TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Fyresdal kommune Åbodokki GNR. 16, BNR. 2 Bildet viser Birtevatn og deler av strandsonen innenfor planområdet.
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Fyresdal Gardsnavn: Åbodokki Gardsnummer: 16 Bruksnummer: 2 Tiltakshaver: Adresse: AT Plan AS Postboks 116, 3701 Skien Navn på sak: Oppstart av reguleringsarbeid Åbodokki 16/2 Fyresdal kommune Saksnummer: 07/1228 Registrering utført: 28.-29.6. 2007 Ved: Unn Yilmaz og Åsne Dolve Meyer Rapport utført: 2.7.2007 Ved: Åsne Dolve Meyer Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Kullgroper 109542 109543 Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 5 Merknader: 4 dagsverk på registrering 1 dagsverk på rapportskriving - 1 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 4 OMRÅDET... 6 Terrenget... 6 Tidligere registrerte kulturminner... 6 Tidligere registrerte kulturminner... 7 UNDERSØKELSEN... 8 UNDERSØKELSEN... 9 Automatisk fredete kulturminner... 9 KONKLUSJON... 10 FOTO... 11-2 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med AT Plan ASs planer om å tilrettelegge for ca 40 tomter for fritidsbebyggelse med tilhørende atkomstveier ved Birtevatn i Fyresdal kommune, ble det gjennomført en arkeologisk registrering av området. Det er fra før ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdene, men i nærheten av planområdet er det tidligere gjort funn av automatisk fredete kulturminner, slik som kullgroper, jernframstillingsanlegg, tun og åkerreiner. Man vet også at det rundt vann i fjellområder ofte finnes boplasser fra steinalderen. På bakgrunn av områdets beliggenhet og topografi ble det derfor vurdert at det var stor mulighet for funn av nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Under registreringen ble det gjort funn av to kullgroper. Disse ble registrert og målt inn, og dataene ble lagt inn i Riksantikvarens database for kulturminner Askeladden. Det ble også tatt prøvestikk for å lete etter steinalderboplasser, men det ble ikke gjort funn i noen av disse. Planområde - 3 -
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter - 4 -
over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figuren under viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) - 5 -
Området Planområdet ligger på østsiden av Birtevatn, ca 2 mil sørvest for Fyresdal sentrum. Planområdet avgrenses av vann i vest. Fra nord til sør går det en vei gjennom planområdet. Planområde TERRENGET Øst for veien som går gjennom planområdet stiger terrenget til dels bratt mot øst. Der terrenget flater ut i dette området ligger det myr. Vegetasjonen består av furu og noe løvskog. Vest for veien flater planområdet ut, og også vest for veien består store deler av planområdet av myr. Enkelte steder i myra ligger det øyer der det vokser lyng og mindre trær. Ned mot Birtevatn i den vestligste delen av planområdet synker terrenget mot vest, og er bevokst av furu- og løvskog. Langs vannkanten er det steinete, og enkelte steder relativt bratt. På myra i den vestlige delen av planområdet ligger det to små tjern. Bildet er tatt mot vest. Planområdet sett fra øst mot vest. -6-
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER I områdene rundt planområdet er det tidligere registrert flere automatisk fredete kulturminner. Særlig gjelder dette like sør for planområdet ved myrområdene sør for Birtevatn. Her ligger det flere kullgroper og jernvinner, samt dyrkningsspor og syllsteinsrekker som er spor etter gårdsbebyggelse. Planområde Oversikt over kulturminner rundt Birtevatn. Kartet er hentet fra Askeladden Strategi og metode Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering: dette er metode der man gjennomsøker et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Alle funn ble innmålt med GPS, og lagt inn i Askeladden. - 7 -
Planområdet ligger i et område med relativt mye myr. Jernvinningsanlegg ligger gjerne i forbindelse med slike myrer. -8-
AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Under registreringen ble det funnet to kullgroper. Undersøkelsen ID 109542: Kullgropa ligger på kanten av relativt bratt terreng, ca 45 meter øst for veien. Kullgropa er vanskelig å få øye på ettersom den er overgrodd av lyng, små busker og gress. Den vises som en forsenkning i bakken med meget uklare voller i sør, øst og nord. Ytre mål er ca 3,5 meter, mens indre mål er ca 1,5 meter. Dybden var ca 50 cm. Det ble tatt et prøvestikk i midten av gropa, der det ble påvist et ca 7 cm dypt kullag. ID 109543: Kullgropa ligger 130 meter vest for veien og 30 meter øst for Birtevatn, helt i sørenden av planområdet. Den ligger ved myr, på en liten forhøyning bevokst med lyng. Ytre mål er ca 3 meter, mens selve gropa er 1,3 meter. Vollene er meget uklare. Dybden på gropa er ca 50 cm. Det ble tatt av torv i midten av gropa, og det ble påvist et ca 5 cm dypt kullag i bunnen. Kullgrop 109542 sett mot nord. Vegetasjonen gjør at kullgropa er vanskelig å få øye på. Kullgrop 109543 sett mot vest. Områdene rundt kullgropene ble nøye undersøkt for slaggforekomster, men ingen slike ble funnet. Det ble også prøvestukket på en flate ved vannet, men det var ikke funn i noen av prøvestikkene Undergrunnen på flaten besto av fin grå sand, og den lå ved en fin knaus som gikk ned mot vannet (se forsidebilde). Denne knausen ble undersøkt nøye for helleristninger, men ingen ble funnet. - 9 -
Kartet viser kullgropenes plassering innenfor planområdet, samt hvor det ble prøvestukket. Konklusjon Under undersøkelsen ble det gjort funn av to kullgroper. Kullgroper ligger gjerne flere sammen og i nærheten av jernutvinningsanlegg. De to gropene som ble funnet under undersøkelsen lå alene hver for seg, og selv om det ikke ble funnet slaggforekomster etter jernutvinningsanlegg ved dem, må man se dem i sammenheng med fremstillingen av jern som har foregått i dette området i jernalder/middelalder. SKIEN 02.07.2007 Åsne Dolve Meyer... Feltleder / Saksbehandler - 10 -
Foto Bildet viser utkanten av en av myrområdene i øst. Vegetasjonen i planområdet består for det meste av furu, småbjørk og lyng. I den østlige delen av planområdet stiger terrenget ganske bratt mot øst, og på de flatene som finnes er det myr. Strandsonen innenfor planområdet består for det meste av bratte knauser eller steiner ned mot vanne. I noen tilfeller går myra helt ned til vannet, slik bildet viser. Fra nord til sør gjennom planområdet går det en skogsvei. - 11 -
- 12 -