Regional analyse Nordland 2018 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland TF-rapport nr. 467 regionaleanalyser.no 2018
Tittel: Regional analyse for Nordland 2018 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: 467 Forfattere: Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland Dato: 2019-01-21 ISBN: 978-82-336-0185-0 ISSN: 1501-9918 Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra wwww.telemarksforskning.no) Prosjekt Regional analyse 2018 Prosjektnummer: 20180290 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune Resyme: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i Nordland med hensyn til arbeids- nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforsknings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosettning og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utviklingen i befolkning og antall arbeidsplasser. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforskning siden 1996 Didrik Vareide er utdannet i Matematikk, Informatikk og Teknologi fra Universitetet i Oslo (2015). Han har arbeidet deltid som konsulent hos Telemarksforskning siden. Kristine Persdatter Miland har mastergrad i statsvitenskap og ledelse fra Universitetet i Agder. Hun startet å arbeide ved Telemarksforsking i 2018. Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforskning Postboks 4 2822 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforskning.no Regional analyse Nordland 2018 2 Kolofon
Forord Den regionale analysen for Nordland er laget på oppdrag fra Nordland fylkeskommune. Regional analyse for Nordland inngår i en serie regionale rapporter som Telemarksforsking har utarbeidet for kommuner, regioner og fylker i Norge i 2018. Rapportene gir en beskrivelse av utviklingen på stedet med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med rapportene er imidlertid større enn bare å beskrive utviklingen. Vi ønsker også å analysere utviklingen for å avdekke drivkreftene som står bak og vise hvordan ulike forhold i samfunnsutviklingen henger sammen. Telemarksforsking har gjennom mange år utviklet en helhetlig modell, attraktivitetsmodellen, for å forstå og analysere samfunnsutviklingen på regionalt nivå. Attraktivitetsmodellen skiller ut strukturelle forhold som ikke kan påvirkes lokalt, men som likevel påvirker utviklingen. Noen steder greier å skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det å skape ekstra vekst er et tegn på at stedet har vært attraktivt. Gjennom å bruke attraktivitetsmodellen kan vi måle om stedene har vært attraktive for næringsliv og bosetting. Modellen gir også grunnlag for å lage scenarier for framtidig utvikling på steder når det gjelder antall arbeidsplasser og befolkning. I løpet av de siste årene er scenariomodellen videreutviklet slik at scenariene også viser utviklingen i antall innbyggere på ulike alderstrinn. Vår scenario-modell gir i noen tilfeller ganske avvikende utvikling fra SSBs framskrivinger av folketallet. Vi mener at våre scenarier er et nyttig supplement til SSBs framskrivinger og at det er viktig å ha ere scenarier slik at usikkerheten i slike framskrivinger kommer tydelig fram. For å utvikle gode modeller for regional utvikling er det svært viktig å teste ut modellen gjennom å utarbeide lokale og regionale analyser som det er gjort i denne rapporten. Gjennom å anvende modellen gjennom mange slike rapporter for kommuner, regioner og fylker får vi testet ut modellen i nær dialog med dem som driver med regional utvikling i praksis. Fra og med 2018 er de regionale analysene tilgjengelig i en interaktiv versjon på web. Analysene som er på nettet blir oppdatert kontinuerlig etter hvert som nye data blir tilgjengelig. Vi anbefaler sterkt å bruke analysene som er på web som nnes her: regionaleanalyser.no. Her vil brukeren kunne få fram langt mer data enn hva som nnes i denne pdf-rapporten og brukeren vil til enhver tid også få oppdatert statistikk og analyser. Bø, 1. desember 2018 Knut Vareide, Prosjektleder Regional analyse Nordland 2018 3 Forord
Innhold Sammendrag 5 Rapportens oppbygging 8 Del 1: Arbeidsplasser 1.1 Arbeidsplassutvikling 9 1.2 Næringsattraktivitet 18 1.3 Pendling 24 1.4 Sysselsetting 28 Del 2: Befolkning 2.1 Befolkningsutvikling 33 2.2 Bostedsattraktivitet 37 2.3 Boligbygging 42 Del 3: Samlet Attraktivitet 3.1 Samlet attraktivitet 44 Del 4: Scenarier 4.1 Scenarier for Norge 46 4.2 Scenarier for Nordland 50 Del 5: Utdanning 5.1 Utdanning blant sysselsatte 55 5.2 Utdanning i næringslivet 59 Del 6: Næringslivsindeksen 6.1 Indikatorer og metode 65 6.2 Verdiskaping og produktivitet 66 6.3 Lønnsomhet 69 6.4 Nyetablering 72 6.5 Arbeidsplassvekst 75 6.6 Næringslivets størrelse 77 6.7 Næringslivsindeksen 79 Regional analyse Nordland 2018 4 Innhold
Sammendrag Nordland kk vekst i både innbyggertall og antall arbeidsplasser i 2017. Veksten i antall arbeidsplasser kom hovedsakelig av at det var en generell oppgang i Norge dette året. De bransjene som Nordland har relativt mye av, som skeri, havbruk og prosessindustri, gikk godt dette året. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Nordland var egentlig litt under forventet. Det betyr at næringsattraktiviteten i Nordland var negativ dette året. Nordland har imidlertid hatt en bedre vekst i næringslivet enn forventet hvis vi ser på de siste ti årene. Folketallet økte i Nordland i 2017. Netto yttingen ble positiv og bidro med 440 innbyggere dette året. Denne netto yttingen var langt bedre enn forventet og tyder på at Nordland hadde høy bostedsattraktivitet dette året. Utsiktene til befolkningsveksten de neste årene har blitt svakere. Det skyldes at innvandringen til Norge faller samtidig som fruktbarheten synker. Det er stor sannsynlighet for at det blir nedgang i folketallet i Nordland de neste årene. Nordland må oppnå høy attraktivitet både for næringsliv og bosetting for å unngå befolkningsnedgang. Arbeidsplasser Næringsattraktivitet -194 I guren vises arbeidsplassveksten i 2017 i Nordland og hvordan denne veksten kan dekomponeres. Det er også mulig å Bransjeeffekt 46 Privat 621 18 1 velge å se utviklingen i hele den siste tiårsperioden. Befolkningseffekt -137 Nordland hadde en arbeidsplassvekst på 1 043 i 2017. O entlig Nasjonalt bidrag 907 Arbeidsplassvekst sektor sto for en vekst på 422 arbeidsplasser. 1043 I næringslivet økte antall arbeidsplasser med 621. Hvis næringslivet hadde hatt en vekst som gjennomsnittet for landet (nasjonalt bidrag), ville det blitt 907 ere arbeidsplasser i næringslivet i 2017. Befolkningsutviklingen i Nordland var lavere enn ellers i landet, noe som reduserte veksten i næringslivet med 137 (befolkningse ekt). Bransjestrukturen i Nordland var gunstig for veksten i 2017, noe som økte veksten med ytterligere 46 (bransjee ekt). Kommune 498 Fylke -16 Stat -60 Offentlig Figur 0.1.1 Endringer i antall arbeidsplasser i 2017 i absolutte tall. Fordelt på o entlig og privat sektor og dekomponert i ulike sektorer/drivkrefter. Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i de siste ti årene, eller skifte enhet i guren. 422 Det var altså en forventet vekst i næringslivet i Nordland på 815 arbeidsplasser. Når fasiten ble bare 621, var dette 194 arbeidsplasser mindre enn forventet. Nordland hadde altså en negativ næringsattraktivitet dette året. Hvis vi ser på utviklingen de siste ti årene, har Nordland hatt bedre arbeidsplassutvikling enn forventet. Næringsattraktiviteten har altså hatt positiv næringsattraktivitet de ti siste årene under ett, men ikke i 2017. Regional analyse Nordland 2018 5 Sammendrag
Næringslivsindeksen 100 Næringslivsindeksen måler næringsutviklingen med 11 forskjellige indikatorer som er samlet i fem delindekser for produktivitet, lønnsomhet, nyetableringer, arbeidsplassvekst og næringslivets relative størrelse. I guren kan vi se hvordan Nordland skårer på næringslivsindeksen for 2017. Vi kan også velge å se på de siste ti årene under ett i guren. Produktivitet (11) Lønnsomhet (6) 75 50 25 13 Næringslivet i Nordland har forholdvis god lønnsomhet. For de andre indikatorene er næringslivet i Nordland rangert under middels, men ikke blant de laveste for noen av delindeksene. Samlet sett er Nordland rangert som nummer 13 av 18 fylker på næringslivsindeksen for 2017. Størrelse (13) Arbeidsplassvekst (13) Etablering (10) Næringsutviklingen i Nordland blir hemmet av svak befolkningsutvikling og at arbeidsmarkedet er oppdelt i mange små funksjonelle regioner. På den bakgrunn er resultatene for Nordland kanskje bedre enn forventet. Figur 0.1.2 Score og rangering på næringslivsindeksen i 2017. Score går fra 0 = dårligste fylke til 100=beste fylke. Totalrangeringen til Nordland vises i sentrum. Rangeringen på de fem delindeksene står i parentesene. Det er også mulig å se rangeringen for de ti siste årene i guren. Noen områder i Nordland gjør det godt på næringslivsindeksen. Lurøy er den beste kommunen i hele landet i 2017. Befolkning Bostedsattraktivitet 661 Figuren er en oppsummering av befolkningsutviklignen i Nordland i 2017 og viser hvordan veksten i folketallet kan dekomponeres i ulike drivkrefter. Det er også mulig å velge å se de siste ti årene under ett i guren. Nordland kk vekst i folketallet i 2017 på 469 innbyggere. Fylket hadde et fødselsoverskudd på 10 personer. Det har ikke vært så lavt fødselsoverskudd i noen år siden 2000. Nabovekst -18 Arbeid -83 Sentralisering -1105 Nasjonal innvandring 985 Nettoinnflytting 440 18 1 Befolkningsvekst 469 Nordland en netto inn ytting (inkludert innvandring) på 440 personer. Dersom Nordland hadde fått sin relative andel av nettoinnvandringen til Norge, ville det gitt en netto inn ytting på 985 personer i 2017. Store deler av Nordland har lav sentralitet. Dette reduserer inn yttingen med 1 105 personer årlig. Døde -2275 Fødte 2285 Fødselsoverskudd Figur 0.1.3 Endringer i antall innbyggere i 2017 i absolutte tall. Fordelt på fødselsbalanse og dekomponert i ulike drivkrefter. Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i de siste ti årene, eller skifte enhet i guren. 10 Arbeidsplassutviklingen, både i Nordland og steder befolkningen pendler til, har vært under gjennomsnittet de siste tre årene. Det reduserte yttetallene med 101 personer til sammen i 2017. Forventet netto ytting for Nordland i 2017 var -221 personer. Når fasiten ble +440 personer, var dette 661 personer bedre enn forventet. Dette indikerer at Nordland var attraktivt som bosted i 2017. Regional analyse Nordland 2018 6 Sammendrag
Scenarier 260 000 Lav Normal Høy Historisk SSB I guren har vi vist ulike scenarier for utviklingen av folketallet i Nordland fram til 2040. Alle scenariene tar utgangspunkt i at SSBs framskriving for nasjonal befolkningsvekst skal bli som i hovedalternativet, men tar hensyn til ulike verdier av attraktiviteten til Nordland. SSB forventer i sin framskriving, hovedalternativet, at Nordland skal få befolkningsvekst fram til 2040 og at folketallet da skal bli 254 000. 250 000 240 000 230 000 220 000 254 002 235 406 232 917 221 323 Ifølge våre scenarier er dette optimistisk. Selv med høy attraktivitet vil folketallet stå stille de neste ti årene og deretter falle. Med middels attraktivitet vil folketallet falle til 221 000 innbyggere i 2040. Med lav attraktivitet blir nedgangen større og folketallet vil da falle til 213 000 i 2040. 210 000 2000 2004 Figur 0.1.4 Utvikling av folketall i Nordland fra 2000 til 2018 samt scenarier for utviklingen fram mot 2040. Scenariene baserer seg på en nasjonal befolkningsutvikling lik SSBs hovedalternativ, men har ulike alternativer for den framtidige attraktiviteten til Nordland. 2020 2024 2028 2032 2036 2040 213 420 Regional analyse Nordland 2018 7 Sammendrag
Rapportens oppbygging Arbeidsplasser Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen. Først beskriver vi utviklingen i antall arbeidsplasser i sektorer og bransjer. Deretter analyserer vi hva som har vært de viktigste strukturelle drivkreftene for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Vi ser da spesielt på den nasjonale veksten, næringsstrukturen på stedet og e ekten av befolkningsendringene på stedet. Summen av disse tre strukturelle drivkreftene vil bestemme hva som er forventet vekst. Eller sagt på en annen måte: hvor mye næringslivet burde ha vokst. Steder hvor næringslivet har en sterkere vekst enn forventet har vært attraktive for næringsliv. I kapitlet om arbeidsplasser viser vi også utviklingen i pendling, sysselsettingsandel og arbeidsmarkedsintegrasjon. Befolkning Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på yttetallene og hvordan netto yttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Netto yttingen analyseres for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket yttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen, kan vi modellere hva som har vært forventet netto ytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet netto ytting. Steder som har høyere netto ytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier er attraktive som bosted. Samlet attraktivitet I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivitetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i kommunen. Næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. Scenarier I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til 2030. Scenariene er bygget rundt to alternativer for nasjonal innvandring og fruktbarhet. Ett alternativ er at befolkningsveksten blir som i Statistisk sentralbyrås framskriving, hovedalternativet. Siden det kan se ut til at befolkningsveksten i Norge blir langt lavere enn dette, har vi laget scenarier med lavere nasjonal vekst. For begge alternativene for nasjonal vekst har vi laget ulike scenarier alt etter hvor høy attraktivitet det lykkes å skape på stedet. Utdanning Det femte kapitlet handler om utdanningsnivå. Vi ser på utdanningsnivået i befolkningen og i næringslivet. Variasjonene i utdanningsnivå mellom regionene analyseres med en shift/share-analyse for å se hvor mye av forskjellene som skyldes næringsstrukturen. Næringslivsindeksen Det sjette og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling: næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demogra en og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser. Regional analyse Nordland 2018 8 Rapportens oppbygging
Arbeidsplassutvikling I dette kapitlet beskriver og analyser vi utviklingen i arbeidsplasser. Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet. 1.1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge I gur 1.1.1 er antall arbeidsplasser indeksert slik at nivået i 125 Offentlig Privat Sum 125 2000=100 for å vise utviklingen mellom 2000 og 2017. Alle 120 arbeidsplasstall i denne rapporten er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. 115 116 Det har vært en vekst på 16,1 prosent i antall arbeidsplasser i Norge fra 2000 til 2017. Antall arbeidsplasser i det o entlige har 110 112 økt jevnt og trutt og har hatt en vekst på 24,8 prosent siden 2000. Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet har gått i 105 bølger, med nedgang etter nanskrisen i 2009 og etter oljekrisen i 2015. Antall arbeidsplasser i næringslivet har økt 100 med 12,4 prosent. I 2017 ble det ganske god vekst i næringslivet, da antall arbeidsplasser økte med 1,3 prosent. 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2009 2010 2011 2013 2014 2015 2017 Det har blitt et stadig større sprik mellom utviklingen i antall Figur 1.1.1 arbeidsplasser i o entlig og privat sektor, noe som antakelig 2000=100. ikke er bærekraftig på lang sikt. I 2017 økte imidlertid antall arbeidsplasser i næringslivet like mye i prosent som i o entlig sektor. Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 1.1.2 Strukturell utvikling i Norge I gur 1.1.2 ser vi hvike bransjer i næringslivet som hadde størst vekst i 2017. Bransjen servering hadde den høyeste arbeidplassveksten i 2017. Antall arbeidsplasser i servering økte med 6,8 prosent i 2017. Bransjen sk ( ske og havbruk) kk en vekst på 6,7 prosent. Utleie av arbeidskraft hadde en vekst på 6 prosent. Utleie av arbeidskraft er en bransje som vokser mye når økonomien vokser, som i 2017. Det ble også høy vekst i antall arbeidsplasser i olje- og gasstjenester i 2017, etter to år med nedgang etter oljekrisen. Bransjene olje- og gassutvinning og verkstedindusttri kk nedgang i antall arbeidsplasser i 2017. Transportbransjen, landbruket og butikkhandel kk også nedgang. Servering Fisk Utleie av arbeidskraft Olje- og gasstjenester Aktivitet Bygg og anlegg Tele og IKT Forr tjenesteyting Prosessindustri Agentur og Engros Teknisk/vitenskap Overnatting Gruve Finans, eiendom, utleie Næringsmidler Anna industri Diverse Handel Landbruk Transport Verkstedindustri Olje- og gassutvinning -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% Figur 1.1.2 Årlig vekstrate i 2017 i ulike bransjer. Regional analyse Nordland 2018 9 Arbeidsplassutvikling
1.1.3 Arbeidsplassutvikling i Nordland 120 000 Offentlig Privat I guren ser vi antall arbeidsplasser i Nordland fordelt på o entlig sektor (kommune, fylkeskommune og stat) og privat 100 000 sektor (næringslivet). På slutten av 2017 var det registrert 69 979 arbeidsplasser i næringslivet i Nordland (sysselsatte etter arbeidsted). De var et tilsynelatende fall i antall arbeidsplasser i næringslivet mellom 80 000 60 000 67 422 67 160 67 411 66 621 66 723 67 425 69 226 72 568 73 144 71 098 71 093 71 608 71 107 70 850 71 907 68 399 69 358 69 979 2014 og 2015. Dette fallet skyldes hovedsakelig en endring i hvordan SSB registrerer arbeidsplasser. Det var 46 041 arbeidsplasser i det o entlige i Nordland i 2017. 40 000 20 000 40 956 41 424 40 818 41 574 41 225 40 801 41 270 41 920 41 799 42 794 43 668 44 646 44 671 45 461 45 310 45 541 45 619 46 041 Antall arbeidsplasser i det o entlige har økt jevnt siden 2000. 0 2017 2015 2014 2013 2011 2010 2009 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 1.1.3 Antall arbeidsplasser i o entlig og privat sektor i Nordland. 1.1.4 Den relative arbeidsplassutviklingen Det er interessant å måle utviklingen av antall arbeidsplasser i Nordland opp mot utviklingen i resten av landet. I gur 1.1.4 har vi først indeksert utviklingen slik at nivået i 2000=100. Deretter har vi sett på indeksens utvikling i forhold til indeksen for Norge. En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet. 102 100 98 96 Offentlig Privat Sum Arbeidsplassutviklingen i Nordland har vært langt svakere enn ellers i landet. I det o entlige har veksten vært ti prosentpoeng lavere enn ellers i landet. I næringslivet har utviklingen vært åttte prosentpoeng svakere enn landsgjennomsnittet. Næringslivet i Nordland har imidlertid hatt en bedre utvikling enn næringslivet i resten av landet mellom 2013 og 2018. Utviklingen i 2017 ble litt svakere igjen, etter at det var sterk vekst i næringslivet i Nordland i. 94 92 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 1.1.4 Utvikling i antall arbeidsplasser i o entlig og privat sektor, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100. 2009 2010 2011 2013 2014 2015 2017 92 92 90 Regional analyse Nordland 2018 10 Arbeidsplassutvikling
1.1.5 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet I guren ser vi hvordan arbeidsplassveksten i næringslivet har variert mellom fylkene. Det er relativ arbeidsplassvekst, dvs. arbeidsplassveksten i fylket fratrukket landsgjennomsnittet, som er vist. I de siste ti årene er det bare fem fylker som har hatt sterkere arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet. Det er Akershus, Oslo, Trøndelag, Buskerud og Troms. Nordland hadde 4,5 prosentpoeng svakere arbeidsplassvekst enn landsgjennomsnittet de siste ti årene. Det er bare litt under middels av fylkene. Sju fylker har hatt svakere utvikling. Hvis vi ser på utviklingen de siste re årene, er Nordland blant fylkene som har hatt bedre arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet. Akershus Oslo Trøndelag Buskerud Troms Rogaland Hordaland Finnmark Vest-Agder Vestfold Nordland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Østfold Hedmark Aust-Agder Oppland Telemark -10% -5% 0% 5% 10% Figur 1.1.5 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet i perioden -2017 Regional analyse Nordland 2018 11 Arbeidsplassutvikling
1.1.6 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer I tabellen ser vi hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg i Nordland i ulike bransjer og sektorer siden 2000. I den siste kolonnen viser vi endringen i 2017. Næringslivet er delt opp i ulike næringstyper. Basisnæringene er satt sammen av de mest konkurranseutsatte bransjene. Dette er bransjer der de este bedriftene konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Besøksnæringene består av bransjer der bedriftene er avhengig av at kundene møter opp personlig. Det er bransjer som blir positivt påvirket av besøk. De regionale næringene består av bransjer som hovedsakelig konkurrerer i et regionalt marked. 2000 2004 2009 2010 2011 2013 2014 2015 2017 Vekst Anna industri 2 365 2 156 2 506 2 444 2 389 2 481 2 451 2 304 2 243 2 142 2 148 2 261 113 Næringsmidler 3 819 3 456 3 224 3 188 3 211 3 229 3 267 3 123 3 167 2 800 2 836 2 916 80 Olje- og gassutvinning 0 0 0 0 0 7 5 1 0 11 12 16 4 Prosessindustri 2 155 2 444 2 641 2 445 2 451 2 321 2 001 2 129 2 203 2 135 2 120 2 185 65 Verkstedindustri 2 857 2 168 2 690 2 520 2 353 2 329 2 301 2 352 2 610 2 291 2 267 2 370 103 Fisk 4 125 3 703 3 561 3 573 3 333 3 264 3 115 3 035 3 058 2 939 2 980 3 077 97 Gruve 373 331 483 462 480 511 565 525 505 558 580 630 50 Landbruk 3 300 2 891 2 907 2 835 2 659 2 497 2 389 2 293 2 261 1 929 1 838 1 803-35 Olje- og gasstjenester 2 0 2 2 5 8 15 16 13 6 7 36 29 Teknisk/vitenskap 772 1 070 1 071 1 069 1 053 1 108 1 184 1 182 1 245 1 190 1 202 1 194-8 Tele og IKT 653 911 923 918 942 957 969 934 996 865 859 847-12 Basis 20 421 19 130 20 008 19 456 18 876 18 712 18 262 17 894 18 301 16 866 16 849 17 335 486 Aktivitet 1 790 1 957 2 147 2 186 2 307 2 329 2 210 2 031 2 094 2 007 2 024 2 175 151 Handel 11 160 11 388 12 108 11 876 11 994 12 217 11 911 11 864 11 872 11 198 11 328 11 173-155 Overnatting 1 580 1 418 1 435 1 467 1 467 1 605 1 602 1 534 1 651 1 507 1 572 1 653 81 Servering 1 956 1 795 1 777 1 671 1 663 1 688 1 699 1 725 1 718 1 735 1 829 1 943 114 Besøk 16 486 16 558 17 467 17 200 17 431 17 839 17 422 17 154 17 335 16 447 16 753 16 944 191 Agentur og Engros 2 341 2 414 2 578 2 500 2 467 2 516 2 435 2 432 2 417 2 328 2 418 2 505 87 Bygg og anlegg 6 033 6 493 8 731 8 564 8 785 9 121 9 367 9 812 9 964 9 644 10 061 10 106 45 Diverse 4 189 4 399 4 248 4 153 4 193 4 121 4 306 4 383 4 441 4 376 4 347 4 227-120 Finans, eiendom, utleie 2 658 2 577 2 587 2 516 2 402 2 417 2 379 2 310 2 220 2 148 1 968 1 937-31 Forr tjenesteyting 2 706 2 706 3 633 3 566 3 513 3 562 3 535 3 548 3 732 3 663 3 698 3 781 83 Transport 8 395 7 643 8 064 7 463 7 561 7 421 7 708 7 590 7 435 7 100 7 134 7 159 25 Utleie av arbeidskraft 724 979 1 018 810 880 937 920 875 956 896 1 022 1 028 6 Regional 27 046 27 211 30 859 29 572 29 801 30 095 30 650 30 950 31 165 30 155 30 648 30 743 95 Lokale næringer 3 469 3 824 4 810 4 870 4 985 4 962 4 773 4 852 5 106 4 931 5 108 4 957-151 Privat 67 422 66 723 73 144 71 098 71 093 71 608 71 107 70 850 71 907 68 399 69 358 69 979 621 Kommune 24 808 25 585 25 494 26 141 26 509 27 044 27 001 27 373 27 207 27 524 27 584 28 082 498 Stat 8 676 12 509 12 966 13 315 13 764 14 135 14 242 14 565 14 538 14 567 14 635 14 575-60 Fylke 7 472 3 131 3 339 3 338 3 395 3 467 3 428 3 523 3 565 3 450 3 400 3 384-16 O entlig 40 956 41 225 41 799 42 794 43 668 44 646 44 671 45 461 45 310 45 541 45 619 46 041 422 Total 108 378 107 948 114 943 113 892 114 761 116 254 115 778 116 311 117 217 113 940 114 977 116 020 1 043 Tabell 1.1.6 Antall arbeidsplasser og vekst det siste året, bransjevis Regional analyse Nordland 2018 12 Arbeidsplassutvikling
1.1.7 Næringsstruktur Hvilke bransjer har Nordland mye av? I gur 1.1.7 ser vi lokaliseringskvotientene til de forskjellige bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen utgjør av samlet sysselsetting i Nordland dividert på bransjens andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er relativt mye av denne bransjen i Nordland. Hvordan næringslivet fordeler seg på de ulike bransjene betyr mye for veksten. Det skal vi analysere senere i denne rapporten. De bransjene som det er relativt mye av i Nordland er sk ( skeri og havbruk), gruver (mest stein, sand og pukk), prosessindustri, næringsmiddelindustri, overnatting og transport. Det er også forholdvis mange arbeidsplasser i det o entlige i Nordland, både i stat, fylke og kommunesektoren. Fisk Gruve Prosessindustri Næringsmidler Landbruk Anna industri Verkstedindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Olje- og gasstjenester Olje- og gassutvinning Overnatting Handel Aktivitet Servering Transport Bygg og anlegg Forr tjenesteyting Diverse Finans, eiendom, utleie Agentur og Engros Utleie av arbeidskraft Lokale næringer Fylke Kommune Stat 0,6 0,4 0,3 0,0 0,0 1,5 1,4 1,3 1,1 1,4 1,0 0,8 0,8 1,3 1,1 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 1,0 1,7 1,3 1,1 0 1 2 3 4 5 Figur 1.1.7 Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Nordland i 2017. 3,2 4,2 1.1.8 Sysselsatte I gur 1.1.8 ser vi hvordan de sysselsatte i Nordland fordeler seg i 2017. Litt over halvparten av de sysselsatte i Nordland arbeider i næringslivet i fylket. Omtrent 40 prosent jobber i o entlig sektor. Utpendling 5,6% Stat og Fylke 14,7% Lokal og Kommune 27,4% 118 405 Basis 14,2% Regional 24,2% Besøk 13,9% Figur 1.1.8 Fordelingen av sysselsatte i Nordland i 2017 på bransjer, sektorer og netto utpendling. Regional analyse Nordland 2018 13 Arbeidsplassutvikling
1.1.9 Lønnstakere 120 000 Offentlig Privat SSB har begynt å publisere kvartalsvis statistikk over antall lønnstakere. Denne statistikken er ikke like komplett som den 100 000 registerbaserte sysselsettingsstatistikken som vi har brukt hittil i dette kapitlet. Selvstendige næringsdrivende er for eksempel ikke med. Statistikken over antall lønnstakere blir imidlertid oppdatert hver kvartal, slik at vi kan få en tidlig indikasjon på 80 000 60 000 63 510 64 185 67 977 65 796 64 720 65 750 69 602 66 847 65 579 66 828 70 348 utviklingen i løpet av året. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken blir bare oppdatert en gang i året. 40 000 De siste dataene er for tredje kvartal 2018. I guren kan vi se antall lønnstakere i privat og o entlig sektor i Nordland. 20 000 45 472 45 650 46 329 45 923 45 912 46 179 46 769 46 411 46 600 46 415 47 157 Nordland har est lønnstakere i 3. kvartal. Det er antakelig fordi det er mye sommerturisme i fylket. 0 K1 K2 K3 K4 2017K1 2017K2 2017K3 2017K4 2018K1 2018K2 2018K3 Antall lønnstakere var litt høyere i 2. kvartal 2018 enn i 2. kvartal 2017. Figur 1.1.9 Antall lønnstakere i Nordland 1.1.10 Vekst i antall lønnstakere De este steder har sine typiske sesongvariasjoner i antall 2,0% Norge Nordland 1,98% lønnstakere. Ofte er det est lønnstakere i 3. kvartal. For å få et 1,8% bilde på veksten er det best å måle den prosentvise veksten i antall lønnstakere fra samme kvartal året før. 1,6% I guren har vi vist hvordan denne årlige veksten har utviklet seg i Nordland sammenliknet med Norge. 1,4% På landsbasis har det vært en stigende vekst i anall lønnstakere 1,2% det siste året. Det er næringslivet som har fått sterkere vekst. Årsveksten i antall lønnstakere i næringslivet i Norge er nå to 1,0% 0,97% prosent. 0,8% Det var sterkere arbeidsplassvekst i Nordland enn ellers i landet fram til 4. kvartal 2017. Veksten i antall arbeidsplasser i 2017K1 2017K2 2017K3 2017K4 2018K1 2018K2 2018K3 Nordland har hatt en synkende tendens de siste fem kvartalene. I resten av landet har tendensen vært motsatt, Figur 1.1.10 Årlig vekst i antall lønnstakere veksten har vært økende. Regional analyse Nordland 2018 14 Arbeidsplassutvikling
1.1.11 Vekst i antall lønnstakere i fylkene I guren har vi sammenlignet og rangert fylkene etter årsveksten i antall lønnstakere for det siste tilgjenglige året. Det er fra 3. kvartal 2017 til 3. kvartal 2018. Rogaland har den høyeste veksten i antall lønnstakere av fylkene det siste året. I guren kan vi velge andre perioder. Ser vi på årsveksten i antall lønnstakere tidligere, vil vi se at Rogaland og Møre og Romsdal hadde nedgang. Nå har disse fylkene vekst igjen. Det kan se ut til at oljekrisen, i hvert fall midlertidig, er avblåst. I tredje kvartal 2018 har alle fylkene vekst i antall lønnstakere siden tredje kvartal 2017. I de siste re kvartalene har det vært forholdvis svak vekst i antall arbeidsplasser i Nordland. Bare tre fylker har hatt lavere vekst. Det er imidlertid liten forskjell på veksten i Vest-Agder, som er på niendeplass, og Nordland på 16. plass. Rogaland Oslo Akershus Sogn og Fjordane Vest-Agder Vestfold Troms Møre og Romsdal Oppland Aust-Agder Hordaland Telemark Trøndelag Østfold Buskerud Nordland Finnmark Hedmark 0% 1% 2% 3% 4% 5% Figur 1.1.11 Sammenligning av vekst i fylkene Regional analyse Nordland 2018 15 Arbeidsplassutvikling
1.1.12 Vekst i antall lønnstakere i kommunene I guren kan vi se veksten i antall lønnstakere de siste re kvartalene i kommunene i Nordland. Noen av kommunene i Nordland har sterk vekst det siste året. Beiarn, Steigen, Vefsn og Hamarøy har alle hatt vekst over fem prosent. Beiarn Steigen Vefsn Hamarøy Sørfold Gildeskål Vega Bø Sortland Træna Rødøy Sømna Øksnes Ballangen Lurøy Flakstad Bodø Alstahaug Herøy Andøy Hadsel Vestvågøy Tjeldsund Vågan Lødingen Nesna Bindal Fauske Meløy Narvik Dønna Hattfjelldal Rana Brønnøy Moskenes Grane Saltdal Vevelstad Røst Tysfjord Hemnes Leirfjord Evenes Værøy -15% -10% -5% 0% 5% 10% Figur 1.1.12 Sammenligning av vekst i utvalgte kommuner Regional analyse Nordland 2018 16 Arbeidsplassutvikling
1.1.13 Vekst i antall lønnstakere i regionene Veksten i antall lønnstakere i regionene er vist i guren. Mosjøregionen, Ytre Helgeland og Vesterålen har hatt sterkest vekst i antall lønnstakere de siste re kvartalene. Ranaregionen og Ofoten har hatt nedgang. Mosjøregionen Ytre Helgeland Vesterålen Salten HALD Lofoten Sør-Helgeland Ofoten Ranaregionen -2% 0% 2% 4% 6% Figur 1.1.13 Sammenligning av vekst i utvalgte regioner Regional analyse Nordland 2018 17 Arbeidsplassutvikling
Næringsattraktivitet I kapitlet om næringsattraktivitet analyserer vi utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet som er beskrevet i forrige kapittel. Hensikten er å avdekke hvilke drivkrefter som ligger bak utviklingen. Analysene konkluderer med å beregne næringsattraktiviteten til Nordland. Denne næringsattraktiviteten er forskjellen mellom faktisk utvikling og forventet utvikling. Attraktive steder er de stedene som oppnår sterkere vekst enn forventet. 1.2.1 Drivkrefter for næringsvekst Det er tre forhold som har en systematisk og sterk betydning for arbeidsplassveksten i næringslivet på et sted. For det første er det den nasjonale veksten, det vil si om næringslivet i Norge har vekst eller nedgang i den perioden vi ser på. Den nasjonale veksten er imidlertid den samme for alle steder. Det andre forholdet er bransjesammen-setningen på stedet. Hvis det er en høy andel av arbeidsplasser i vekst-bransjer, vil det normalt føre til vekst. For det tredje har befolkningsveksten en direkte e ekt på veksten i noen bransjer, som handel, servering, lokale næringer, bygg og anlegg og eiendom. I de to gurene til høyre har vi beregnet nasjonal vekst, bransjeog befolkningse ekten for fylkene for de ti siste årene. I den øverste guren er det de første åtte årene som er vist, i den nederste de to siste. Oljekrisen som kom i slutten av 2014 har fått stor betydning for de strukturelle drivkreftene for vekst. Fram til 2014 hadde Rogaland de beste betingelser for vekst. Oljenæringene vokste raskt. Samtidig hadde Rogaland befolkningsvekst over gjennomsnittet, noe som ga ytterligere stimulans til næringslivsveksten. Oslo, Akershus og Hordaland hadde også strukturelle betingelser som tilsa bedre vekst i næringslivet enn gjennomsnittet. I den nederste guren ser vi bransje- og befolkningse ekten for de siste to årene. Den nasjonale veksten tilsvarer nesten en prosent. Oslo har de klart beste vekstbetingelsene, mens Rogaland har de klart dårligste. I perioden 2007-2014 hadde Nordland de nest mest ugunstige betingelsene for å få arbeidsplassvekst i næringslivet. Da var bransjestrukturen ugunstig samtidig som at befolkningsveksten var lav. I de siste to årene har bransjee ekten for Nordland snudd fra negativ til sterkt positiv. Befolkningsutviklingen er imidlertid fremdeles negativ og drar ned arbeidsplassveksten. Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Rogaland Oslo Akershus Hordaland Buskerud Trøndelag Vest-Agder Vestfold Aust-Agder Troms Østfold Finnmark Telemark Møre og Romsdal Oppland Hedmark Nordland Sogn og Fjordane -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% Figur 1.2.1 1 Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden 2007-2014. Rangert etter forventet arbeidsplassvekst Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Oslo Troms Akershus Trøndelag Østfold Finnmark Nordland Vestfold Vest-Agder Sogn og Fjordane Hedmark Aust-Agder Buskerud Hordaland Telemark Oppland Møre og Romsdal Rogaland -2% -1% 0% 1% 2% 3% Figur 1.2.1 2 Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden -2017. Rangert etter forventet arbeidsplassvekst Regional analyse Nordland 2018 18 Næringsattraktivitet
1.2.2 Næringsattraktivitet i fylkene Forventet vekst Næringsattraktivitet Fylker som er attraktive for næringsliv har bedre vekst i antall arbeidsplasser enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. De strukturelle betingelsene er en kombinasjon av bransjestrukturen og befolkningse ekten. Næringsattraktivitet er derfor de nert som di eransen mellom faktisk og forventet vekst. I gur 1.2.2 ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i fylkene de siste ti årene. Akershus har hatt den høyeste næringsattraktiviteten av fylkene i de siste ti årene. Buskerud, Trøndelag, Sogn og Fjordane og Troms har også hatt en vekst i næringslivet som er klart bedre enn forventet. Det er faktisk bare re fylker som har forventet vekst i næringslivet de siste ti årene: Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. De siste ti årene har det vært en forventet nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Nordland på 4,3 prosent. Nedgangen ble 4,6 prosent, det vil si 0,7 prosentpoeng bedre enn forventet. Nordland har dermed vært attraktiv for næringsliv. Den svake utviklingen skyldes strukturelle forhold. Ser vi isolert på 2017, har næringsattraktiviteten vært negativ. Da økte antall arbeidsplasser i næringslivet med 0,3 prosentpoeng mindre enn forventet. Akershus Buskerud Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Finnmark Møre og Romsdal Oslo Nordland Vestfold Hordaland Hedmark Vest-Agder Oppland Rogaland Østfold Telemark Aust-Agder -10% -5% 0% 5% 10% Figur 1.2.2 Forventet vekst og næringsattraktivitet i Nordland og sammenlkningsstedene i perioden -2017. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet. 1.2.3 Næringsattraktivitet i regionene Forventet vekst Næringsattraktivitet I guren kan vi se næringsattraktiviteten i regionene sammen med forventet vekst de ti siste årene. Ytre Helgeland og Ranaregionen har hatt svært høy næringsattraktivitet i disse årene, og er blant de ti mest attraktive næringsregionene i landet i denne perioden. På motsatt ende av skalaen nner vi Vesterålen og Ofoten som er blant de ti regionene med lavest næringsattraktivitet. Ytre Helgeland (8) Ranaregionen (9) Lofoten (15) Mosjøregionen (18) HALD (26) Salten (41) Sør-Helgeland (65) Ofoten (78) Vesterålen (81) -15% -10% -5% 0% 5% 10% Figur 1.2.3 Forventet vekst og næringsattraktivitet i regionene i perioden -2017. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet. Regional analyse Nordland 2018 19 Næringsattraktivitet
1.2.4 Næringsattraktivitet i kommunene I gur 1.2.4 kan vi se forventet vekst og næringsattraktivitet i kommunene i Nordland de siste ti årene. Det er mulig å velge andre tidsperioder i guren. Arbeidsplassveksten og næringsattraktiviteten har vært svært forskjellig i kommunene i Nordland. Kommuner som Værøy, Steigen, Sørfold, Tjeldsund og Hemnes er blant de 30 mest attraktive næringskommunene i landet i denne perioden. Andøy, Røst, Evenes, Ballangen, Leirfjord og Bindal har vært blant de 30 minst attraktive kommunene for næringsliv. Værøy (14) Steigen (19) Sørfold (21) Tjeldsund (25) Hemnes (30) Lurøy (41) Grane (69) Herøy (81) Dønna (82) Vestvågøy (86) Gildeskål (105) Rana (110) Vega (142) Træna (150) Bø (152) Vefsn (156) Alstahaug (160) Saltdal (164) Fauske (166) Hattfjelldal (168) Øksnes (189) Moskenes (192) Vågan (194) Hamarøy (217) Hadsel (233) Sømna (243) Bodø (252) Brønnøy (278) Tysfjord (283) Flakstad (288) Lødingen (291) Narvik (294) Sortland (301) Nesna (305) Meløy (331) Beiarn (345) Rødøy (348) Vevelstad (365) Bindal (389) Leirfjord (400) Ballangen (407) Evenes (413) Røst (417) Andøy (420) Forventet vekst Næringsattraktivitet -40% -20% 0% 20% 40% Figur 1.2.4 Forventet vekst og næringsattraktivitet i kommunene i Nordland i perioden -2017. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet. Regional analyse Nordland 2018 20 Næringsattraktivitet
1.2.5 Utvikling i næringsattraktivitet I guren har vi oppsummert arbeidsplass-utviklingen i næringslivet i Nordland år for år fra 2001 til 2017. Figuren viser 3-års serier som default, men det er mulig å velge 1-års serier. De grå søylene i guren viser hvordan den nasjonale veksten (konjunkturene) har påvirket veksten i Nordland. I årene 2006- var det høykonjunktur, i 2009 kom nanskrisen, og etter 2014 ble det nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge. I enkeltåret 2017 kk likevel norsk næringsliv ganske god vekst på 1,3 prosent. 3000 2000 1000 0 Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Næringsattraktivitet Forventet vekst Arbeidsplassvekst De blå søylene viser hva bransje-sammensetningen i Nordland har betydd for veksten. De grønne søylene viser befolkningse ekten. Steder som har befolkningsvekst bedre enn landsgjennomsnittet blir påvirket positivt. I guren kan vi se at bransjee ekten var negativ for veksten i Figur 1.2.5 Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. Nordland i alle periodene fram til 2015. I og 2017 har bransjesammensetningen i næringslivet i Nordland bidratt til økt vekst. En svak befolkningsutvikling har dratt ned veksten i næringslivet i alle periodene. -1000 2017 2015 2014 2013 2011 2010 2009 2007 2006 2005 2004 2003 Næringsattraktiviteten har variert, men vært positiv i de siste to periodene. Det skyldes en sterk og positiv næringsattraktivitet i. 1.2.6 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper 600 Basis Besøk Regional På forrige side så vi hvordan nærings-attraktiviteten i Nordland har utviklet seg siden 2000. Det er interessant å se om det er spesielle deler av næringslivet som har påvirket næringsattraktiviteten. I guren har vi splittet næringsattraktiviteten i Nordland på de tre næringstypene: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Det er de gule søylene i gur 1.2.5 som nå er vist i gur 1.2.6, men oppsplittet i de tre næringstypene. Det er 3-årige serier (tre års glidende gjennomsnitt) som er vist i guren, men det er mulig å velge 1-års serier. 400 200 0-200 Basisnæringene i Nordland utviklet seg mer positivt enn forventet i perioden 2003-2010. Etter 2010 har basisnæringene hatt svakere utvikling. Besøksnæringene i Nordland utviklet seg bedre enn forventet fra til. Etter har besøksnæringene ikke samme positive utvikling. -400 2017 2015 2014 2013 2011 2010 2009 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 1.2.6 Næringsattraktiviteten i Nordland fordelt på basis-, besøks- og regionale næringer. De siste fem årene er det de regionale næringene som har utviklet seg mest positivt i forhold til forventet utvikling. Regional analyse Nordland 2018 21 Næringsattraktivitet
1.2.7 Bransjevis Næringsattraktivitet I tabellen under kan vi studere i detalj hvilke bransjer som har utviklet seg bedre eller dårligere enn forventet siden 2000. Forventet vekst i den enkelte bransjen er den samme prosentvise veksten som bransjen har på landsbasis. Noen bransjer, handel, servering, bygg og anlegg, nans, eiendom, utleie og lokale næringer, blir også påvirket av befolkningsveksten i regionen. I tabellen er det avvik mellom faktisk og forventet vekst som er vist. Tabellen er forhåndsinnstilt på 3-års serier (tre års glidende gjennomnsnitt), men en kan også velge 1-årig. 2003 2004 2005 2006 2007 2009 2010 2011 2013 2014 2015 2017 Anna industri 3 73 46 88 65 87 94 66 87 51 21-14 -25 8 47 Næringsmidler -57-26 70 107-9 -67-66 29 27 4-58 -30-105 -52-47 Olje- og gassutvinning 0 0 0 0 0 0 0 0 2 2 0-2 2 4 6 Prosessindustri 174 121 19 30 69 139 112 77-10 -65-24 31 66-3 -19 Verkstedindustri -131-82 -67-93 -15 99 117 73-10 -39-70 28 37 104 91 Fisk 45-2 61-1 14-11 -6-44 -89-98 -67-29 -46-42 -67 Gruve -12-11 12 25 31 22 5 5-5 16 5-3 25 42 67 Landbruk 31 2-26 -16 2 25-7 0-8 -27-39 -23-33 -20-28 Olje- og gasstjenester 0-2 0 0 0 1 0 1 2 3 3 1-3 -2 9 Teknisk/vitenskap 16 1-58 -29-40 -13-19 -10-4 0-10 6 3 33 9 Tele og IKT 64 104 64 20-59 -84-58 -15-4 -12-31 -21-45 -31-53 Aktivitet -19-4 22 7-33 -10 3 38 15-16 -72-62 -82-57 -37 Handel 14 39-5 -87-54 47 163 213 232 124 91-35 -30 13 15 Overnatting -23 10 0-41 -10 24 79 51 57 14-15 -7-19 33 32 Servering -33-33 -32-25 -13-15 -21-38 -30-10 -3-32 -17-25 8 Agentur og Engros 18 37-5 25 1-4 -5-12 13-18 -17-23 14 48 54 Bygg og anlegg 101-26 -6-9 155 197 209 168 137 99 103 100 81 99 15 Diverse -21 31-52 -98-91 -184-156 -158-46 41 93 90-25 -50-90 Finans, eiendom, utleie -37 15 2 30 3-30 -38-64 -34-36 4-19 0-52 -44 Forr tjenesteyting 73 70 9-39 -56-48 -8-12 -68-82 -80-2 40 71 10 Transport 6-73 -103 34 146 69-85 -139-91 60-15 -40-126 -57 33 Utleie av arbeidskraft 85 66-20 -113-128 -93-31 -2 19-8 -25 1 57 72 32 Lokale næringer 56 77-4 28 94 93 86 17-51 -74-46 35 79 99-7 Tabell 1.2.7 3-års gjennomsnittlig næringsattraktivitet Regional analyse Nordland 2018 22 Næringsattraktivitet
1.2.8 Oppsummering arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet -194 Figuren er en oppsummering av arbeidsplassutviklingen i Nordland i 2017 i absolutte tall. Det er mulig å velge andre år i Bransjeeffekt 46 Privat 621 18 1 guren og andre enheter. Fargene illustrerer om utviklingen i Befolkningseffekt -137 Nordland har vært relativt god (blå farge) eller svak (rød farge) i forhold til de andre fylkene i landet. Nasjonalt bidrag 907 Arbeidsplassvekst Nordland hadde en arbeidsplassvekst på 1 043 i 2017. O entlig sektor sto for en vekst på 422 arbeidsplasser av dette. I næringslivet økte antall arbeidsplasser med 621. Hvis næringslivet hadde hatt en vekst som gjennomsnittet for landet (nasjonalt bidrag), ville det blitt 907 ere arbeidsplasser i næringslivet i 2017. Befolkningsutviklingen i Nordland var lavere enn ellers i landet, noe som reduserte veksten i næringslivet med 137 (befolkningse ekt). Kommune 498 Fylke -16 Stat -60 Offentlig 1043 Figur 1.2.8 Endringer i antall arbeidsplasser i 2017 i absolutte tall. Fordelt på o entlig og privat sektor og dekomponert i ulike sektorer/drivkrefter. Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i andre perioder, eller skifte enhet i guren. 422 Bransjestrukturen i Nordland var gunstig for veksten i 2017, noe som økte veksten med ytterligere 46 (bransjee ekt). Det var altså en forventet vekst i næringslivet i Nordland på 815 arbeidsplasser. Når fasiten ble bare 621, var dette 194 arbeidsplasser mindre enn forventet. Dette tilskrives en negativ næringsattraktivitet. Regional analyse Nordland 2018 23 Næringsattraktivitet
Pendling I dette kapitlet skal vi beskrive pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedsintegrasjon viser hvor tilgjengelig arbeidsmarkedet utenfor stedet er for innbyggerne, og hvor tilgjengelig arbeidskraften utenfor stedet er for arbeidsgivere på stedet. Arbeidsmarkedsintegrasjonen til steder er et viktig element for å forstå sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og ytting. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har også stor betydning for yttetallene. 1.3.1 Inn- og utpendling 10 000 Nettoutpendling Innpendling Utpendling I guren har vi vist antall personer som pendler ut av Nordland, antall som pendler inn, samt nettoutpendlingen år for år siden 2000. Nordland her relativt liten andel av personer som pendler ut og 8 000 6 000 6 663 inn av fylket. Trenden er at det blir færre som pendler ut og ere som 4 000 4 278 pendler inn. 2 000 Di eransen, eller arbeidsplassunderskuddet, har derfor minket. Det var 2 385 ere som pendlet ut enn inn av fylket i 2017. 0 2017 2015 2014 2013 2011 2010 2009 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 1.3.1 utpendling. Antall personer som pendler ut og inn av Nordland, samt netto 1.3.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon Innpendling Utpendling Vi måler arbeidsmarkedsintegrasjonen gjennom å summere andelen av de sysselsatte som pendler ut fra stedet med andelen av arbeidsplassene det pendles inn til. Med et slikt mål er det Akershus som har den klart sterkeste arbeidsmarkedsintegrasjonen av fylkene. Deretter følger Oslo, Buskerud og Aust-Agder. Akershus (74) Oslo (55) Buskerud (41) Aust-Agder (27) Vestfold (25) Østfold (25) Oppland (24) 17 9 8 7 9 33 37 18 17 18 15 25 18 41 I fylker som Finnmark og Nordland er det liten integrasjon med arbeidsmarkedene utenfor. Hedmark (22) Vest-Agder (20) Telemark (19) 8 9 6 14 11 13 Sogn og Fjordane (14) 5 8 Hordaland (13) 5 8 Rogaland (13) 6 7 Troms (11) 5 6 Møre og Romsdal (10) 3 7 Trøndelag (10) 5 5 Nordland (9) 4 6 Finnmark (9) 4 5 0 20 40 60 80 Figur 1.3.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i 2017, målt som summen av andelen som pendler ut og inn. Tallet for den samlede arbeidsmarkedsintegrasjonen er vist til venstre. Regional analyse Nordland 2018 24 Pendling
1.3.3 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen måler hvor godt kommunene i en region eller et fylke henger sammen. Det er gjennomsnittet av hver enkelt kommunes inn- og utpendling til regionen. Målt på denne måten er det Østfold som har den sterkeste interne arbeidsmarkedsintegrasjonen. Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Akershus er også fylker med høy intern arbeidsmarkeds-integrasjon. I disse fylkene kan innbyggerne stort sett pendle til alle arbeidsplasser i fylket. Høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon gjør at innbyggerne får ere valgmuligheter når det gjelder arbeid. Vi skal se senere at dette har betydning for yttetall og bostedsattraktivitet. Det er ikke bare lite pendling ut og inn av Nordland. Det er også lite pendling mellom kommunene i fylket. Det er et resultat av lange avstander og vanskelig topogra. Østfold Rogaland Vest-Agder Akershus Vestfold Telemark Hordaland Buskerud Oppland Trøndelag Hedmark Aust-Agder Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark 66 65 59 56 54 51 50 49 49 49 47 47 46 36 35 27 20 0 20 40 60 80 Figur 1.3.3 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i 2017. 1.3.4 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene Salten (37) 30 I guren kan vi se den interne arbeidsmarkedintegrasjonen i regionene. HALD (42) 28 Salten og HALD har mest pendling mellom kommunene i egen region. Disse to kommunene har litt over middels intern arbeidsmarkedsintegrasjon av regionene i landet. I alle de andre regionene er den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen lavere enn middels. Aller lavest intern arbeidsmarkedsintegrasjon nner vi i Ytre Helgeland. Mosjøregionen (55) Sør-Helgeland (61) Ranaregionen (62) Vesterålen (63) 19 17 17 16 Ofoten (68) 15 Lofoten (69) 14 Ytre Helgeland (80) 5 0 5 10 15 20 25 30 35 Figur 1.3.4 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i 2017. Regionens rangering er vist helt til venstre. Regional analyse Nordland 2018 25 Pendling
1.3.5 Arbeidsmarkedsintegrasjon i regioner Innpendling Utpendling I guren kan vi se den eksterne arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionene. Ytre Helgeland (47) 11 15 Ingen av regionene har høyere ekstern Ofoten (60) 10 11 arbeidsmarkedintegrasjon enn middels. HALD (66) 8 12 Salten og Ranaregionen har den laveste eksterne arbeidsmarkedsintegrasjonen av alle regionene i landet. Sør-Helgeland (69) 5 14 Mosjøregionen (70) 10 10 Lofoten (81) 6 9 Vesterålen (82) 5 9 Ranaregionen (84) 6 7 Salten (85) 6 6 0 5 10 15 20 25 30 Figur 1.3.5 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i unde ned i 2017. Regional analyse Nordland 2018 26 Pendling
1.3.6 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommuner I guren ser vi hvordan arbeidsmarkeds-integrasjonen i kommunene i Nordland varierer i 2017. Evenes har den høyeste arbeidsmarkedsintegrasjonen av kommunene i Nordland, men er likevel rangert så lavt som 95. plass av de 422 komunene i landet. Sørfold, Tjeldsund og Leirfjord har også høyere arbeidsmarkedsintegrasjon enn middels av norske kommuner. Alle de andre kommunene har lavere arbeidsmarkedsintegrasjon enn middels. Evenes (95) Sørfold (104) Tjeldsund (155) Leirfjord (165) Flakstad (231) Sømna (244) Hemnes (250) Fauske (254) Grane (266) Gildeskål (276) Ballangen (278) Beiarn (299) Dønna (301) Hamarøy (307) Sortland (325) Hadsel (327) Bindal (331) Vevelstad (337) Tysfjord (338) Alstahaug (341) Hattfjelldal (347) Rødøy (348) Herøy (355) Saltdal (364) Moskenes (365) Lurøy (368) Nesna (371) Steigen (373) Vega (375) Brønnøy (380) Lødingen (381) Øksnes (382) Bø (392) Meløy (396) Vefsn (400) Vestvågøy (401) Narvik (402) Vågan (408) Røst (410) Bodø (412) Andøy (417) Rana (418) Træna (420) Værøy (421) 45 42 31 20 25 23 18 20 16 20 11 18 13 19 20 18 7 8 15 22 15 10 17 15 14 18 14 15 6 13 13 11 8 10 13 11 13 9 6 12 5 9 5 7 51 31 32 35 32 34 28 37 26 30 24 19 21 31 29 22 15 21 26 18 19 19 14 17 16 25 16 16 18 18 14 10 13 10 12 14 8 13 8 11 7 Innpendling 42 Utpendling 43 42 0 20 40 60 80 100 Figur 1.3.6 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Nordland i 2017. Regional analyse Nordland 2018 27 Pendling