Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås

Transkript

1 Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås

2 Ungdom i svevet startet i Nordland med 15 prosjekter forankring i barnevern, NAV, skole, helse og kultur, hvor kommunene i partnerskap med Fylkesmannen og Universitetet i Nordland utforsket spørsmålet om hva som er virksomt i arbeidet med ungdom som på ulike måter sliter med livene sine. Nå er Ungdom i svevet en nasjonal satsing, med oppdrag om å være en pådriver i arbeidet med utsatte unge Vi mener at vi har mye å lære av hva ungdom kan fortelle oss Gjennom at vi blir bedre til å lytte til ungdoms erfaringer, kan finne nøkler til forbedring av praksis Vi har i vårt arbeid et særlig fokus på Å fremme ungdomsmedvirkning og deltakelse. Flerfaglig arbeid Å lete etter det som virker

3 Hvordan har ungdom det i dag? Ungdom flest har det bedre enn før. De har et godt forhold til familien, venner, trives på skolen og ser relativt lyst på fremtiden Men mange bekymrer seg for sin psykiske helse 10 % sliter med et høyt nivå av depressive symptomer Mange opplever stress og slit i hverdagen, preget av søvnproblemer, håpløshet og lavt selvbilde. 80% opplever seg ensomme fra tid til annen Fokus på sosiale mediers betydning i forhold til økt press, særlig på jenter Kilde: Ungdata

4 Hva ser vi av fellestrekk hos mange av de som sliter på skolen og med hverdagslivet Lavt selvbilde og liten tro på seg selv Liten fremtidstro og -håp Ensomhet og opplevelse av å stå på utsiden av felleskap Følelse av å ikke passe inn For mange har dette sammenheng med mobbing, som kan gi skader for livet Mange føler seg sviktet av voksne og har utviklet en grunnleggende mistillit til andre mennesker Dette gjør at mange trekker seg tilbake og avviser andre mennesker Det tar tid å komme i posisjon Det er viktig at vi ikke bare ser atferden til de unge, men ser følelsene som atferden kan være et forståelig uttrykk for. Illustrasjon: Lisa Aisato

5 Mulighetene og valgtvang Illustrasjon: Marte Emelie Hansen, Bodin VGS Individualisering og selvrealisering er kjennetegn på den senmoderne samfunn (Giddens) Friheten og alle mulighetene gir en valgtvang som kan virke utmattende, og den fremelsker hensynsløsheten i oss. Noe som gjør oss alle mer ensomme i kampen for oss selv (Sartre)

6 Sosiale lidelser Den smerten de unge forteller om kan forstås som sosiale lidelser, som er samfunnsmessig forårsaket lidelser (Vetlesen) Vi står i fare for å individualisere og plassere både skyld og ansvar for ungdommens smerte hos den enkelte ungdom selv. Dette fordi det fremstår som for komplisert og omfattende å endre våre måter å tenke på og som en følge av dette organisere vårt samfunn og stiller krav til de unge. Hvis vi tar ungdommenes fortellinger inn over oss, kan vi lære noe av hva vi som samfunn må gjøre annerledes. Hva ser vi at ungdommene og fagfolkene som vi har møtt, og som har lyktes med å møte disse utfordringene forteller oss om hva som det står innenfor den enkeltes makt å gjøre noe med?

7 Alle trenger å oppleve anerkjennelse på tre områder for å kunne leve et godt liv Den private sfære: Vi må oppleve at noen liker oss og er glad i oss for å utvikle selvtillit Den rettslige sfære: Vi må oppleve at vi har de samme rettigheter og plikter som andre for å utvikle selvrespekt Den solidariske sfære: Vi må oppleve å bli verdsatt sosialt for å oppnå selvaktelse Axel Honneth Illustrasjon: Lisa Aisato

8 «Vi elevene kjenner det på oss og i oss om læreren ser oss og bryr seg». «Vi trenger ikke være tett på alle lærerne, men hvis en lærer hadde vært den gode kontakten, hadde det gjort underverker!»

9 Anerkjennelse er knyttet til opplevelser av synlighet og usynlighet Ungdommene kan oppleve at de på tross av sin åpenbare synlighet, at andre ser gjennom de eller ser forbi eller blir oversett. De unge registreres uten å vi erkjenner deres eksistens. Dette oppleves svært krenkende og er skadelig for selvrespekten Ill: Lisa Aisato - Magasinet

10 De satte ut gode rykter om oss! Ungdomsdeltakere i prosjekt Ungdommene ønsker å være en del av felleskap, av å føle tilhørighet og bli tatt imot. De ønsker å bety noe for felleskapet De ønsker å bidra med noe som noe som er nyttig i en større samfunnsmessig sammenheng. Dette understreker betydningen av å arbeide med klassemiljø og inkluderende lokalsamfunn

11 Vi kan forstå avvisningen som en invitasjon Vi må forstå og møte følelsene som atferden er et uttrykk for Vi må tåle avvisningen og ikke gi oss! Vi kan bidra til å skape erfaringer med mestring erfaringer av at det er plass for annerledeshet i felleskapet erfaringer med som gir dem grunn til å stole på og ha tillit til andre mennesker Illustrasjon: Charlotte Leite Hansen, Bodin VGS

12 Gi viljen muligheter: Ved å legge til rette for medvirkning og skape allianser med de unge Oppsummering av Europeisk ungdomsforskning konkluderer at ungdoms aktive deltakelse i planlegging og utforming av tiltak, øker sannsynligheten for at tiltaket fungerer. I dagens kunnskapssamfunn er det en stor fare for at ekspertene tar over og ikke klarer å mobilisere og støtte opp under de unges egen evne til mestring. Vi er helt avhengig av å forstå hvordan verden ser ut i dag fra de de unges ståsted for å kunne gjøre jobben vår. Vi som samfunn trenger å fremme ungdoms evner og muligheter for å delt aktivt i det å skape en bedre hverdag for seg selv og andre Vi trenger å styrke ungdom som innovasjonskraft og fremtidig samfunnsaktører Ved å invitere de Illustrasjon: Dorothea Ripnes, Bodin VGS

13 I kunnskapsbasert praksis er vi avhengig av å forstå elevenes perspektiver og erfaringer for å finne ut hva som er det beste å gjøre i møte med den enkelte elev, klasse og skole

14 Det må få nokka å si! Når vi inviterer de unge til å medvirke må vi være villige til at det de bidrar med skal få betydning for det vi gjør!

15 «Skolen må bry seg om fravær» - Rapport ort_dialogkafeer.pdf «Det magiske øyeblikket» - Film «Jakten på det virksomme» - Veileder 20p%c3%a5%20det%20virksomme.pdf?epslanguage=nb Catrine Torbjørnsen Halås, Universitetet i Nordland. cha@uin.no Tlf