COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen

Transkript

1 COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS Spesialergoterapeut Unni Martinsen

2 Dette vil jeg snakke om Erfaring med COPM fra studien The effect of occupational therapy in patients with COPD: a randomized controlled trial Kort om CMOP-E og COPM Om de ulike delene i COPM-prosessen Intervjuet prioritering Skåring Reskåring Erfaringer og resultater fra studien

3 CMOP - E The Canadian Model of Occupational Performance and Engagement

4 COPM Canadian Occupational Performance Measure Klientsentrert kartleggingsredskap Pasienten definerer hvilke aktiviteter som er utfordrende, prioriterer viktighet og bedømmer utførelse og tilfredshet Aktivitetsutførelse forstås som et opplevd, snarere enn et observerbart fenomen. Ingen objektive mål, pasienten definerer Kreves ikke certifisering, men kurs anbefales Kan brukes av andre enn ergoterapeuter, brukes i rehabiliteringsteam og hverdagsrehabilitering

5 COPM Semistrukturert intervju Beskrive aktivitetsproblemer Personlige aktiviteter Produktivitet Fritid Vurdere betydning av disse aktivitetene Prioritere Skåre utførelse og tilfredshet med utførelse - Oppfølging og revurdering

6 Intervjuet Presentere hensikten med samtalen. Starte åpent «Hvordan merker du lungesykdommen i hverdagen?» Styre samtalen inn mot aktiviteter, hvordan en dag kan være. Hvilke aktiviteter pasienten ønsker, må eller forventes å gjøre Ikke nødvendigvis poeng å få flest mulige. I studien prøvde vi også å få fram aktiviteter som pasienten hadde sluttet med pga KOLS Ikke alle har vansker innen alle områder, men viktig å sjekke

7 Intervjuet Eksemplifisere eller sjekke konkrete aktiviteter hvis pas har vansker med å konkretisere. «mange med KOLS merker det når» kan alminneliggjøre og skape åpenhet og aksept. Sjekke hva som skaper problemet, pust, host, sjenanse, psyk, sosialt, manglende åpenhet Sjekk at ter har forstått rett Notere på skjema underveis, gjerne bruke pas`s formuleringer I studien gj.sn 11 rapporterte aktivitetsproblemer

8 Skåring av betydning Gå igjennom aktivitetsproblemene: Hvor viktig er hver aktivitet på skala 1-10 Viktig i bevisstgjøringsprosessen fram mot prioritering Gir terapeuten innsikt i pasientens vektlegging Noen vurderte alle aktivitetene til å være veldig viktige

9 Prioritere Be pasienten prioritere inntil 5 av de beskrevne aktivitetsproblemer Hvilke aktiviteter er viktigst å gjøre noe med, ville du helst ønske at var lettere enn i dag? Hvis jeg kunne svinge tryllestaven Viktig å konkretisere: «gå tur» hvor, hvor langt,. «Gjøre rent» hvor og hvordan? Lettere for mange pasienter å skåre, og for at reskåring gjøres for samme aktivitet. Noen prioriterte færre enn 5, andre hadde vansker med å velge bare 5 (i studien gj.sn.4 prioriterte aktiviteter) Ofte, men ikke alltid samsvar mellom betydning og prioritering for eksempel stor betydning å dusje, men viktigere å prioritere en lystbetont aktivitet, leke med barnebarn Prioriteringen gir retning for senere intervensjon

10 Skåring av utførelse og tilfredshet Gå gjennom de prioriterte aktivitetene, en av gangen Utførelse: «hvordan vurderer du den måten du utfører aktiviteten på slik du gjør den i dag?» Skala 1-10 Tilfredshet: «hvor tilfreds er du med måten du for tiden kan utføre denne aktiviteten?». Skala Kobles opp mot utførelse Erfaring fra studien: noen pasienter skåret resultat av aktiviteten i stedet for utførelse. Vi endret ordlyd på skåringskort til: ANSTRENGELSE: «hvor anstrengende er det å utføre aktiviteten slik du gjør den i dag?» Reskåring sammen med terapeut eller som selvrapportering

11 Erfaringer med COPM Mulighet for å bli kjent med personen, aktivitetsmønster, roller vaner, interesser, preferanser, aktivitetsproblemer og pasientens opplevelse av årsak til problemet Kan legge et godt grunnlag for ergoterapi intervensjon på pasientens premisser Fordel med kombinasjon med aktivitetsobservasjon Intervjuet kan ha effekt i seg selv fordi: Selve situasjonen der en terapeut har tid og interesse kan virke helsefremmende Det å gå igjennom trinnene i COPM kan starte refleksjoner som kan føre til forandring

12 Erfaringer med COPM I blant vanskelig å få fram aktivitetsproblemer, pasienter kan være uvante med å snakke om dette, flaut, skambelagt Ikke så bevisst på endringene som ofte har kommet gradvis Enkelte aktiviteter vanskelig å plassere på skjema (viktig i studien) Begrepene i skjema er fremmede for pasienten «Aktiviteter» som ikke er anstrengende, søvn, konsentrasjon, fatigue, hvor plassere i skjema Problembasert, fokus på vansker

13 Studien Hensikt: måle effekt av individuell ergoterapi hos pasienter med moderat-alvorlig KOLS. Kartlegger aktivitetsproblemer 52 pasienter ble kartlagt og tilfeldig fordelt i intervensjonseller kontrollgruppe. Kartlagt på nytt etter 4 og 12 mndr Primært utfallsmål: Endring i aktivitetsutførelse og tilfredshet ved COPM Sekundære utfallsmål: Opplevd anstrengelse på Borg skala i to aktiviteter Selvopplevd helsestatus ved The St. George Respiratory Questionnaire (SGRQ). Tre delområdene symptomer, aktivitet og psykososiale konsekvenser av lungesykdommen

14 Akrivitetsobservasjon Ønsket å observere med pulsoxymeter som en del av kartlegging av akt utførelse og for å observere evt endret utførelse etter intervensjon Vurderte AMPS, kjent og godt utprøvet og dokumentert redskap Valgte det bort fordi Vanskelig å finne og tilrettelegge for to aktiviteter innenfor AMPS som var utfordrende for pas Reskåring kunne slå uheldig ut når pas tok i bruke energibesparende arbeidsmetoder som pauser, sitte under aktivitet, bruke av hjelpemidler Vanskelig å gjennomføre pga sertificeringskrav (kontroller av blindete kolleger) Valgte to aktiviteter med pulsoxymeter og skåring av anstrengelse på BORG skala: Gå to etg opp og ned i trapp En selvvalgt akt, fortrinnsvis en av de prioriterte i COPM

15 Intervensjon 1. Veiledning/ opplæring i energibesparende arbeidsmetoder, bevisst planlegging og prioritering, balanse aktivitet/hvile, alternative arbeidsmetoder, pusteteknikk. Relevante tema-ark fra NFLE 2. Når praktisk mulig prøvde pasienten dette ut på relevante aktiviteter. Feedback fra pulsoxymeter og egen vurdering på BORG skala 3. Tekniske hjelpemidler eller utstyr, til å frakte tunge ting, sitte mens utfører akt, kuldemaske 4. Psykososial støtte og veiledning I forhold til å mestre livet med kronisk sykdom, som endring i akt og deltakelse, roller, vaner og relasjoner som følge av sykdom 5. Henvisning til annen behandling, kl.ern.fys, røykeslutt, fysisk trening Type og antall intervensjoner tilpasset den enkelte pasient. Altså ikke teste ut en standardisert intervensjon, men et sett intervensjoner avhengig av pasientens behov og ønsker.

16 Resultater Primært utfallsmål: Begge gruppene skåret bedre på COPM, men ingen forskjell mellom gruppene i selvrapportert anstrengelse eller tilfredshet i COPM Sekundære utfallsmål: Signifikant mindre anstrengelse i intervensjonsgruppen ved trappegang skåret på BORG skala for de som hadde skåret >4 på Borg skala Signifikant mindre anstrengelse i intervensjonsgruppen etter utført selvvalgte akt på Borg skala Signifikant bedre skåring i aktivitetsdimensjonen i SGRQ i intervensjonsgruppen Dette kan indikere at individuell ergoterapi med fokus på energibesparende arbeidsmetoder kan redusere opplevd anstrengelse under aktivitet og at selv få intervensjoner kan ha effekt.

17 Litteraturliste Kjeken, I., & Sand-Svartrud, A.-L. (2012). The Canadian Occupational Performance Measure brukt i rehabilitering. Ergoterapeuten, 1, Law M. Canadian occupational performance measure [COPM]. 4th ed. ed. Ottawa: CAOT Publications ACE; Martinsen, U., Bentzen, H., Holter, M. K., Nilsen, T., Skullerud, H., Mowinckel, P., & Kjeken, I. (2017). The effect of occupational therapy in patients with chronic obstructive pulmonary disease: A randomized controlled trial. Scand J Occup Ther, 24(2), Boge, M. (2007). Effekt av rehabilitering for personer med KOLS i forhold til utførelse av og tilfredshet med daglige aktiviteter. Ergoterapeuten, 3, Hansen, F. B. (2010). ADL-trening i lungerehabilitering for personer med kronisk obstruktiv lungesykdom. Nossum, R., Johansen, A. E., & Kjeken, I. (2017). Occupational problems and barriers reported by individuals with obesity. Scand J Occup Ther, 1-9.