Vedlegg til forslag til Strategisk IKT-plan for Sørum kommune 2010-2013 Strategisk IKT-plan for grunnskoleseksjonen Sørum kommune 2009-2012 Vedtatt av: Lederforum 10.09.09
Innhold 1 Innledning... 3 2 Infrastruktur... 4 2.1 Tykke og tynne klienter... 4 2.2 Trådløst nettverk... 4 3 Økonomi og innkjøp... 5 4 Skolens IKT-ansvarlig... 6 5 Det Digitale undervisningsrom... 6 6 Kompetanseutvikling... 7 6.1 Kompetanseutvikling for ledere... 7 6.2 Kompetanseutvikling for lærere... 8 6.2.1 Grunnleggende dataferdigheter... 8 6.2.2 Interaktive tavler... 8 6.2.3 Bruk av digitale læringsressurser... 9 6.2.4 It s learning... 11 6.2.5 LIKT: Lik IKT-opplæring for alle elever i grunnskolen.... 11 7 Digital vurdering... 12 7.1 Digital vurdering og skoleeier... 12 7.2 Digital vurdering av skolen... 12 7.3 Digital vurdering av eleven... 12 8 Hjemmesidene... 13 9 Personvern... 13 9.1 FEIDE (Felles Elektronisk IDEntifikasjon)... 14 9.2 Fagsystem sikker sone... 15 10 Interkommunalt samarbeid 3 + 3... 15 10.1 E13... 15 10.2 Andre tiltak... 16 2
1 Innledning Sørum har som fokus å etablere et helhetlig læringsløp fra barnehage til videregående skole, og at det skapes en god overgang mellom barnehage og skole, og mellom de ulike skoleslagene. Både barnehagene og grunnskolen i Sørum bruker IKT i opplæring og undervisning for å skape framtidsrettede læringsarenaer. (Strategisk IKT-plan for Sørum kommune 2009-2012, - Handlingsplan 2009) Målsetningen med denne planen er å gi føringer og legge til rette for gi elevene god digital kompetanse i grunnskolen i Sørum. For å få til dette vil planen gi føringer og krav for utarbeidelse av egen IKT- handlingsplan på hver enkelt skole. IKT-planen for grunnskolen i Sørum bygger på: Strategisk IKT-plan for Sørum kommune 2009-2012 Midtveisrapport for Program for digital kompetanse 2004-2008. ekommune 2012 IKT og grunnopplæringen Kunnskapsløftet 2006 Kunnskapsløftet 2006 innebærer at alle skoler skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag. Dette er viktige forutsetninger for videre læring. De grunnleggende ferdighetene er: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne bruke digitale verktøy Disse ferdighetene er innarbeidet i læreplaner for fag og skal også innarbeides i skolenes lokale fagplaner. Alle lærere og ledelsen på den enkelte skole har derfor ansvar for at elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter gjennom arbeidet med de ulike fagene. I Sørum er IKT-planen for grunnskoleseksjonen et verktøy for å styrke elevenes evne til å bruke digitale verktøy og realisere en digitalisering av læringsløpet. Elevenes evne til å bruke digitale verktøy er bl.a. avhengig av skolens tilrettelegging på området, lærers kompetanse på området, pedagogisk tilrettelegging og variasjon i undervisning og elevarbeid, samt tilgjengelighet og organisering av maskinparken på skolen. Denne planen vil derfor gi en retning og stille krav til den enkelte skole for å tilrettelegge for digital kompetanse. Skolens IKT- handlingsplan etterspørres i seksjonsleders samtale med ledelsen på den enkelte skole. Digital kompetanse Digital kompetanse defineres i Program for digital kompetanse som de ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. 3
2 Infrastruktur Nettverket for skolene i Sørum kommune er sentralt driftet fra rådhuset. Der har vi en påloggingsserver, en filserver og to terminalservere. I tillegg benytter vi Systems Management Server til å re-installere PC er. Til dette har vi en egen server. Alle skolene er knyttet til rådhuset via fiberoptisk kabel. Overføringshastighet er 1 Gbps. Internt på hver skole har vi et 100 Mps nettverk. Skolenettet er underlagt kommunens sikkerhetssystem, herunder brannmur, antivirus og antispam. E-posttjeneste til alle lærerne tilbys også fra kommunen sentralt. 2.1 Tykke og tynne klienter Tykke klienter er PC er hvor det meste av programvaren ligger lokalt på PC en. En tykk klient er en forutsetning for å kunne jobbe fleksibelt og gjør arbeid med multimedia enklere. Tynne klienter er bokser/pc hvor ikke noe av programvaren ligger lokalt. Det eneste denne klienten gjør er å knytte seg mot en terminalserver, hvor alle programmer må kjøres. Er veldig begrenset i bruk av multimedia. PC-parken består i hovedsak av tykke klienter. Infrastruktur og ønske om en fleksibel bruk gjør at vi ønsker å videreføre denne strategien. Tynne klienter skal være et supplement. For å støtte opp om grønn IT og for å kunne bruke PC ene lenger, har vi tatt i bruk en løsning som skal muliggjøre bruk av gamle PC er som tynne klienter. Løsningen baserer seg på Linux og konseptet heter Thinstation. Disse tynne klientene skal brukes mot de to teminalserverene på rådhuset. Bruk på de tynne klientene begrenser seg til bruk av Office-pakka og av Internett. Elevene skal ikke merke om de er på en tykk eller tynn klient når det gjelder lagring av filer. Filserveren nås fra alle typer klienter. 2.2 Trådløst nettverk Utbyggingen av et fullverdig trådløst nett på de viktigste kommunale lokasjonene (rådhus, bibliotek og grunnskoler) har vært testet ut i 2008, og blir realisert i 2009. På skolene skal det trådløse nettet virke sømløst sammen med det kablede nettet. Det skal altså ikke merkes om du kogger på via kablet eller trådløst nett. Skolenes lokale IKT handlingsplaner må synliggjøre plassering av digitalt utstyr. 4
3 Økonomi og innkjøp Innkjøp av PC er, skrivere og digitale tavler koordineres av IKT-veileder for GSK gjennom kommunens innkjøpsavtaler som undertegnes i løpet 2009. I grunnskolen har det vært investert systematisk i IKT over lang tid for å oppnå ønsket tilgang og PC-tetthet. Fiber til alle skoler og sentral drift er på plass. Normtallene for PC-tetthet endrer seg over tid. I en midtveisrapport for Program for digital kompetanse 2004-2008 slås det fast at en tetthet på ca 3 elever pr PC er en kritisk grense for å kunne bruke IKT i undervisningen i tråd med kunnskapsløftet. PC-tetthetene varierer mellom skolene, men pr april 2008 varierer det fra 2,4 til 5,7 elever pr PC. Det er derfor et behov for å sette av årlige bevilgninger til delfinansiering av nye PC er. I følge kommunens handlingsplan for 2009 er det avsatt kr. 500 000,- for perioden 2009-2012 til bruk for å forbedre PC-parken og øke elevtetthet på PC-er. Midlene fordeles etter en fordelingsnøkkel. I tillegg til dette må skolene sette av midler i eget budsjett, og det må synliggjøres i skolenes lokale IKT handlingsplaner hvordan midlene skal prioriteres og brukes. Infrastruktur og sentrale støttesystemer sammen med ønske fra skolene om fleksibel bruk av PC, gjør at vi fortsetter strategien med å kjøpe brukte (1-3 år gamle) PC er fra næringslivet til elevene. Dette er en forutsetning for å kunne opprettholde ønsket PC-tetthet og det fremmer grønn IT. Grønn IT: Kommunen ønsker å ivareta miljømessige forhold i sin IKT-strategi. Kommunen skal derfor ha en grønn tilnærming til sine IKT-systemer. Ved gjenbruk av PC er, støtter skolene opp om dette ønsket. Skolenes lokale IKT handlingsplaner må synliggjøre: Grønn IT utskiftingstakt av PC er innkjøpsplan for digitalt utstyr generelt. 5
4 Skolens IKT-ansvarlig Alle skolene er pålagt å ha IKT-ansvarlig som skal utføre arbeidsoppgaver gitt i dokumentet Arbeidsoppgaver for IKT-ansvarlige. For å støtte opp om den digitaliserte skolen er det ansatt en IKT-veileder og en IKTvaktmester i 100 % stillinger. Disse to er faglig knyttet til info-dok-avdelingen og deltar som vakter i kommunens Helpdesk-system. Helpdesk er en støtte til alle kommunens ansatte fra 8 15.30 hver dag. Skolens IKT-ansvarlige skal delta på nettverksmøter ledet av IKT-veileder. Disse møtene er en gang i måneden og brukes til kompetansebygging og diskusjon. Hvor stor ressurs den enkelte IKT-ansvarlig har fått er opp til den enkelte skole, men det er skolens ansvar at ressursen er stor nok til å dekke de oppgavene som er skissert her. I løpet av planperioden må IKT-ressursen økes betrakting i forhold til nivået i 2008-2009. 5 Det Digitale undervisningsrom Skolene i Sørum ønsker å digitalisere undervisningen i tråd med Kunnskapsløftet. Det betyr at skolene må starte en prosess med å etablere digitale undervisningsrom. Målet må være at alle undervisningsrom skal bli digitale. I et digitalt undervisningsrom må man kunne visualisere kunnskap, kommunisere ut av klasserommet og ta inn oppdatert kunnskap. Et digitalt undervisningsrom må minimum inneholde følgende utstyr: PC med nødvendig programvare Interaktiv tavle med projektor Fastmonterte høyttalere Tilgang til Internett I tillegg må det være tilgang til digitale fotokamera, digitale videokamera og digitale lysopptakere. Et digitalt undervisningsrom øker muligheten for å kunne drive tilpasset opplæring, for økt motivasjon, for økt læringsutbytte og for bruk av flere læringsstrategier. Skolene må ha med i sin IKT handlingsplaner strategi for plassering og bruk av datamaskiner i det digitale undervisningsrom. Det kan være stasjonære tykke klienter, tynne klienter eller bærbare PC er i låsbare skap. 6
Skolenes lokale IKT handlingsplaner må inneholde en framdriftsplan for å få på plass digitale undervisningsrom. 6 Kompetanseutvikling I kommunens IKT-strategiplan uttales følgende: Bruk av IKT blir vellykket først når informasjon, mennesker, teknologi og arbeidsmåter settes sammen i den hensikt å bidra til oppnåelse av ønskede mål. En implikasjon blir dermed at IKT-utvikling endrer arbeidsprosessene i organisasjonen. Dette må det skapes forståelse og aksept for, både hos ledere og medarbeidere, gjennom kompetanseheving, lederutvikling og medvirkning. Sørum kommune ivaretar kompetansebehovet gjennom strategisk kompetanseutviklingsplan og seksjonsvise kompetanseplaner. Grunnskoleseksjonens plan for å utvikle digital kompetanse i skolen ivaretas gjennom egen plan, samt gjennom Kunnskapsløftet. I planperioden blir det viktig å fokusere på strategisk IKT-ledelse og gevinstrealisering som følge av IKT-prosjekter. 6.1 Kompetanseutvikling for ledere Et av de grunnleggende premissene i læreplanen er knyttet til større lokal handlefrihet. Dette medfører at skoleeier og den enkelte skole selv legger til rette for og styrer undervisningen for å nå kompetansemålene for i læreplanen. Skoleledere har dermed en avgjørende rolle når det gjelder organisasjonsutvikling og implementering av IKT i skolen. ITU monitor 2005 konkluderer blant annet med at Skoler som har en realistisk strategiplan med klare intensjoner, der strategiarbeidet er konkret og forankret i personalet, har lykkes best med å integrere IKT i det pedagogiske arbeidet. For å lykkes med at elever skal kunne bruke digitale verktøy i alle fag og på alle trinn, må organisatorisk, pedagogisk og teknologisk utvikling ses i sammenheng. IKT ABC er et utdanningsprogram primært beregnet på skoleledere. Programmet er laget for å gi en innføring i hvordan man kan bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) til å utvikle skolen, og samtidig utvikle sin egen kompetanse som leder og strateg. Grunnskoleseksjonen i Sørum har som mål at alle virksomhetsledere skal ha gjennomgått dette utdanningsprogrammet med oppstart i 2010. Det vil også avholdes halvårlige fagdager for ledere og IKT-ansvarlige der målene kompetanseutvikling, oppdatering, følge med i markedet for å fremme digital kompetanse i undervisningen. Det må sikres at det i alle utlysningstekster for ledere og lærere vektlegges IKT-kompetanse. Digital kompetanse etterspørres i tilsettingsprosess jfr. Kvalitetssystemets prosess 6.1.1. 7
Det må sikres god digital kompetanse i skolens ledergruppe. 6.2 Kompetanseutvikling for lærere Bruk av digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet, og ulike digitale verktøy skal brukes av alle elever i alle fag. Det er dermed et krav at lærere skal kunne bruke digitale verktøy i undervisningen. Det pedagogiske personalet i Sørum kommune vil i forskjellig grad og på forskjellige områder ha behov for kompetanseheving for å kunne bruke IKT i opplæringen. Kompetansehevingen foregå gjennom skolebaserte og kommunale tiltak. Det vil bli lagt til rette for en felles kompetanseutvikling på områder der dette er mulig og effektiviserende. Kompetansebehov utover dette planlegges og innfelles i skolenes strategiplaner. Felles kompetanseutvikling for lærere i Sørum kommune vil omfatte følgende områder: 6.2.1 Grunnleggende dataferdigheter Alle ansatte i Sørum kommune som har PC som et naturlig hjelpemiddel i jobben skal ha en kjernekompetanse i IKT. Det vil være ulikt behov for IKT-kompetanse ut fra hvilke trinn en underviser på og fag en underviser i. Generelt gjelder følgende: Alle lærere skal ha nødvendig opplæring i: Bruk av datamaskin og operativsystem Tekstbehandling Internett og e-post Presentasjon Regneark Plan for nødvendig opplæring i grunnleggende dataferdigheter synliggjøres i skolens IKT handlingsplan. 6.2.2 Interaktive tavler Etter hvert som skolene bygger ut sine undervisningsrom med interaktive tavler, må skolen selv sørge for nødvendig opplæring. 8
Plan for opplæring synliggjøres i skolens IKT handlingsplan. 6.2.3 Bruk av digitale læringsressurser Digitale læringsressurser defineres i ekommune 2012 - IKT og grunnopplæringen på følgende måte: Digitale læringsressurser er både enkeltstående læringsressurser og en samling læringsressurser relatert til sammenhengen de opptrer i, det vil si tekst, bilde, video/film, lyd, spill og simuleringer, presentasjoner, men også kurs, undervisningsopplegg og studietilbud. Ressursene kan være fagdidaktiske, altså utviklet for læringsformål, eller de kan være åpne digitale datakilder som kan brukes og tilpasses til læring. Kompetansemålene i læreplanene tilsier at elevene skal ha tilgang på et variert og fleksibelt tilbud av læringsressurser. Det anbefales at de digitale ressursene baseres på åpne standarder for å sikre sømløs integrasjon mellom ulike IKT-systemer, plattformnøytralitet ved valg at utstyr og større grad av leverandøravhengighet. Et av målene for KS er at alle kommuner skal ha utarbeidet strategier for anskaffelse av digitale læringsressurser i løpet av 2009. Det har i de siste årene blitt utviklet digitale læringsressurser spesielt rettet mot fag og tema i skolen. Disse kan vi gruppere på følgende måte: Web-baserte læringsressurser: Dette er ressurser som stadig er under utvikling og krever ikke vedlikehold på lokalt nivå. Slike ressurser anbefales derfor. Pedagogiske læringsressurser må treffe den enkeltes behov etter hvilke trinn, fag og tema det er snakk om. Derfor må ansvaret for dette ligge på den enkelte skole. Lokalt driftet læringsressurser: Læringsressurser som ligger på kommunens server eller ressurser som sentralt sendes ut og installeres på den enkelte PC. Spesialpedagogiske læringsressurser/hjelpemiddelprogram: PPT må sørge for å ha kompetanse på dette området og kunne veilede skolene i valg og bruk. 9
Pedagogiske læringsressurser må treffe den enkeltes behov etter hvilke trinn, fag og tema det er snakk om. Det er skolens og den enkelte lærers ansvar å sette seg inn i bruken av dette. 10
6.2.4 It s learning It s learning er Sørum kommunes valg av læringsplattform. I løpet av planperioden skal alle trinn i grunnskolen ha tatt i bruk It s learning som læringsplattform. Grunnskoleseksjonen vil organisere grunnkurs i bruk av It s learning for grupper av lærere en gang i året. Opplæring utover dette organiseres av den enkelte skole. Grunnskoleseksjonen må utarbeide en plan for bruk av It s learning som sikrer en enhetlig bruk. Nye funksjoner blir kjent og tas i bruk. Plan for opplæring synliggjøres i skolens IKT handlingsplan. 6.2.5 LIKT: Lik IKT-opplæring for alle elever i grunnskolen. Sørum kommune har kjøpt inn programpakken LIKT for å få en systematisk og målbar opplæring i IKT for elevene. Pakken omfatter kurs i: Datakunnskap Tekstbehandling IKT og samfunn Regneark Internett Presentasjonsverktøy LIKT inneholder 28 kurs, LIKT-tester, LIKT-kort til elever som viser oversikt over beståtte tester og fyldig lærerveiledning med tips og idéer. Grunnskoleseksjonen tilrettelegger og organiserer for igangsetting av LIKT. It s learning skal brukes som struktureringsverktøy i gjennomføringen. Det må utarbeids en felles plan for oppstart og helhetlig gjennomføring av programpakken. Skolen organiserer opplæring og synliggjør denne i skolens IKT handlingsplan. 11
7 Digital vurdering Digital vurdering innen skole deles på tre nivåer: Skoleeiernivå: Organisatorisk og strategisk i form av overordnede planer og strategier. Skolenivå: Planer på skolenivå og tiltak for å styrke digital kompetanse og realisere mål i Kunnskapsløftet. Elevnivå: De digitale vurderingsverktøyene som anvendes. Det vil si digital mappevurdering, digitale tester underveis, nasjonale prøver og digital eksamen. 7.1 Digital vurdering og skoleeier Det må lages en felles strategi for enhetlig bruk av Extens, Skolearena og It s learning for å sikre god digital vurdering og at elevenes digitale mapper kan overføres mellom trinn og over i videregående utdanning. Et godt system for digital vurdering vil styrke samarbeidet mellom hjem og skole og oppfølging av den enkelte elev. Digital vurdering er ikke en ekstra aktivitet, men må innarbeides i det systemet vi velger. 7.2 Digital vurdering av skolen Både skoleeier og skoleledelsen ved den enkelte skole har behov for å vite hvor digital kompetent skolen er. Det er viktig å benytte samme vurderingsverktøy for alle skolene. (Mål, ekommune 2012: I løpet av 2010 skal skoleeier ha tatt i bruk hensiktsmessige kvalitetsvurderingsverktøy som inkluderer vurdering av skolens digitale tilstand og digital vurdering av eleven ). 7.3 Digital vurdering av eleven Hensikten med digital vurdering er å dokumentere elevenes personlige, faglige og profesjonelle utvikling. Vurderingsformene må være meningsfulle og motiverende og bidra til elevens utvikling. Sentrale verktøy for digital vurdering er nasjonale prøver og IKT-basert eksamen. IKT-basert eksamen skal i Sørum kommune gjennomføres etter prosess 14.10 IKT-basert eksamen i kommunens kvalitetssystem. I Sørum kommune er Skolearena tatt i bruk på ungdomstrinnet for å samordne digital vurdering. Skolearena er knyttet mot det skoleadministrative programmet Extens og vil i løpet av kort tid knyttes sammen med læringsplattformen It s learning. I løpet av planperioden skal alle skolene ha tatt i bruk Skolearena. På noen trinn er Skolearena blitt tatt i bruk mot hjemmene. Dette må i planperioden bygges ut til å gjelde alle hjem. 12
Den enkelte skoles IKT handlingsplan blir et viktig verktøy, både for å synliggjøre digital vurdering, og i vurdering av hvor digitalt kompetent skolen er. 8 Hjemmesidene Hjemmesidene er en viktig kanal for informasjon til og kommunikasjon med innbyggere, foresatte, søkere til stillinger i kommunen og andre. Kommunens IKT-plan har som mål at Sørum kommunes nettsted skal være i samsvar med kvalitetskriteriene til norge.no. For å sikre kvalitet i dette vil Grunnskoleseksjonen organisere opplæring i publiseringsløsningen i tråd med kommunens retningslinjer for hjemmesidene for forfattere. Skolene må lede og organisere arbeidet internt og synliggjøre dette i skolenes IKT-planer. I følge Kunnskapsløftet skal elevene ha kompetanse i å publisere egenprodusert materiale. Derfor har skolene behov for egne elevportaler til pedagogisk bruk. Her kan elever får publisert egne arbeider som sammensatte tekster, bilder, film og egenkomponert musikk. Slike elevportaler linkes opp fra skolenes hjemmesider. Dette er under utarbeidelse. Skolene må lede og organisere arbeidet med å vedlikeholde og videreutvikle skolens hjemmeside. Dette må synliggjøres i skolenes IKT handlingsplaner. 9 Personvern Skolene skal følge prosses 1.10 IKT sikkerhet i kommunens kvalitetssystem. Retningslinjer for personvern og it-sikkerhet må brukes. I forbindelse med publisering og kommunikasjon på Internett, er det viktige at en er oppmerksom på hvilke rettigheter elevene har. Datatilsynet sier følgende: 'Vær varsom med å publisere bilder, navn og andre opplysninger om barn og unge på Internett. Tenk nøye gjennom behov og formål, og se også på ulempene publiseringen kan innebære. I utgangspunktet skal den foresatte samtykke dersom opplysninger om mindreårige legges ut på nettet. Den mindreårige skal også få tilrettelagt informasjon. ' Alle skolene skal ha fått et hefte som heter Internett i skolen: Etikk og jus. Dette heftet finnes også i elektronisk utgave. Tillatelse til å publisere bilder av elevene bør innhentes ved begynnelsen av hvert skoleår. Følgende skjema kan brukes. Husk å legge inn din skoles navn i skjemaet før du skriver det ut. 13
Sosiale nettverk (Web 2.0) er på full fart inn i skolen. Dette er nettsider hvor elever og ansatte kan legge inn personlige opplysninger om seg selv og hvor de kan kommunisere med venner/kollegaer. Det er viktig å lære elevene konsekvensene av hva de gjør på slike sider. Spesielt viktig er det som kan henge ved dem resten livet; ufordelaktige bilder, uttalelser etc. Voksne er rollemodeller for barn. Som ansatt i Sørum kommune har vi derfor et spesielt ansvar. 9.1 FEIDE (Felles Elektronisk IDEntifikasjon) FEIDE er et konsept som går ut på at hver bruker i skoleverket (lærer og elev) får ett brukernavn/passord som kan brukes i hele utdanningssektoren ( en kode i mitt hode ). Dette vil omhandle ressurser som kommunens nettverk, digital lærningsplattform, digitale læringsressurser, digital eksamen, nasjonale prøver med mer. Innføringen av FEIDE medfører at skoleeier må få på plass et IKT-reglement for skolene. I tillegg må skoleeier kartlegge alle registre og tjenester som inneholder personinformasjon i skolene. Det må lages rutiner for innlegging og fjerning av personinformasjon fordi skoleeier er ansvarlig for å kvalitetssikre personinformasjonen. Gevinster ved å ta i bruk FEIDE: Enklere skolehverdag. Ett brukernavn og passord Enklere tilgang. Brukerne får kun en brukeridentitet til mange ressurser. For skoleeier gir dette lavere administrasjonskostnader og senket terskel for å innføre nye digitale tjenester i skolen. Bedre personvern. Vi får kontroll over personinformasjon i organisasjonen, hvor det registreres og hvor de ligger. (Personopplysningsloven 13) ekommune 2012 har som målsetting at alle kommuner skal implementere FEIDE innen 2010. I Sørum gjennomføres FEIDE-prosjektet i tett samarbeid med Info-dok-avdelingen. Prosjektet startes Primo februar 2009. Innføring av et IKT-reglement og teknisk tilrettelegging gjøres i løpet av våren/sommeren 2009. Målet er å ha innført Feide ved årsskiftet 2009/2010. Det er skolenes ansvar å behandle personopplysninger etter de rutiner som er laget for dette. Skolene må sørge for at IKT-reglementet blir bekjentgjort og etterlevd. 14
9.2 Fagsystem sikker sone Sensitive personopplysninger skal ligger på sikker sone. Pr. vår 2009 har GSK bare en filstruktur på sikker sone. For å sikre at bare de rette personene kommer inn på opplysninger om en person må det foretas et innkjøp av et fagsystem som skal oppfylle følgende spesifikasjoner: Det skal være et fagsystem for å lagre IP, IOP, halvårsrapporter, bekymringsmeldinger og alt annet av personsensitive opplysninger. En må altså kunne linke opp alle mulige filer til eleven. En systemadministrator skal kunne legge inn elever og gi tilgang til voksne som skal ha tilgang til eleven. Systemadministrator skal være en leder. Det må være mulig å forskjellige typer tilganger. Noen skal kunne skrive, mens andre bare skal kunne lese 10 Interkommunalt samarbeid 3 + 3 3+3 er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum og de videregående skolene Bjørkelangen, Kjelle og Sørumsand. Prosjektet skal bidra til samarbeid på tvers av kommunegrensene og skoleslagene med spesiell fokus på overgangene. I 3+3-samarbeidet er det opprettet forskjellige prosjektgrupper. 10.1 E13 E13 er ett av disse prosjektene. Navnet på prosjektet har dobbel betydning. Skiltformen skal si noe om at det er veien til noe. E = Elektronisk, 13 = det 13-årige læringsløpet. Mandat Prosjektet skal bidra til samarbeid på tvers av kommunegrensene og skoleslagene med spesiell fokus på overgangene. Innholdet i prosjektet skal oppleves som nyttig for elever og lærere som skal bruke det Det fokuseres på å finne ut hva lærere i ungdomsskolen og lærere i videregående trenger å samarbeide om 15
Prosjektet knyttes til faget Utdanningsvalg og bruk av digitale mapper i læringsplattformen It's learning: 1. Hver elev har arbeidsmappe og utvalgsmappe i faget (bruke mappevurdering i It's learning). 2. Mappene tas med videre til videregående skole når elevene starter her og kan brukes videre i elevens karriereveiledning I forhold til elevenes valg av teoretisk eller praktisk matematikk i videregående skole trenger elevene god kjennskap til T-matte og P-matte før søkning til vgs. Dette kan inngå som en del av prosjektet. Ved implementering av prosjektet arrangeres fysiske møter med informasjon/opplæring kombinert med digitale møtesteder Fagsystemet må inneholde en logg som sporer alle pålogginger til systemet. Det skal være en grunn for å søke denne informasjonen. 10.2 Andre tiltak Temadager på den femte grunnleggende ferdigheten (digital kompetanse) knyttet opp mot fag. Høsten 2009 gjennomføres fagdag med tema digitale verktøy i norskfaget, der norsklærere på ungdomsskole og videregående skole møtes. Kildehenvisninger: Kunnskapsløftet 2006 Midtveisrapport for Program for digital kompetanse 2004-2008 Strategisk IKT-plan for Sørum kommune 2009-2012 ekommune 2012 IKT og grunnopplæringen www.uninettabc.no/feide Internett i skolen: Etikk og jus 16