Vurdering for profesjonslæring

Like dokumenter
Vurdering av profesjonsutøvelse for organisasjonslæring

Vurdering av profesjonsutøvelse

Ledelse i fremtidens skole

Læreprofesjonalitet. Sølvi Lillejord. Ringer i vann-konferansen Hotell 33

Forhold ved skolen d med ved skolen betydning med for betydning mobbing Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning

Hva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

Prosjektarbeid og oppgaveskriving

Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre

KUNNSKAPSSENTER FOR UTDANNING BESØKSADRESSE: Drammensveien 288, 0283 Oslo POSTADRESSE: Postboks 564, NO-1327 Lysaker

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Stort ansvar (god) nok læring?

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

Høringssvar-Strategisk plan Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan for Høgskolen i Narvik.

Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Innspill fra Kunnskapssenter for utdanning vedrørende organisering av oppgaver i Kunnskapssektoren

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Implementere KBP på sengepost/ enhet. Kjersti Stokke

Nye innsikter om likeverdig samarbeid

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

Ungdomstrinn- satsing

Kurs som forberedelse for videre utdanning

Frafall i videregående opplæring

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Oppvekstkomiteen Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak

«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..»

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen

Mini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder

Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Vedlegg 4 til Protokollen Mapping av kjerneartikler

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Innhold. Forord Bokas oppbygging... 13

SAMMEN OM LÆRING. Pedagogisk plattform for Meløy VGS. Sammen om læring

Lederstil Motivasjon

Veilederrollen i utvikling: forventninger, praksiser og problematiseringer

Strategidokument for perioden 2014 til 2019

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen

Januar Handlingsprogram og strategisk program

Profesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning


Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO

Veiledning som fag og metode

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i , samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

A.O. Vinje. Kunnskap skal styra rike og land, og yrkje skal båten bera, og ingen må vera ein styresmann, som ikkje ein mann kan vera.

presentasjoner Kommunenes bidrag Thore Ottershagen Sørum Kommune Rekruttering Rekruttering Hva gjør nye fagpersoner?

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl

Ledelseskurs Del 2. Modul C - Team

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Lærervurdering muligheter og forutsetninger. Eyvind Elstad, leder av arbeidsgruppen

Transkript:

Vurdering for profesjonslæring Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning NORALF, Tromsø

Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret bidrar til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning og praksis, samt en opplyst og kunnskapsbasert utdanningsdebatt Samle, skape, spre kunnskap fra forskning

www.kunnskapssenter.no

Aktiviteter i 2014 I 2014 har Kunnskapssenter for utdanning fullført tre store forskningsoppdrag (syntetisering av forskning) Lærervurdering (systematisk kunnskapsoversikt) Forhold ved skolen med betydning for mobbing (forskningsoppsummering) Partnerskap i lærerutdanningen (forskningskartlegging) 2015: En systematisk kunnskapsoversikt om frafall

Endelig søkeresultat og første syntetisering

Forutsetninger for at lærervurdering skal ha positiv innvirkning på skolens kvalitet Metodekompetanse Medvirkning, ansvar og tillit Tydelighet og enkelhet Ansvarsplassering, dialog og oppfølging

Review of reviews

Hovedfunn Langsiktig og bredt anlagt arbeid med skolemiljø er det beste tiltaket for å forhindre mobbing og uønsket atferd i skolen Et utviklingstrekk i forskningen er en bevegelse fra en reaktiv mot en preventiv holdning til mobbing, og fra et individperspektiv til økt forståelse av mobbingens kontekst og gruppedynamikk En mer inkluderende skole kan motvirke et bredt spekter av tilpasningsproblemer

Resultat etter systematiske søk Totalt antall artikler fra elektroniske databaser 87 Duplikater 4 Eks. på emne 37 Antall artikler fra håndsøk 8 Screening på tittel og sammendrag 95 Ekskluderte artikler 72 Eks. på relevans 25 Kjernereferanser T&S 23 Eks. på rapport 2 Eks. på ikke-vit. 4

Partnerskap artikler fordelt på land Belgia; 1 Canada; 1 Island; 1 USA; 10 Irland; 2 Australia; 4 UK; 4

Partnerskap har mange mål Gjøre lærerutdanningen bedre og mer relevant Koble kunnskap fra forskning (teori) og kunnskap fra praksis (fag-fagdidaktikk-pedagogikk og praksis) Utforme integrerte profesjonsprogram Gi praksisskolene større ansvar i lærerutdanningen Øke kunnskapen om undervisning som profesjonskompetanse Styrke lærernes profesjonsutvikling i et karriereperspektiv

Relasjoner og samarbeid Organisering og ledelse Tredje rom Partnerskap Ledelse, koordinering og roller Deltakere Spenninger Deltakere Institusjon Utfordringer Suksesskriterier Ressurser Felles læringsobjekt Lærerutdanningen

Et tredje rom Veileder i lærerutdanningsinstitusjonen Et tredje rom Mentor i praksisskolen Lærerstudent

Triade Student Mentor Veileder

Forutsetninger for at partnerskap skal fungere Realistisk oppfatning av hva som trengs av ressurser og kapasitet Hva skal skje når «oppstartsmidlene» tar slutt? Skal/må alt arbeidet skje på toppen av full stilling? Finnes det muligheter for produktivt samarbeid (enveistoveis), bytte av tjenester, fellesprodukter? Felles visjon, felles grunn, gjensidig sympati og aksept for gjensidig sårbarhet

Kunnskap fra erfaring, forskning og data Erfaring Lærerstudent Forskning Data

Det er studenten som skal bli profesjonsutøver Mentor Forskning Student Praksis Veileder

Noen kjennetegn ved profesjoner Sertifisering En felles kunnskapsbase (profesjonskollektivet tar ansvar for kunnskapsutviklingen) Kollektivt samarbeid for å opprettholde den profesjonelle kvaliteten på arbeidet som gjøres (ansvar for å fornye praksiser) Yter tjenester samfunnet trenger og hjelper mennesker. En etisk plattform som fornyes i tråd med samfunnsutviklingen

Sertifisering

En felles kunnskapsbase Enighet om hva som utgjør det sentrale kunnskapsgrunnlaget Enighet om noen standarder for god praksis Spre kunnskap om hva som er bedre praksis enn annen praksis bidra til at alle tar den beste kunnskapen i bruk Løpende kritisk vurdering av om kunnskapen er pålitelig og gyldig og hvordan den brukes

Kunnskapsobjekter

Opprettholde kvaliteten på eget og profesjonsgruppens arbeid

Kontradiksjonsprinsippet Sakkyndighet er basert på kompetanse og kunnskap, men også skjønn og subjektivitet. Nettopp derfor blir kontradiksjon viktig for å sikre at usikkerhet og nyanser kommer frem. Erik Keiserud, leder i Advokatforeningen (Aftenposten 15.11.12)

Profesjoner yter tjenester samfunnet trenger Hjelper mennesker Hjelper mennesker

Profesjonsetikk

Hva er vurdering? Vurdering har alltid et formål Vurdering er alltid vurdering av noe Vurdering handler om å gi noe verdi, ta fra noe verdi eller gradere kvalitet Vurdering skal prinsipielt føre til forbedring Det må avklares hvordan kunnskapen som fremkommer gjennom vurdering skal/kan brukes

The Knick

Prøving og feiling

Fra prøving og feiling til systematisk arbeid

Prinsipper for vurdering (fra Assessment Reform Group) Ressurser (ekspertise, økonomi, tid) må stilles til rådighet og balanseres mot det man ønsker å oppnå Den som blir vurdert må oppleve resultatet av vurderingen som gyldig og troverdig Vurderingen må være konkret og avgrenset, men likevel ta hensyn til at det som vurderes er del av en helhet Vurdering må ikke bare måle prestasjoner, men bidra positivt til læring hos den enkelte og i organisasjonen Vurdering har stor innvirkning på praksis i et felt, og må derfor planlegges og gjennomføres slik at uønskete virkninger minimeres

Forutsetninger for at lærervurdering skal lykkes Medvirkning i alle deler av prosessen gir legitimitet Det må settes av tid og ressurser og utformes planer for hva som skal gjøres med problemer som avdekkes Det må være et klart avgrenset vurderingsobjekt (enighet om hva man skal se etter) Nødvendig at ledelsen er engasjert og involvert Skoler og kommuner som lar profesjonslæring stå sentralt får bedre resultater enn de som utvikler skjemavelde

Erfaringer med lærervurdering i ulike land Chile Kina Belgia Portugal Utfordringer Merarbeid for lærerne Tillit til de som vurderer og vurderingskompetansen de innehar Uklart vurderingsobjekt kombinert med mange vurderingsmetoder stor kompleksitet vanskelig å håndtere Problemer med å følge opp resultater fra vurderingen slik at den fører til læring og utvikling Vurderingen kan bli summativ og byråkratisk Brudd mot vurderingsprinsipper Sette av ressurser som trengs - Ikke satt av nok tid til gjennomføring og oppfølging av tiltak Resultat skal være gyldig og troverdig Ikke alle som vurderer har legitimitet og troverdighet hos lærerne Vurdering må avgrenses - Vurderingsobjektet er ikke klart avgrenset Vurderingen bør bidra positivt til læring i skolen vanskelig å oppfylle den formative intensjonen

Fallgruver for praktisering av lærervurdering Intensjonen er at vurderingen skal fungere både summativt og formativt. Problemet er at summativ vurdering ofte blir enerådende Det er enighet om at mange metoder bør brukes for å gi et dekkende bilde av lærenes arbeid. Problemet som oppstår er at dette også gjør vurderingen svært kompleks og komplisert

Kunnskapsmobilisering i skolen Ha oppmerksomhet på undervisningen Få all innsats til å henge sammen ved å ha et felles undersøkelsesobjekt Jobb systematisk heller enn å iverksette en rekke enkeltstående prosjekt og initiativ Ha en varig fortelling om hva som er viktig

Takk for meg