Hammerfest 5. oktober 2015 Torgunn Skaaland Rådgiver Læringsmiljø/klasseledelse Asker kommune
Læreplanverket generell del Skolen skal utvikle selvstendige personligheter med gode evner til å samarbeide med andre. De skal gjennom skolen få tro på seg selv og utvikle sosiale ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i sosiale felleskap.
Psykososialt læringsmiljø-kapittel 9a i opplæringsloven U-dir: Et godt og inkluderende læringsmiljø er å forstå som de betingelser i skolen som fremmer elevenes helse, trivsel og sosiale og faglige læring. 9a-3 handler primært om hvordan ansatte og elever skal oppføre seg mot hverandre, og hvilke erfaringer, opplevelser og utvikling elevene får på de sosiale og personlige områdene gjennom ulike betingelser i skolens læringsmiljø.
Opplæringslova 1-1 U-dir: Opplæringsloven setter også skolens oppgaver inn i en bredere sammenheng enn bare fag, og understreker at læringsmiljøet er av stor betydning. Dette kommer blant annet klart til uttrykk i formålsparagrafen der det heter at elevene skal settes i stand til å «utvikle kunnskap, dugleik og haldningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og felleskap i samfunnet»
Kunnskapsløftet 2006 Læringsplakaten Skolen og lærebedrifta skal: gi alle elevar og lærlingar/lærekandidatar like gode føresetnader for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og lærlingane/lærekandidatane stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking
Kunnskapsløftet forts. leggje til rette for elevmedverknad og for at elevane og lærlingane/lærekandidatane kan gjere medvitne verdival og val av utdanning og framtidig arbeid fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar stimulere, bruke og vidareutvikle kompetansen til den einskilde læraren medverke til at lærarar og instruktørar står fram som tydelege leiarar og førebilete for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre/føresette får medansvar i skolen leggje til rette for å trekkje inn lokalsamfunnet i opplæringa på ein meiningsfylt måte
Elevers utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere faglig. Mestre voksenkontakt og autoritet, hjemme og på skole. Overholde normer og regler i familie, skole og samfunn. (Masen et al., 1995)
Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte? Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag (Nordenbo mfl. 2008) Kompetansene foregår samtidig og hele tiden!!! 8
Kjernepunkter i arbeidet med å utvikle gode lærings- og utviklingsmiljøer Samarbeid med elever og foresatte Kollektive forventninger til positiv atferd Beskriver hva elever gjør, ikke tolkninger av atferd som holdninger eller egenskaper Fokuserer på flere arenaer Undervise og øve sosiale ferdigheter Fokus på øvelse og mestring av positive ferdigheter på ulike arenaer Relasjonsorientert og forebyggende ledelse Autoritet og tillit Proaktiv ledelse av elevene; voksne som er i forkant Planlagte reaksjoner Bevisst bruk av positiv oppmerksomhet og tilbakemeldinger Forutsigbar bruk av negative konsekvenser
Terje Ogden, foredrag Asker 2.januar 2012 Klasseledelse hva sier forskningen? (Merzano,2003, Evertson mfl.,2006; Hattie, 2009) Læreren etablere gode relasjoner til elevene og formidle klare og positive forventninger til elevenes atferd og arbeidsinnsats, Utforme hensiktsmessige regler og rutiner i klassen, og sørge for at de blir iverksatt og praktisert, Fokuserte lærere som er oppmerksomme på hva som til enhver tid foregår i timene og handler proaktivt på laveste virksomme tiltaksnivå, Etablere og håndheve virksomme konsekvenser for regelstyrt atferd og for regelbrudd, Læreren opptrer balansert og objektivt i vanskelige situasjoner.
Innsats fra de voksne Krav til elevene 01.10.2015
Lærerpyramiden Konsekvenser Påminnelser Tegn, signal Sparsomt Klare grenser, klasseromstruktur Vær raus Ros, oppmuntring, incentiver Positive lærer-elev relasjoner Leke, lytte involvering, empati The Incredible Years Training Series 3/00
Lærerpyramiden - VIKAR Positive lærer - elev relasjoner Ros, oppmuntring, Klare grenser, klasseromstruktur Påminnelser Tegn, signal Konsekvenser The Incredible Years Training Series 3/00
Hvordan skaffe seg en god relasjon til elevene og beholde den?
Forskningsbaserte kjennetegn ved mennesker som andre liker å være sammen med. De smiler og ler ofte. De hilser. De er inviterende en føler seg velkommen. De konverserer. (ikke for mye, ikke for lite og ikke for tøft) De deler. De gir komplimenter. De har et tiltalende ytre. (looking right)
Snitt av barn i befolkningen ( Fri gjengivelse av et foredrag av Pål Roland i Asker 13. august 2014) Føyelige barn Lar seg herse med Ikke aggressive Viser ikke hvem de er Ikke populære / avvist Hevder seg litt, men ikke mye Relativt populære Balanserer egne behov, mot andres ønsker Mild aggresjon ikke farlig Likt av andre Krangler for å oppnå egne behov Relativt upopulære Sinne Egoistiske tar ikke inn andres perspektiv Mye aggresjon Minst likt / avvist +/-5% 10-15% 60-70 % 10-15% +/-5% Grad av egosentrisk atferd Grad av sensitivitet for andre
Tiltak i skolen Det aller viktigste tiltaket for elever som ikke er mest populære, er et støttende sosialt klima. Kunnskap om ulike vansker/lidelser. Riktig perspektiv på årsakene til vanskene: Det er ikke selvforskyldt, det er ikke et resultat av dårlig oppdragelse. Riktig perspektiv på vanskene: Det dreier seg ikke om vond vilje.
Konkrete tiltak: Bygg relasjon Lær bort ferdigheter (kan ta tid!)
Enhver voksen i skole er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208)
Tydelige grenser, klare forventninger, kontroll Autoritær Autoritativ Lav grad av varme, støtte, respons Høy grad av varme, støtte, respons Uinvolvert Ettergivende Uklare grenser, lave forventninger, manglende kontroll
Rimm-Kaufmann (2012) definerer positive relasjoner mellom lærere og elever på denne måten: Læreren viser at hun/han trives sammen med elevene Læreren forholder seg til eleven på en responsiv og respektfull måte Læreren tilbyr elevene adekvat hjelp og støtte både når det gjelder faglige og sosiale utfordringer Læreren hjelper elevene med å reflektere over egen læring og tenkning Læreren viser at hun/han kjenner til elevenes bakgrunn, interesser, emosjonelle behov og faglige nivå
Etablering av relasjoner til elevene Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg? Læreren har hovedansvar for relasjoner til elevene. Det asymmetriske forholdet Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra læreren. Det er vesentlig å snakke med og verdsette det elevene synes er viktig og interessant. Humor opprettholder og forsterker relasjoner.
Voksne kan konkret: Skape positiv atmosfære som omgir elevers daglige aktiviteter Viser positiv oppmerksomhet og støtte når elever tar positive initiativ Viser interesse for elevers gjøremål, interesser og aktiviteter Støtter og hjelper elever til å løse konflikter Unngår å klandre elever, men viser alternative løsninger Er tilgjengelig for eleveres initiativ og uttrykk Tar seg tid til elevers spørsmål og ønske om samvær og tilgjengelighet Tilrettelegger hensiktsmessige og forutsigbare rammer i daglige gjøremål
Elevens opplevelse av læreren er avgjørende for lærers innflytelse på eleven Den emosjonelle relasjonen Den faglige relasjonen
Hentet fra Lene Skovbo Heckmann
Kommunikasjon Samsvar mellom verbal og nonverbal kommunikasjon (Identiteten til elevene blir til gjennom deres tolkning av kommunikasjonen) Gjensidighet i dialogen Benevning (forutsigbarhet)
Hva bygger tillit og autoritet Se og bli kjent med hver enkelt elev Vise respekt Balansere gruppebehov og individuelle behov Bestemme, ta avgjørelser Opptre forutsigbart, gjøre det du har sagt du skal gjøre Gi flere positive enn negative tilbakemeldinger (5-1)
Hva bryter ned tillit og autoritet Moralisering: Du vet da at det ikke er lov å Ironi: Ja, det kan kanskje være lurt å følge med? Sinne: Nå er jeg så lei av deg Kjefting: Har ikke jeg sagt at Skuffelse: Nei, hva har du gjort, jeg trodde Sykeliggjøring : Det er greit, du pleier jo å bruke litt tid på oppgavene eller jeg vet jo at du har problemer med å styre deg når du blir sint
Første møte med elevene Møte elevene i døren Hilse på hver enkelt Individfokus Tilknytning God start på dagen
En undersøkelse viser at når læreren håndhilste på elevene når de kom inn til timen og henvendte seg direkte til dem i undervisningen, hadde elever med atferdsvansker lettere for å konsentrere seg og forstyrret mindre i begynnelsen av timen (Allday & Pakurar 2007)
En til en Start Fange opp elevens initiativ Innhold Observere/lytte Bekrefte Utvide Avslutning Spør om eleven har forstått Gi beskjed om at eleven kan spørre igjen
Forsterkning av positiv atferd gjennom positive konsekvenser
Positiv oppmerksomhet for å fremme ønsket atferd Ros kan også kalles verbal forsterkning av ønsket atferd (Ogden 1990) Gi flere positive enn negative tilbakemeldinger (5-1) Lærers positive oppmerksomhet gir indirekte elevene informasjon om hvor de kan styre sine initiativ (Hafstad 1996) Lærers anerkjennelse og positive bekreftelse er svært viktig for elevers selvfølelse Et mål at lærer gir elevene positiv bekreftelse på deres mestring og mestringsforsøk
Positiv involvering Anerkjennelse og motivasjon Er ikke knyttet til spesiell hendelse eller oppførsel Virker godt overfor både grupper og enkeltelever Modellert for andre voksne og barn bidrar til: Mer positivt samvær kan utvikles med atferdsvanskelige barn Reduserer negative holdninger og oppfatninger av atferdsvanskelige barn 01.10.2015
Bruk av positiv oppmerksomhet, ros og oppmuntring Hva gir vi oppmerksomhet til? Hva kobler vi oss på?
Hva er det første vi sier ved en hver situasjon?
«Ta elever på fersk gjerning når de gjør noe bra» Terje Ogden, foredrag Asker 2.jan 2012 Ros og bekreftelse er pedagogikkens viktigste virkemiddel, og det er et stort behov for å øke strømmen av positive og oppmuntrende tilbakemeldinger i skolen, Gode prestasjoner motiveres ikke bare av karakterer, men også av oppmuntrende og bekreftende tilbakemeldinger, Ros som virker spontan, variert, oppriktig- og fortjent, Ros for innsats er mer motiverende enn generell ros og ros for evner og begavelse, Ros er mest virksomt når eleven har et godt forhold til den som roser, og synes arbeidet er interessant og viktig, men det virker uansett.
Planlagt oppmerksomhet Positive forventninger til atferd som er undervist, innøvet og forutsigbar Positiv forsterkning (individuelle og kollektive virkemidler, brukes privat eller i plenum) Negative konsekvenser (kun individuelle virkemidler, brukes privat, følges opp med støtte til ønsket atferd)
Bruk av positiv oppmerksomhet og oppmuntring Ros som motivator Ros som forsterker Ros som relasjonsbygger
Hvordan etablere gode rammer for elevene? - Det daglige arbeidet med regler og rutiner.
Klasseregler og rutiner Målet med klassereglene Mest mulig tid til læringsarbeidet Passende arbeidsro i timene God arbeidsinnsats Trygghet for alle til å delta på alle arenaer på skolen Hva kan elevene få lov til å gjøre for at vi skal nå disse målene? Er de voksne enige? Er det forskjeller mellom lærere som har samme klasse?
Kollektive forventninger og regler Kollektive forventninger øker forutsigbarheten for elevene Når voksne er freelansere i oppdragerjobben blir strukturen utydelig for elevene Noen få tydelige regler Mange spesifikke forventninger elever fikser mer enn vi tror, det er vi som blir forvirra Det blir flere muligheter til å lykkes Det er lettere å få medvirkning fra elevene
Forventninger Hvordan vil jeg at elevene skal behandle hverandre Hvordan vil jeg at elevene skal forholde seg til meg som person Hvilke verdier vil jeg overføre til elevene?
Rett oppmerksomheten mot det positive Barn/ungdom lærer best ved oppmuntring Gjennom oppmuntring lærer barn/ungdom å tenke jeg kan Ferdighetstrening gjennom oppmuntring fremmer mestring og selvtillit Å lære gjennom oppmuntring har ingen negative bivirkninger
Årsaker til manglende sosiale ferdigheter Mangel på kunnskap Mangel på trening eller tilbakemelding Manglende tolkning av signaler eller muligheter Manglende bekreftelse Forstyrrende problematferd 01.10.2015
Elevmedvirkning konkretisering av forventning Tenk igjennom hva dere som lærere ønsker skal være ferdighetene for å få et trygt og godt læringsmiljø Still elevene spørsmålene under, enten muntlig eller skriftlig Omformuler eventuelt elevutsagn til å bli «gjøreferdigheter» Bli enige om hvilke ferdigheter som skal gjelde på trinnet. Hvilke regler må vi har for at alle elever skal oppleve å ha det bra i klasserommet? (Gjør det samme for pauser: Hvilke regler må vi ha for alle skal ha det bra i friminuttene?)
Hva må læreren gjøre for at tipsplakatene skal virke: Minn elevene på hva som er avtalt før time, overgang eller friminutt Benevn ofte det du ser som er på tipsplakaten Etterspør gode eksempler (ofte)
Proaktiv og reaktiv tilnærming Foranledning Her og nå Konsekvens Proaktive tiltak Reaktive tiltak
Gode beskjeder. Det viktigste virkemidlet vi har.. Det vi bruker mest mellom 35 til 70 beskjeder i halvtimen Gir elever større mulighet for å lykkes
Gi gode beskjeder - plenum Sikre oppmerksomheten Formuler deg kort og enkelt Riktig rekkefølge «det første først, det siste sist» En ting av gangen, begrens antallet beskjeder i beskjeden Sjekke forståelse hos elevene Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil (Husk: Hvis elevene ikke forstår, så kan det være lurt å ta på seg skylden ) Bruk tavla!!
Gode og effektive beskjeder til enkeltelever Sikre oppmerksomhet gå 15 skritt. Ha passe nærhet til den du gir beskjed til. Søk blikkontakt. Gjør det privat. Målet er samarbeid vær vennlig og bestemt. Si hva du vil at eleven skal gjøre, ikke hva eleven ikke skal gjøre. Unngå spørsmål Formuler deg enkelt og tydelig, vis gjerne til en regel eller forventning. Gi positiv oppmerksomhet når eleven følger beskjeden.
Beskyttelsesfaktorer robuste barn Den mest betydningsfulle: et positivt foreldre barn samspill Deretter kommer god tilpasning i skole og barnehage Sosial kompetanse Minst én prososial venn
Hva er problemskapende atferd? Atferd som skaper et problem for omgivelsene. Andrew McDonnel: "Behaviour that pisses you off". -fokus på følelsene til den voksne.
Personalets ansvar Alle må ha en mental beredskap for takling av vanskelige situasjoner Tydelig, tilgjengelig og oppdatert krise- og beredskapsplan Alle har ansvar for regulering og kontroll av egne følelser og tanker i vanskelige situasjoner Alle har ansvar for at konflikter løses på lavest mulig nivå og ikke eskalerer til et høyere nivå
Rollemodellens betydning Elever følger nøye med på hvordan de voksne forholder seg til andre elever. Dette påvirker hvordan elevene selv forholder seg til andre elever Lærerens kroppsspråk og verbalitet har større betydning enn elevens egne opplevelser av andre elevers negative atferd Undervisningsrommet egner seg dårlig for grensesetting eller umiddelbar håndtering av konflikter, konflikter drøftes helst på tomannshånd
All atferd har en funksjon Bevisst, eller ubevisst
STRESS FRUSTRASJON AGGRESJON
Klasseledelse som forebygger opptrapping av konflikter og utagerende atferd Undervisningsrommet egner seg dårlig for grensesetting eller umiddelbar håndtering av konflikter, konflikter håndteres helst på tomannshånd, Unngå opptrappende reaksjoner som å heve stemmen, true eller snakke nedsettende, Forsøk å «snakke ned» sinte elever aktiv lytting og «jeg-budskap» Hvis situasjonen likevel trappes opp; avslutt samtalen og gjenoppta på senere tidspunkt Konstruktive reaksjoner kommer raskt (proaktivt), er ofte korte og inviterer ikke til ytterligere kommentarer fra eleven.
Vanlige misforståelser. At den voksne får utløp for egen frustrasjon. At man tror andre elever lærer av lærers korrigering/kjefting At dersom elev får «svi», så vil elev «lære» At elever skal erfare at sinne er noe som de kan forvente i livet At lærer også har følelser osv
Hensikten. Straff er en grensesettingsteknikk For å hjelpe eleven tilbake på sporet For å unngå at eleven forstyrrer andre eller ødelegger undervisningen For å unngå at eleven fortsetter med uartig atferd For å oppnå samarbeid med eleven slik at uartig atferd stoppes uten tap av ansikt
Noen gode råd Tilpass konsekvensene etter elevens alder Vær sikker på at du kan leve med valgene du foretar Konsekvenser bør komme raskt Gi eleven valg på forhånd Konsekvensene bør være logiske og ikke-straffende Det er viktigere å være konsekvent enn streng Unngå diskusjon bruk hakk i plata Involver eleven så ofte som mulig
Konsekvenser dette må unngås: Segregerende konsekvenser - ekskluderer fra viktige felleskapsarrangement som turer og fellessamlinger med klassen eller større grupper Stigmatiserende konsekvenser som f. eks. å sitte i andre klasser Krenkende konsekvenser som f.eks. «vaske trappa» når problematferden ikke har vært tilgrising av trappa. Ydmykende konsekvenser som f.eks. «vaske trappa» mens andre elever står og ser på. Konsekvenser skal ikke «svi», de er et hjelpemiddel for å hindre negativ atferd i framtiden!
Kort oppsummert: Vær blid og smil Lytt til elevene og tro på dem Vær streng/rettferdig med varme Trygghet Ha kontroll på egne emosjoner, hold hodet kaldt! Vær undrende, spørrende og tenk at du ikke alltid vet hva elevene har tenkt!
To sentrale prinsipper Skal man endre barns atferd, må de voksne endre sin atferd først. Den atferden man gir oppmerksomhet, har en tendens til å gjenta seg.
Kilder Bergkastet, I., L. Dahl og K.-A. Hansen (2009): Elevenes læringsmiljø lærerens muligheter. Universitetsforlaget Holten, S. (2004): Marte Meo-metoden i skolen. Spesialpedagogikk nr 1 2004 Ogden, T. (1990): Kvalitetsbevissthet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget Ogden, T. (2002): Klasse og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6 Arnesen, Meek-Hansen, Ogden og Sørlie: (2014): Positiv læringsstøtte. Hele skolen skal med. Oslo: Universitetsforlaget Overland, T. og T. Nordahl (2001): Systemarbeid i klasser om forebygging og reduksjon av problematferd. Biri: Forum for tilpasset opplæring Webster-Stratton, Carolyn (2005): Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. Oslo: Gyldendal