SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 15.06.2012 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 107/12 12/2169 1. BUDSJETTREGULERING 2012 109/12 12/2170 FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2013 110/12 12/1185 ALTA SKI- OG ALPINTSENTER AS - FREMTIDIG DRIFT 111/12 12/2225 ALTA HELSESENTER - TAKLEKKASJE E2 OG H4 108/12 12/426 BOREALIS VINTERFESTIVAL 2012 - EVALUERING 112/12 12/617 VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER/MEDDOMMERE TIL HÅLOGALAND LAGMANNSRETT 2013-2016 113/12 12/2199 MEDDOMMERE ALTA TINGRETT Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
Side 2 av 58 114/12 12/2200 VALG AV JORDSKIFTEMEDDOMMERE 2013-2016 115/12 12/981 TAPPELUFT OPPLEVELSER AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I PERIODEN 2012-2016 116/12 12/1605 KARENS RORBUER AS -SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING PERIODEN 2012-2016 117/12 12/1840 ONGAJOKSETRA -SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 2012-2016 118/12 12/2065 SØKNAD OM SKJØNNSMIDLER - OMSORGSTEKNOLOGI 119/12 12/2093 ETABLERING AV FLYKNINGEGUIDE 120/12 12/2268 SAMHANDLINGSAVTALER - ALTA KOMMUNE OG HELSE FINNMARK 121/12 12/2242 NY AVLASTNINGSENHET FOR BARN OG UNGE Alta, 08.06.12 Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær
Sak 107/12 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 12/2169 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 107/12 Formannskapet 15.06.2012 51/12 Hovedutvalg for Næring,drift og miljø 11.06.2012 90/12 Hovedutvalg for helse- og sosial 14.06.2012 57/12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur 11.06.2012 Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2012 i henhold til vedlagte regneark 2. Kommunestyret vedtar regulering av investeringsbudsjett 2012 i henhold til vedlagte regneark SAKSUTREDNING: Vedlegg: Regneark BUDSJETTREGULERING I 2012 Andre saksdok.: Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-2015 Regnskap 1. kvartal 2012 Sektorenes månedsrapportering vedrørende økonomi Revidert nasjonalbudsjett 2012 og Kommuneproposisjonen 2013 Bakgrunn: Kommunens økonomiske tilstand er godt beskrevet i årsregnskap og årsmelding for 2011, samt regnskap 1. kvartal 2012 som alle ble behandlet av kommunestyret 29.5. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. Side 3 av 58
Sak 107/12 Det er ikke mulig å finansiere opp summen av sektorenes signaliserte behov gjennom budsjettreguleringer alene. For å tilnærme oss samsvar mellom budsjettert drift og faktisk drift må det først og fremst utredes, vedtas og gjennomføres strukturtiltak som gjør tjenesteproduksjonen mer kostnadseffektiv, og som på enkelte områder reduserer kvalitet eller omfang på de tjenester kommunen skal levere. I denne saken synliggjør rådmannen de kilder vi har til finansiering av nye behov, og foreslår anvendelse av disse. Virkningene av eventuelle vedtatte strukturtiltak vil komme som egne saker og som egen budsjettregulering senere. Økonomiske konsekvenser: Denne budsjettregulering løser ikke kommunens samlede økonomiske utfordringer, men anvender alle kjente finansieringskilder til å dekke opp de mest prekære behov. Til tross for forventede innsparinger på renter, og tilførsel av nye midler i revidert nasjonalbudsjett, så styrer kommunen mot et merforbruk i 2012. Denne utfordringen er ikke løst. Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyret med nye signaler i regnskap 2. kvartal og i budsjettregulering 2. Vurdering: Driftsbudsjett 2012: Kilder I revidert nasjonalbudsjett ble den forventede veksten i skatteinntekter justert opp, og det ble gitt en mindre tilleggsbevilgning i rammetilskuddet knyttet til barnehager. Side 4 av 58
Sak 107/12 ALTA 2012 PROGNOSE 1000 kr 2012 Bud 2012 Avvik Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 399 475 399 475 0 Utgiftsutjevning 20 267 20 267-0 Overgangsordninger (INGAR fra 2009) -1 329-1 329 0 Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) 5 023 5 023 - Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd 134 012 134 012 - Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 900 900 - RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB2011 486 486 Sum rammetilsk uten inntektsutj 558 834 558 348 486 "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning 69 438 58 630 10 808 Sum rammetilskudd 628 272 616 978 11 294 Rammetilskudd - endring i % 8,7 Skatt på formue og inntekt 357 024 362 907-5 883 Skatteinntekter - endring i % 4,57 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) 46 489 44 000 2 489 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 1 031 785 1 023 885 7 900 I første kvartal rapporterte vi om svikt på ca 2,5 mill, på grunn av forventet svikt i rentekomp på 3 mill som ikke er med i denne modellen. Med fortsatt prognose på 3 mill i svikt i rentekonp, så melder vi nå om 4,9 mill i forventet merinntekt. (Dette er inklusiv de 486 tusen vi får som vår andel av kompensasjon for flere barnehagebarn) Altså er situasjonen ca 7,4 mill bedre enn det vi meldte i første kvartal. Det ble meldt en netto innsparing på renter og avdrag på ca 5,5 mill. I denne regulering forutsetter vi i tillegg at det ikke kommer noen renteøkning i 2012, og frigjør rentebufferen på 7 millioner. I sum frigjøres 12,6 millioner i forventer innsparing renter og avdrag. Totalt har vi dermed 17,5 millioner til disposisjon. Anvendelse Sektor 108 politisk tilføres 0,3 millioner. Disse midlene skal i hovedsak finansiere anskaffelse av Ipad til kommunestyrets medlemmer. Det er i tillegg en mindre tilleggsbevilgning til mobiltelefoni og reiser. Rammene for mobiltelefoni til hovedutvalgslederne i de rammene som ble overført fra de øvrige sektorer når sektor 108 ble opprettet er ikke tilstrekkelige. Det er vesentlig høyere reisekostnader for denne periodens kommunestyremedlemmer, enn tidligere. Merkostnaden dekkes delvis innenfor egne rammer, men det er ikke tilstrekkelig. Side 5 av 58
Sak 107/12 Sektor 116 Samfunnsutvikling har høyere inntektsbudsjett enn det er realistisk å oppnå. Inntekten nedjusteres med 0,75 millioner. Nedjusteringen finansieres delvis gjennom innsparing i lønn. Sektoren tilføres netto 0,5 millioner. Sektor 210 Barn og unge tilføres 8,02 millioner. Skolefrukt gjeninnføres etter pålegg fra Fylkesmannen. Valgfag i 8. trinn finansieres. De nærmere bestemmelser for dette tiltaket er ikke mottatt fra departementet ennå. Holmen gårds og naturbarnehage tilføres 0,8 millioner. Sektoren styrkes med 5,9 millioner for å ha dekning for økt antall barn i barnehager. Bevilgningen er tilstrekkelig til å dekke de økte tilskuddene til private barnehager som følge av økningen av plasser som allerede er igangsatt. Det bevilges midler til barnehagedrift i Korsfjord og Langfjord i henhold til saksframlegg i egne saker. Sektor 300 Helse og sosial tilføres 8 millioner kroner til dekning av utgifter til 2 nye brukere med ressurskrevende tjenester, og bortfall av statsrefusjon for 2 brukere som har passert 67 år. Sektor 510 tilføres 0,3 mill til styrking av lønnsbudsjettet i sektoradministrasjonen. Sektor 600 Drift og utbygging tilføres 0,3 millioner til planlagt vedlikehold bygg, og 0,08 millioner til bygningsdrift vedr. barnehagetilbudene i Korsfjord og Langfjord. Behov som ikke er dekket: I det vedlagte regnearket er det synliggjort behov i sektorene på vel 15 millioner som det ikke er mulig å finansiere i denne regulering. Rådmannen vil komme tilbake til eventuell løsning av disse behovene, og eventuelle pålegg om kutt i budsjettregulering 2. Analyse av lønnsutgifter og sykelønnsrefusjon på makronivå i kommunen kan indikere at det er potensial for innsparing som ikke er synliggjort fra sektorene. Investeringsbudsjett 2012 Forslagene til endringer i investeringsbudsjett 2012 er i all hovedsak en oppfølging av signalene i regnskap 1. kvartal. I tråd med nye regler for budsjettering av investeringer, så er investeringsbudsjettene ettårige. Det betyr at om et prosjekt har fått hele sin bevilgning i 2011, og forbruket fordeler seg på 2011 og 2012 fordi framdriften er forsinket, så skal de nødvendige midler til å dekke forbruket i 2012 budsjetteres på nytt i 2012. Når vi skal beregne faktisk låneopptak i 2012, så skal vi trekke ubrukte lånemidler 31.12.2011 ifra budsjettert bruk av lån i 2012. I denne reguleringen inviteres kommunestyret til i all hovedsak å bevilge midler til prosjekter som har forsinket framdrift, og som derfor har forbruk i 2012, mens hele bevilgningen er budsjettert i 2011. Det er synliggjort i reguleringen hvilke prosjekter som bruker egne ubrukte lånemidler fra balansen, og hvilke prosjekter som får reelle nye bevilgninger. Side 6 av 58
Sak 107/12 Investeringsutgiftene økes med 28,775 millioner i budsjett 2012. Disse merutgiftene finansieres med 12,050 millioner i bruk av ubrukte lånemidler, 0,411 mill i nye lån, 1,106 millioner i momskompensasjon, 1,25 millioner i økt salg av grunn, 8,951 millioner i økte tilskudd og refusjoner og 5,007 millioner i økt bruk av investeringsfondsmidler. Prosjekt K341 Økonomisystem oppgradering forventer å bruke opp tidligere års bevilgede midler til investeringer vedr innføring av ehandel. Prosjekt K416 Rådhuset rehabilitering forventer å bruke de tidligere bevilgede midler som ikke ble brukt i 2011. Prosjekt K015 Grunnerverv forventer et merforbruk på 3,5 mill i forhold til opprinnelig budsjett 2012. Økningen finansieres dels av økte inntekter fra salg av grunn, og dels med ubrukte lånemidler fra tidligere år. Prosjekt K015 Komsa skole forventer et forbruk på 0,1 mill i 2012 knyttet til ventilasjon og varme. Det bevilges friske midler til dette prosjektet. Prosjekt K351 etablering faste barnehageplasser forventer et forbruk på 0,3 millioner i 2012. Det bevilges friske midler til dette prosjektet. Prosjektene K414 utvidelse Sentrum barnehage, og K415 Utvidelse Saga barnehage sees i sammenheng. Disse prosjektene var budsjettert med ferdigstillelse i 2011, men noen utgifter har blitt forskjøvet til 2012. Prosjektene bruker ubrukte midler fra 2011 i 2012. Prosjekt K427 Kongleveien har delvis forsinket framdrift og bruker ubrukte midler fra 2011. I tillegg brukes husbanktilskudd og egen momskompensasjon. Formannskapet har i sak 107/11 vedtatt økt ramme til prosjektet. Dette kom ikke med i opprinnelig budsjett 2012, og reguleres inn nå som nytt lånebehov. Prosjekt K428 Legesenter byhagen har i hovedsak forsinket framdrift og bruker egne ubrukte midler, men det er realisert et lite merforbruk som finansieres i denne regulering. Prosjekt K451 Ekornsvingen sykehjem utsettes til 2013 Prosjekt K228 Nybygg Verdensarvsenteret har forsinket framdrift. Forsinkelsen forventes tatt inn i 2012. Side 7 av 58
Sak 107/12 Prosjekt K442 Planlegging ny idrettshall har forsinket framdrift, og vil bruke ubrukte midler fra 2011 i 2012. Prosjekt K018 Utredning finansierer utgifter til utredning av ny brannstasjon, som er belastet eget prosjekt K328 Brannstasjon Prosjekt K033 Asfaltering vil bruke ubrukte midler fra 2011 til etterarbeider etter fjorårets asfaltering. Prosjekt K288 Garantier har et forbruk på 25 tusen så langt i år som finansieres av tidligere års ubrukte midler. Prosjekt K398 Rådhuset nødstrøm har forsinket framdrift. Det forventes et forbruk på 1 million i 2012 som finansieres med ubrukte lånemidler og momskompensasjon. Prosjekt K422 Bygningsmessige hms tiltak har forsinket framdrift, og forventer å bruke tidligere års ubrukte midler i år. Prosjekt K424 Oppgradering offentlige uterom har forsinket framdrift og forventer å bruke tidligere års ubrukte midler i år. Prosjekt K425 Utskiftingsplan kjøretøy miljø, park, idrett utsetter kjøp av traktor og kjøper i stedet minigraver og fliskutter i 2012. Budsjettet i tall endres ikke nå. Prosjekt K900 Prosjektledelse har lavere volum en forutsatt i budsjettet, på grunn av redusert byggeaktivitet. Prosjektets kostnader finansieres ved å overvelte kostnadene til de utbyggingsprosjekter som til enhver tid pågår. Samlede selvkostinvesteringer forventes å bli 3,689 mill høyere enn budsjettert. Dette skyldes forsinket framdrift tidligere år, som forventes tatt igjen i 2012. Fordeling mellom enkeltprosjektene vedtas av HDM. Side 8 av 58
Sak 109/12 FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2013 Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 12/2170 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 109/12 Formannskapet 15.06.2012 54/12 Hovedutvalg for Næring,drift og miljø 11.06.2012 91/12 Hovedutvalg for helse- og sosial 14.06.2012 59/12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur 11.06.2012 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar foreløpige rammer 2013 til orientering. Rådmannen vil iverksette en prosess med sikte på å fremme et budsjett og en økonomiplan i mimimum balanse. Dette vil skje i nært samarbeid med leder for kommunens økonomiutvalg. Politiske føringer fra kommunestyret vil bli tatt med i det videre arbeidet, herunder strukturutredningsarbeidet. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Regneark med foreløpige rammer Sektorvise kommentarer Andre saksdok.: Økonomiplan 2012-2015 Regnskap og årsmelding 2011 Regnskap 1. kvartal 2012 Kommuneproposisjonen 2013 Bakgrunn: Foreløpige rammer 2013 er utarbeidet på basis av de føringer som ligger i vedtatt økonomiplan 2012-2015, kommuneproposisjonen 2013, regnskap 1. kvartal 2012 og budsjettregulering 1 2012. Om vedtatt økonomiplan: Rådmannen har lagt inn alle endringer fra 2012 til 2013 som følger av vedtatt økonomiplan. Kommunestyret vedtok i desember 2011 å stramme inn til sammen 4,401 millioner i 2013 for Side 9 av 58
Sak 109/12 å starte en prosess for å nå 3 % netto driftsresultat i 2013. Rådmannen har i arbeidet med foreløpige rammer 2013 tilbakeført denne generelle innstrammingen fordi den må erstattes med konkrete gjennomførbare innsparingstiltak. Om kommuneproposisjonen 2013: Samlet for kommunesektoren er veksten i frie inntekter fra 2012 til 2013 anslått til mellom 4,75 og 5 milliarder kroner. Demografikostnadene (det det koster å gi samme like gode tjenester til en økt befolkning) er beregnet til 3,1 milliarder. I utgangspunktet skal det derfor være rom innenfor forventet vekst i frie inntekter til å dekke de forventede økte pensjonskostnadene i 2013. For Alta kommune er ikke bildet så lyst. Beregnet realvekst i frie inntekter er på 14,7 millioner. Demografikostnaden er beregnet til 15,4 millioner. Dette betyr at vi har minus 0,7 millioner til disposisjon til økte pensjonskostnader og andre behov ut over det å sørge for å utvide tjenesteproduksjonen takt med befolkningsendringen. Alta er eneste kommune i Troms og Finnmark med negativt beløp til disposisjon etter justering for demografikostnader. Hvis vi bryter ned demografikostnaden på aldersgrupper, så legger staten til grunn følgende endringer i demografikostnader fordelt på aldersgrupper: Endring Utgift pr innbygger antall 2012-2013 Verdi 0-2 år 126 224-9 -1 136 016 3-5 år 177 213-6 -1 063 278 6-15 år 159 921 40 6 396 840 16-18 år 212 409 4 849 636 19-22 år 19 604 21 411 684 23-34 år 15 131 196 2 965 676 35-66 år 14 355 33 473 715 67-74 år 44 785 46 2 060 110 75-79 år 44 553 10 445 530 80-89 år 148 984 27 4 022 568 90 år og over 435 707 0 - Sum endring i demografikostnader 15 426 465 Når vi sammenligner dette med de behovene vi faktisk registrerer i Altasamfunnet, så er det først og fremst forutsetningen om at det skulle kunne brukes MINDRE ressurser på barn i alderen 0-5 år som virker vanskelig å forstå. Rådmannen antar at det vi ser i Altasamfunnet er en økt etterspørselstilbøyelighet for barnehageplasser (altså at en økende andel av barna mellom 1 og 5 år etterspør barnehageplass) og at det i de rammene som foreløpig er tildelt IKKE er korrigert for det som sannsynligvis er en reduksjon i antall barn som mottar kontantstøtte. En slik endring vil ikke fanges opp av damografikostnadene. Antall barn som får kontantstøtte er imidlertid en av faktorene som bestemmer kommunens utgiftsutjevning. Side 10 av 58
Sak 109/12 Hvis vi har større fall i antall mottakere av kontantstøtte enn landet, så vil vi få en større tildeling av rammetilskudd ved den endelige tildelingen som kommer i statsbudsjettet i oktober. Uavhengig av dette, ser vi at det i sum er behovene til barn og unge 6-15 år og eldre 67-89 år som veier tyngst. Disse er for 2013 beregnet til å utgjøre i sum om lag samme volum. Hvis vi i stedet for realvekst ser på nominell vekst (altså måler antall kroner uavhengig av prisvekst m.m.), så viser bildet at Alta kommunen får en nominell vekst i frie inntekter på 21,5 millioner. Korrigert for demografikostnader har vi da 6,1 millioner (0,6 %) til dekning av pensjon m.m. Samlet må veksten i frie inntekter dekke følgende: Befolkningsvekst og endring i befolkningssammensetning Reell vekst i kommunenes pensjonskostnader som er høyere enn lønnsveksten Reell underliggende utgiftsvekst som følge av flere med behov for kommunale hjelpetiltak, ut over det som vil være en del av sektorens demografikostnader. (Økt andel barn med bistand fra barnevernet, økt andel skoleelever med spesialundervisning, økt andel brukere med ressurskrevende tjenester m.m.) Behov for styrking av vedlikeholdet på kommunale bygg og veier Stimuleringstiltak for satsing på rehabilitering, omsorgsforskning og velferdsteknologi, forebygging og egenmestring i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten Alta kommunes økonomiske situasjon: Regnskap 2011 var en kraftig forbedring i forhold til 2010, men til tross for rekordlav rente og betydelige innstramminger (innkjøpsstopp og ansettelsesstopp) som bare delvis videreføres, så oppnådde vi ikke et netto driftsresultat på 3 % som er anbefalt som et langsiktig gjennomsnitt. Revidert nasjonalbudsjett 2012 ga kommunene forventede økte skatteinntekter og økt rammetilskudd som bidrar til å løse noen av de utfordringene som sektorene meldte i regnskap 1. kvartal. Vi har likevel fremdeles en underliggende drift som koster mer enn det er dekning for i forventede løpende inntekter. Kommunestyrets behandling av årsregnskapet innebar en avsetning på 15 millioner til bufferfond. Altså har vi en buffer tilsvarende litt i overkant av 1 % av kommunens drift på fond. Når vi vet at det i praksis ikke er satt av buffere til uforutsette forhold i sektorenes budsjetter, så er kommuneøkonomien en balansekunst hvor vi i svært liten grad har tatt høyde for å kunne håndtere avvik. Ny beregning skatt og rammetilskudd: Side 11 av 58
Sak 109/12 I kommuneproposisjonen for 2013 varsler staten vekst i kommunesektorens frie inntekter. Virkningen for Alta kommune er vist i tabellen nedenfor, og viser at vi får en styrking som er større enn den vi la til grunn i gjeldende økonomiplan. ALTA 2012 Ny beregning Gjeldende ØP endring faste år 2012-priser for årene 2012-2016 PROGNOSE 1000 kr 2012 2013 2013 2013 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 399 475 410 255 400 502 9 753 Utgiftsutjevning 20 267 22 647 22 105 542 Overgangsordninger (INGAR fra 2009) -1 329 - Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) 5 023 5 023 5 023 - Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd 134 012 135 495 135 844-349 Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 900 - RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB2011 486 Sum rammetilsk uten inntektsutj 558 834 573 421 563 474 9 947 Netto inntektsutjevning 69 438 70 643 58 600 12 043 Sum rammetilskudd 628 272 644 064 622 074 21 990 Rammetilskudd - endring i % 8,7 2,5 Skatt på formue og inntekt 357 024 363 222 362 722 500 Skatteinntekter - endring i % 4,57 1,74 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) 46 456 46 000 44 000 2 000 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 1 031 800 1 053 300 1 028 800 24 489 Tabellen viser at kommunens rammer blir styrket med 24,5 million i forhold til forutsetningene i gjeldende økonomiplan. Denne styrkingen er lagt inn i de totaltallene som vises som vedlegg til denne sak. De signaliserte behovene fra sektorene (herunder demografikostnadene) er imidlertid betydelig større, slik at vi nå ser en underbalanse på ca 16 millioner. På kommuneøkonomikonferansen på Gardermoen 25-26 mai ble utfordringen med bortfall av tilskudd ressurskrevende tjenester for innbyggere som passerer 67 år tatt opp med statsråden. Vi fikk til svar at vi måtte søke skjønnsmidler til dekning av dette inntektsbortfallet. Dette vil bli fulgt opp, men rammene for skjønnstilskudd er begrensede, og vi tar ikke dette inn før vi vet at vi får. Høring/merknader: Momentene i saken om foreløpige rammer er drøftet i rådmannens ledergruppe i flere runder Økonomiske konsekvenser: Veksten i de signaliserte behov fra sektorene for å opprettholde standarden på de kommunale tjenestene er betydelig høyere enn forventet vekst i kommunens rammer. Det er derfor fremdeles et betydelig omstillingsbehov i kommunen. Vi må effektivisere tjenesteproduksjonen for fortsatt å kunne gi befolkningen det tjenestetilbudet de har krav på. Med unntak av Langfjordbotn skole, er de signaliserte skolenedleggelsene utsatt med et år. Vurdering: Arbeidet med justering av skole- og sykehjemsstruktur må fortsette. Side 12 av 58
Sak 109/12 Rådmannen har så langt ikke foretatt noen prioritering av de innsendte behov fra sektorene. Dette arbeidet starter rådmannen med på ledersamlingen 28. og 29. juni Side 13 av 58
Sak 110/12 ALTA SKI- OG ALPINTSENTER AS - FREMTIDIG DRIFT Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 12/1185 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 110/12 Formannskapet 15.06.2012 56/12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur 11.06.2012 Administrasjonens innstilling: Etter en totalvurdering av selskapets økonomiske situasjon ønsker ikke Alta kommune å gå inn med mer drift- og investeringskapital til Alta ski- og alpinsenter AS. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Brev fra Alta ski- og alpinsenter, datert 15.05.12 2. Brev fra Kulturdepartementet, datert 24.04.12 3. Brev fra Kulturdepartementet, datert 13.06.08 Bakgrunn: Alta ski- og alpinsenter AS har, i brev av 15.05.12, laget en oversikt over den økonomiske situasjonen for selskapet, se vedlegg 1. Med bakgrunn i selskapet og kommunens økonomiske situasjon, fremmes denne saken for kommunestyret. Første del av vinteren 2011/2012 har vært uvanlig snøfattig, med 50 % mindre snø enn normalt. Bakken kunne ikke åpne før i sist halvdel av februar og har også senere vært helt eller delvis stengt på grunn av lite snø. Snøforholdene tok seg opp på slutten av sesongen. Alta skiog alpinsenter AS bestemt at bakken ble holdt åpen resten av sesongen, men at selskapet er i en vanskelig situasjon og fremtidig drift må drøftes. Styreleder Bjørn-Roald Mikkelsen har i brev av 15.05.12 gitt en økonomisk situasjonsrapport for Alta ski- og alpinsenter AS. Alta ski- og alpinsenter AS har følgende eiere: Alta kommune 49,1 % Sarves AS 38,24 % Spenst Alta AS 12,75 % Spenst Alta har signalisert at de ønsker å selge sine aksjer. Hvis Sarves AS kjøper disse vil Sarves AS sitte med 51 % av aksjene. Eieren av Sarves AS tidligere signalisert at de kan være Side 14 av 58
Sak 110/12 interessert i å overta 100 % av aksjene i Alta ski- og alpinsenter AS, mot et årlig driftstilskudd. Alta ski- og alpinsenter har til sammen mottatt kr. 5.553.000,- i tilskudd fra spillemidlene. Alta kommune sendte derfor et brev til kulturdepartementet, datert 06.03.12, for å få en vurdering om det er åpning for at Alta ski- og alpinsenter AS kan få godkjent endring i vedtektene, der Sarves AS eier 100 % av aksjene. Kulturdepartementet har i brev av 24.04.12 konkludert med at det ikke gis godkjenning til 100 % private eierkonstellasjoner. Spillemidler Når andre enn kommunen står som søker må kommunen garantere for tilbakebetaling av tildelte spillemidler, hvis søker ikke overholder kravene til f.eks vedlikehold og at anlegget skal være i bruk som idrettsanlegg i 40 år. Den kommunale garantien gjelder når tilskuddet til anlegget overstiger 2 mill kroner, og det gjelder for følgende anleggstyper: Alle typer haller Alpinanlegg Golfanlegg Motorsportsanlegg Kunstisbaner Alta kommune har de siste årene garantert for utbygging av Alta golfpark og Kvenvikmoen motorpark. Alta ski- og alpinsenter (Rafsbotn ski- og alpinsenter) har fra 1989 til 2008 fått følgende spillemidler: Bakken, diverse stønadsobjekt 4.373.000 Barneskibakken 305.000 Kunstsnø 875.000 Sum 5.553.000 Alle spillemidler og 15 % kommunalt tilskudd til kunstsnøanlegget er utbetalt. Alta kommune har stilt sikkerhet for tilskuddet til alpinanlegg i henhold til krav fra departementet. Garantitiden er 20 år. Spillemidlene til selve bakken er bevilget i årene 1989 til 1992 og det vil derfor være grunn til å tro at kommunens garantitid er gått ut. Dette må endelig avgjøres av Kulturdepartementet. Side 15 av 58
Sak 110/12 Kommunen har ikke garantert for spillemidler til barneskibakken og kunstsnøanlegget i alpinbakken fordi der er følgende regel: Dersom anlegget tidligere har mottatt spillemidler, medtas tildelt tilskuddsbeløp i løpet av de siste 10 årene i beregningsgrunnlaget. Siste spillemiddeltilskudd til Rafsbotn ski- og alpinsenter ble gitt i 1992 og det er dermed mer enn 10 år til barneskibakken og kunstsnøanlegget fikk midler i 2007. Tilskuddet til de to anleggene er mindre enn 2 mill og dermed utløses ikke ny kommunal garanti. Alta kommune har, slik vi ser det, ingen særskilt forpliktelse ut over det å være eier av anlegget. Dette er det kulturdepartementet som avgjør. I aksjonæravtalen fra 2008 i pkt 7 står følgende: Alta kommune vil overdra sine aksjer i Alta ski- og alpinsenter AS vederlagsfritt til øvrige eiere når kommunens garantitid i pkt 5 opphører, evt. på et tidligere tidspunkt dersom departementet skulle godkjenne det. Punkt 5 i aksjonæravtalen viser til kulturdepartementets regelverk for kommunal garanti. I følge departementets brev av 24.04.12 godtas ikke 100 % private eierkonstellasjoner. Anlegget skal være minst 50 % eiet av idrettslag/kommune/fylkeskommune. I 2008 var Alta ski- og alpinsenter i en tilsvarende situasjon. Alta kommune sendte 19.05.08 et brev til Kultur- og kirkedepartementet, angående konsekvensene av konkurs. Kulturdepartementet viste til dagens pkt 2.3.5 i departementets bestemmelser, der de kan kreve tidligere utbetalt tilskudd, med tillegg av 5 % renter i inntil 2 år, hvis f.eks anlegget ikke er åpent for idrettslig aktivitet eller at anlegget ikke er i godkjent teknisk stand. I tilfelle konkurs vil departementets krav om å få tilbakebetalt spillemidlene gjøres gjeldende i konkursboet. Anleggseier plikter å holde anlegget åpent for allmenn idrettslig aktivitet i 40 år fra ferdigstillelse av anlegget. Dersom den fremtidige drift er truet, skal anleggseier uten ugrunnet opphold orientere departementet om dette (pkt 2.3.1 i bestemmelsene). Alta kommune har i, brev av 23.05.12, informert Kulturdepartementet og Finnmark fylkeskommune om at rådmannen vil fremme sak for kommunestyret og at konsekvensene kan være at Alta ski- og alpinsenter går konkurs. Andre opplysninger I desember 2009 vedtok Alta kommunestyret å tilby Alta ski- og alpinsenter AS en reorganisering med Alta kommune som eneaksjonær. Denne reorganiseringen ble ikke gjennomført. (09/4718) Alta ski- og alpinsenter AS fester hos Fefo følgende eiendommer 42/1/53, som innbefatter bakkene inkludert barneskibakken, og 40/1/27 som innbefatter varmestua og parkeringsplassen. Alpinanlegget er under stadig utvikling. Det er etablert en barneskibakke med trekk og et kunstsnøanlegg. Det at Jan Opgård Invest AS har kjøpt opp og eier 100% av Sarves AS, har medført en mer fleksibel økonomisk situasjon i forbindelse med bygging av kunstsnøanlegget. Side 16 av 58
Sak 110/12 Sarves AS har under utvikling et hytteområdet som nærmeste nabo til alpinanlegget. Et viktig element for fremtidige hytteeiere er nærheten til alpinanlegget. Sarves AS har derfor store interesser for at alpinbakken består. I følge utbyggingsavtalen skal det overføres kr. 30.000,- for hver solgte tomt i hytteområdet til Alta ski- og alpinsenter AS. I sesongen 2009/2010 hadde miljø/park/idrett ansvaret for tråkking av bakken. De fikk det året økt sitt budsjett med kr. 216.000,-. Alta ski- og alpinsenter har i for sesongene 2010/11 og 2011/12 ikke mottatt kommunalt driftstilskudd. I brevet fra styreleder, datert 15.05.12, står det at det er behov for et årlig driftstilskudd på kr. 300.000,-. I sesongene 2009/10 og 2010/11 gikk driften av bakken tilfredsstillende. I sesongen 2011/2012 har flere uheldige forhold har gjort situasjonen anstrengt: Uvanlig lite vannføring i elva på grunn av lite nedbør. Det trengs vann for å produsere kunstsnø. 50 % mindre snø enn normalt Mild førjulsvinter, ikke forhold for å produsere snø, fulgt av sprengkulde som gjorde at bekken ble bunnfrossen. Når snøen først kom, har det vært mye vind som har ført til at snøen har blåst bort på toppen. Det å produsere snø er en øvelse som krever prøving og feiling, slik at det kan gå noen sesonger før en kan ha full effekt av kunstsnøanlegget. Problemstillinger: I kulturdepartementets bestemmelser pkt 2.3 er det satt opp ulike krav til en anleggseier som har fått spillemidler. Det er krav til: o Åpent for allmenn idrettslig aktivitet o Godkjent teknisk stand. Vedlikehold o Rettslige og faktiske disposisjoner over spillemiddelfinansiert idrettsanlegg (overdragelse, salg, deling, sammenslåing/- føyning, flytting, nedlegging eller bruksendring, pantsetting, overføring av drift) o Utleie, utlån og bruksavtaler o Mislighold og milsligholdsbeføyelser Hvis Alta ski og alpinsenter AS går konkurs har vi ingen garanti for at en eventuelt kjøper av konkursboet vil drive alpinbakken videre. Hvis Alta ski og alpinsenter AS går konkurs vil en eventuelt ny eier ha råderett over store areal. Området er i dag er avsatt til idrettsformål i reguleringsplanen. En reguleringsplan kan endres hvis kommunestyret bestemmer det. Økonomiske konsekvenser: Side 17 av 58
Sak 110/12 Videre drift vil kreve at Alta kommune bevilger minst 50 % av det behovet Alta ski- og alpinsenter AS har for kortsiktig og langsiktig investeringer. Hoveddelen av anlegget er fra slutten av 1980 tallet og det vil bli behov for nye investeringer. I brev av 15.05.12 fra styreleder i Alta ski og alpinsenter AS er det skissert behov for minimum kr. 600.000,- for å forberede ny sesong. Kontantbeholdningen i dag er på kr. 150.000,-. Eksempler på kostnader for å åpne bakken neste sesong: Renter/avdrag og andre stillstandskostnader: kr. 100.000 Reparasjon av heis: kr. 150.000 Reparasjon av tråkkemaskiner og snøscooter: kr. 200.000 Snølegging av bakken: kr. 200.000 Andre kortsiktige tiltak som bør gjennomføres. Oppgradering av kjøkken Nytt inventar til varmestue Nye dataprogram Etablering av veilag Bygge større vannreservoar for snøproduksjon. Kjøkken, inventar og data utgjør alene en investering på kr. 600.000,-. I løpet av en 3-5 års periode vil det være behov for: Ny tråkkemaskin, kr. 2.5 mill. Oppgradering av heisen kr. 1.0 mill Ny scooter kr. 0.1 mill Ny garasje/oppgradering av hus kr. 0.5 mill. Veilag og drift av snøkanon til ca 1 mill Selskapet har i dag et pantelån på kr. 1.6 mill i SpareBank 1 Nord-Norge. Kortsiktig gjeld, leverandørkreditt, er på kr. 750.000,- til Jan Opgård AS og Alta kraftlag AL. Det vil være behov for et årlig driftstilskudd på kr. 300.000,- fra selskapets eiere. Styret i Alta ski- og alpinsenter AS har behov for å få avklaring på eierenes vilje til å skyte inn ny kapital på minimum 1.0 mill og eierenes holdning til driftstilskudd og garantier for nødvendige investeringer. Alta kommune har den største eierandelen på 49,1 %. Side 18 av 58
Sak 110/12 Vurdering: Alpinbakkene i Rafsbotn gir et tilbud om fysisk aktivitet til en gruppe barn og unge som ellers ikke er med på organisert idrett, og i en årstid der alternativet ofte er skjermaktivitet. Alpinbakken skaper bolyst og trivsel for brukerne i alle aldrer. Hvis man ser tilbudet i alpinbakken i et folkehelseperspektiv kan stikkord være: fysisk aktivitet, sosialt samvær, mestringsfølelse, aktivitet ute i frisk luft om vinteren. Kvalitetene i forhold til beliggenhet, natur og vanskelighetsgrad gjør at tilbudet er attraktivt. Nærheten til langrennsløypene gjør at det er mulig for f.eks familier å bruke alpinbakken, ake eller gå på langrennsski. Når barneskibakken er i full drift, og det er nok snø, gir bakken tilbud til alle målgrupper jenter og gutter, barn, ungdom, voksen, nybegynnere og mer erfarne. I sesongen 2011/12 var det solgt ca 3.200 dagskort og ca 200 årskort. Antall solgte årskort var mindre enn normalt, pga kort sesong (2 mnd mot normalt 4 mnd). Bakken har vært åpent 4 dager i uka. Bakken leies ut til grunnskolen ca 10 dager pr. sesong, med et snitt på 200 elever pr. dag. Øytun leier bakken ca 8 dager i året og har ca 90 elever. I tillegg leies bakken ut til bedrifter. Til sammen har det vært mellom 6-8000 besøk i sesongen 2011/2012.. Alta har behov for en alpinbakke, men rådmannen kan ikke se at Alta kommune på nåværende tidspunkt har mulighet for å gi tilskudd til nødvendig investering og drift. Side 19 av 58
Sak 111/12 ALTA HELSESENTER - TAKLEKKASJE E2 OG H4 Saksbehandler: Johan Fredrik Nilsen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/2225 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 111/12 Formannskapet 15.06.2012 55/12 Hovedutvalg for Næring,drift og miljø 11.06.2012 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar å bevilge kr. 2.160.000,- for utbedring av vannlekkasje på eksisterende glasstak over fløy H-4 samt følgeskader på tak over fløy E-2 ved Alta Helsesenter. Arbeidet finansieres ved låneopptak samt bruk av mva, og gjennomføres i løpet av høsten 2012. Videre ber kommunestyret om at administrasjonen følger opp saken mot kommunens forsikringsselskap med henblikk på utbetaling av mulig erstatning etter skaden. SAKSUTREDNING: Saken gjelder vannlekkasje på glasstak over fløy H-4 ved Alta helsesenter med påfølgende følgeskader på tak over fløy E-2. Følgeskadene har medført at inneklima med hensyn til luftkvaliteten på kontorer tilhørende psykiatrisk enhet i 2. etg har ført til økende sykefravær. Kontorarealene er pr. i dag evakuert. Vedlegg: 1. Alta Helsesenter Oversiktstegning fløyer Bakgrunn: Vinteren/våren 2011 opplevde de ansatte ved psyk. enhet i 2. etg ved Alta Helsesenter fløy E-2 ett økende omfang av luftveisplager med påfølgende sykefravær. Ingen konkrete årsaker kunne påvises og det ble derfor våren 2011 foretatt inneklimamålinger på 3 av kontorene i etasjen. På ett av kontorene ble da registret avvik på luftkvaliteten i forhold til det som er akseptabelt i arbeidssammenheng. Ut fra resultatet i målingene ble det sannsynliggjort at avviket skyldtes fuktskadet bygningsmaterialer/isolasjon, og konklusjonen i rapporten er at dette kan medføre irriterte luftveier, rennende nese/øyne og tørr hud/eksem. Forutsatt god ventilasjon og kontinuerlig lufting med vinduer var det imidlertid ikke vurdert som uforsvarlig og fortsatt benytte kontorene. Tiltak ble iverksatt og kontorene benyttet. Side 20 av 58
Sak 111/12 Omfanget av sykefravær og problemene med inneklimaet økte ytterligere utover ettersommeren/høsten, og saken ble nå sett i sammenheng med en del lekkasjer som har vært på tak over fløy E-2, og forsikringsselskapet ble nå varslet og taket besiktiget av takstmann. Denne konkluderte i første omgang med at det hadde vært lekkasjer på taktekkingen, som i ettertid var utbedret, men uten at underliggende fuktighet i takkonstruksjonen var tilstrekkelig tørket ut. Kommunens forsikringsselskap ga på bakgrunn av dette tilbakemelding på at dette var en dekningsmessig skade, og at de ville dekke kostnader med utbedring av skade og følgeskade. Under påbegynt utbedringen av den registrerte skade på taket fremkom det at skadeomfanget var mye større en hva en normal skade på taktekkingen ville forårsake. Det ble derfor iverksatt nye undersøkelser som fastslo at lekkasjen overveiende sannsynlig stammet fra det tilliggende glasstak over fløy H-4 og at denne hadde pågått over lengere tid. En nærmere kartlegging og undersøkelse var påkrevet. Som følge av at omfanget nå klart var større en først antatt og at en utbedring av den grunn ikke kunne forventes igangsatt før våren 2012 ble det besluttet å omplassere de ansatte ved psyk. enhet i andre kontorer internt på helesenteret og eksternt i innleide lokaler. Saken har siden høsten 2011 og frem mai 2012 versert mellom Alta kommune, takstmann og forsikringsselskapet, hvor sistnevnte, ut fra det registrerte skadebilde, nå konkluderer med at dette ikke er en plutselig og uforutsett skade og at den derved muligens ikke er en dekningsmessig skade. Saken er fortsatt til vurdering hos saksbehandler i kommunens forsikringsselskap. Vurdering: Skadeårsak På bakgrunn av de registrerte skader ble det den 21. mai 2012 foretatt en ny befaring av glasstak over fløy H-4. Med på befaringen var bl.a. tidligere daglig leder for Nord-Norsk Aluminium AS, foretaket som i år 2000 sto for leveringen og monteringen av glasstaket. På befaringen ble dekklister, beslag og sammenføyninger avdekket for inspeksjon, uten at det kunne påvises noen entydig årsak til lekkasje eller konkret lekkasjepunkt. Vår konklusjonen på mulig lekkasjeårsak på glasstaket kan derav være en eller flere av følgende punkter: Tette drenskanaler som følge av støv og skitt fra veistøv eller sementstøv som følge av påbygg av 3 etg. på tilliggende fløy H1/H2 (For DPS) Endringer i glasstakkonstruksjonen som følge av påbygg av 3 etg. på tilliggende fløy H1/H2 Forskyvninger i glassfelt som medfører liten omlegg mot underliggende pakninger Side 21 av 58
Sak 111/12 Uheldige løsninger med hensyn til planlegging og utførelse av overgang mellom glasstak/glassfasade og glassfasade/brystning. Skader på profiler i overgang glassfasade/brystning som følge av is-spregning. Undersøkelsen konkluderer imidlertid, med stor sikkerhet, med at vannlekkasjen inn på tak over fløy E-2 skyldes forhold med glasstak over fløy H-4. Det antas at lekkasjen har pågått over flere år, men at man ikke har vært klar over følgeskader med hensyn til mengde, omfang og utbredelse i takkonstruksjonen over fløy E-2. Utbedringer Ut fra de foretatte registreringer foreslås i hovedsak følgende utbedringer. Eksisterende glasstak over fløy H-4 ettersees og utbedres, drenskanaler rengjøres og pakninger skiftes. Overganger mellom fløy H1/H2 og glasstak kontrolleres og eventuelt utbedres. Vertikale glassvegger erstattes med tette veggfelt som gir bedre isolering og hindrer oppstevling av snø og is mot glassfelt. Overgangsdetaljer planlegges og utføres på ny Vannskadde konstruksjoner og isolasjon på tak over fløy E-2 skiftes ut. Taktekking på tak over fløy E-2 skiftes ut i nødvendig omfang. Økonomiske konsekvenser: I forbindelse med fjerning av vannskadde konstruksjoner og isolasjon over fløy E-2 er det viktig å gjøre nøye registrering og vurderinger av omfang og utbredelse slik at en sikrer at all skadet konstruksjon som er kilde til dårlig inneklima blir fjernet og erstattet med nytt materiale. Omfanget er derfor på nåværende tidspunkt vanskelig å fastslå nøyaktig og det er i vår kalkulasjon medtatt kostnader for å skifte ut tilnærmet hele taktekking og mineralullisolasjon på tak over fløy E-2. Det er ikke medtatt kostnader for utskifting av underliggende konstruksjoner da dette på nåværende tidspunkt ikke påvist eller mulig å påvise skader på disse. Dette kan først påvises etter hvert som ovenforliggende taktekking og mineralullisolasjon fjernes. Samlede kostnader for reparasjonen kalkuleres ut far ovenstående som følger: Marginer/Reserve kr. 235.000,- Rigg og driftskostnader kr. 160.000,- Utbedring av glasstak over fløy H-4 kr. 550.000,- Utskifting av vertikale glassfelt med tette veggefelt kr. 375.000 Utskifting av tekking og isolering på tak over fløy E-2 kr. 690.000,- Administrasjon kr. 150.000,- Side 22 av 58
Sak 111/12 SUM kr. 2.160.000, Side 23 av 58
Sak 108/12 BOREALIS VINTERFESTIVAL 2012 - EVALUERING Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: C03 Arkivsaksnr.: 12/426 Saksnr.: Utvalg Møtedato 108/12 Formannskapet 15.06.2012 62/12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur 11.06.2012 Administrasjonens innstilling: 1. Formannskapet tar evalueringen av Borealis vinterfestival 2012 til orientering. 2. Alta kommune ønsker å utvikle Borealis vinterfestival til å være en arena for lokale kunstnere, organisasjonene og næringslivet i vår kommune SAKSUTREDNING: Vedlegg: Evaluering av Borealis vinterfestival 2012. Andre saksdok.: HOK-sak 3/11 FSK-sak 122/11 Bakgrunn: Hovedutvalget for oppvekst og kultur og Formannskapet vedtok i sine behandlinger av Borealis vinterfestival 2011 at festivalen skal videreføres. Under behandling av budsjett 2012 og økonomiplan 2012 2015 er det avsatt kr. 500.000,-. Borealis vinterfestival ble gjennomført i perioden 8. 18. mars med rundt 23 forskjellige arrangører med til sammen 86 små og store arrangementer. Festivalen, som er på hele 10 dager, flere arrangementer hver eneste dag. Utfordringen er derfor hvordan vi skal klare å synliggjøre alle disse. Dette vil vi ha stor fokus på når vi starter planleggingen av neste års festival. Flere av arrangementene bygges rundt Finnmarksløpet og skaper aktivitet i Alta Sentrum ved innskomst 500 km og 1000 km. Alta videregående skole var denne gangen med for siste gang med sitt eget prosjekt Absolutt Borealis. Dette var et tre-årig prosjekt hvor skolen fikk RUP-midler, og derfor kunne prioriere deltakelse. Tilbakemeldingene fra skolen er at de ønsker å være med videre. Erfaringene med samarbeidet er bare positive, og vi ser også at det vil være viktig for festivalen at vi viderefører dette. Side 24 av 58
Sak 108/12 Høring/merknader: Det har vært gjennomført flere evalueringsmøter både internt i Alta kommune og med aktørene. De tilbakemeldinger som er kommet både muntlig og skriftlig har vært svært positive. Ikke minst til lengden av festivalen. Mange ser mulighetene til å utvikle sine arrangementer dersom de vet at dette er noe som videreføres over flere år. Her vil jeg nevne Alta videregående skole med Absolutt Borealis og de nye aktørene fra Nordkapp, Cape Fish/Destinasjon 71grader nord. De siste etablerte seg med telt i Gågata hvor det var matservering/salg. Andre aktører kunne også benytte seg av teltet når det var ledig. Turoperatørene har vært i kontakt og ønsker et framtidig samarbeid som gjør at de kan markedsføre Borealis vinterfestival i sine brosjyrer og produkter. Økonomiske konsekvenser: Budsjettet for Borealis vinterfestival 2012 var på kr. 500.000,-. Hvordan disse midlene skal brukes er nøye planlagt, og regnskapet viser at vi også i år holder oss innenfor rammen. Etableringen av sne/is scenen og de andre installasjonene i parken på Alta Sentrum tar en stor del av budsjettet. Tilkjøring av sne, og kjøp av is og tjenester for bruk av maskiner koster. Lyd og lys er også en stor utgiftspost. Vi har en ambisjon om at vi på sikt skal få gjørt de ulike avtalene forutsigbare over flere år. Vurdering: Gjennomføringen og evalueringen av Borealis vinterfestival 2012 viser at festivalen er blitt et evenement som blir lagt merke til og som publikum ønsker å være med på. Både arrangører og publikum er positive og festivalen har nu kommet til et punkt hvor produktet må kvalitetssikres og ikke minst finne sin form. Festivalen har nu etablert seg og er blitt et fast årlig arrangement. Tidsrommet er meget viktig og mange av arranementene er knyttet opp mot start og innkomst av Finnmarksløpet. Til sammen gir de forskjellige store og små arrangementer en flott ramme rundt alt det som skjer i Alta og Finnmark i løpet av 10 hektiske dager i mars. Organisering Alta kommune står som prosjekteier og har ledelsen av festivalen/arrangementet. De samarbeidspartene som har vært med hittil, har også gitt uttrykk for viktigheten av at kommunen påtar seg koordineringsrollen. Det er viktig med forankring av festivalen i den kommunale ledelsen, ikke minst for å sikre koordinering på tvers av sektorene, og for å utløse bruk av ansatte og utstyr. Dette krever imidlertid god planlegging og godt samarbeid internt. Borealis vinterfestival er et meget stort prosjekt hvor kulturadministrasjonen må prioritere ressurser for at festivalen skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte. Side 25 av 58
Sak 108/12 Samarbeidet med de øvrige sektorene er imidlertid også meget viktig, og det har i år vært et meget godt samspill internt. Evalueringene fra aktørene, både store og små, poengterer at det har vært et meget godt samarbeid, både med kommunen og arrangementene imellom. Konklusjon Borealis vinterfestival er nå på et slikt nivå at det vil være riktig og viktig at den videreføres. Kommunestyret har satt av midler til festivalen hvert år til og med 2015. Det gir oss et godt utgangspunkt med tanke på de avtaler og prioriteringer som vi ser på som viktige og nødvendige for å utvikle Borealis vinterfestival. Alta vil da ha enda et reisemål for turister vinterstid. Flere av våre samarbeidsparter ser det som en forutsetning at Alta kommune tar ansvaret som prosjektleder/koordinator for helheten. Alta videregående skole har med sitt treårig prosjekt Absolutt Borealis vært en uvurderlig samarbeidspart, og helt klart vært med på å skape festivalen til det den er blitt. Vi vil nå starte samtaler med skolens ledelse slik at dette samarbeidet kan fortsette, selv om deres prosjektperiode er over. Alta kommune vil invitere de største aktørene til å være med i styringsgruppa for Borealis vinterfestival neste år. Arrangementet i år viser at det er mange utfordringer, men også mange muligheter til å utvikle Borealis vinterfestival til noe som vil markedsføre Alta langt utenfor både kommunen og fylket. Med bakgrunn i evalueringsrapporten og saksfremlegget anbefales ovenstående innstilling. Side 26 av 58
Sak 112/12 VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER/MEDDOMMERE TIL HÅLOGALAND LAGMANNSRETT 2013-2016 Saksbehandler: Charlotte Brekkan Sætrum Arkiv: 013 X40 Arkivsaksnr.: 12/617 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 112/12 Formannskapet 15.06.2012 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar valg av lagrettemedlemmer/meddommere til Hålogaland Lagmannsrett i henhold til vedlagte liste. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Liste over foreslåtte lagrettemedlemmer/meddommere Hålogaland Lagmannsrett 01.01.2013-31.12.2016 Bakgrunn: Til Hålogaland lagmannsrett skal det i Alta kommune velges 20 lagrettemedlemmer/meddommere. Hvorav 10 kvinner og 10 menn. Medlemmene til utvalgene av lagrettemedlemmer/meddommere velges av kommunestyret selv hvert fjerde år. Valget foretas innen 1. juli året etter hvert kommunestyrevalg, og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år. Forslaget legges ut til alminnelig ettersyn i minst to uker. Høring/merknader: Politiet har fått listen for kontroll av vandel på alle kandidater. Side 27 av 58
Sak 113/12 MEDDOMMERE ALTA TINGRETT Saksbehandler: Charlotte Brekkan Sætrum Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/2199 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 113/12 Formannskapet 15.06.2012 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar valg av meddommere til Alta Tingrett for perioden 01.01.2013-31.12.2016 ihht vedlagte liste. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Liste med foreslåtte meddommere til Alta Tingrett 145 damer Liste med foreslåtte meddommere til Alta Tingrett 145 menn Andre saksdok.: Bakgrunn: Medlemmene til utvalgene av medommmere velges av kommunestyret selv hvert fjerde år. Valget foretas innen 1. juli året etter hvert kommunestyrevalg, og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år. Forslaget legges ut til alminnelig ettersyn i minst to uker. Politiet har fått listene for kontroll av vandel på alle kandidater. Side 28 av 58
Sak 114/12 VALG AV JORDSKIFTEMEDDOMMERE 2013-2016 Saksbehandler: Charlotte Brekkan Sætrum Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/2200 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 114/12 Formannskapet 15.06.2012 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar valg av jordskiftemeddommere for perioden 01.01.2013-31.12.2016 ihht vedlagte liste. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Liste med 18 foreslåtte jordskiftemeddommere Andre saksdok.: Bakgrunn: Medlemmene til utvalgene av medommmere velges av kommunestyret selv hvert fjerde år. Valget foretas innen 1. juli året etter hvert kommunestyrevalg, og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år. Forslaget legges ut til alminnelig ettersyn i minst to uker. Politiet har fått listene for kontroll av vandel på alle kandidater. Side 29 av 58
Sak 115/12 TAPPELUFT OPPLEVELSER AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I PERIODEN 2012-2016 Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 12/981 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 115/12 Formannskapet 15.06.2012 82/12 Hovedutvalg for helse- og sosial 14.06.2012 Administrasjonens innstilling: 1. I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7a, 1-7c, 4-2 og 4-4 gis det alminnelig skjenkebevilling til Tappeluft opplevelser org.nr. 891 219 342 Bevilling i gruppe 3 Inne i Serveringsbyggets Radic stua og Veni stua, samt relaks avdeling på hems. Ute på brostein og plen utenfor serveringsbygget. Søknad om skjenking i gruppe 2 i bussen innvilges. 2. Bevillingen gjelder frem til 30.04.2016. 3. Som styrer for bevillingen godkjennes Vibeke Danielsen f. 080173 og som stedfortreder godkjennes Roger Johnsen f. 070968.. 4. Bevillingsgebyret utgjør minimum kr 4.000,- pr. år, jfr. al 7-1 og forskrifter av 08.06.2005 om omsetning av alkoholholdig drikk, jfr. 6-2. Avgiften sluttavregnes pr. 31.12. 5. Det vises til Alta kommunes til en hver tid gjeldende reglement for salg og skjenking av alkoholholdige drikker og bestemmelser vedr. skjenketider og mislighold av bevillingen. Side 30 av 58
Sak 115/12 Kommunens enkeltvedtak etter alkoholloven 1-8 og kap. 4,4 og 7 kan påklages Fylkesmannen i Finnmark. Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte. Klage fremmes via helse- og sosialadministrasjonen innen tre uker etter at vedtaket er blitt gjort kjent. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Søknad datert 10.02.12, e-post datert 23.02.12 Andre saksdok.:sak 12/981 Bakgrunn: I inneværende bevillingsperiode har Tappeluft Opplevelser As skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 3 inne og gruppe 2 ute på angitte steder. Tappeluft Opplevelser eies av Trond Olav Olsen og ligger i Tappeluft. Driftskonseptet er restaurant med fokus på utleie for selskap, catering, kurs og konferanse. Det satses på helårsdrift, med kurs/konferanser, julebord, blåturer og private arrangement. Alta kommune har nå mottatt søknad på videreføring og utvidelse av bevillingen for perioden 2012-2016. Eier av bygningene tilknyttet driften er Trond Olav Olsen. Som styrer for skjenkebevillingen søkes daglig leder Vibeke Danielsen f. 080173,godkjent og som stedfortreder søkes godkjenning for Roger Johnsen f. 070968. Begge har bestått kunnskapsprøven i alkohol. Det søkes nå om skjenkebevilling på flere steder, i tillegg til at det søkes om bevilling på store deler av uteområdet og i buss. I dag har de kun skjenking i restaurantbygget og uteområdet rundt denne, samt bussen. Serveringsbygget Restaurant med plass til 120 gjester. Relax avdeling på hems med 20 gjesteplasser. Det søkes om skjenking i gruppe 3. Naust Side 31 av 58