Kvalitet og pasientsikkerhet! Har vi utfordringer i intensivsykepleien? Dag-Gunnar Stubberud Førstelektor Masterstudium og videreutdanning i intensivsykepleie Fakultet for helsevitenskap 2019
Hvorfor ha fokus på kvalitet og pasientsikkerhet!
For mange pasienter får unødig skade som følge av helsetjenester de har mottatt eller ikke får! (Helsedirektoratet 2019a)
I 2018 var 11.9 % av pasientoppholdene ved norske sykehus forbundet med pasientskade, som medførte behov for tiltak, forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser. (Helsedirektoratet 2019a)
Hva betyr pasientsikkerhet?
Pasientsikkerhet kan defineres som: «vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser». (Helsedirektoratet 2017,s.3 ) 01.10.2019
Hva er kravet til kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten?
Oppfyller vi disse kravene?
Bruker intensivsykepleieren den best tilgjengelige kunnskapen i helsehjelpen som tilbys pasienten? Er helsehjelpen pasienten tilbys alltid virkningsfull? Kan helsehjelpen som utføres i større grad baseres på forskningskunnskap? Er forskningskunnskapen tilgjengelig for intensivsykepleieren?
Er helsehjelpen pasienten tilbys alltid virkningsfull? Har intensivsykepleieren kunnskap om, ferdigheter i eller holdninger til å finne, vurdere og bruke forskningskunnskap?
Bruker intensivsykepleieren kunnskapspyramiden?
Er helsehjelpen pasienten tilbys alltid virkningsfull? Bør spesialutdanningen i intensivsykepleie være et masterstudium, for å sikre at intensivsykepleieren får kompetanse i å utøve kunnskapsbasert praksis?
Er helsehjelpen pasienten tilbys alltid trygg og sikker? Er alle sykepleiere i intensivavdelingene intensivsykepleiere? (Helse- og omsorgsdepartementet 2012) Har helseforetakene personalpolitikk som bidrar til at intensivsykepleieren blir i intensivavdelingen?
Er helsehjelpen pasienten tilbys alltid trygg og sikker? Reduserer intensivsykepleieren uønsket variasjon ved å bruke standardisert helsehjelp som faglige retningslinjer og fagprosedyrer? (Helsedirektoratet 2018 og 2019a, Helse- og omsorgsdepartementet 2018)
Er helsehjelpen pasienten tilbys alltid trygg og sikker? Er helseforetakenes fagprosedyrer oppdaterte?
Er helsehjelpen pasienten tilbys alltid trygg og sikker? Blir helsehjelpen igangsatt til rett tid og er den riktig? - startes det tidlig med enteral ernæring til intensivpasienten? - brukes det indirekte kalorimetri for å vurdere pasientens kaloribehov? (McClave et al 2016, Singer et al 2019, Seres 2019)
Er helsehjelpen pasienten tilbys alltid trygg og sikker? Får pasienten riktig legemiddelbehandling? - riktig ordinasjon? - riktig istandgjøring og tilberedning? - riktig administrering? (Helsedirektoratet 19a, Helse- og omsorgsdepartementet 2018)
Er helsehjelpen pasienten tilbys alltid trygg og sikker? For å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner/hai, bør vi utføre daglig kroppsvask av intensivpasienten med klorheksidin? (Anderson 2019, Marchaim og Kaye 2019)
Er helsehjelpen pasienten tilbys alltid trygg og sikker? For å redusere utvikling av ARDS, bør vi slutte å bruke klorheksidin ved munnstell til pasienter som respiratorbehandles? (Klompas 2019, Martin-Loeches et al 2018)
Er helsehjelpen pasienten tilbys alltid trygg og sikker? Bruker intensivsykepleieren verktøy for å kartlegge pasientens problemer og behov på en systematisk måte?
Er helsehjelpen pasienten tilbys alltid trygg og sikker? Har alle sykehus mobil intensivsykepleier? (Katadzic og Jelsness-Jørgensen 2017, Stevens 2018)
Er helsehjelpen pasienten tilbys alltid trygg og sikker? Utfører intensivavdelingene internkontroll av helsehjelpen de tilbyr pasientene? (Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten 3)
Er helsehjelpen pasienten får alltid samordnet og preget av kontinuitet? Kan informasjonsflyten mellom intensivavdelingen og sengeavdelinger blir bedre? Brukes konsulterende kontaktperson ved overføring av pasienten til sengeavdeling? Har man samhandlingsmøter med sengeavdelingen før utskrivning fra intensivavdelingen?
Er helsehjelpen pasienten får alltid samordnet og preget av kontinuitet? Har alle intensivavdelinger et standardisert program for oppfølging av pasienten etter utskrivning fra avdelingen? (Mikkelsen et al 2018, Moi et al 2018)
Er helsehjelpen pasienten får alltid samordnet og preget av kontinuitet? Hvordan er samhandlingen mellom intensivsykepleiere og leger? Opplever intensivsykepleieren å få anerkjennelse for sin kompetanse? (Helse- og omsorgsdepartementet 2012 og 2015, Rainer et al 2018)
Noen påvirkende faktorer for kvalitet og pasientsikkerhet er helsepersonellets kompetanse i kvalitetsarbeid! (Helsedirektoratet 2019b, Helse- og omsorgsdepartementet 2012 og 2015, NOU 2015: 11, Stubberud 2018)
Vet intensivsykepleiere hva kvalitetsarbeid er? ENDRE BUNNTEKST VIA MENYEN SETT INN -> TOPPTEKST/BUNNTEKST
Vet ledelsen i helseforetakene hva kvalitetsarbeid er? (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten/helse- og omsorgsdepartementet 2017, Helsedirektoratet 2019b)
Får studentene kompetanse i kvalitetsarbeid gjennom sin spesialutdanning? (Helsedirektoratet 2019b, Helse- og omsorgsdepartementet 2015, NOU 2015: 11)
Ved noen utdanningsinstitusjoner kan studentene utarbeide ulike kvalitetsarbeid i sine masteroppgaver!
Hva er kvalitetsarbeid?
Kvalitetsarbeid er en kontinuerlig prosess for utvikling og forbedring av helse- og omsorgstjenestene, der målet er å bidra til pasientsikkerhet. (Helse- og omsorgsdepartementet 2012, Stubberud 2018) 01.10.2019
Kvalitetsarbeid kan inndeles i (Helse- og omsorgsdepartementet 2012, Stubberud 2018) Kvalitetsarbeid Kvalitetsforbedring Kvalitetskontroll 01.10.2019
Kvalitetsarbeid skal gjøres systematisk, ved å bruke modeller og metoder på makroog mikronivå!
Modell for kvalitetsforbedring (Konsmo et al 2015) 01.10.2019
Hvilket ansvar har helsepersonell for kvalitetsarbeid? 01.10.2019
Kvalitetsarbeid skal være en del av helsetjenestens kontinuerlige virksomhet og er lovpålagt. (Helse- og omsorgsdepartementet 2012, Lov om spesialisthelsetjeneste, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester) 01.10.2019
Kvalitetsarbeid er et juridisk og et etisk ansvar for alt helsepersonell!
Etter lov om spesialisthelsetjenesten 3-4a, skal helsepersonell sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. 01.10.2019
I følge yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere (NSF 2019) har sykepleieren et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig, og skal bidra til ny kunnskap anvendes i praksis. 01.10.2019
I henhold til funksjons- og ansvarsbeskrivelse for intensivsykepleier (NSFLIS 2017), skal intensivsykepleieren initiere, samarbeide om og ta ansvar for kvalitetsforbedring!
For å styrke intensivsykepleierens kompetanse i kvalitetsarbeid, må høgskoler og universiteter som utdanner intensivsykepleiere: (Helsedirektoratet 2019b, Helse- og omsorgsdepartementet 2015, NOU 2015: 11) Integrere kunnskap om metoder for kvalitetsarbeid i sine programplaner. Ha læringsutbytter som sikrer både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter for å utøve kvalitetsarbeid i klinisk virksomhet.
Så, har vi utfordringer i intensivsykepleien?
Referanser og litteratur Alper, B.S. OG Haynes, R.B. (2016). EBHC pyramid 5.0 for accessing preappraised evidence and guidance. Evidence Based Medicine; 21(4): 123-125. Anderson, D.J. (2019). Infection prevention: precautions for preventing transmission of infection. UpToDate; april. www.uptodate.com. Helsedirektoratet (2017). Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. www.helsedirektoratet.no. Helsedirektoratet (2018). Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Årsrapport 2017. www.helsedirektoratet.no. Helsedirektoratet (2019a). Pasientskader i Norge 2018. www.helsedirektoratet.no. Helsedirektoratet (2019b). Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. 2019-2023. www.helsedirektoratet.no. Helse- og omsorgsdepartementet (2012). God kvalitet trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Meld.St.10 (2012-2013). www.helse- og omsorgsdepartementet.no. Helse- og omsorgsdepartementet (2015). Nasjonal helse- og sykehusplan 2016-2019. Meld.St.11 (2015-2016). www.helse- og omsorgsdepartementet.no.
Referanser og litteratur Helse- og omsorgsdepartementet (2017). Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. www.helse- og omsorgsdepartementet.no Helse- og omsorgsdepartementet (2018). Kvalitet og pasientsikkerhet 2017. Meld.St.11 (2018-2019). www.helse- og omsorgsdepartementet.no. Katadzic, S. og Jelsness-Jørgensen, L-P. (2017). Erfaringer med mobile intensivsykepleiere (MIS). Sykepleien Forskning. 10.4220/Sykepleienf.2017.62244. Klompas, M. (2019). Risk factors and preventions of hospital-acquired and ventilator associated pneumonia in adults. UpToDate; mars. www.uptodate.com. Konsmo, T. et al (2015). Modell for kvalitetsforbedring utvikling og bruk av modellen i praktisk forbedringsarbeid. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. www.kunnskapssenteret.no.
Referanser og litteratur Lov om spesialisthelsetjenesten. www.lovdata.no. Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten. www.lovdata.no. Marchaim, D. og Kaye, K. (2019). Infections and antimicrobial resistence in the intensive care unit: epidemiology and prevention. UpToDate; mai. www.uptodate.com. Martin-Loeches, I. et al (2018). New guidelines for hospital-acquired pneumonia/ventilatorassociated pneumonia: USA vs. Europe. Current Opinion in Critical Care; 24(5): 347-352. McClave, S.A. et al (2016). Guidelines for provision and assessment of nutrition support therapy in adult critically ill patient. SCCM og A.S.P.E.N. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition; 40(2). 159-211. Mikkelsen, M.E. et al (2018). Post-intensive care syndrome (PICS). UpToDate; februar. www.uptodate.com.
Referanser og litteratur Moi, A.L. et al (2018). The provision of nurse-led follow-up at Norwegian intensive care units. Journal of Clinical Nursing; 27: 2877-2886. NSFLIS (2017). Funksjons- og ansvarsbeskrivelse for intensivsykepleier. www.nsflis.no. Norsk sykepleierforbund (2019). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. www.nsf.no. NOU 2015: 11. Med åpne kort. Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Raainer J, Schneider, J.K. og Lorenz, R.A. (2018). Ethical dilemmas in nursing: an integrative review. Journal of Clinical Nursing; 27: 3446-3461. Seres, D. (2019). Nutrition support in critically ill patients: an overview. UpToDate; februar. www.uptodate.com. Singer, P. et al (2019). ESPEN guideline on clinical nutrition in the intensive care unit. Clinical Nutrition; 38: 48-79. Stevens, J.P. (2018). Rapid respons systems. UpToDate; januar. www.uptodate.com. Stubberud, D-G. (2018). Kvalitet og pasientsikkerhet. Sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk.