Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008.
Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering Marginalisering Om forebyggings begrepene. Behov for nye forebyggende modeller? Gode intensjoner Fra bekymring til handling
Utstøtning Sårbarhet i forhold til: Tilknytning Identitet Sosial kompetanse Tilhørighet Mobbing i skolen
Marginalisering Å være utenfor det vesentlige. Prosess som fører til at noen medlemmer av en gruppe: skyves ut i utkanten faller helt utenfor gruppen Spesielt utsatt: etniske minoriteter, problemer med rus, psykisk helse, kriminalitet og sosial fungering.
Stigmatisering Howard Becker - Outsiders Stigmatisering en gradvis prosess Avvikskarriere stemplet offentlig Sterk innvirkning på selvbilde Utvikling av hovedstatus Avviksidentitet Eks. fra prostitusjonsstrøket
Fare for stigmatisering Tiltak må ha treffsikkerhet, og de må virke. Problem at vi mangler tilstrekkelig kunnskap om effekter av tidligintervensjonsarbeid (Veil 2008:9). Risikoen for stigmatisering må ikke bli hinder for handling når symptomene er tydelige. Tidlig intervensjon må kombineres med etisk og faglig refleksjon omkring egen praksis. Gå varsomt frem.
Om forebyggings begrepene. Forebygging som ide Forankre forebygging som begrep med en felles forståelse! Glem de gamle begrepene Primær, sekundær og tertiær
Universell forebygging Universelle tiltak Henvender seg til grupper eller befolkningen i sin helhet, uten noen kjent forhøyet risiko.
Selektiv forebygging Selektive tiltak Henvender seg til definert gruppe med identifiserbar forhøyet risiko for problemutvikling
Indikativ forebygging Indikative tiltak Henvender seg til individer ved indikasjon på begynnende risikofylt atferd.
Nytter forebygging i forhold til ungdom i risikosonen? Barn og unge i risikosonen har i liten grad nytte av Universelle forebyggende tiltak. Ingenting nytter Sannsynlig virkning Dokumentert effekt Forebygging må utformes på grunnlag av: Kunnskapsbasis Kultursensitivitet Strategiplan.
Tentativ forebyggende modell Hvordan kan selektive- og indikative tiltak utformes slik at de blir treffsikre og effektive? Forebygging, tidlig innsats/intervensjon og behandling må ses i en helhetlig modell. Vi trenger en sosialøkologisk forståelse som et teoretisk fundament (Bronfenbrenner)
De gode intensjoner Gode intensjoner er ikke tilstrekkelig Viktig å ha tro på men tro alene er heller ikke tilstrekkelig. Intuisjon er ikke tilstrekkelig Nødvendig å forankre forebyggende tiltak, tidlig innsats/intervensjon og behandling i relevant teori og empiri kunnskapsbasis. Samtidig ivareta en kultursensitiv tilnærming.
Isenesettelse av gode intensjoner Å være ung er for jævlig! Christiane F liv slik det ble skildret i filmen rekrutterte mange unge til rus og prostitusjon! De glade amatører på forebyggingsarenaen har også gode intensjoner.
Den sterkestes rett? Utvikling av forebyggende tiltak preges av darwinisme. De med: sterkest engasjement, god timing, riktig nettverk og støttespillere får gjennomslag. Blir ikke nødvendigvis god forebygging av den grunn! Kunnskapsbasert vs. intuisjonsbasert
Risiko som begrep Har vi en Statisk forståelse av risiko? I møte med risiko - vurderer vi grad av sårbarhet vs motstandskraft? Viktig kunnskap: de fleste unge som eksperimenterer med rusmidler utvikler ikke alvorlige rusmiddelproblemer (Frid Hansen).
Hvordan skal vi forstå risikoatferd blant barn og unge? Strukturelt perspektiv: De er varslere (Kanarifugler Jfr. Frønes). Gruppe/familie perspektiv: Symptombærere ved feil i samspill, utsatt for mishandling eller omsorgssvikt. Individuelt perspektiv: nevrobiologisk, genetiske disposisjoner, traumer (PTSD)
Hvordan se rusproblemer hos ungdom? Fra bekymring til handling. Tidlig intervensjon på rusområdet. (veileder fra Helsedirektoratet 2008:6). Den første bekymring beheftet med vegring og ansvarsfraskrivelse Finner det i legestanden, hos helsesøster, i arbeidslivet, hos lærere, i barnevernet og sosialtjenesten; også i den private sfære.
Resiliens Definisjon av resiliens: God psykososial fungering hos barn til tross for opplevelse av risiko (Borge 2003:13). I overkant halvparten av risikoeksponerte barn klarer seg på tross av (Harry + Pippi) Nytt utviklingsperspektiv Gir ideer til effektive forebyggende tiltak
Mestring Resiliens er i hovedsak positiv mestring (Borg 2003:18) Salutogenese vs patogenese Mestring handler om opplevelse av sammenheng (Antonovsky 1988) Løsning vs håpløshet Mening vs meningsløst og uforståelig
Intervensjon Å intervenere å gripe inn: setter rammer for samhandling vs. motstand. Trigger motstand Ruster forsvaret Spisser motargumentene Resultat kan lett bli: Konflikt forsterkning Brudd i dialog og relasjon
Tidlig innsats IS-1455 Rapport (6/2007) Tidlig intervensjon på rusområdet. Sentrale perspektiver aktuelle målgrupper og arenaer. Langsiktig fokus Kunnskapsbasert -ikke entydig, men et samspill mellom ulike kunnskapsperspektiver (IS-1455:19)
Veileder for tidlig intervensjon Fra bekymring til handling. Tidlig intervensjon på rusområdet (11/2008) Tre elementer for hvordan endre praksis: 4) Kunnskap om å identifisere og intervenere 5) Forståelse av egen rolle 6) Trening på å gjøre det