viktige områder for biologisk mangfold. Bodø kommune har gjennomført kartlegging av naturtyper iht. DN-håndbok 13-1999. 1.5.12 Forskrift om parkeringsvedtekter (Bodø kommune 2009) Forskriften skal anvendes i bygge- og reguleringssaker ved nybygg, ombygging eller bruksendring. I arealplaner og i bygge- og delesaker skal det avsettes plass for biler og sykler på egen grunn iht. forskriften. Hunstad ligger i sone C. 1.5.13 Kommunalteknisk norm (Bodø kommune 2005) Normen gjelder for samtlige kommunale veg-, vann- og avløpsanlegg samt park- og idrettsanlegg, som skal overtas til kommunal drift og vedlikehold. Videre gjelder den for alle lekeplasser og private vann- og avløpsanlegg som skal tilknyttes kommunale anlegg. Ved utarbeidelse av reguleringsplan/ bebyggelsesplan (områdereguleringsplan/ detaljreguleringsplan) må det utarbeides skisse/forprosjekt for fastlegging av ledningstraseer. Forprosjektet skal inneholde forslag til hovedtraseer, tilknytning til vann og avløp med dimensjoner og normalprofiler for vegoppbygging samt gatelysplan. Kommunalteknisk kontor kan om nødvendig, be om at planene blir supplert med grunnundersøkelser. Side 12 av 52
1.5.14 Planer i området (Reguleringsplan for Hunstad 1987) Figur 5. Reguleringsplan for Hunstad 1987. Majoriteten av planområdet er omfattet av reguleringsplan for Hunstad Del I og Del II, vedtatt 7.5.1987. Reguleringsplanen dekker et omfattende område og har i senere tid blitt delvis omregulert. De deler av reguleringsplanen som fortsatt er gjeldende omfatter byggeområder for boligbebyggelse, næringsbebyggelse, allmennyttig og kommunalteknisk bebyggelse, offentlige trafikkområder, landbruks, natur- og friluftsområder, spesialområder med mer. Et mindre område er senere regulert gjennom en bebyggelsesplan for Hunstad, Del I, vegserviceanlegg, Gnr./bnr. 41/1, vedtatt 28. 04. 2003. Figur 6. Utsnitt av reguleringsplaner for Hunstad (kilde bodo.kommune.no) Side 13 av 52
1.5.15 Tilliggende planer (Reguleringsplan for Øveråsan 2007) Tilliggende plan mot øst fra 21.6.2007, er reguleringsplan for Øveråsan. Planen legger til rette for utbygging til boligformål med tilhørende felles lekearealer for barn, felles grøntanlegg og offentlige trafikkområder. Planområdet er delt inn i 11 felt og det er lagt opp til et variert boligmiljø. Byggehøyden vil variere mellom 2 og 4 etasjer med BYA på 35 %. Veitraseene er delt inn i samlevei og interne boligveier. Disse er tilpasset terreng og tilhørende bebyggelse. Det er regulert inn areal som kan brukes som gangsti. Denne binder sammen Storbrækka og Øveråsan med områdene ved Mørkvedbukta. Figur 7. Utsnitt av reguleringsplan for Øveråsan 1.5.16 Digitalt kartgrunnlag Digitalt kartgrunnlag med eiendomsgrenser er utlevert av Statens kartverk som sosi-fil med eiendomsgrenser innlagt. Side 14 av 52
2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet og størrelse Beliggenheten til planområdet er vist på figur 8. Figur 8. Planområdets beliggenhet i Bodø. Bodø kommune. Planområdets størrelse er ca 700 000 m 2 og ligger ca. 6 km øst for Bodø sentrum. Mot vest er planområdet avgrenset av boligbebyggelsen på og ved Hunstadmoen, mens planområdet mot nord i hovedsak er avgrenset av Rv 80, hvor deler av selve riksvegen inngår i planområdet. Mot øst er planområdet avgrenset ved Shell-stasjonen og eksisterende boligbebyggelse og boligbebyggelse under utvikling mellom Åsan og Mørkved. Mot sør er planområdet avgrenset av Saltfjorden og anlegget til Universitetet i Nordland. Området mellom Skomaker- og Bulrathaugen, hvor Eurospar-forretning er etablert, er utelatt fra planområdet. 2.2 Avgrensning Planområdet er i utgangspunktet avgrenset iht. eksisterende reguleringsplan for Hunstad Del I/Del II, vedtatt 7. mai 1987. Det er imidlertid gjort tilpasninger til eksisterende eiendomsgrenser og enkelte tilgrensende reguleringsplaner. I tillegg er de delene av tidligere reguleringsplan, som i senere tid er omregulert og utbygd, utelatt fra planområdet og ivaretatt som hensynssone i planforslaget. Side 15 av 52
Figur 9. Planområdets avgrensning som ble kunngjort i 2011. 2.3 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene Planområdet brukes hovedsakelig til boliger, nærsenter, forretninger, bensinstasjon og vegserviceanlegg og noe landbruk. En stor del av området er utmark som består av skog. Figur 10: Planområdets omgivelser. Fotografi tatt på stedet 2.4 Vegstruktur Rv 80, som er hovedinnfartsåre mot Bodø sentrum, og som er hovedveg østover mot Fauske, tangerer planområdet langs nordsiden. Vegen har fire felt og det er to kryss med forbindelse til planområdet; Statoilkrysset og Hunstadkrysset. Kryssene gir forbindelse til eksisterende næringsbebyggelse lang sydsiden av Rv 80 og til eksisterende boligbebyggelse øst for planområdet. Side 16 av 52
Den spredte boligbebyggelsen lengst nordvest i området, fra Statiolkrysset og vestover, har kjøreadkomst via gangveg langs Rv 80. På den ubebygde delen av planområdet er det kun en enkel vegforbindelse frem til et tidligere steinbrudd midt i området. 2.5 Trafikk og kommunikasjon Planområdet har en svært sentral beliggenhet i forhold til overordnet infrastruktur. Planområdet ligger i direkte tilknytning til Rv 80, som er hovedinnfartsåren til Bodø sentrum. Rv 80 har en ÅDT på ca. 14 000 (2010) ved Jensvoll (nærmeste tellepunkt i forhold til Hunstad). Trafikk til planområdet fordeles i dag gjennom to kryss med riksvegen, hvorav det ene krysset er tilknyttet en rundkjøring med forbindelse over riksvegen mot nord. Utbygd infrastruktur innenfor planområdet utover dette er begrenset, men det finnes noen kommunale og private atkomstveger til privat bebyggelse og næringsvirksomhet. Vegpakke Salten (VPS) representerer både en utfordring og en mulighet for kollektivtransporten. Dette er et pågående program for etablering av et oppgradert og nytt hovedvegsystem langs Rv 80 og Rv 17 i Bodø og Fauske kommuner, altså hovedkorridorene for transport til/fra Bodø sentrum. 2.6 Kollektivtransport Det er kun 3 prosent av byens innbyggere som reiser kollektivt iht. tall fra 2009. Dette er lavt sammenlignet med tilsvarende byer i Norge. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2007 ble det i Bodø utført 42 kollektivreiser pr. innbygger pr. år. Høsten 2012 ble kollektivtrafikknettet i Bodø kommune lagt om, og det ble i det nye nettet lagt opp til gjennomløpende bussruter og kollektivtrafikkknutepunkter ved sentrale lokasjoner hvor det er naturlig å gå fra en rute til en annen. Etter den siterte regionale planbestemmelsen er det et krav i forhold til etablering eller utvidelse av kjøpesenter at lokaliseringen ligger nær kollektivknutepunkter og sentralt i byer/tettsteder, slik at flere får kortere avstand og flere kan reise miljøvennlig. Hunstad bussholdeplass ligger i planområdet, og betjener rute 4 som trafikkerer Bodø sentrum Bodø lufthavn Høgåsen Saltstraumen. Det er kort gangavstand fra planområdet til bussholdeplassen ved Hunstad Ungdomsskole, som betjener linje 1 som kjører strekningen Langstranda Bodø Lufthavn sentrum Hunstad Bjørndalslia. Det er fotgjengerundergang under Rv 80 til Hunstad Bussholdeplass (vestgående) og til Hunstad Ungdomsskole. Det er videre relativ kort gangavstand, ca. 800 m, til bussholdeplass for regionbusser og jernbanestopp ved knutepunktet Mørkved. Side 17 av 52
2.7 Sykkeltransport Bodø kommune og Statens vegvesen har utarbeidet «Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø». Dette er en oppfølging av Nasjonal Transportplan 2010-2019 og Nasjonal sykkelstrategi der hovedmålet er å styrke sykkelens rolle som transportmiddel og at det skal være attraktivt og trygt for alle å sykle. Planen definerer et hovedvegnett for sykkel som er delt inn i 6 hovedruter og 17 lokale ruter. Handlingsplanen omfatter også sykkelparkering, drift og vedlikehold og vegvisning for syklister. Et overordnet mål med planen er å legge til rette for at flere skal velge sykkel fremfor bil, spesielt på korte reiser. Det er sammenhengende gang- og sykkelveg langs Rv 80 fra bykjernen og forbi planområdet helt ut til Vikan. Avstanden fra sentrum til Hunstadsenteret for gående og syklende er 7,5 8 km. Gang- og sykkelveien vil bli forlenget videre til Tverlandet når ny bru over Hopen ferdigstilles. 2.8 Bebyggelsens struktur og kvalitet. Innenfor planområdet finnes en stor variasjon av bebyggelse fordelt på boligbebyggelse, næringsbebyggelse og landbruksbebyggelse fra forskjellige tidsepoker, av ulike størrelser og med et variert estetisk uttrykk. Næringsbebyggelsen ligger sentralt i forhold til infrastruktur (i tilknytning til samleveg i umiddelbar nærhet av Rv 80), mens bolig- og landbruksbebyggelse er spredt fordelt. 2.9 Verneverdig bebyggelse og kulturminner Innenfor planområdet finnes det i dag flere automatisk fredete kulturminner i form av en gårdshaug og to gravfelt fra jernalderen. Innenfor planområdet finnes også Hunstadgården (gnr./bnr. 41/1460), som består av et gammelt Nordlandshus med tilhørende fjøs, og er et nyere tids kulturminne av regional verdi. Det er ikke registrert kulturminner under vann eller samiske kulturminner. Arkeologiske undersøkelser er utført av Nordland fylkeskommune etter varsling av oppstart av planarbeid, høsten 2011. Rapport, arkivsaknr.: 11/2965, Nordland Fylkeskommune, fra undersøkelsene foreligger. 2.10 Demografiske forhold Øst for planområdet ligger det relativt nybygde boligområder, samt boligområder under utbygging, totalt ca. 200 300 boliger. De siste årene har det derfor skjedd tilflytting til disse områdene. Videre er reguleringsplan for 600 nye studentboenheter i Mørkvedlia vedtatt. Det er også behov for ytterligere bygging av studentboliger utover dette. Side 18 av 52
Antall innbyggere I kommuneplanens arealdel er det satt av store arealer til boligformål i Breiva langs Soløyvannsveien. Området er ikke utbygd. Videre er et område på Mørkved Sør satt av som framtidig boligbebyggelse. I det pågående arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel vil det bli vurdert om det skal åpnes for at Mørkved Sør kan reguleres i kommende periode. I området avgrenset av krysset Hunstadmoen, Saltfjorden, markagrensa og østgrensen på Støver er det i dag registrert rundt 10 000 beboere. Det antas at flere enn dette reelt sett er bosatt i området all den tid de fleste studenter ikke melder flytting til folkeregisteret. Universitetet i Nordland har pr i dag 5 600 studenter ved sine avdelinger i Bodø (kilde: Utviklingsplan for Campus Bodø, UiN september 2012). Studentsamskipnaden i Bodø driver utleie ved 5 studentboliganlegg, 4 av dem i bydelen Mørkved. Til sammen disponerer Studentsamskipnaden for tiden 253 boenheter på Mørkved. Området har pr i dag flere beboere enn det er innbyggere i Fauske kommune, og kan i antall innbyggere sammenlignes med Vestvågøy kommune (kilde: www.fylkesprognoser.no). Det er ventet at Bodø vil ha 63 503 innbyggere i 2030 (kilde: www.fylkesprognoser.no), og Hunstad/Mørkved-området vil naturlig stå for sin del av denne befolkningsveksten. «Befolkningsprognose fra Bodø kommune 2013-2025» viser følgende utvikling i bydelene Hunstad og Mørkved/Bertnes: Hunstad 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Side 19 av 52 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Antall innbyggere Mørkved/Bertnes 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 1994 1995 1996 Dersom disse prognosene legges til grunn vil befolkningen i Hunstad og Mørkved/Bertnes nærme seg 14 000 innbyggere i 2030. Dersom antallet studenter og ansatte ved Universitetet i Nordland vokser slik prognoser viser, vil det være over 10 000 studenter og ansatte på campus i 2030 (kilde: Utviklingsplan for Campus Bodø, UiN september 2012). 2.11 Barnehage/skole 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Per i dag er området tilknyttet Støver og Hunstad barneskole. En ny skoletomt er planlagt øst for Mørkvedbukta. Planområdet vil tilknyttes ny barneskole her. 2.12 Forretninger/handelsområde Hunstadsenteret med tilliggende arealer betjener i dag en befolkning tilsvarende en relativt stor nordnorsk kommune. I tillegg til områdene sør for Rv 80 betjener senteret også beboere i Hunstadmarka, Mørkvedmarka og Bertnes. Hunstadsenteret ble åpnet i 2002. Senteret inneholder dagligvarebutikk, postkontor, detaljhandel med mer, og har et bruksareal på 6 935 m². I gjeldende kommuneplanens arealdel er hele planområdet som inngår i områdereguleringen for Hunstad Sør vist som areal for bybebyggelse. Bodø kommune har startet arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel, og spørsmålet om ytterligere utbygging av handelsområdet som i dag strekker seg fra Plantasjen i øst til Statoil-stasjonen i vest vil der bli ytterligere utredet. Bohus er i gang med detaljplanlegging av området som i vest grenser til Statoil-stasjonen, på plankartet vist som forretningsområde. Det planlegges der for en etablering på opp mot 10 000 m² bruksareal. Side 20 av 52
2.13 Topografi og vegetasjon Topografi Gjennom området går det en åsrygg i retning nordøst sydvest, fra området syd for Hunstadkrysset mot Hunstadbukta. Området mellom åsryggen og Rv 80 i nord, er relativt flatt. Syd for åsryggen faller terrenget sydover mot sjøen. Lokalt er det mindre dalsøkk som skjærer gjennom terrenget i sydvestlig retning mot sjøen. I tillegg er det midt i området et tidligere steinbrudd der terrenget er terrassert i to nivåer med en markant, bratt skråning i mellom. Vegetasjon I nordvestre del av planområdet, fra Statoilkrysset og vestover, er det dyrket/dyrkbar mark. For øvrig er de ubebygde delene av området i hovedsak bevokst med løvskog ned mot svabergene langs sjøen. Figur 11 Planområdets landskap. Fotografi tatt på stedet 2.14 Verneområder, flora og fauna Flora Det er registrert forekomster av blåveis i området. Lokaliteten omfatter fire ulike vokseplasser. Tre av dem ligger i dalen opp fra Hårkallvika, og en lenger mot øst. Sistnevnte markerer østgrensa for blåveis i Bodø. I forhold til tidligere registreringer er disse forholdsvis intakte. Forekomstene er verneverdige og må tas hensyn til/bevares ved utbygging av området. Side 21 av 52
Figur 12 Blåveis i området. Kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold i Bodø kommune. Fauna/vilt Det er foretatt viltkartlegging i Bodø i 2006. Resultatene fra kartleggingen foreligger i rapporten Viltkartlegging i Bodø kommune, Prosjekt utmark v/ingvild Gabrielsen, 2006. Det er ikke registrert spesielle forekomster i planområdet. 2.15 Steinbrudd Midt i planområdet finnes et nedlagt steinbrudd. Virksomheten av steinbrudd startet opp på Hunstad sør i 2006. Virksomheten er avsluttet på en måte som klargjør arealet for bebyggelse. Side 22 av 52
Figur 13. Nedlagt steinbrudd. Fotografier tatt på stedet 2.16 Klimatiske forhold sol og vind Den varierte geografien i Bodø gir store variasjoner i klimaet. Generelt er klimaet i kommunen oseanisk med milde vintrer, kjølige somre, mye nedbør og høy luftfuktighet. I kyststrøkene i Bodø- og Kjerringhalvøya ligger gjennomsnittsnedbøren per år på 1 000-1 200 mm. Snittemperaturen på Bodøhalvøya er 4,3-4,5 C. I vinterhalvåret er det litt høyere temperatur i de ytre strøkene av kommunen, mens det om sommeren er litt lavere temperaturer her. Planområdet er avlangt med retning øst-vest. Slik som terrenget skråner mot sjøen i sør, vil det gi utmerkede sol- og utsiktsforhold for en stor del av bebyggelsen. Området har nordnorsk kystklima. Planområdet er utsatt for vind. Den fremste delen av terrenget ned mot sjøen, i den østre delen av området, ligger slik til at det fanger opp de østlige vindene direkte. Dette betyr at denne delen av området er utsatt for alle typer østlige vinder. Varsomhet med eksisterende vegetasjon og planting av ny, er derfor svært viktig som skjermingstiltak. Planområdet ligger også utsatt for sør- og sørvestlige vinder. De østlige vindene er mest dominerende høst og vinter, mens de vestlige vindene er dominante i sommerhalvåret. 2.17 Støy vegtrafikk, fly og andre støykilder Det er ikke foretatt støyberegninger. Viktigste kilde til støy, i nordre del av planområdet, er vegtrafikk på Rv 80. Det er i dag støyskjermer langs sydsiden av vegen. Planområdet ligger utenfor rød flystøygrense. For boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager langs sterkt trafikkerte veier kreves det støyfaglig rapport som dokumenterer at støykravene er oppfylt iht. kommuneplanen. Eksisterende støyskjermingstiltak antas å ha nødvendig effekt for dagens bebyggelse og for barnehagetomt (BH) som er naturlig skjermet av en høy kolle på nordsiden. Ved fremtidig utarbeidelse av detaljreguleringsplaner og utbygging vil det være behov for nærmere støykartlegging. Side 23 av 52
2.18 Adkomstforhold og veger/ gater innen planområdet Hovedatkomster til planområdet skjer via Rv 80. Knut Hamsuns vei er hovedveg i planområdet. De resterende vegene fungerer som adkomstveger til boligfeltene i planområdet. 2.19 Grunnforhold Steinbruddvirksomhet viser at dybde til fjell ikke er stor. For deler av området er løsmasser fjernet. Berggrunnen i planområdet består av kalkglimmerskifer/ kalksilikatgneis. Grunnen i planområdet består av bart fjell, forvitringsmateriale, marin strandavsetning, tynn hav-/strandavsetning og noe torv/myr. 2.20 Vann og avløp Området rundt Hunstad Sør er for det meste utbygd med eksisterende ledningsanlegg. Vannkilden for Bodø er Heggmovatnet med vannbehandlingsanlegg. Det ligger et renvannsbasseng med volum 31 000 m 3 i Hunstadlia rett nord-vest for Hunstad Sør. Spillvannsavløp i området føres til Mørkved renseanlegg rett øst for Hunstad Sør. Spillvannsnettet består av både rene spillvannsledninger og fellesledninger. Eksisterende anlegg som kan komme i konflikt med utbygging skal vurderes omlagt ved senere detaljplanlegging. 2.21 El. kabler og teleanlegg Anlegg markert med rødt på figur 16 er 22 kv-anlegg som må ivaretas i videre planlegging. Innenfor planområdet er det tre eksisterende trafostasjoner: ved eksisterende bensinstasjon, dagligvarebutikk og Hunstad nærsenter. Side 24 av 52
Figur 14. El. kabler innenfor planområdet. Kartet fra Bodø Energi. 2.22 Fjernvarme Hunstad sør ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Bodø energi er konsesjonshaver. Det er pr. i dag ikke etablert anlegg for fjernvarme i eller i umiddelbar nærhet av planområdet. 2.23 Risiko- og sårbarhet Det er utført Risiko- og sårbarhets analyse for kommuneplanens arealdel i 2008 som danner grunnlag for ROS-analysen til denne planen. ROS-analysen følger som eget vedlegg til denne planbeskrivelsen. Side 25 av 52
3 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 3.1 Deltagere i planprosessen Planarbeidet er utført av Hjellnes Consult as. I planprosessen har følgende deltatt: Bodø kommune, Byplankontoret Hunstad Sør Utbyggingsselskap Grunneiere Hjellnes Consult as, Avd. Areal og landskap Hjellnes Consult as, Avd. Vann- og avløp Hjellnes Consult as, Avd. Veg Hjellnes Consult as, Avd. Miljø I forbindelse med utarbeidelse av planforslaget er det avholdt arbeidsmøter med oppdragsgiver, kommunen og byplankontoret. Det er avholdt flere møter internt med rådgivere fra Hjellnes Consult as. Det er foretatt befaringer på stedet. 3.2 Oppstartsmøte i kommunen Formelt oppstartmøte mellom kommunen, forslagsstiller (Hunstad Sør Utbyggingsselskap,( HUS)) og konsulent (Hjellnes Consult) ble gjennomført den 22. februar 2011. I møtet ble det lagt viktige premisser og føringer for det videre planarbeidet. I etterkant av oppstartsmøte utarbeidet Bodø kommune, som planmyndighet i saken, område- og prosessavklaring for det videre planarbeidet. Område- og prosessavklaringen danner grunnlag for sentrale problemstillinger i planarbeidet. 3.3 Varsling av oppstart Saken ble varslet i Avisa Nordland 11.5.2011, samt digitalt på Bodø kommunes hjemmesider. Naboer, gjenboere, interesseorganisasjoner og berørte myndigheter ble varslet per brev datert 10.5.2011. Frist for å sende inn merknad til varsel om oppstart ble satt til 24.6.2011. 3.4 Offentlig informasjonsmøte Tiltakshaver arrangerte et åpent møte i kultursalen på Hunstad Ungdomsskole den 24. mai 2011. På møtet ble det gitt en orientering om planarbeidet med innledning fra Bodø kommune og Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Møtet åpnet for spørsmål til Bodø kommune, forslagstiller Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS og plankonsulent Hjellnes Consult as. Side 26 av 52
Grunneiere som berøres direkte av planarbeidet ble spesielt oppfordret til å delta. En rekke berørte deltok på møtet, og spørsmål ble besvart så godt som mulig på daværende tidspunkt. Flere av deltagerne benyttet anledningen til å følge opp med skriftlige uttalelser til varsling av oppstart. 3.5 Innspill til planarbeidet/ merknader til plan Det var ved fristens utløp innkommet 23 uttalelser til varsel om oppstart. Ytterligere 4 uttalelser ble mottatt etter fristens utløp. 3.6 Sammendrag av uttalelser, oppsummering, vurdering og oppfølging I det etterfølgende vil det gis sammendrag av innholdet i uttalelser til varsling i form av oppsummering, vurdering og oppfølging av uttalelsene. Liste over uttalelser ved varsling av oppstart 1. Team Bodø KF 23.06.2011 2. Fylkesmannen i Nordland 22.06.2011 3. Jernbaneverket 28.06.2011 4. Sametinget 27.05.2011 5. Statens vegvesen 23.06.2011 6. Universitetet i Tromsø v/tromsø Museum 18.06.2011 7. Universitetet i Nordland 22.06.2011 8. Den norske kirke v/bodø kirkelige fellesråd 19.05.2011 9. Nordlandsnett AS 18.05.2011 10. SB Nordlandsbuss AS 03.06.2011 11. Bodø og Omegn Turistforening 21.06.2011 12. Hunstadkroken Velforening v/rune Danielsen/Harald Nilsen 22.06.2011 13. Sameiet Storbrækka Vest v/jan Martin Sørensen 24.06.2011 14. Brit Hunstad Jodal (gnr./bnr. 41/1) 08.06.2011 15. Caranord AS 11.06.2011 16. Cod Juveniles AS 26.05.2011 17. Eldrid Pedersen Tvervik 23.06.2011 18. Elsa og Magna Rostad (gnr./bnr. 41/5) 18.06.2011 19. Espen Stahl (gnr./bnr. 41/1454) 26.05.2011 20. Gunnar J. Anderssen (gnr./bnr./fnr. 42/3/1 03.06.2011 21. Ole-Arne Øines 08.06.2011 22. Tor Olav Kristensen (gnr./bnr. 41/10) 27.04.2011 23. Reindriftsforvaltningen Nordland 23.06.2011 24. Nordland fylkeskommune, Kulturminneavd 28.06.2011 25. Nordland fylkeskommune, Plan- og miljøavd. 07.07.2011 26. Salten Naturlag 21.07.2011 27. Bodin Bondelag 21.05.2012 Side 27 av 52
Sammendrag av uttalelser 1. Team Bodø KF Positivt at det etableres næringsområder. Det ønskes en utvidelse av eksisterende virksomhet i Mørkvedbukta, samt ny kyststi og ber om miljøplan for oppfølging av spesielle forhold som blir berørt i Mørkvedbukta, at det bygges ut fra vest mot øst. 2. Fylkesmannen i Nordland Det bemerkes at det vil være krav til konsekvensutredning dersom tidligere godkjent reguleringsplan for planområdet er opphevet eller dersom det legges opp til større formålsendringer i planarbeidet. Det oppfordres til dialog med eventuelle gårdsbrukere. Avslutningsvis minnes det om at planforslaget må vurderes i forhold til formålet i naturmangfoldsloven. 3. Jernbaneverket Byggegrense til jernbane er 30 meter. Dersom nye tiltak i området kan medføre økt fare for viltkryssing over jernbanen, så må det vurderes å etablere sikringsgjerde mot jernbanen. Eventuell ny veg i nærheten av jernbanen må ikke etableres nærmere enn 9 meter. 4. Sametinget De kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredete samiske kulturminner innenfor planområdet. 5. Statens vegvesen Adkomst til planområdet, Statoil-krysset og eventuelt Hunstad-krysset må vurderes i forhold til kapasitet og trafikksikkerhet i en framtidig situasjon. Trafikkberegning må utføres. Planfri kryssing av gang- og sykkelveg bør vurderes. Kryss må dimensjoneres for økt bruk. Planforslaget må være sammenfallende med områdereguleringsplan for Mørkved Sør. 6. Universitetet i Tromsø v/tromsø Museum Hvis det ikke planlegges tiltak direkte i sjø, så har museet ingen merknader. Hvis det planlegges inngrep i fjæra/sjø, så må det oversendes detaljopplysninger om beliggenhet og omfang før endelig uttalelse kan avgis, helst i forkant av offentlig ettersyn. 7. Universitetet i Nordland Mørkvedbukta er viktig for universitetets virksomhet, og de ønsker å være med på å påvirke arealbruk i området. Universitetet er i kontakt med flere aktører innenfor et bredt felt, som vurderer å etablere seg i Mørkvedbukta. Det blir ansett som positivt at planområdet bygges ut til blandet arealbruk. Det er ønskelig at konsekvenser for forskning på levende fisk på land i bygge- og anleggsperioden utredes, og at det eventuelt foreslås avbøtende tiltak. Universitetet ønsker å være i stand til å utvikle sin tomt mot vest med etablering av bebyggelse, molo og kai. Det er ønskelig at kyststi legges mellom forskningsstasjonen og framtidig boligbebyggelse som buffer. Ferskvannskapasiteten i området er begrenset og tiltakshaver bør ved utbygging av planområdet sikre tilstrekkelig kapasitet for eget behov. Side 28 av 52
8. Den norske kirke v/bodø kirkelige fellesråd Har ingen kommentarer, merknader eller innspill til saken. 9. Nordlandsnett AS Opplyser om at de har anlegg innenfor planområdet, og at 22 kv-anlegg må ivaretas. 10. SB Nordlandsbuss AS Planområdet vil bli et attraktivt område for boliger og det er behov for å tilrettelegge for et bedre kollektivtrafikktilbud. Det anmodes om at det i planarbeidet tas hensyn til behov for kollektivtrafikktilbud, og at det derfor planlegges nødvendige busstraseer og holdeplasser. 11. Bodø og Omegn Turistforening Det legges vekt på at allmennheten fortsatt må få tilgang til å drive friluftsliv i tilknytning til fjæra/strandsonen i området, at det er viktig at det avsettes tilstrekkelig areal til kyststi. 12. Hunstadkroken Velforening v/rune Danielsen/Harald Nilsen Velforeningen motsetter seg bom ved innkjøring til feltet i vest ved Hunstadkroken. Velforeningen foreslår at en eventuell bussbom plasseres i overgangen mellom eksisterende og framtidig bebyggelse, ved eksisterende ende på Knut Hamsuns vei. 13. Sameiet Storbrækka Vest v/jan Martin Sørensen I henhold til utbyggingsavtale mellom Bodø kommune og Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS skulle det i området bygges en ballplass. Det er spesielt viktig at de to skogkledte arealene (Bulrathaugen og langs toppen av Åsan) forblir som nå, da de gir en naturlig ramme for området og har en støydempende virkning for støy fra Rv 80, Hunstadsenteret og annen aktivitet i området. 14. Brit Hunstad Jodal (gnr./bnr. 41/1) Nord for Knut Hamsuns vei, langs gnr./bnr. 41/1 er det ikke ønskelig at det etableres industri eller boligblokker, men at det etableres eneboliger. 15. Caranord AS Har rettet en henvendelse vedrørende omfang av planarbeidet, men har ikke uttalt seg konkret til varsling av oppstart av planarbeid i etterkant av dette. 16. Cod Juveniles AS Ønsker at planlegging innvirker minst mulig negativt på deres drift av torskeyngel og settefisk. Dette har også vært problematisk i forhold til dyrevelferd. Det uttrykkes også bekymring for forskningsaktiviteten, som skjer i samme område, og som er viktig for næringen. I forbindelse med planarbeidet bes det om at det utredes konsekvenser for foretakets virksomhet knyttet til støy og rystelser i bygge- og anleggsperioden. 17. Eldrid Pedersen Tverrvik Ber om å bli orientert om hva slags arealdisponering som er planlagt innenfor planområdet. Side 29 av 52