Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen publiseres I Qualitative Health Research ila høsten.
Hva er omsorg? Omsorg har tre grunnleggende aspekter: Relasjonell (kvalitet ved interaksjonen mellom pasient og helsearbeider) Moralsk (grunnleggende etiske verdier, holdninger og tilnærming) Praktisk (helsehjelp behandling, sykepleie, fysioterapi, ergoterapi, etc.) (Martinsen 1989/2003)
Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, eller som man vækker, en lede man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ei. (Løgstrup (1956) 1991, s. 25)
Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst. For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaaer. Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min Mere-Forstaaen ham slet ikke. Vil jeg alligevel gjøre min Mere-Forstaaen gjældende, saa er det, fordi jeg er forfængelig eller stolt, saa jeg i Grunden istedetfor at gavne ham egentligen vil beundres af ham. Men al sand Hjælpen begynder med en Ydmygelse; Hjælperen maa først ydmyge sig under Den, han vil hjælpe, og herved forstaae, at det at hjælpe er ikke det at herske, men det at tjene, at det at hjælpe ikke er at være den Herskesygeste men den Taalmodigste, at det at hjælpe er Villighed til indtil videre at finde sig i at have Uret, og i ikke at forstaae hvad den Anden forstaaer. (Kierkegaard, 1859)
Fundamentet for omsorg Den etiske fordring Tillit Barmhjertighet Medfølelse Talens åpenhet Ta vare på den andres livsmuligheter (Løgstrup 1956/1991, Martinsen 2005)
Misforstått omsorg? Eksempel 1 Zoffmann, V. (2004). Guided Self-Determination. A life skills approach in difficult Type 1 Diabetes. Phd-avhandling, Århus Universitet. Zoffmann V. Kirkevold M. Life versus disease in difficult diabetes care: conflicting perspectives disempower patients and professionals in problem solving. Qualitative Health Research. 15(6):750-65, 2005 Jul. Zoffmann V. Kirkevold M. Relationships and their potential for change developed in difficult type 1 diabetes. Qualitative Health Research. 17(5):625-38, 2007 May. Zoffmann V. Lauritzen T. Guided self-determination improves life skills with type 1 diabetes and A1C in randomized controlled trial.patient Education & Counseling. 64(1-3):78-86, 2006 Dec.
Studiens hensikt og problemstilling Fase 1: Beskrive innhold og form på interaksjonene mellom pasienter med dårlig regulert diabetes og sykepleiere/helsepersonell ved diabetesklinikk (kvalitativ, Grounded theory studie) Fase 2: Utvikle en målrettet intervensjon for å bedre opplæring/veiledning av pasientene, for å styrke mestring og bedre blodsukkerkontrollen Fase 3: Kvalitativ utprøving av modellen Fase 4: Randomisert kontrollert studie
Noen sentrale funn (1) Typer interaksjoner mellom pasienter og personalet: Ekspertdominerte interaksjoner Jeg-du -uklare interaksjoner (emosjonelt pregede) Jeg-du - avklarte interaksjoner (fokus på følelser og sak, avklaring av oppfatninger, verdier og mulige handlingsalternativer)
Noen sentrale funn (3) Metoden Guidet egenbeslutning (GEB) førte til: Utvikling av støttende (likeverdige) interaksjoner mellom pasienter og personalet Økt fokus på det som var viktig og vanskelig for pasientene Økt opplevelse av respekt, mestring og selvbestemmelse Signifikant bedret blodsukkerkontroll
Misforstått omsorg? Eksempel 2 Hauge, S. (2004). Jo mere vi er sammen, dess gladere vi blir? Ein feltmetodisk studie av sjukeheimen som heim. Universitet i Oslo: Doktoravhandling
Studiens hensikt og problemstilling Beskrive hvordan sykehjem fungerer som hjem for beboerne Hvordan er fellesområdene i langtidsavdelingen utformet og hvordan blir de brukt? Hvordan bygger og vedlikeholder beboerne fellesskap i avdelingen? Hvilke konsekvenser har ideen om sykehjemmet som hjem fått for beboerne?
Bevegelsesmønstrene til og fra dagligstuen på et sykehjem (illustrasjon) Frokost Middag Kaffe Kvelds (Hauge, 2004)
Misforstått omsorg? Eksempel 3 Lomborg, K. (2004). Nurse-patient interactions in assisted personal body care : a qualitative study in people hospitalised with servere chronic obstructive pulmonary disease (COPD). Phd-avhandling, Århus Universitet. Lomborg K. Kirkevold M. Curtailing: handling the complexity of body care in people hospitalized with severe COPD. Scandinavian Journal of Caring Sciences. 19(2):148-56, 2005. Lomborg K. Bjorn A. Dahl R. Kirkevold M. Body care experienced by people hospitalized with severe respiratory disease. Journal of Advanced Nursing. 50(3):262-71, 2005.
Studiens hensikt og problemstilling Beskrive interaksjonene mellom svært hjelpetrengende pasienter og pleiere i kroppsstellsituasjoner mht Hvordan pasientene og pleierne opplevde situasjonene Stellenes innhold og struktur Stellenes effekt på pasientenes pustebesvær og opplevelse avmestring og velvære
COPD patients struggling for self-preservation (Lomborg, Bjørn, Dahl, Kirkevold 2005)
Curtailing utforming av stellet med utgangspunkt i pasientenes situasjon? Essensielle elementer i stellet: Pustebesværet som grunnleggende premiss Essensielle begrensende/ kontrollerende handlinger: - Utvelging av viktigste innholdskomponeter og rekkefølge - PAUSER - Informasjon og instruksjon - Tilknyttede aktiviteter
Likeverdighet og tilpasning i samarbeidet mellom pasient, pårørende og helsearbeider Støttende omsorg Symmetrisk Bidragende eller hemmende omsorg Tilpasset Ikke tilpasset Hemmende omsorg Asymmetrisk Hindrende omsorg Nolan m.fl. 2003