«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1
SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver, Niclay, Elit g Filip født 2013 Dette barnehageåret er det denne persnalgruppen: Mnja Slbakken pedaggisk leder (videreutdanning i spesialpedaggikk g pedaggisk utviklingsarbeid) 100 % Kate B. Møller Paulsen pedaggisk leder (sertifisert ICDP veileder) 100 % (ut i svangerskapspermisjn 17. ktber) Lena Grøtterud barnepleier 90 % Gerd Anita Slheim assistent 100 % Anne Gr Aarsand fagarbeider 90 % Kjersti Zilkwski barne- g ungdmsarbeider 100 % Line Weaas-Løvik fagarbeider 60 % Heidi Slum spesialpedagg Vi legger vekt på at barnehagehverdagen skal være allsidig g variert, samtidig sm den skal være trygg g frutsigbar. Barna skal få pplevelser g erfaringer, sm skal gi de nye kunnskaper, ferdigheter g hldninger. Rammeplanen, infhefte, årsplan del 1 g del 2 er våre arbeidsdkumenter, sm vi bruker i vår planlegging/evaluering g disse må sees i sammenheng. Hvrdan vi jbber fr å nå målene våre ville kmme frem av månedsplanene. 2
GROVPLAN UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Møtedag Smågrupper Smågrupper Ulik Snakkepakke Møtedag Snakkepakke Smågrupper Bakedag Smågrupper Lik Planen ver er en grvversikt ver hvrdan ukene er planlagt. Vi ønsker å bruke mye tid på smågrupper, gså utenm de faste gruppedagene hvedfkuset med smågruppene vil hvedsakelig være i frhld til satsningsmrådet eller andre mråder sm er mtalt senere her. Utfyllende infrmasjn m innhld g evaluering får dere på månedsplan g i frm av ppslag på avdelingen. RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER Barnehagens innhld skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvr msrg, lek, læring g danning er sentrale elementer. Innhldet skal være allsidig g variert, g utfrmes slik at hvert enkelt barn får pplevelser g erfaringer sm støtte fr sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter g hldninger. Rammeplanen deler barnehagens innhld inn i sju fagmråder, hvr hvert fagmråde dekker et vidt læringsfelt. Fagmrådene ser vi igjen i hverdagen i barnehagen g fte flettes de inn i hverandre. Kmmunikasjn, språk g tekst Hs de minste barna er kmmunikasjn mer enn bare muntlig språk. Fr ss er tidlig g gd språkstimulering en viktig del av hverdagen i barnehagen g fr å få til dette har vi fkus på å gi barna varierte g ulik erfaringer g pplevelser. Det blir mye tlking av krppsspråk g ufullstendige setninger. Vi bruker Snakkepakken, bøker, sanger, rim, regler g leik fr å jbbe med språk. I tillegg fregår mye av språkstimulering i hverdagsaktiviteter sm under måltidet g ved påkledning, ved at vi samtaler med barna. Krpp, bevegelse g helse Barn er krppslige aktive g gjennm dette lærer barnet verden g seg selv å kjenne. Barns kntakt med andre barn starter fte med dette sm utgangspunkt g har betydning fr utviklingen av ssial kmpetanse. Et sunt ksthld g variasjn mellm aktivitet g hvile er avgjørende fr å 3
utvikle en sunn krpp. Vi veksler mellm bruk av nærmiljøet, inne- g utemrådet fr å gi barna ulike pplevelser g erfaringer. Kunst, kultur g kreativitet Barna skal ha mulighet til å ppleve g erfare kunst g kultur, g få være selvstendige i sin prduksjn av kunst. De skaper sin egen kultur ut fra egne pplevelser. Vi hører på musikk, lager musikk, danser g dramatiserer. Frming skjer både i sandkassa, med pensel, når vi baker, med naturmaterialer sv. Fkuset hldes på sansing g pplevelser, gjennm estetiske inntrykks- g uttrykksfrmer. Natur, miljø g teknikk Barna skal få innblikk i mangfldet sm naturen gir, i frm av pplevelser g aktiviteter den gir til ulike årstider g all slags vær. Vi ønsker at barna skal ppleve glede ved å bruke naturen g vi undrer ss sammen med barna. Fkuset er på barnas nysgjerrighet, interesser g frutsetninger, samtidig sm vi bruker alle sansene våre aktivt. Etikk, religin g filsfi Dette fagmrådet er med på å frme hvrdan vi ppfatter verden g menneskene rundt ss. Barna skal få delta på høytidsmarkeringer g kulturelle tradisjner sm er representert i barnehagen. Vi har fkus på å være gde frbilder fr barna, så de kan få støtte i egen identitet g respekt fr hverandre. Vi samtaler med barna, svarer på spørsmål g utfrsker sammen. Nærmiljø g samfunn Barna skal få ppleve at de er en del av et fellesskap g et samfunn, hvr barnehagen har en viktig rlle fr å bidra til at barna møter verden med tillit g nysgjerrighet. Vi vil bruke nærmiljøets ressurser til gde pplevelser g læringsmuligheter. Fkuset vårt vil være på at alle barna skal få erfare at de er verdifulle g viktige fr fellesskapet. Antall, rm g frm Barna utvikler sin matematiske kmpetanse gjennm lek, eksperimentering g hverdagsaktiviteter. Det gde grunnlaget fr den matematiske kmpetansen blir lagt i barnehagen, uten at mange er bevisste på at det faktisk er matematisk kmpetanse barna innehar når de srterer, sammenligner g finner plassen sin i garderben. Vi har fkus på å legge til rette fr matematiske aktiviteter g samtidig være bevisste i frhld til krrekte matematiske begreper. 4
BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDE «FRISKUS» Fysisk aktivitet g helse Barn er krppslig aktive g de uttrykker seg mye gjennm krppen. De har behv fr å løpe, snurre, rulle, gynge, hppe, klatre, leke i ulendt terreng, balansere g ake. Her får barna stimulert ledd-, muskel- g balansesansen, sm er en frutsetning fr senere å kunne utvikle evnen til å tenke abstrakt g lgisk. I en hverdag sm er blitt mer g mer preget av stillesittende aktiviteter er fkuset på varierende fysiske aktiviteter viktig. Barn klatrer, hpper g løper frem g tilbake, dette gjør de fr å frstå mverdenen g det er viktig at de lærer å beherske alle bevegelsene sm er nødvendige fr å lære sin egen krpp g dens muligheter å kjenne, ne de får gjennm variert fysisk aktivitet. «Barn har gdt av å være ute g bevege seg hver dag. Gjennm fysisk aktivitet utvikler barn en gd selvfølelse» (Ellneby 2004) Gdt ksthld er viktig fr små barn. De har behv fr faste måltider, sm innehlder næringsrik mat, sm et grunnlag fr utviklingen av en sunn krpp. Vi er registrert sm en 5 m dagen barnehage. Gde vaner dannes tidlig, dette gjelder gså i frhld til hygiene. I hvedsak er dette ne sm blir persnalets jbb å legge til rette fr å innføre gde rutiner. Mål: Barna skal få gde erfaringer med varierte g allsidige bevegelser g utfrdringer. Barna skal få ppleve glede g mestring i et fellesskap ut fra egne frutsetninger. Persnalet skal legge til rette fr at hvert enkelt barn får en gd balanse mellm aktivitet g hvile. Barna skal få servert mat sm er næringsrik, sunn g sm ser fristende ut. 5
SPRÅK OG SPRÅKUTVIKLING Småbarnsalderen er en grunnleggende peride fr utviklingen av språk. Språket er persnlig g identitetsskapende, g er nært knyttet til følelsene våre. Et barns språk er nøkkelen til de ssiale relasjnene sm barna skaper i barnehagehverdagen, g gir gså grunnlag fr all annen utvikling. Språket er ikke bare talespråk, men krppsspråk g mimikk er gså en viktig del av språkutviklingen på lik linje med språkfrståelse, rdprduksjn g begrepslæring. «Persnalet skal tilrettelegge fr meningsfulle pplevelser, g skape tid g rm fr bruk av nnverbalt g verbalt språk i hverdagsaktiviteter, lek g i mer tilrettelagte situasjner» (R`11). I tillegg til språkstimuleringen sm skjer i hverdagsaktivitetene i barnehagen, ved å snakke sammen, lese, synge sv, vil vi bruke snakkepakken sm verktøy i arbeidet med språk g språkstimuleringen. Mål: Barna skal få ppleve et rikt g variert språkmiljø i barnehagen. Barna skal få ppleve glede g mestring ved bruk av sang, rim, regler g frtelling. Vksne sm er gde språkmdeller. Bruke visuell tilrettelegging sm støtte. Barna skal få ppleve gleden ved bruk av barnelitteratur. Snakkepakken, er et pedaggisk språkverktøy sm brukes fr å styrke barns språkutvikling, det skaper mtivasjn fr g lystbetnt bruk av språket. HENSIKT: Snakkepakken er enkel å bruke g den er bygd pp ut fra «se-hørgjør» prinsippet. Det vil si at barna ppfatter g utvikler større frståelse fr språket dersm begrepene de ser g hører knyttes til knkreter g handlinger. Innhldet i Snakkepakken er lagt pp slik at språktilegnelsen skjer gjennm illustrasjner, sanger, regler g frtellinger. Snakkepakken bidrar til å styrke det språkarbeidet sm allerede gjøres i barnehagen. Her er leken sentral, da denne er barnas felles språk uavhengig av mrsmål g bakgrunn fr øvrig. Tanken bak er at innhldet skal være lystbetnt slik at læringsprsessen blir mrsm, gir økt mtivasjn g stimulerer til kreativitet, ved at det stadig ppstår nye ideer. Snakkepakken gir deg støtte g gde råd til hvr du, fra en språklig betraktning, bør rette søkelyset gjennm tilrettelegging, synliggjøring g lek med relevante rd. 6
SOSIAL KOMPETANSE Ssial kmpetanse handler m kunnskaper, ferdigheter, hldninger g mtivasjn sm vi trenger fr å samhandle med andre på en psitiv måte i ulike situasjner. Her er erfaringer g deltakelse i et fellesskap viktig, sm grunnlag fr handlinger g felles pplevelser. «Tidlig erfaring med jevnaldrende har str betydning fr barns samspillsferdigheter g gjør barnehagen til en viktig arena fr ssial utvikling, læring g etablering av vennskap. Danning i barnehagen har sm mål at barn skal utvikle selvstendighet g trygghet på seg selv sm individ g persnlige g kulturelle identitet». (R`11) Barna er i mange frskjellige situasjner der deres ssiale kmpetanse blir utviklet g kanskje satt på en prøve. Turtaking, lære å ta hensyn g å utvikle evnen til å sette rd på g kjenne igjen ulike følelser starter i tidlig alder. Læring g erfaring på disse mrådene skjer spntant når ulike situasjner ppstår. I det daglige samspillet ønsker vi å legge til rette fr at det utvikles gde g nære vennskap mellm barna. Å ha en gd venn i barnehagen er svært verdifullt i seg selv, samtidig er det psitivt fr den ssiale utviklingen. Vennskap bygges pp rundt felles pplevelser g barn helt ned i ett års alderen viser tydelig glede ver å være sammen med jevnaldrende. Vennskap er med på å bygge pp barnas evne til empati g skal vennskap vedvare, må barnet vise evne til innlevelse med den andre. De diplmatiske evnene vkser fram i gde vennskap, de vil da utvikle evnen til å «gi g ta». «Steg fr steg» Dette er et prgram laget fr å utvikle barns ssiale kmpetanse. Steg fr Steg tar fr seg tre hvedmråder: empati, prblemløsning g mestring av sinne. Det er bilder sm illustrerer frskjellige følelser, sm vi bruker sm utgangspunkt i samling. Målsettingen er å øke barnas ssiale kmpetanse gjennm psitiv ssial ferdighetstrening. Steg fr Steg styrker barns selvbilde g gjør dem i stand til å mgås andre på en fredelig måte. Steg fr Steg frebygger mbbing g vld. «Barnehagen skal møte barna med tillitt g respekt, g anerkjenne barndmmens egenverdi. Den skal bidra til trivsel g glede i lek g læring, g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. Barnehagen skal fremme demkrati g likestilling g mtarbeide alle frmer fr diskriminering». (R`11) Mål: Barna skal få varierte erfaringer g pplevelser av å være i et fellesskap. Barna skal ppleve en hverdag sm er preget av gde følelsesmessige pplevelser. Barna skal få trening i å medvirke til psitive frmer fr samhandling. Et aktivt persnale sm er med på å skape et varmt g inkluderende miljø, sm vil si å være gde rllemdeller fr barna. 7
LEIK Leik er en del av barnas egen kultur, den karakteriseres ved at det er lystbetnt g en frivillig aktivitet sm barna velger selv g den har str betydning fr barnas utvikling. Leiken er barndmmens viktigste arena, sm stimulerer g interesserer. Leiken er en grunnleggende livs- g læringsfrm sm barn kan uttrykke seg gjennm, g denne skal ha en framtredende plass i barnas liv i barnehagen. De utfrsker verden, bearbeider inntrykk g skaffer seg erfaringer g kmpetanse m den virkelige verden innenfr trygge rammer i leiken. «Barnehagen skal i samarbeid med g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling». (R`11) Fr å kunne delta i leik, må barnet inneha leikekmpetanse. Dette er ferdigheter barnet må ha fr å kunne delta i ssial leik, sm å vente på tur, identifisere seg med leketemaet g skille mellm hva sm er leik g ikke leik, samt frstå regler fr samspillet. Det finnes ulike typer leik, sm funksjnsleik, bygg- g knstruksjnsleik, symblleik g rlleleik. Det er viktig å la barna få erfaringer g pplevelser sm kan inspirere til leik g ssialt samspill både ute g inne. Barna utvikler fantasi g kreativitet gjennm det å ha vksne sm er utfrskende g skaper rm fr barnas leik. «Barnehagen skal gi barn mulighet fr lek, livsutfldelse g meningsfylte pplevelser g aktiviteter». (R`11) (R`11) Mål: Barna skal få TID til å leike. Barna skal få erfaringer g pplevelser sm gir inspirasjn til leken. Barna skal få ppleve glede g mestring i lek. Persnalet skal legge til rette fr leik g ulike leikeerfaringer. 8
Hvrdan legge til rette fr leik Vi ønsker å dele barna g de vksne pp i smågrupper fr å skape gd leik, samtidig gir det ss en unik måte til å bli kjent med hverandre på. Det er viktig at den vksne har kunnskap m g er engasjert i barnas leik. Det er viktig fr persnalet at alle har en venn, g at vi kan skape gde relasjner til hverandre g at de vksne legger til rette g veileder barna fr å ppnå dette. Vi ønsker å utvikle barnas leik ved å gi dem innspill g inspirasjn på hvrdan de kan bruke de ulike leikemateriellene. Den vksnes rlle i leiken er å skape et trygt leikemiljø, delta på barnas premisser g ta initiativ til, bservere g hjelpe til i leik. Hvis det blir knflikter i leiken skal vi sm vksne veilede barna fr å skape en løsning av knflikten. Neste gang det kmmer en knflikt, har barnet mulighet til å håndtere situasjnen på grunn av tidligere erfaring g veiledning. Persnalet ønsker å være gde rllemdeller fr barna både i inne- g uteleiken. Ved å bservere barns leik kan dette gi ss mye infrmasjn m barns utvikling, g dette er en viktig del av det pedaggiske arbeidet i barnehagen. PROSJEKTARBEID «FRISKUS» FYSISK AKTIVITET & HELSE I januar mars vil vi bruke tiden til prsjektarbeid. Vi vil jbbe med dette temaet på frskjellige måter. Barns medvirkning, altså deres innspill g interesser vil styre fremdriften veien blir til mens vi går. Vi vil ved bruk av tidslinjen vise hvrdan vi jbber med barns medvirkning, g hvrdan lek g læring går i ett. I samhandling med hverandre legges grunnlaget fr læring g ssial kmpetanse. Og sm dkumentasjn vil vi bruke tidslinje fr å vise prsessen. Ne av den synlige dkumentasjnen til dere freldre vil være: Bilder, utstilling av prduserte prdukter, referater, månedsplaner g tidslinje. TIDSLINJE/LÆRINGSPROSESS Fysisk aktivitet Læringsprsess Prdukter Hva kan barnet? - Hva vil barnet vite? - Hva har barnet lært? Ved bruk av fr eks. faktabøker, data, frmingsaktiviteter, lyd, vil sluttprduktene ende med en utstilling. 9
PEDAGOGISK ARBEID PÅ AVDELINGEN Vi kmmer til å dele gruppa i smågrupper, dette frdi mindre grupper skaper tettere relasjner til det enkelte barnet g større vksentetthet. I smågrupper er det lettere å tilrettelegge fr leik g kmmunikasjn, sm igjen er med på å skape trivsel g læring. Samtidig blir det mer r når vi deler ss g det blir lettere fr det enkelte barn g tre frem. Hvedfkuset på smågruppene vil variere ne ut fra hvilket tema vi jbber med, men Friskusprsjektet vil være sentralt gjennm hele året g smågruppene vil bli brukt mye til aktiviteter ute. Knkreter sm visualiserer tema/ting vi snakker m kmmer til å bli brukt gjennm hele hverdagen vår, dette fr å gjøre alt mer frståelig fr barna. I samling vil vi sette pp dagtavle, fr å gi barna en visuell fremstilling av dagen. Samlingene kmmer til å være bygd pp rundt Snakkepakken g Friskus. Vi vil bruke Nrsk med tegnstøtte i samlingene, da dette er viktig fr enkelte av våre barn, samtidig sm det er en psitiv frsterkning fr alle barn i frhld til språkutviklingen. Vår erfaring er at barna tar tegnene frt, g at det er en ekstra ressurs fr de sm strever litt med språket. Vi har ikke satt pp nen fast turdag på grvplanen vår, men det betyr ikke at vi ikke skal gå på tur! I begynnelsen vil det være mest de største barna sm går på tur utenfr barnehagen g dette skjer da fte når vi har smågrupper. Etter hvert vil vi være med Stjerne/Måne på tur til «Stjerneplassen» (barnehagens referansemråde). Utver våren vil det nk kmme mer faste turdager fr hele barnegruppa. Leiken har selvfølgelig en str g selvskreven plass i barnas hverdag i barnehagen. En av våre viktigste ppgaver er å tilrettelegge fr leik, både i frm av rm, utstyr g TID. BARNS MEDVIRKNING Barna har rett til å uttrykke seg g få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen, dette fr å skape en best mulig hverdag fr hver enkelt. Dette frutsetter gd kmmunikasjn mellm barn g persnalet, ved at de vksne er tilstede, har tid g klarer å fange pp barnas initiativ til å medvirke på egen hverdag. Fr å få til dette er det viktig at anerkjennelse preger ss i ssiale relasjner, sm vil si at man møter andre mennesker med msrg, likeverd g frståelse. Det er gså viktig med gd kmmunikasjn med freldrene, da det er de sm kjenner sitt barn best. Barns rett til medvirkning handler i str grad m de vksnes evne til å ta barnets perspektiv g å ta imt barnas innspill. «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk r sitt syn på barnehagens daglige virksmhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging g vurdering av barnehagens virksmhet. Barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med dets alder g mdenhet». (R`11) 10
VOKSENROLLEN Rammeplanen sier mye m hvrdan vi vksne skal være sammen med barna g pålegger ss å sette vksenrllen i fkus. Ne av det mest grunnleggende er trygghet g msrg, at barna skal føle at vi er der fr dem g vil deres beste i alle situasjner. Det er viktig med et aktivt g tydelig persnale, fr å skape et inkluderende ssialt miljø. Vi skal være rllemdeller, sm gjennm vår væremåte skal bidra til barns læring av ssiale ferdigheter. Det er viktig å møte hverandre på en måte sm frmidler respekt, aksept, tillit g tiltr. Våre handlinger g hldninger har str betydning fr hvrdan barn ppfatter seg selv g hvrdan de samhandler med andre. Vi må legge til rette fr gde relasjner med både barn g freldre. Omsrg er et sentralt begrep i frhld til vksenrllen. Dette er nk gså den kvaliteten sm er aller viktigst fr freldrene sm leverer fra seg barnet sitt fr første gang. Omsrg i barnehagen handler m relasjnen mellm de vksne g barna, g mellm barna. Omsrg er en viktig frutsetning fr barnas trygghet, utvikling g læring. Den msrg et barn blir møtt med, g selv får lv til å vise, er med på å danne grunnlag fr barnets utvikling av empati, respekt g tleranse. Det stiller en frpliktelse til ss sm vksne i barnehagen til å kunne vise åpenhet g ppmerksmhet verfr det unike hs hvert enkelt barn g i gruppen fr øvrig. Omsrg handler m at vi vksne hele tiden er bevisst våre handlinger. Da kan msrg vises hele dagen uavhengig av tid g sted. «Barnehagen skal møte barna med tillit g respekt, g anerkjenne barndmmens egenverdi. Den skal bidra til trivsel g glede i lek g læring, g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. Barnehagen skal fremme demkrati g likestilling g mtarbeide alle frmer fr diskriminering». (R`11) 11
DANNING Danning er en livslang prsess sm blant annet handler m å utvikle evnen til å reflektere ver egne handlinger g væremåter. Det handler blant annet m å utvikle evne til å reflektere ver egne handlinger g væremåter. Danning skjer i samspill med mgivelsene g med andre. Barn må få utfrdringer g muligheter til å utvikle kunnskaper g ferdigheter g støtte fr å handle msrgsfullt g gjøre etiske begrunnende valg. Gjennm danning legges grunnlaget fr barnets allsidige utvikling. «Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn msrg, mer enn ppdragelse g mer enn ssialisering. Samtidig rmmer danning alt dette». (R`11) I barnehagen snakker vi m regler, m hva sm er rett g galt g m hvrdan vi ppfører ss sammen med andre barn g vksne. Vi snakker m å lære vanlig skikk g bruk være høflige, vente på tur g respektere hverandre. Vi lærer at vi må sitte fint ved matbrdet, spørre hvis vi trenger ne g takke når vi får ne. DOKUMENTASJON Vi ønsker å bruke dkumentasjn fr å synliggjøre hva vi gjør g sm grunnlag fr utvikling. Og ønsker at dkumentasjnen skal gi ss infrmasjn m hva barna pplever, erfarer g lærer i barnehagen. Metder fr å ppnå dette kan være ved bruk av praksisfrtellinger g veiledning, fr å kunne reflektere ver egen praksis g se ulike handlingsalternativer i praksisutøvingen vår. Vi vurderer kntinuerlig arbeidet vi gjør gjennm hele hverdagen, dette fr å sikre g bedre kvaliteten på tilbudet vi gir. Vi bruker ulike kartleggingsverktøy fr å kunne sikre barnas utvikling i samspill med andre barn. De kartleggingsverktøyene vi bruker er: TRAS sm betyr tidlig registrering av språkutvikling. Persnalet bserverer barnet i sitt daglige samspill med vekt på språket. Dette er til fr å bidra til at barn sm strever med sin språktilegnelse, blir registrert på et tidlig tidspunkt. 12
Vi bruker gså ALLE MED sm tar fr seg registrering av språklig g ssial kmpetanse. ALLE MED dekker 6 utviklingsnivåer sm: språkutvikling, lek, ssi emsjnell utvikling, hverdagsaktiviteter, trivsel g sanse mtrisk utvikling. Dette skjemaet følger barnet gjennm hele barnehagetiden g gir et helhetlig bilde av barnets mestring. Disse skjemaene blir tatt med i freldresamtalene hvr vi ser på barnets utvikling gjennm det persnalet har bservert i løpet av barnehagehverdagene. SATS (screening av tåringens språk) er både et bservasjnsmateriell g et screeningverktøy, sm skal vurdere språkfrståelsen hs tåringer. Samspill g ppmerksmhet er gså en del av vurderingen. Materiellet består av ti bjekter hentet fra hverdagslivet, et skjema sm freldrene skal fylle ut, et kartleggingsskjema g veiledning. «Jeg vil! Jeg kan! Nysgjerrighet lkker barn til å bruke alle sansene. Det er et spennende eventyr å se g høre, men gså å berøre, tygge, smake, huske, snurra, snu seg, hppe g bevege seg på alle mulige måter. Det er gdt å ha freldre sm frstår barns stre behv fr lek g bevegelse, samtale g berøring». (Ellneby 2004) 13