Forslag til: Retningslinjer og handlingsplan 2012-2015 Utdanningsforbundet Vestfold Retningslinjer vedtatt på fylkesårsmøte mai 2012 Handlingsplan del 1 3 forslag til fylkesstyremøte 4. februar 2013 Innledning: del 4 vedtatt av fylkesstyret 21. september 2012 Utdanningsforbundet Vestfolds årsmøte vedtok mai 2012 «Retningslinjer for fylkesstyrets arbeid 2012 2015:». Disse overordnede retningslinjene ligger til grunn for fylkesstyrets arbeid i perioden. For å tydeliggjøre og prioritere innsatsområder har fylkesstyret vedtatt handlingsplan med konkrete innsatspunkter. Mange av punktene i handlingsplanen er nye tiltak, mens andre er eksisterende tiltak som det er viktig å synliggjøre som prioriterte områder. I tillegg til fylkeslagets retningslinjer og handlingsplan vil sentralstyrets strategiske plan, som er forankret i vedtak fra Landsmøtet 2012, legge sterke føringer på fylkeslagets innsatsområder og ressursbruk. Fylkesstyret vil hvert halvår få mulighet til prioritere hvilke tiltak som skal igangsettes, og evaluere tiltakene man har gjennomført. Tiltakene i handlingsplanen er tenkt gjennomført i løpet av hele 3-årsperioden. Enkelte tiltak anses utført når de er gjennomført en gang, mens andre vil ligge til grunn for arbeid i hele (eller resten av) perioden. Evalueringene kan også resultere i revidering av handlingsplanen. Fylkeslagets retningslinjer og handlingsplan forplikter primært fylkesnivået, men mange punkter er avhengig av samarbeid med lokallagsnivået for å bli utført.
1. ORGANISASJONSUTVIKLING Fylkeslaget skal legge til rette for samarbeid mellom alle nivåer i organisasjonen. Alle medlemsgrupper skal ha en likeverdig plass i organisasjonen. Fylkeslaget skal igangsette prosesser for å engasjere alle medlemsgrupper på tvers av kommunegrensene og etter gruppenes behov. Utdanningsforbundet Vestfold skal være et serviceorgan for lokallagene. Skoleringen skal ha fokus på både lov og avtaleverk og profesjon, og skal sørge for at de tillitsvalgte settes i best mulig stand til å løse sine oppgaver. Fylkeslaget vil i nært samarbeid med lokallagene starte en prosess for å se på en hensiktsmessig ressurs-, oppgave- og maktfordeling mellom lokallagene og fylkeslaget. I dette arbeidet vurderes også alternative organiseringsformer, både for lokallagene og fylkeslaget. Det er viktig at ressurser og oppgaver koordineres og ses samlet for nivåene. Målsetningen med denne prosessen er å gi de tillitsvalgte gode rammevilkår og våre medlemmer et best mulig tilbud. Samarbeid og kontakt med Fylkesmannen i Vestfold, Høgskolen i Vestfold, KS, Pedagogstudentene, kommune- og stortingspolitikere, Unio-forbund og andre fagorganisasjoner er viktig for å få gjennomslag for vår politikk. Fylkeslaget har et særlig ansvar for tillitsvalgte utenfor KS-området. Verving og fokus på medlemssystemet skal være en kontinuerlig prosess. Utdanningsforbundet skal framstå som en attraktiv fagforening for alle medlemsgrupper. Det er viktig at lederperspektivet kommer til uttrykk i saker hvor dette er aktuelt. Utdanningsforbundet Vestfold foreslår derfor følgende tiltakspunkter: Henvendelser fra lokallagene skal prioriteres høyt. Det utarbeides rutiner for henvendelser og saksbehandling, som bl.a. bekrefter at henvendelse er mottatt og hvem som er ansvarlig. Fylkesstyremedlemmer skal delta i lokallagsstyremøter, AT-kurs og klubber, både for å bruke disse som rådgivende organ, og for å skolere lokale tillitsvalgte. Invitere sentralstyremedlemmer og ansatte i sentralt sekretariat som kursholdere. For å ivareta grupper lokallagene finner det vanskelig å ivareta vil fylkeslaget: o legge til rette for samarbeid på tvers av kommunegrensene. o jobbe for å få til lokale arrangement/medlemsmøter/kurs o arrangere årlige kurs/samlinger for tillitsvalgte i voksenopplæringen og PPT o lage en oversikt over hvem ved fylkeskontoret som har hovedansvar for de forskjellige tariffområder og arbeidsplasser. Gjennomgå bruken av sosiale medier og nettsider o Vurdere struktur og innhold på hjemmesiden. o Vurdere å opprette egen Facebook-side. Evaluere innholdet i og gjennomføringen av grunnskoleringen, med spesielt fokus på lokal introduksjon (modul 1).
Invitere representanter for Fylkesmannen i Vestfold, Høgskolen i Vestfold, KS, pensjoniststyret og PS til våre kurs og møter. Ta initiativ til besøk på Stortinget («Vestfold-benken»). I samarbeid med PS, revidere og arrangere jobbsøkerkurs for studenter. Videreføre Unio-samarbeidet i Vestfold. Ta initiativ til samarbeid med andre fagorganisasjoner, bl.a. Fagforbundet og FO. Lage og sende ut et eget nyhetsbrev. Ha kontinuerlig fokus på verving, ved å iverksette vedtatt verveplan. o Lage opplegg for praksisskoler og praksisbarnehager. o Samarbeid med PS om verving på Høgskolen. Ha kontinuerlig fokus på god skolering bl.a. ved å arrangere: o jevnlige HT- og LLL-kurs, helst en gang per måned. o årlige 2-dagers felles FS/LLL/HT-kurs. o årlige kurs for tillitsvalgte i Pbl-a og andre private bhg-områder. o Unio-konferanse. o kurs for ledermedlemmer. 2. LØNN, ARBEIDSVILKÅR OG FAGLIGE RETTIGHETER Utdanningsforbundet Vestfold vil i årsmøteperioden arbeide for at lokale forhandlinger opphører. Dersom de lokale forhandlinger likevel blir opprettholdt, skal fylkeslaget bistå forhandlingsdelegasjonene med å gjennomføre lokale forhandlinger i tråd med Utdanningsforbundets politikk. En prioritert oppgave er å gi råd, opplæring og annen nødvendig hjelp. Lov- og avtaleverk, med intensjon og medbestemmelsesregler, er det beste og viktigste redskapet for å sikre gode arbeidsvilkår. Derfor er en faglig god skolering av de tillitsvalgte i denne sammenheng en prioritert oppgave. Kontinuerlig arbeid for gode arbeidstidsordninger skal bidra til å sikre en profesjonell yrkesutøvelse. Arbeidsmiljøarbeidet må prioriteres i tråd med «Plan for arbeidsmiljø». I samarbeid med lokallagene skal fylkeslaget ivareta de ulike medlemsgruppene og arbeide for at alle medlemmer blir omfattet av en tariffavtale. Utdanningsforbundet Vestfold foreslår derfor følgende tiltakspunkter: Benytte tariffhøringer og deltakelse i aktuelle møter til å fremme synspunkter om en minst mulig pott til lokale forhandlinger. Dokumentere tids- og ressursbruk i forbindelse med lokale forhandlinger. I forbindelse med evt. lokale forhandlinger ha fokus på oppfølging, opplæring og kursing av forhandlingsledere og -delegasjoner. o Ha oversikt over forhandlingstidspunkt og være tilgjengelige for råd, veiledning og bistand. o Utarbeide relevant lønnsstatistikk (f.eks. i form av en revidert lønnsoversikt). o Arrangere forhandlingskurs (modul 5) for forhandlingsdelegasjonene. o Diskutere strategivalg og utarbeide felles strategier.
o Systematisere Utdanningsforbundets vedtatte lønnspolitikk. o Gjennomgå og systematisere kommunenes lokale lønnspolitikk. Arrangere storkurs for plasstillitsvalgte, bl.a. med tema lov- og avtaleverk. Bygge opp argumentasjon for gode tariff og arbeidstidsordninger med utgangspunkt i «Lærerprofesjonens etiske plattform». Sammen med lokallagene jobbe for å inngå tariffavtaler. o Fylkeslaget lager oversikt og formidler til lokallagene hvilke arbeidsplasser som står uten tariffavtale og koordinerer arbeidet med å inngå tariffavtaler. o Samarbeide med Fagforbundets kompetansesenter om tariffavtaleinngåelse. o Følge opp ønsket om at sentralleddet skal be om drøftingsmøter med organisasjoner/menigheter ol. («overliggende ledd») for å avklare holdning til tariffavtaler. Legge opp til fellesskolering for ledere / tillitsvalgte, f.eks. tema arbeidstid, arbeidsmiljø og medbestemmelse. Ha tydelig ansvarsfordeling for tariffområder og spesielle arbeidsplasser. Benytte GNIST-partnerskapet til å ha fokus på tidsbruk i skoleverket. 3. UTDANNINGS- OG SAMFUNNSPOLITIKK Gjennom aktivt mediearbeid skal fylkeslaget være en tydelig politisk aktør i aktuelle saker for alle medlemsgrupper. Utdanningsforbundet Vestfold skal arbeide for å heve statusen til våre medlemsgrupper. Konsekvensene av sterkt reduserte ressurser i utdanningssektoren, under skiftende regjeringer, må dokumenteres og synliggjøres når det gjelder sektorens oppgaver og de ansattes arbeidsvilkår. Dette gjøres først og fremst gjennom innsyn i kommunale og fylkeskommunale budsjetter, og også med utgangspunkt i statistikk fra GSI og KOSTRA. Via bred kontakt med utdanningsinstitusjonene skal fylkeslaget bidra til en profesjonell lærer og førskolelærerutdanning. Fylkeslaget skal arbeide for at det blir lagt til rette for en god etter og videreutdanning. Skole- og barnehagetilbudet har sitt overordnede mandat i formålsparagrafene i hhv. opplæringsloven og barnehageloven, samt læreplan og rammeplan. Utdanningsforbundet Vestfold skal arbeide for at lokal utdanningspolitikk er i tråd med lovverk og sentrale retningslinjer som Stortingsmelding 16, Tidlig Innsats, Ingen sto igjen, Tett på, Ny giv mot frafall i videregående opplæring. Utdanningsforbundet Vestfold skal arbeide for at et bredt spekter av forskning skal danne grunnlaget for utvikling av skole og barnehage framfor et ensidig og overdrevent fokus på resultatoppnåelse og målstyring. Utdanningsforbundet Vestfold skal arbeide for at lokal utdanningspolitikk baseres på langsiktige mål for utdanning og ikke på kortsiktige trender. Utdanningsforbundet Vestfold foreslår derfor følgende tiltakspunkter: Ta i bruk «Lærerprofesjonens etiske plattform» med fokus på profesjonsetikk i praksis.
Ta i bruk Utdanningsforbundets kommunikasjonsplattform. Lage en mediestrategi i samarbeid med lokallagene. Arrangere mediekurs en gang i løpet av perioden. Benytte medieovervåkningsnettstedet «Retriever.no» for å organisere/dokumentere fylkets medieoppslag og for å finne aktuelle mediesaker. Skolere tillitsvalgte i bruk av offentlig statistikk som GSI, Skoleporten og Kostra. Delta i Gnist-partnerskapet og Glød-prosjektet. Gjennomgå ansvars- og oppgavefordeling for øvingslæreravtalen Mer aktivt samarbeid med tillitsvalgt på Høgskolen o høringer o etablere klubbstyre på Høgskolen o samarbeide om foredragsholdere Kartlegge hvor mange lærere som får etter- og videreutdanning, bl.a. for å kunne påvirke i forkant av budsjettprosesser Flere politiske debatter på kurs for LLL og HT Opprettholde medlemskapet i Manifest Analyse Delta i arrangementer i regi av Manifest, De Facto, For velferdsstaten og Manifest Analyse, og evt. benytte ressurspersoner fra disse på våre kurs. Skolere i regnskap og budsjettarbeid (f.eks. Roar Eilertsen- De Facto) Oppfordre til at lokallagene lager budsjettuttalelser, og gjennomgå disse. Benytte ressurspersoner med bakgrunn i forskning og utdannings- og samfunnspolitikk som foredragsholdere på kurs (som f.eks. Ole Briseid og Svein Sjøberg). Gjennomføre enkle undersøkelser f.eks. videreutdanning, valgfag, pedagogtetthet. Oppfordre lokale tillitsvalgte til å etablere kontakt med lokale politikere, og være til stede på politiske møter. 4. ARBEIDSMILJØ Utdanningsforbundet Vestfold skal arbeide for at alle medlemmer har et godt arbeidsmiljø som bidrar til en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir best mulig trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger og som har en velferdsmessig standard som er i samsvar med den teknologiske og sosiale utviklingen i samfunnet. Arbeidet med arbeidsmiljø skal være prioritert, helhetlig og kontinuerlig. Arbeidsmiljøsaker må være en naturlig del av fylkeslagets, lokallagets og klubbens arbeid - tilpasset det enkelte organisasjonsledds rolle, kompetanse og ressursnivå. Sentralt i dette arbeidet står fylkeslagets ansvar for å skolere underliggende ledd - om mulig også i samarbeid med vernetjenesten på aktuelle nivåer. Samtidig skal fylkeslaget bistå underliggende ledd i arbeidsmiljøsaker ved behov. Utdanningsforbundet Vestfold skal følge opp sentrale tilsyn og prosjekter knyttet til arbeidsmiljø, samtidig som det skal fremme politiske saker og utvikle en hensiktsmessig mediestrategi i slike saker. Videre skal fylkeslaget utvikle samarbeidet med andre aktuelle organisasjoner knyttet til arbeidsmiljø.
Utdanningsforbundet Vestfold foreslår derfor følgende tiltakspunkter: Følge opp sentrale tilsyn og prosjekter som blant annet: o Arbeidstilsynets satsing på inneklima i skolene o «Med skolen som arbeidsplass» - arbeidstilsynets tilsyn i skolesektoren o «Føre var»-prosjektet Arbeidstilsynets prosjekt 2010 2011 (bl.a. barnehagesektoren) som har hatt tilsyn med særlig fokus på forebygging av muskel- og skjelettplager o «Best sammen» om å redusere sykefraværet i kommunal sektor om å øke nærværet i barnehager Kurs/skolering o arbeidsmiljø bør regelmessig settes opp som tema på HT og/eller LLL-kurs og andre aktuelle kurs, bl.a. ved å benytte temaene i veiledningsheftet o Arrangere lederkurs med arbeidsmiljøtema o Arrangere konferanse/storkurs med arbeidsmiljøtema o Distribuere og evt. utarbeide diskusjonsnotater til bruk på den enkelte arbeidsplass Vernetjenesten o Tillitsvalgte i lokallag og i klubbene må ta initiativ til samarbeid med verneombudene o Bidra til at flest mulig arbeidsplasser har verneombud. Der Utdanningsforbundet har rett (eller mulighet) til å utpeke verneombudet bør dette være vårt medlem o Bidra til å klargjøre en rollefordeling mellom verneombudene og tillitsvalgt o Lokallagene må aktivt benytte arbeidsmiljøutvalget, for eksempel ved å fremme aktuelle saker (tiltak, undersøkelser, med mer) Politiske saker o Lokallagsårsmøtene bør utfordres til å behandle arbeidsmiljøsaker, for eksempel i form av uttalelser og resolusjoner o Aktuelle politiske arbeidsmiljøsaker behandles i fylkesstyret o Mediesaker o Utfordre og ansvarliggjøre politikere o Finne arbeidsmiljørelaterte caser som egner seg som medieutspill Saksbehandling o Undersøke/kartlegge arbeidsmiljøutfordringer o Oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelser Samarbeid om arbeidsmiljø o Unio og andre fagforeninger o KS / Fylkesmannen (lederforum) o Lokallagene bør søke samarbeid med bedriftshelsetjenesten ute i kommunene o Elevorganisasjonen /fylkeselevrådet