Presentasjn av Kristne Frisklers Frbund (KFF) Sklelederknferansen 2015 Jan Erik Sundby generalsekretær
Krt m Kristne Frisklers Frbund KFF jbber med de kristne sklealternativene Krav til medlemskap gitt i vedtektene g frventingsdkumentet 134 medlemsskler i frskjellige skletyper: 74 grunnskler i Nrge 2 grunnskler i utlandet 32 videregående skler 19 bibelskler. Under kap. 4 i vksenpplæringslven 3 fagskler 4 høyskler Sekretariat med 4 ansatte, ca 3 årsverk Jan Erik Sundby, generalsekretær Signe Sandsmark, senirrådgiver Trgeir Flateby, senirrådgiver Lars Eirik Sandvik, kvalitetsrådgiver KFF etablert mars 1988 sm et mttrekk mt en privatskletenkning på kmmersielt grunnlag 2
Frbundets ppgaver g arbeidsfelt Kristne skler må kunne pprettes g ha tilpassede tilbud slik menneskerettene gir mulighet fr Arbeider fr de kristne sklenes mulighet til å drive g til å ivareta sin egenart. Øknmi, Læreplaner, Tilsettinger Høringsuttalelser ved lv- g frskriftsendringer. Ny frisklelv Kntakt med ffentlige myndigheter. Kntakt med plitiske myndigheter i saker m statsbudsjett, tilskudd, lvendringer mm. Sklelederknferanser g en rekke kurs fr frskjellig persnellgrupper i sklene. Juridisk g øknmisk rådgivning til sklene. Frisklelven, frskrifter, regelverk sm frvaltes av Udir eller er spesifikke fr friskler. KFF-KSS g hjelp til sklene innen kvalitetssikring. 3
Litt samfunnsfag Partiene STORTINGET KUF-kmiteen med sine fraksjner Partigruppene KFF Spørsmål g svar Innst L g S Prp S g L Høringer Lver Kunnskapsdepartementet Plitisk ledelse statsråd m.fl. Embetsverk - avdelinger Frskrifter Høringer Budsjett Tilskudd Utdanningsdirektratet
Bakgrunn, histrisk, privatsklelvgivn. Privateide skler i Nrge på 1800-tallet side m side m ff. uten stre prblemer. På grunnsklefeltet fikk vi katlske skler fra 1865, i 1922 13 katlske skler. 1866 Freldre i Ramnes, DELK, jarlsbergske menighet. Adventistene 1887. Flere skler. Fra 1920 til -40 mange nedleggelser pga øknmi. Nen høyere skler fikk statsstøtte fra 1920-tallet. 1970 første privatsklelv, frnyet i 1985. Ut på 1970-tallet km mange lutherske vg skler, etter hvert mange bibelskler g nen ungdmsskler. Ny frisklesatsing fra 1990-tallet i trsmenighetene. Frisklelven 2003. Privatsklefrliket ny PSL 2007. Ny frisklelv i 2015
Skle eiere bak frisklene i Nrge Cirkatall uten skille mellm skletyper (inkl. felleseide): 20 skler Skler med trsbevegelsesbakgrunn 33 Nrsk Luthersk Misjnssamband NLM 17 Indremisjnsfrbundet 13 Nrmisjn 12 Adventistsamfunnet 11 Pinsebevegelsesbakgrunn 5 Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn DELK 5 Den katlske kirke 4 Blå Krs 3 Det nrske Misjnsfrbund 2 Læstadiansk tilknytning 9 Andre lutherske 6 Økumeniske 6 Andre 6
Friskleidelgi påvirkning med respekt «Vi driver ikke skler fr kristne barn men kristne skler fr barn g unge.»
Gdkjent sm livsynsskler I Privatsklelven fram til i høst: Religiøst grunnlag Ny Frisklelv: Livsyn - Vi har fått en gdkjent «humanistskle» Det søkes m muslimsk grunnskle (Steinerskler hvrfr ikke livsynsskle?) Fra frskriften til frisklelven (frkrtet) : «Sklar sm er gdkjend på grunnlag av livssyn, må synleggjere verdigrunnlaget sitt i læreplanen, under dette i læreplanane til relevante fag. I høve til fag- g timefrdelinga i Læreplanverket fr Kunnskapsløftet, kan det gdkjennast at desse sklane flytter timar mellm fag fr å styrke fag sm er særleg viktig i frhld til grunnlaget til sklen.» Alternative skler. Muligheten til å velge
Hva er en kristen skle? Menneskerettighetene Vedlegg 3, art. 13.3. the liberty f parents and, when applicable, legal guardians t chse fr their children schls, ther than thse established by the public authrities, which cnfrm t such minimum educatinal standards as may be laid dwn r apprved by the State and t ensure the religius and mral educatin f their children in cnfrmity with their wn cnvictins g det bibelske ppdraget Frvalterppdraget Dåpsbefalingen Både en kristen institusjn g en pedaggisk institusjn. Ikke menighet, heller ikke en ffentlig skle med et påhengt kristendmsfag. Kristent menneskesyn g kristen virkelighetsppfatning g verdigrunnlag. 9
g i den kristne sklen er det slik: Gud kan regnes sm en levende virkelighet gså i fagene Kan gi trspplæring på den basis sklen er drevet Et mål at kristen tr kmmer til uttrykk i miljøet g i møtet mellm ansatte g elever Den kristne sklen er åpen mt samfunnet Evne til å møte de vanskelige spørsmålene i samfunnet, gså de sm er kritiske til kristen tr 10
En kristen skle må være trverdig Barn g unge må møte utfrdringer fra kristen tr g etikk i sklen, i brytning med tidens generelle ppfatning Sklen skal ikke være et ekk av samfunnets flertallsppfatninger Fare fr indktrinering i ffentlig skle Frbehld: En skle er ikke en menighet. De unge må få samfunnets syn g samfunnets lvgivning i kntrversielle spørsmål g andre religiners syn på livsspørsmålene Vi skylder de unge å møte samfunnet, men møte det gså med kristent fundament g perspektiv Påvirkning med respekt er ikke indktrinering 11
Hva preger sklehverdagen Se, høre g møte den enkelte elev Være pptatt av hele mennesket Ansatte sm er gde frbilder fr barn g unge Gi rm, grenser, tillit, msrg g respekt Ledelse gså når det gjelder kristent arbeid.
Hva mener media Lukket miljø, på grensen til fundamentalisme Indktrinering Elevene stiller dårlig i møte med samfunnet Løft fram de gde eksemplene Om det å skape grunnlag fr tr Om barn g unge sm fr livene til å fungere Om vanlige barn g unge sm gir gde bidrag tilbake til samfunnet