Psykisk helse og arbeidsliv - behov for nye tilnærminger

Like dokumenter
Psykiske helseproblemer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Marginale arbeidstakere i første eller andre rekke?

Psykisk helse og arbeid

Bakgrunnsbilde. Alle former for overganger er kritiske faser og forskning viser at det er da brukerne faller fra

Rehabiliteringskonferansen Haugesund

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO

Kunnskapsstatus: Arbeid, psykisk helse og rus

Psykiske helseproblemer

SAMHANDLING FOR ARBEID Arbeid og psykisk helse. Marianne Bjørkly Fylkeskoordinator

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Arbeidsliv som arena i behandling et paradigmeskifte

Arbeid og helse 2 sider av samme sak? Innlegg OSS AU

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse

JobbResept Helse Fonna. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

Årsmelding Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?

Individuell jobbstøtte (IPS) Seminar 30. oktober Stord 31.oktober Bergen

JobbResept. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.

Jobbmestrende Oppfølging

Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS)

Hva skal til for å lykkes?

Individuell jobbstøtte (IPS) forener jobb og behandling

Sundvollen Tiltak for å redusere sykefravær versus tiltak for å redusere psykisk sykdom. Oslo kommune Helseetaten

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Sammen om jobb NAV og Helse

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen

Mental sykdom og arbeidsdeltakelse. RTW-seminar 20.september 2017 Tonje Fyhn, PhD-kandidat Uni Research Helse (Stress, helse og rehabilitering)

NAV sitt bidrag i forhold til ROPpasienter. «Arbeid er bra for helsa» 1. november 2017 Bjørn Lien, Fylkesdirektør NAV Hedmark

Skal man gi mennesker muligheter må man tro på mulighetene i menneskene.

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?

Senter for jobbmestring

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni Jobbfokusert terapi

Hvordan virker gradert sykmelding?

PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av arbeidsmarkedssatsingen for sosialhjelpsmottakere

Erfaringer fra forsøk med arbeidsmarkedstiltak i ordinært arbeidsliv

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

Arbeid og psykisk helse

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

Alvorlige psykiske lidelser og arbeid Rehabilitering tilbake til arbeid: Individual Placement and Support Metaanalyse

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Ve ier til arbe id for alle

Rom for alle et inkluderende arbeidsliv

Arbeid. det vi vanligvis gjør fra endt utdanning til pensjonsalder

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Årsaker til uførepensjonering

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem. Arbeid som medisin

Folkehelse - Folkehelsearbeid

IPS og Jobb Først. Arbeid som recoveryorientert endring. Jan Jørgensen, fagleder Jobb Først. Susan Savides, prosjektleder IPS Bergen

Har Supported Employment effekt? Foreløpig kunnskapsstatus. Heid Nøkleby Inkluderingskompetanse 20. september 2016

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

Hvordan kan psykososialt arbeidsmiljø påvirke psykisk helse?

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

Opplæring gjennom Nav

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon

Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse

Monica Øren. Arbeidsinkludering i et IPS-perspektiv

IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA

Per Brannsten, Arbeids- velferdsdirektoratet. Norsk Arbeidslivsforum, 11. desember 2008

Fibromyalgipasienter og NAV

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling

Innføring i Individual placement and support / IPS Individuell jobbstøtte

KANDIDATUNDERSØKELSE

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Ved Nina Thunold Reime, koordinerende rådgivende overlege NAV i Telemark. Oppfølging og forebygging av sykefravær økt fokus på aktivitetskravet

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

UNGE OG PSYKISK HELSE

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Hvorfor øker kjønnsforskjellen i sykefravær mellom kvinner og menn?

En inkluderende arbeids- og velferdspolitikk. Store utfordringer og kraftfulle tiltak

IA-avtale Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

HMS-regelverket og Ptils rolle

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

Kunnskapsstatus: Arbeid, helse og livskvalitet

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Transkript:

Solveig Osborg Ose, Silje L. Kaspersen, Heidi Jensberg, Birgitte Kalseth og Solfrid Lilleeng Psykisk helse og arbeidsliv - behov for nye tilnærminger Psykisk helse og arbeidsliv er et tema som fortjener en plass i arbeidslivsdebatten av flere årsaker. For det første er psykiske lidelser den nest vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygding, og det er klare indikasjoner på at utviklingen går i feil retning. For det andre er det store ambisjoner om å inkludere marginaliserte arbeidstakere i norsk arbeidsliv, også de med psykiske lidelser. For det tredje viser forskningen at arbeidslivet i seg selv kan føre til psykiske problemer og lidelser, og det er nødvendig å finne ut hva som ligger bak disse resultatene. Gruppe for arbeid og helse i SINTEF har gjennomgått nasjonal og internasjonal forskning på temaet arbeid og psykisk helse for å få oversikt over forskningsbasert kunnskap på området. 1 De 1 siste årene er temaet arbeid og psykisk helse aktualisert gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse: 2007 2012 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet & Helse- og omsorgsdepartementet 2007) som kom i september 2007. Strategien skal styrke brobyggingen mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og helsesektoren og skal ses i nær sammenheng med intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og satsningen på sykefraværsoppfølgingen. Strategiplanen gjelder alle med psykiske lidelser og vansker, også de som i tillegg har rusmiddelproblemer eller andre utfordringer. En viktig hensikt med strategiplanen er å sikre en helhetlig offentlig innsats og se arbeidet for mennesker med psykiske lidelser i sammenheng med NAV-reformens muligheter for samarbeid og brukermedvirkning. I tillegg til Nasjonal strategiplan, IA-avtalen og sykefraværsoppfølgingen vil også Kvalifiseringsprogrammet for sosialhjelpsmottakere i stor grad berøre temaer om arbeid og psykisk helse. Figur 1 kan brukes til å beskrive omfanget av temaet arbeid og psykisk helse. Venstresiden i figuren viser at en måte å komme inn i arbeidsmarkedet på for personer med psykiske lidelser og problemer er gjennom tiltak som er utviklet for at de skal kunne mestre et liv i arbeid. Deltakere på disse tiltakene kan være personer som har falt ut av arbeidslivet gjennom langvarige sykmeldinger, personer uten særlig arbeidserfaring, nyutdannede (fullført og ikke-fullført) og innvandrere. En ukjent andel av disse har redusert psykisk helse. Arbeidsmarkedet inneholder både forhold som bidrar til inkludering, men også uheldige forhold som skaper ekskludering. Problemstillingene er mange, og vi velger i denne artikkelen å konsentrere oss om (1) arbeidslivets betydning for psykisk helse og (2) erfaringer og effekter av ulike tiltak for å inkludere mennesker med psykiske lidelser i arbeidslivet. Vi søker med dette å identifisere utfordringer Søkelys på arbeidslivet 1/2009, årgang 26, 75-92. ISSN 0800-6199 2009 Institutt for samfunnsforskning

76 Søkelys på arbeidslivet Figur 1. Illustrasjon av inn og ut i arbeidsmarkedet for personer med psykiske lidelser og problemer knyttet til kunnskap, utviklingsarbeid og forskning for å inkludere mennesker med psykiske problemer i arbeidslivet. Dette er i tråd med Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse som definerer Kunnskap, forskning og utvikling som ett av fem sentrale områder for strategien. Bakgrunn Økt fokusering på psykiske lidelser i arbeidslivssammenheng, både nasjonalt og internasjonalt, skyldes blant annet at mennesker med psykiske lidelser står for en stor og økende andel av sykmeldingene og uføretrygdingene i mange OECD-land (OECD 2008). Nesten 20 prosent av sykefraværsdagsverkene i Norge skyldes psykiske lidelser (NAVs sykefraværsstatistikk), mens hver tredje person som er uføretrygdet, er det som følge av psykiske lidelser (NAVs uførestatistikk) og det antydes at tallene i realiteten er høyere (Mykletun et al. 2006). Om lag halvparten av sykefraværsdagsverkene som går tapt grunnet psykiske lidelser, er ifølge statistikken knyttet til depresjoner og lettere angstlidelser (NAVs sykefraværsstatistikk). Dette er i overensstemmelse med internasjonal forskning, som viser at depresjon og lettere angstlidelser er de vanligste psykiske lidelsene blant arbeidstakere (Sanderson & Andrews 2006), og prevalensen av disse lidelsene ser ut til å øke (Sanderson & Andrews 2006, Reichenberg & MacCabe 2007). Depresjoner er forventet å være en av de aller største årsakene til arbeidsuførhet i 2020, kun forbigått av iskemiske hjertesykdommer (hjerteinfarkt og angina pectoris) (WHO 2001). Det foreligger ikke anslag fra Norge på hvor stor andel av alle arbeidsledige som har psykiske lidelser og problemer, men flere internasjonale studier har funnet at ledighetsraten blant mennesker med psykiske lidelser er høy. Populasjons-

Psykisk helse og arbeidsliv - behov for nye tilnærminger 77 baserte studier fra Storbritannia og USA viser at mennesker med psykiske helseproblemer har inntil fem ganger høyere forekomst av arbeidsledighet enn mennesker uten slike problemer, og at graden av arbeidsledighet varierer med diagnose. Omtrent 80 90 prosent av dem med svært alvorlige og stabile psykiske tilstander (f.eks. schizofreni) antas å være uten arbeid i USA. Europeiske studier rapporterer tall i samme størrelsesorden (Marwaha & Johnson 2004, Ruesch et al. 2004) og tilsvarende tendenser fra Australia (Waghorn & Lloyd 2007). For lettere psykiske lidelser, som lettere angstlidelser, har man anslått at mellom 20 og 35 prosent er uten arbeid (Cook 2006, Crowther et al. 2001, Stuart 2006). Fra Norge vet vi at omtrent hver fjerde av alle personer på arbeidstiltak med variabel eller redusert arbeidsevne har psykiske lidelser (NAV 2007). Det antas at arbeidsledighet er en av de største komponentene i en kostnadsberegning av psykiske lidelser (Dewa et al. 2007). Det er ingen som har beregnet kostnadene ved psykisk uhelse i Norge, men Nasjonalt folkehelseinstitutt har gjort et grovt anslag basert på beregninger gjort i England (The Sainsbury Centre for Mental Health 2003). De kom fram til at de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til depresjoner beløp seg til 44 milliarder kroner i året, inkludert sykepenger, trygdeutgifter, sosiale ytelser og tapt arbeidsfortjeneste. Dersom angst inkluderes, beregner de at kostnadene er 50 milliarder kroner per år. Totalt er det beregnet at psykiske lidelser koster samfunnet rundt 100 milliarder kroner i året, der depresjoner og angst står for omtrent halvparten av kostnadene. Men hva vet vi egentlig om arbeidslivets betydning for psykisk helse? Og hva vet vi om tiltak for å inkludere personer med psykiske lidelser i arbeidslivet? Vi har sett på studier som tar for seg både mennesker med problemer (subklinisk forstått) og mennesker med diagnostiserte lidelser. Mennesker som har psykiske problemer eller lidelser, er en heterogen gruppe, og det er opplagt mange forhold som kan ligge bak problemene de opplever. Denne heterogeniteten er en av årsakene til at arbeidsgivere og NAV skal forholde seg til funksjonsnivå og arbeidsevne, og ikke til diagnose. Det et utfordrende å kople forskning på helse til arbeidslivsarenaen; helsesektoren og helsetjenestene fokuserer på diagnose, mens arbeidslivet har behov for kunnskap om mennesker innenfor ulike funksjonsnivågrupper. Forskningen på området psykisk helse og arbeidsliv har i liten grad fokusert på funksjonsnivå, men i stedet vært preget av streng diagnosefokusering. Dette betyr at vi har funnet det nødvendig å søke etter litteratur der ulike metoder er benyttet og vi har for eksempel ikke holdt oss strengt til randomiserte kontrollerte forsøk (RCT) når vi ser på forskning på ulike tiltak for målgruppen. Metoder for evidensbasert medisinsk forskning er basert på en uttestingsmodell som tar utgangspunkt i at pasienten er et passivt objekt som blir påvirket av behandlingen. Dette er i liten grad tilfellet for mennesker med ulike psykiske lidelser. Det er også naturlig å tro at personene som er involvert i tiltakene, har betydning for effekten (f.eks. behandlere og NAV-ansatte). Det kan også argumenteres for at klinisk kontrollerte forsøk ikke egner seg for å forstå menneskelig virksomhet, menneskers opplevelses- og meningsverden, deres praksiser, deres forventninger og

78 Søkelys på arbeidslivet motiver, deres sosiale relasjoner og kulturelle systemer. Kvaliteten på forsøkene er i stor grad avhengig av hvor stor kontroll forskerne har på kontrollgruppen. Dette betyr at vi ikke anser RCT-studier som en gullstandard for å vurdere effektene av tiltakene som andre tidligere har gjort (Sosial- og helsedirektoratet 2004). Vår tilnærming er å undersøke all publisert relevant litteratur, lese, forstå og rapportere, for til slutt å diskutere metodebruk og nødvendige justeringer for fremtidig forskning. Arbeidslivet har betydning for psykisk helse Det finnes svært lite forskning fra Norge på hvordan arbeid påvirker vår psykiske helse. Internasjonal forskning viser at det å ha arbeid har viktige sosiale, psykologiske og økonomiske funksjoner. Arbeid strukturerer hverdagen, gir mening og bidrar til bedre selvbilde (Stuart 2006, Nordt et al. 2007). Som vi så i forrige avsnitt, er det mange med psykiske lidelser som er utenfor arbeidslivet. Det dokumenteres imidlertid stor vilje til, og ønske om, å arbeide blant mennesker med psykiske lidelser (Boyce et al. 2008, Cook 2006), og selv mennesker med store behov for støtte ser ut til å dra nytte av å være i arbeid (Secker et al. 2001). I en studie av sammenhengen mellom yrkesstatus og objektiv/subjektiv livskvalitet blant mennesker med schizofreni eller affektive lidelser, finner forskerne, ikke overraskende, at yrkesaktive har et større sosialt nettverk (Ruesch et al. 2004). En studie fra Norge basert på Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) antyder at det å være uføretrygdet i seg selv kan føre til dårligere syn på egen helse (Øverland et al. 2006). Foruten at det å bli dømt permanent arbeidsufør har betydning for selvopplevd helse, tyder funnene også på at det er andre faktorer som har betydning for å bli uføretrygdet enn rene helsemessige faktorer (ibid.). En studie fra USA blant personer med funksjonsbegrensninger viser at mennesker som ikke kunne jobbe eller som var arbeidsledige, i større grad opplevde psykiske problemer knyttet til funksjonsbegrensninger enn personer med funksjonsbegrensninger som var i arbeid (Okoro et al. 2007). Det å være uten arbeid er assosiert med dobbelt så høy psykiatrisk morbiditet som i noen annen yrkesaktiv gruppe, med lærere og sykepleiere som mulige unntak (Glozier 2002). Likevel er det en betydelig mengde forskning som viser at arbeidsmiljø og arbeidsbetingelser i seg selv kan ha betydning for arbeidstakernes psykiske helse. I den grad miljø og/eller arbeidsbetingelser ved en arbeidsplass fører til at arbeidstakerne utvikler psykiske problemer, kan det være problematisk og paradoksalt å skulle inkludere psykisk syke i det samme arbeidsmiljøet. I figur 1 kan dette illustreres mer overordnet ved at for eksempel en bestemt bransje eller sektor med høy grad av utstøting kan være samme bransjen eller sektoren som mange med psykiske problemer eller lidelser rekrutteres inn i. Det er derfor viktig å vite hvorfor så mange sykmeldte og uføre har psykiske problemer eller lidelser, og undersøke i hvilken grad problemene skyldes forhold i arbeidslivet. Fokusering på arbeidsmiljø er viktig både i et forebyggingsperspektiv og i et utstøtingsperspektiv, men også i forhold til at arbeidsmiljøet skal kunne

Psykisk helse og arbeidsliv - behov for nye tilnærminger 79 skape rom for å inkludere mennesker med psykiske lidelser og problemer som har falt ut av arbeidslivet, eller aldri har kommet inn (inkluderingsperspektiv). Det er allmenn enighet om at arbeidsmiljøbelastninger påvirker helsetilstanden. Det finnes en del forskning, også fra Norge, om arbeidsmiljørelaterte helseproblemer (STAMI 2004, Hilt et al. 2003, Arbeidstilsynet 2008). I Storbritannia finnes et landsdekkende nettverk av kliniske spesialister og arbeidsmedisinere som rapporterer nye tilfeller av arbeidsrelatert uhelse, inkludert psykiske problemer. Rapportene tyder på at mer enn hvert tredje tilfelle av yrkesskader er arbeidsrelaterte psykiske problemer, med en sterk økning i antallet siden midten av 1990- tallet (Cherry et al. 2006). Vi har ikke et slikt register å sammenlikne med i Norge, da yrkesskaderegisteret ikke registrerer psykiske problemer/skader i yrkeslivet systematisk. Vi vet derfor ikke hvor stor andel av psykiske problemer og lidelser som skyldes forhold i yrkeslivet her til lands. Det er vanskelig å trekke en tydelig grense mellom psykiske problemer/lidelser og stressrelaterte problemer, og dette er en av grunnene til at arbeidsplassrelatert stress inkluderes i kunnskapsgjennomgangen. Vi har lite forskning fra Norge på dette området, men internasjonalt har flere hevdet at stress som skyldes forhold på arbeidsplassen, er en av de vanligste formene for psykiske problemer (Robertson 2005, Wang et al. 2008, Melchior et al. 2007, Virtanen et al. 2007, Michelsen & Bildt 2003). Stress og overbelastning er en viktig årsak til sykefravær og kan føre til utstøting på samme måte som for dem med psykiske problemer (OECD 2008). I tillegg kan belastende forhold på jobben forverre psykiske problemer (Warner 2002). Forskning tyder på at forholdet mellom stress og psykisk helse på arbeidsplassen i liten grad er forstått, og feltet må sies å være underforsket (Rolfe et al. 2006). Vi starter med en beskrivelse av de vanligste teoriene forskning på arbeidsmiljø og psykisk helse baseres på, og tilhørende empiriske funn. Teoretiske tilnærminger og empiriske funn i forskningen på arbeid og psykisk helse Det ligger ulike tilnærminger til grunn for forskningen på psykisk uhelse som skyldes forhold på arbeidsplassen. Disse kan kategoriseres som utbrenthet, generelle leve- og arbeidsbetingelser, stress, ergonomi- og arbeidspsykopatologi (Fernandes et al. 2006). Studier av hvordan arbeidet påvirker helsen vår er i større eller mindre grad basert på antakelser om at bestemte egenskaper ved selve arbeidet, eller det psykososiale arbeidsmiljøet, øker risikoen for helseproblemer, herunder psykisk uhelse (De Lange et al. 2004). Den mest kjente teoretiske modellen på sammenhengen mellom arbeidsmiljø og helse ble utformet av Karasek, som i 1979 lanserte en teori om sammenhengen mellom belastninger i arbeidssituasjonen og velvære, ofte kalt job-strainmodellen eller demand-controll-modellen (Karasek 1979). Jobbkrav og beslutningsfrihet er ifølge modellen nøkkelfaktorer for det psykososiale arbeidsmiljøet, som i sin tur påvirker helsetilstanden til arbeidstakerne. Senere ble modellen utvidet til å inkludere sosial støtte (social support) som et viktig element (Karasek & Theorell 1990). Sosial støtte antas å fungere som buffer i situasjoner med høye

80 Søkelys på arbeidslivet jobbkrav og lite beslutningsfrihet. Denne modellen kalles ofte Demand-controlsupport- modellen (DCS) eller iso-strain-modellen (Stansfeld & Candy 2006). I årenes løp har disse modellenes relevans for psykisk helse blitt gjenstand for grundig empirisk testing gjennom mange studier fra ulike land, og DCS fått betydelig støtte i forskningen (Calnan et al. 2004, Kopp et al. 2007, Melchior et al. 2007, Rusli et al. 2008, Stansfeld et al. 1997, Wang et al. 2008, De Raeve et al. 2007, Munce et al. 2006, Virtanen et al. 2007). Funnene kan oppsummeres med at høye jobbkrav, lav egenkontroll i arbeidsoppgavene og lav sosial støtte fra familie, kolleger og arbeidsgiver gir økt risiko for å utvikle psykiske problemer. På 1990-tallet kom et nytt bidrag som har fått stor gjennomslagskraft i studier av arbeidsmiljø og helse. Modellen vektlegger balansen mellom ytelse og belønning i arbeidssituasjonen og kalles derfor Effort-reward imbalance(eri)-modellen (Siegrist 1996). Ubalanse i forholdet mellom ytelse eller innsats og belønning antas å påvirke arbeidstakernes psykiske (psychological distress) og fysiske helsetilstand (spesielt undersøkt i forhold til kardiovaskulære sykdommer). Bruk av denne modellen i studier av jobbrelatert psykisk helse har også fått sterk støtte i forskningen (Calnan et al. 2004, De Jonge & Kompier 1997, Dragano et al. 2008, Godin et al. 2005, Siegrist et al. 2004, Van Vegchel et al. 2005, Tsutsumi & Kawakami 2004). Det siste teoretiske skuddet på stammen er en inkludering av rettferdighet i organisasjonen (organisational justice) som selvstendig forklaringsfaktor for variasjoner i helse blant arbeidstakere (Kivimaki et al. 2007b, Tsutsumi & Kawakami 2004, Van Vegchel et al. 2005). Herunder skilles det mellom prosedyrerettferdighet og relasjonell rettferdighet. Prosedyrerettferdighet omhandler lik behandling av arbeidsstokken i formelle beslutningsprosedyrer, mens relasjonell rettferdighet handler om i hvilken grad ledere behandler sine ansatte likt og med respekt. Hvorvidt disse faktorene er et genuint nytt bidrag, eller fanges opp av de andre modellene, er fortsatt en uavklart faglig debatt. Flere mener at prosedyrerettferdighet fanges opp av jobbkontroll i demand-controll-modellen, mens betydningen av relasjonell rettferdighet bør studeres nærmere (Bourbonnais et al. 2007). Det er selvsagt variasjoner i tilnærming og metode i de overnevnte studiene, men stort sett er det epidemiologiske studier basert på tverrsnittsdata eller longitudinelle data, og studier som tar utgangspunkt i utvalgte yrkesgrupper. I tillegg finnes noen studier som måler effekt av endring i psykososialt arbeidsmiljø på psykisk helse. Hovedkonklusjonen i de generelle studiene er i all hovedsak støtte til de teoretiske modellene. 2 Utfordringer på forskningsfeltet arbeidsmiljø og psykisk helse Som blant andre De Lange et al. (2004) påpeker, har forskningen på dette feltet klare svakheter, særlig når det kommer til kausalitet. Vi har her samlet fem viktige svakheter ved studiene det er henvist til i forrige avsnitt. (1) Tverrsnittsstudiene kan i begrenset grad fastslå hvorvidt det er en kausal sammenheng mellom egenskaper ved arbeidsmiljøet og effekt på psykisk helse, bare at det finnes klare asso-

Psykisk helse og arbeidsliv - behov for nye tilnærminger 81 siasjoner. Spørsmålet er om dårlig arbeidsmiljø skaper psykiske problemer, eller om det er slik at de som har psykiske problemer, opplever arbeidsmiljøet som dårligere enn ansatte som ikke har psykiske problemer? Dersom studiene finner at det er en sammenheng mellom arbeidsmiljø og psykisk helse, er det i liten grad diskutert om dette egentlig skyldes revers kausalitet. (2) Longitudinelle data er ikke nok for å vite hvilke kausale sammenhenger som er gyldige. Dersom en person over tid utvikler psykiske lidelser samtidig som arbeidsmiljøet blir dårligere, kan vi ikke dermed si at det er arbeidsmiljøet som har skylden. Det kan skyldes at en person som utvikler psykiske problemer eller lidelser, etter hvert står overfor et dårligere arbeidsmiljø enn tidligere nettopp fordi vedkommende har utviklet psykiske problemer. Mennesker med god psykisk helse vil sannsynligvis bli foretrukket ved forfremmelser og ha lettere for å finne en ny og bedre jobb. Arbeidstakere som utvikler psykiske lidelser, kan oppleve et dårligere arbeidsmiljø som følge av en gradvis reduksjon i opplevd støtte fra kolleger og ledere, og at de mister kontroll over egne oppgaver og dermed blir satt til mindre spennende arbeidsoppgaver. Dette krever en dynamisk modellering der en samtidig tar hensyn til at psykiske problemer kan oppstå gradvis. Slike analyser finnes det svært få av. (3) Til tross for at forskning viser at forhold utenfor selve arbeidsplassen og egenskaper ved enkeltindividene har betydning for psykisk helse, er det svært få av studiene om psykisk helse i et arbeidsmiljøperspektiv som klarer å integrere dette i modellene (Marchand et al. 2006). (4) Effektene av arbeidsmiljøets betydning for psykisk uhelse kan også underestimeres ved at personer som påvirkes negativt av miljøet, velger å slutte i jobben. I for eksempel en brukerundersøkelse vil dette bety at de minst fornøyde ikke fanges opp, og at negative effekter derfor i mindre grad rapporteres. (5) Seleksjon inn i yrker og utdanninger er i svært liten grad diskutert i ovennevnte og andre studier. Det er sannsynligvis en sammenheng mellom type yrke man er i og personlige karakteristika. Noen yrker passer antakelig bedre for visse personligheter enn for andre. Personer med bestemte kjennetegn kan i større grad søke seg til disse yrkene, og de kan i tillegg ha større sannsynlighet for å få jobbene (Stansfeld 2002). Studiene som handler om arbeidsmiljø og psykisk helse, kan i liten grad si om det er yrket, arbeidsplassen eller egenskaper ved de ansatte som er viktig. Fordi det å ha arbeid har stor positiv betydning for den enkelte, og fordi det er knyttet store kostnader til at mange er utenfor arbeidsmarkedet, er det utviklet en rekke tiltak for å få personer med psykiske lidelser inn i arbeidslivet. I neste delkapittel ser vi på effekten av slike tiltak og om tiltakene er godt nok utviklet for den store heterogene gruppen mennesker som omfatter både personer med alvorlige psykiske lidelser og personer med lettere psykiske lidelser og problemer. Erfaringer og effekter av ulike tiltak for å inkludere mennesker med psykiske lidelser i arbeidslivet Det finnes ulike tilnærminger til yrkesrettet attføring for mennesker med psykiske lidelser. Disse kan deles inn i to attføringsfaglige hovedleirer (Frøyland 2006). På

82 Søkelys på arbeidslivet den ene siden er det tradisjonelle alternativet med trening og opplæring på skjermede arenaer og en gradvis tilnærming til arbeidslivet (prevocational training), og på den andre siden den integrerte tilnærmingen med trening, avklaring og rask utplassering i ordinært arbeidsliv (ibid.). Den integrerte tilnærmingen er i internasjonal litteratur nært knyttet til begrepene Supported Employment (SE) og Individual Placement and Support (IPS). Forskjellene mellom skjermede og utplasserende tiltak beskrives ofte som henholdsvis train-and-place - og place-andtrain -modeller (Corrigan et al. 2008). I Norge har NAV-tiltak som representerer begge disse modellene. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet er et tiltak med yrkesrettet trening, Arbeid med bistand er en form for individuell plassering og bistand (Joner 2007). Psykiatrisk rehabilitering og attføring har internasjonalt utviklet seg mye i løpet av de siste 15 årene, og fagfeltet har gått i retning av å etablere evidensbaserte praksiser som kan innføres som standardiserte tiltak. Med evidensbasert praksis menes en intervensjon der det er konsistent vitenskapelig støtte for at utfallet bedres for pasienten. For at en praksis kan kalles evidensbasert, må den være definert i henhold til et sett av operasjonaliserte prinsipper, som gjør at forsøket skal kunne gjentas andre steder og gi sammenliknbare resultater. Supported Employment eller Individual Placement and Support (IPS) ble på begynnelsen av 2000-tallet etablert som evidensbasert praksis i USA for å hjelpe mennesker med alvorlige psykiske lidelser ut i arbeid. Prinsippet med denne tilnærmingen er at brukerne skal raskt ut i ordinært arbeid, da det er dette som gir best effekt målt på indikatorer som jobbutfall, klinisk tilstand og lønnsnivå. I 2007 kom en viktig europeisk studie som undersøkte effekten av IPS i et randomisert kontrollert forsøk, der pasienter med alvorlige psykiske lidelser fra seks europeiske byer ble randomisert til enten IPS eller et godt lokalt alternativ (Burns et al. 2007). Resultatene viser at effekten av IPS blir bedre dersom det lokale arbeidsmarkedet er godt og det er mangfold i jobbmulighetene. Andre rammebetingelser påvirket ikke resultatene i systematisk grad. Studien kan bety at resultatene fra mangeårig forskning fra USA sannsynligvis kan overføres til europeiske forhold. Tilnærmingen blir i Norge ofte oversatt til Arbeid med bistand, som av NAV defineres som et arbeidsmarkedstiltak som skal hjelpe arbeidssøkere under yrkesrettet attføring til å få og beholde et arbeid i det ordinære arbeidslivet. Tiltaket tar utgangspunkt i en personlig tilrettelegger som kartlegger behov, interesser og evner, og som kan finne en jobb som brukeren mestrer og trives i. Tiltaket er i liten grad evaluert i forhold til psykisk syke, og det foreligger ingen overbevisende effektstudier som viser at dette gir langvarig arbeidslivstilhørighet. En årsak til at Supported Employment og IPS har blitt etablert som evidensbasert praksis, skyldes at opplegget er tydelig formulert, at utfallsmålene er definerte, og at det dermed er relativt lett å evaluere på tvers av tiltak. Det er ikke opplagt at Arbeid med bistand oppfyller kravene til at det kan kalles IPS eller Supported Employment. I Norge har det vært en bevisst satsning på arbeidsmarkedstiltak gjennom mange år. Dette har også vært et viktig element i Opptrappingsplanen for psykisk

Psykisk helse og arbeidsliv - behov for nye tilnærminger 83 helse (1999 2008). Satsningen på arbeid og psykisk helse har stort sett foregått gjennom NAV-prosjektet Vilje Viser Vei, som har vært delt inn i tre delprosjekt (NAV 2006): 1) Nettverksbygging og kompetanseheving har hatt som formål å øke kompetansen innenfor fagfeltet arbeid og psykisk helse gjennom opplæring og utarbeidelse av teoretisk grunnlagsmateriale. Målgruppen er ansatte i NAV og kommunalt ansatte som arbeider, eller skal arbeide, ved NAVsprimærkontorer. 2) Storbysatsningen som startet våren 2005 i byene Stavanger, Oslo, Bergen og Trondheim, og ble utvidet våren 2006 med byene Kristiansand og Bodø. Satsningen har pågått fram til og med 2008, og hvert år er det i gjennomsnitt bevilget i overkant av 50 millioner kroner til tiltaket. Delprosjektets formål er å prøve ut og utvikle ulike avklarings- og oppfølgingstiltak overfor målgruppen, samt skreddersy tiltakspakker for enkeltpersoner med psykiske lidelser som ønsker å prøve ut sin arbeidsevne helt eller delvis. Ved utgangen av 2006 var 555 personer registrert i tiltak i regi av Storbysatsningen. 3) Jobbmestrende oppfølging. Delprosjektets formål er å prøve ut og videreutvikle god metodikk på feltet jobbmestrende oppfølging. Vi kjenner ikke til at det er publisert noen helhetlig evaluering av det første delprosjektet Nettverksbygging og kompetanseheving eller at evaluering pågår. De fylkesvise koordinatorstillingene i NAV og bruk av øremerkede tiltaksmidler inngår for øvrig i dette delprosjektet og er evaluert (Møller et al. 2007). En hovedkonklusjon er at storbykoordinatorens utviklerrolle og fylkeskoordinatorenes pådriverrolle er viktige med tanke på å utvikle og spre nye tiltak i NAV (ibid.). Evalueringen viser videre at det meste av tiden til koordinatorene har gått med til å gjennomføre et program for kompetanseheving i etaten. Det har ikke vært like stor aktivitet blant koordinatorene i forhold til metodearbeidet dersom dette ses i forhold til deres arbeidstid eller aktivitetenes nedslagsfelt i etaten (ibid.). Et gjennomgående inntrykk er at fylkeskoordinatorene har opplevd mangelfull styring i prosjektperioden, noe som synes å komme av prosjektets og prosjektledelsens organisatoriske plassering. Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) har gjennomført en underveisevaluering av Storbysatsningen (Schafft & Spjelkavik 2006). Evalueringen er basert på kvalitative metoder og trekker fram utprøving av ulike ubyråkratiske tiltakskjedinger, fleksibilitet i tiltakene, tett individuell oppfølging og samarbeid mellom NAV-tiltak og kommunale lavterskeltilbud som interessante aspekter ved Storbysatsningen. Deltakerne forteller om økt livsglede, opplevelse av å bli tatt på alvor, å bli hørt og trodd på. Av negative erfaringer nevnes manglende kontinuitet i tiltak, dårlig erfaringer med saksbehandlere i Aetat (nå NAV) og dårlig kommunikasjon mellom saksbehandlere og tiltaksansatte. I Bergen gjennomføres et tiltak kalt Medarbeider med brukererfaring som ble etablert som en del av Storbysatsningen (MB-prosjektet). Dette er et tiltak hvor tidligere brukere i psykiatrien skal kvalifiseres gjennom en spesielt tilrettelagt ettårig utdanning til å arbeide i tjenester rettet mot psykisk syke, der de kan benytte egne erfaringer for å hjelpe andre brukere av tjenestene. Arbeidsforskningsinsti-

84 Søkelys på arbeidslivet tuttet (Afi) evaluerte tiltaket etter at det hadde fungert i to år (Schafft 2008). Tiltaket har bidratt til bedre livskvalitet for dem som deltok. De fleste studentene ønsket seg sterkt en vanlig jobb, men fremtidige jobbmuligheter har vært usikre. Evalueringen viser at for å sikre at de som har fullført studiet skal kunne anvende sin utdanning til å få en jobb de ønsker og mestrer, bør tiltaket utvikle bedre metoder og rutiner for oppfølging, både av studenter som er på arbeidspraksis, og for dem som har fullført studiet og fått midlertidige stillinger (ibid.). Delprosjektet Jobbmestrende oppfølging er satt i gang for å prøve ut metodikk med symptomrettet og mestringsorientert oppfølging av mennesker med psykiske lidelser som arbeidshindring. Det er satt i gang to lokale piloter henholdsvis i Østfold og Oslo. Evalueringen fra disse forsøkene blir klar i løpet av våren 2009. Evalueringen til nå har omfattet oppstartsfasen og de første månedene i drift i de to delprosjektene, med fokusering på rekruttering og igangsetting av tiltakene (Harsvik et al. 2008). I sluttrapporten vil det fokuseres på deltakernes interesser og ivaretakelse av disse i de ulike fasene av oppfølgingsløpet (ibid.). Sluttrapporten publiseres i løpet av første kvartal 2009. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 2012 er en videreføring og styrking av Vilje Viser Vei. Det fremgår ikke tydelig hvordan prosjektene skal organiseres og finansieres etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse er sluttført i 2008. Vilje Viser Vei ble lagt ned i 2008, og arbeidet skulle fra da av inngå i NAV-systemet. Med tanke på alle de endringer arbeids- og velferdsetaten gjennomgår, kan det bli en utfordring å få til en god og helhetlig tilnærming. Denne utfordringen styrkes ved at 2008 var siste år for Opptrappingsplanen. Øremerkede midler opphører, og strategier igangsettes for andre grupper. I tillegg kommer NAV til å ha store utfordringer knyttet til en forventet sterk økning i antall arbeidsledige som trenger tjenester. Det kan i en slik situasjon være fare for at noe av fokuseringen på psykisk helse forsvinner i tjenestene og hos myndighetene. Både nasjonalt og internasjonalt har det vært utviklet svært få tiltak for mennesker med lettere psykiske lidelser. Dette har flere årsaker. For det første er det en relativt ny erkjennelse at lettere psykiske lidelser står for en betydelig og økende andel av sykmeldinger og uføretrygding. For det andre kan mennesker med mildere psykiske lidelser lettere gå inn i andre tiltak uten at behovet for egne opplegg er så tydelig. For det tredje er det begrenset kunnskap om funksjonsevne og arbeidsevne for denne store gruppen mennesker. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det paradoksalt at det ikke utvikles tiltak for å hindre at personer med lettere psykiske lidelser faller ut av arbeidslivet. De med alvorlige psykiske lidelser er en liten gruppe og det aller meste av ressursene i spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern) går til behandling av denne type lidelser. Dette er en riktig helsefaglig prioritering, ved at de sykeste skal behandles foran de mindre syke. Dersom samme vurdering skal gjøres i forhold til arbeidstiltak som i forhold til helsetiltak, må de som har størst skade av å være uten arbeid, prioriteres først. Om dette er de alvorlig syke eller de med lettere psykiske lidelser, er vanskelig å si, men det er ikke opplagt at helsetapet de alvorlig syke vil ha av å være uten arbeid, er større enn det de med lettere psykiske lidelser