Møteinnkalling. For budsjettet foreslås følgende taletid: 10 min pr parti + 3 min pr representant.

Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, budsjett Møtedato: 10.12.2018 Tid: 09:00 For budsjettet foreslås følgende taletid: 10 min pr parti + 3 min pr representant. Den enkelte gruppe disponerer fritt innenfor sin ramme. Replikker regnes med i den totale tiden gruppene disponerer. Ved innledningen til budsjettdebatten gis ordet fortløpende i denne rekkefølge: Ordfører, Rådmann, gruppelederne i Høyre, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Kristelig folkeparti og Sosialistisk Venstreparti Det serveres lunsj. Det blir ikke avholdt spørretid før møtet starter. Forfall meldes på tlf. 66 81 89 62/66 81 89 61 eller til formannskapskontoret@oppegard.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Tittel 69/18 2. gangs behandling: Detaljregulering for infrastruktur på Svartskog 70/18 Utbyggingsavtale for Greverud senter - 2. gangsbehandling 71/18 Tiltaksplan for kommunale bygg 2019-2022 72/18 Skolebruksplan 2016-2030 Revidert 2018 73/18 Læringsverkstedet - søknad om driftstilskudd og kapitaltilskudd for barnehage på Trelasttomta 74/18 Kollen - Mulighetsstudie 75/18 Handlingsprogram 2019-2022

76/18 Prioritering av spillemiddelsøknader for 2019 og rullering av handlingsprogram for 2019-2020 77/18 Sak fra Kontrollutvalget sak 23/18. Forvaltningsrevisjonsrapport - Ernæringsarbeid i tjenester til eldre i Oppegård kommune 78/18 Sak fra Kontrollutvalget sak 24/18. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport - Vedtaksoppfølging i Oppegård kommune 79/18 Sak fra Kontrollutvalget sak 26/18. Tema for forvaltningsrevisjon 2019 80/18 Sak fra Kontrollutvalget sak 27/18. Uttreden av interkommunalt samarbeid - Follo Interkommunale Kontrollutvalgssekretariat 81/18 Referatsaker KST 10.12.18 Kolbotn, 6. desember 2018 Thomas Sjøvold (s) ordfører

Sak 69/18 Sakspapir Dato: 15.11.2018 Utvalg Møtedato Saknr Utvalg for miljø og plan 04.12.2018 95/18 Formannskapet 05.12.2018 111/18 Kommunestyret 10.12.2018 69/18 Sbh: Tessa Barnett Ark: L12 17/2580-60 Sak 69/18 2. gangs behandling: Detaljregulering for infrastruktur på Svartskog Vedlegg: 1. Planbeskrivelse, datert 27.4.2018 2. Reguleringsbestemmelser, datert 2.11.2018 3. Plankart bakkenivå, datert 27.4.2018 med revisjoner 4.11.2018 og 5.11.2018 4. Plankart på sjøbunn, under bakkenivå, datert 27.4.2018 med revisjon 4.11.2018 5. ROS-analyse, datert 11.420.18 6. Innkomne merknader til offentlig ettersyn av planforslag 7. Brev fra både NVE og Fylkesmannen i Oslo og Akershus om at innsigelsene trekkes Vedlegg som ikke følger saken: 1. Konsekvensutredning: Landskap og vegetasjon 2. Konsekvensutredning: Naturmangfold og vannmiljø 3. Konsekvensutredning: Friluftsliv, nærmiljøet og barn og unges oppvekstsvilkår 4. Konsekvensutredning: Kulturminner og kulturmiljø 5. Konsekvensutredning: Grunnforhold og geoteknikk 6. Konsekvensutredning: Miljørisikovurdering 7. Samlet saksframstilling 1. gangs behandling: Detaljregulering for infrastruktur på Svartskog, UMP sak 64/18, datert 21.8.2018. 8. Innkomne merknader til planoppstart, planprogram og til utvidelse av planområde Formannskapets vedtak 05.12.2018 Repr. Nordahl (MDG) tok opp MDGs forslag fra UMP, alternativ til innstillingen: 1. Av hensyn til natur- og artsmangfold, bevaring av kulturlandskap og klimavennlig samfunnsutvikling bør Svartskog inkludert Bålerud, Rødsten, Bekkensten og Ingierstrand bevares mest mulig intakt. Det planlagte VA-anlegget med trasé i Bunnefjorden og høydebasseng på Svartskog realiseres ikke. Repr. Nordahl (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: Rådmannen utarbeider en plan for hvordan boliger og fritidsboliger på Svartskog med forurensende VA-løsninger kan oppgraderes til tilfredsstillende nivå. Side 3 av 59

Sak 69/18 Repr. Bellingmo (Ap) tok opp forslaget fra UMP: 2. Av hensyn til natur- og artsmangfold, bevaring av kulturlandskap og klimavennlig samfunnsutvikling bør Svartskog inkludert Bålerud, Rødsten, Bekkensten og Ingierstrand bevares mest mulig intakt i forbindelse med etablering av kommunal infrastruktur. Votering: Ved alternativ votering mellom Nordahls forslag og innstillingen, fikk Nordahls forslag 3 stemmer (MDG, V) mot 6 stemmer avgitt for innstillingen Nordahls tilleggsforslag fikk 3 stemmer og falt (V, MDG) Bellingmos forslag ble enstemmig vedtatt Formannskapets innstilling til Kommunestyret: 1. Forslag til detaljregulering for infrastruktur på Svartskog, planident 0217-2017002, datert 2.11.2018 vedtas. Vedtaket er gjort etter plan- og bygningsloven 12-12. 2. Av hensyn til natur- og artsmangfold, bevaring av kulturlandskap og klimavennlig samfunnsutvikling bør Svartskog inkludert Bålerud, Rødsten, Bekkensten og Ingierstrand bevares mest mulig intakt i forbindelse med etablering av kommunal infrastruktur. Utvalg for miljø og plans vedtak 04.12.2018 Repr. Skrede (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag: 2. Av hensyn til natur- og artsmangfold, bevaring av kulturlandskap og klimavennlig samfunnsutvikling bør Svartskog inkludert Bålerud, Rødsten, Bekkensten og Ingierstrand bevares mest mulig intakt i forbindelse med etablering av kommunal infrastruktur. 3. Fritidsboliger søkes inkludert i kravet om tilknytning til kommunal infrastruktur. Repr. Enger (MDG) fremmet følgende forslag, alternativ til innstillingen: 1. Av hensyn til natur- og artsmangfold, bevaring av kulturlandskap og klimavennlig samfunnsutvikling bør Svartskog inkludert Bålerud, Rødsten, Bekkensten og Ingierstrand bevares mest mulig intakt. Det planlagte VA-anlegget med trasé i Bunnefjorden og høydebasseng på Svartskog realiseres ikke. 2. Rådmannen utarbeider en plan for å minske forurensende avrenning fra landbruket på Svartskog. 3. Rådmannen utarbeider en plan for hvordan boliger og fritidsboliger på Svartskog med forurensende VA-løsninger kan oppgraderes til tilfredsstillende nivå. Votering: Engers forslag fikk 2 stemmer og falt (V, MDG) Innstillingen ble vedtatt med 9 stemmer mot 2 (V, MDG) Skredes forslag til pkt 2 enstemmig vedtatt Skredes forslag til pkt 3 ble vedtatt med 10 stemmer mot 1 (MDG) Side 4 av 59

Sak 69/18 Etter dette lyder Utvalg for miljø og plans vedtak slik: 1. Forslag til detaljregulering for infrastruktur på Svartskog, planident 0217-2017002, datert 2.11.2018 vedtas. Vedtaket er gjort etter plan- og bygningsloven 12-12. 2. Av hensyn til natur- og artsmangfold, bevaring av kulturlandskap og klimavennlig samfunnsutvikling bør Svartskog inkludert Bålerud, Rødsten, Bekkensten og Ingierstrand bevares mest mulig intakt i forbindelse med etablering av kommunal infrastruktur. 3. Fritidsboliger søkes inkludert i kravet om tilknytning til kommunal infrastruktur. Rådmannens innstilling: Forslag til detaljregulering for infrastruktur på Svartskog, planident 0217-2017002, datert 2.11.2018 vedtas. Vedtaket er gjort etter plan- og bygningsloven 12-12. Saksutredning: Sammendrag Detaljregulering for infrastruktur på Svartskog fremmes nå til annen gangs behandling. Formålet med planforslaget er å legge til rette for etablering av ny trasé for vann- og avløpsledninger i Bunnefjorden med ilandføringspunkter og høydebasseng på Svartskog. Planområdet strekker seg fra Oppegård båthavn til Bekkensten og Vestenga idrettsplass. Planforslaget var til offentlig ettersyn i perioden 29.8.2018 til 10.10.2018. Kommunen har mottatt 10 merknader, hvor 2 var innsigelser fra NVE og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Innsigelsene gjaldt behov for geotekniske undersøkelser, kartlegging og eventuell sikring hvor det gjennomføres tiltak i områder under marin grense. Plankart og bestemmelser er justert for å imøtekomme innsigelsesmyndighetene og innsigelsene har blitt trukket. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas slik det nå foreligger. Bakgrunn for saken Bålerud, Rødsten og Bekkenstenområdet og området rundt Ingierstrandveien mangler kommunal vann- og avløpsløsning. Kommunestyret i Oppegård vedtok 17. 11.2014 (sak 61/2014) å bygge nytt vann- og avløpsanlegg fra Bålerud og langs sjøen til Oslo grense. Utvalg for miljø og plan vedtok følgende ved første gangs behandling av planforslaget 21.8.2018 (sak 64/18): Forslag til detaljregulering for infrastruktur på Svartskog, planident 0217-2017002, datert 27.4.2018, legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker, med følgende endringer: 1. Planbeskrivelsen redigeres slik at den tar med at en ny hensynsone for flomfare, foreslås for et område ved Oppegård båthavn. 2. Plankartet endres slik at eksisterende klubbhusbygning på Vestenga idrettsplass markeres med kryss for bygg som skal rives. 3. For å få til en god samordning med Oslo kommunes plan for båthavnen er det gjort justeringer i plankartet og bestemmelser for følgende hensynsoner H570_1, H570_2, H570_3: a. Løpenumrene for hensynsone for kulturmiljø oppdateres i bestemmelsene 2.3 Hensynsoner, slik at det står H570_1-H570_3. b. Løpenumrene for hensynsone for kulturmiljø oppdateres på plankartet ved Bekkensten slik at H570_3 og H570_4 skal hete H570_2 og H570_3. Side 5 av 59

Sak 69/18 Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven 12-10. Planforslaget Traseen for ny vann- og avløpsledning strekker seg fra Oppegård båthavn til Bekkensten. Traseen går hovedsakelig i Bunnefjorden. Planforslaget legger til rette for fem punkter for ilandføring: Oppegård båthavn Sandbukta Ingierstrand bad Strandskogen brygge Bekkensten Høydebasseng er foreslått ved Vestenga idrettsplass. Det legges til rette for nye toalettbygg på Bekkensten og Sandbukta, og plass til toaletter/ garderobebygg ved Vestenga. Eksisterende bygninger og toaletter på Ingierstrand bad vil kunne koble seg til anlegget. Planen reguleres i to vertikalnivåer, under og over bakken. Ledningstraseen reguleres på sjøbunnen og under bakken. Planforslaget plasserer høydebassenget på kommunens eiendom ved Vestenga idrettsplass gnr./bnr. 32/67 med adkomst via eksisterende adkomstvei til klubbhuset, gjennom Svartskog landskapsvernområde. Oppegård kommune har fått dispensasjon fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å utbedre eksisterende vei gjennom landskapsvernområdet. Det meste av VA-traséen går under vann/under bakken, så det er kun punktvise tiltak som påvirker landskapsbildet visuelt. De fleste ilandføringspunktene og steder for ventilkamre og andre konstruksjoner, vil plasseres i tilknytning til-, eller som erstatning for eksisterende veier, konstruksjoner eller anlegg. De er også gitt en plassering i terrenget som i liten grad påvirker landskapsbildet. I anleggsperioden vil konsekvensene for landskapsbildet være mer omfattende. Avbøtende tiltak i anleggsperioden vil være å begrense inngrep til det som er helt nødvendig, og beskytte vegetasjon, terreng og evt. andre elementer som skal bevares. Innkomne merknader 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA), datert 9.10.2018 Samfunnssikkerhet Fylkesmannen fremmer innsigelse til planforslaget på bakgrunn av mangler i ROS-analysen. Planområdet ligger i sin helhet under marin grense og områdestabiliteten skal vurderes på siste plannivå før utbygging. Dersom det ikke vises kvikkleire på NGUs kart betyr ikke det at området er friskmeldt. ROS-analysen konstaterer at det ikke er fare for uønskede hendelser men det er ikke oppgitt hvor opplysningene er hentet fra. Plankart og bestemmelser bør brukes slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet i henhold til uønskede hendelser som kvikkleireskred. Naturmangfold Bestemmelsene krever rigg og marksikringsplan som viser områder som ikke skal berøres i anleggsfasen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus anbefaler at viktige områder for naturmangfold listes i bestemmelsene som en ekstra sikkerhet. I tillegg anbefales det at anleggsarbeidet, spesielt i munningen av Gjersjøelva, bør helst utføres utenom vandringstiden for laks og sjøørret i mai og juni og ikke i oppvandringstiden for gyting i Gjersjøelva fra august til november. Fremmede arter Fylkesmannen i Oslo og Akershus ber om at anbefalinger fra planbeskrivelsen om svartelistede arter innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Side 6 av 59

Sak 69/18 Svartskog landskapsvernområde En liten del av reguleringsplan omfatter en del av Svartskog landskapsvernområde, med formål anleggs- og riggområde. En reguleringsplan kan ikke begrense eller tilsidesette en verneforskrift eller åpne for aktiviteter eller tiltak som ikke er hjemlet i verneforskriften. Forurensingsloven Etablering av vann- og avløpsledning kan medføre søknadsplikt etter forurensingsloven. Rådmannens kommentarer Rådmann har drøftet endring av reguleringsbestemmelse 3.4 med NVE og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Etter dette er bestemmelse 3.4 styrket i forhold til krav til utredning for kvikkleireskredfare. NVE og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har nå bekreftet at de trekker innsigelsen til planen. Bestemmelse 3.5 Krav om miljøoppfølgingsplan og rigg og marksikringsplan foreslås styrket og det kreves at tiltak som skal hindre spredning av svartelistede arter tas inn i miljøoppfølgingsplanen. Rådmannen har ikke valgt å inkludere en liste over viktige områder for naturmangfold i bestemmelse 3.5. Selv om dette vil gi en ekstra sikkerhet for disse områder, kan det lede til at områder som ikke er på listen blir oversett eller ikke inkludert i rigg og marksikringsplanen. Anleggsarbeidet i munningen av Gjersjøelva vil skje utenom ut- og oppvandringstiden for laks og sjøørret. Fylkesmannens føringer skal legges inn i anbudsbeskrivelser og vil bli tatt med i Miljøoppfølgingsplanen. 2. Akershus fylkeskommune, datert 9.10.2018 Fylkesrådmannen viser til tidligere uttalelser datert 1.9.17 og 3.7.18. Fylkesrådmannen viser til at plangrensen er endret slik at fredet kulturminne ID226135 ikke berøres. I tillegg opplyser fylkesrådmannen om at det kan være ukjente fornminner i området og i så fall må arbeidet stanses og kulturminneloven gjelder. Det er gjennomført arkeologiske undersøkelser i sjøen av Norsk maritimt museum og det bekreftes at det er ikke behov for ytterligere undersøkelser i sjøen etter utvidelse av plangrensen. Rådmannens kommentarer Merknaden tas til etterretning. 3. Norges Vassdrags- og energidirektoratet (NVE), datert 18.9.2018 NVE fremmer innsigelse til planen med grunnlag i at krav til utredning over eventuell rasfare ikke er tatt entydig inn i planbestemmelsene. Planforslagets konsekvensutredning for geoteknikk drøfter grunnforhold og det konkluderes med at det må gjennomføres grunnundersøkelser i linjetraséen. NVE er kjent med to større tidligere leirskredhendelser i Bunnefjorden. Det ligger lite informasjon fra eksisterende grunnundersøkelser, men innerst i Bunnefjorden er det registrert kvikkleire i borpunkter utført av Statens vegvesen. NVE mener derfor at det bør ligge litt mer til grunn før man konkluderer med liten sannsynlighet for kvikkleireskred i ROS-analysen. Vurderingene i planbeskrivelsen som ble sendt på høring tar høyde for krav om kartlegging. Dette er videreført i bestemmelse 3.4 i forslag til planbestemmelser. NVE mener at planbestemmelsen ikke er juridisk dekkende med hensyn til behovet for geoteknisk avklaring. NVE krever at det sette vilkår om geoteknisk rapport utført av faglig kvalifisert firma før det gis igangsettingstillatelse. Utredningene må dekke vurdering av fare for kvikkleireskred basert på NVEs retningslinjer gitt i Side 7 av 59

Sak 69/18 veileder 7/2014 i tillegg til vilkår om sikring av byggegrop mot naturfare. Rådmannens kommentarer Rådmann har drøftet endring av bestemmelse 3.4 med NVE og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Etter dette er bestemmelse 3.4 styrket i forhold til krav til utredning over kvikkleireskredfare. NVE og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har nå bekreftet at de trekker innsigelsen til planen. 4. Statens vegvesen, datert 14.9.2018 Statens vegvesen forutsetter at avkjørsel til BKT6 opparbeides i henhold til vegnormalenes krav til sikt og utforming, jf. håndbok V1 21 Geometrisk utforming av veg og gatekryss. Når det gjelder de strekningene der ledningsnettet skal legges inntil/under fylkesvegen må prosjektering/utførelse skje i samråd med Statens vegvesen. Rådmannens kommentarer Bestemmelse 4.2.1 kjøreveg (felt o_skv) endres slik at det blir et tilleggspunkt med krav om at avkjørsel til BKT6 opparbeides i henhold til vegnormalenes krav til sikt og utforming, jf. håndbok V1 21 Geometrisk utforming av veg og gatekryss. Merknaden for øvrig tas til etterretning. 5. Fiskeridirektoratet, datert 6.9.2018 Det som positivt at det benyttes siltgardin ved graving i landtak for å redusere partikkelflukt i sjø. Fiskeridirektoratet kan ikke se at nasjonale og regionalt viktige fiskeri - og havbruksinteresser vil kunne bli nevneverdig negativ t berørt av planen, og har ingen merknader utover tidligere uttalelser datert 5.9.2017. Rådmannens kommentarer Merknaden tas til etterretning. 6. Kystverket Sørøst, datert 9.10.2018 Minner om at alle tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde krever tillatelse av kommunal havnemyndighet, jf. havne- og farvannsloven 27, 1. ledd. Eksempler på tiltak er kabler og ledninger. Dersom tiltaket krysser kommunegrensen, skal Kystverket behandle søknaden etter havne- og farvannsloven selv om tiltaket ligger i kommunens sjøområde, jf. forskrift 3. desember 2009 nr. 1449 om tiltak som krever tillatelse fra Kystverket 1. Rådmannens kommentarer Kommunal havnemyndighet i Oppegård kommune er bygg og kart. Søknad om tillatelsen jf. havneog farvannsloven 27, 1 skal sendes bygg og kart. 7. Mattilsynet, datert 2.10.2018 Viser til tidligere uttalelser og har ikke ytterligere kommentarer. Rådmannens kommentarer Merknaden tas til etterretning. 8. Oslo kommune, Byrådsavdeling for byutvikling, datert 10.10.2018 Oslo viser til tidligere gitt uttalelse til utvidelse av planområdet datert 27.6.18 byråden sak 21/2018. Oslo kommune har flere eiendommer i Oppegård kommune og bedt om å bli involvert i planprosessen med tanke på mulighetene for tilkobling av kommunens eiendommer. Fra Bymiljøetatens ståsted er det også interessant med et tilkoblingspunkt ved Bestemorstranda. Side 8 av 59

Sak 69/18 Oslo kommune forutsetter at kostnader tilknyttet ilandføringspunkter og pumpehus bekostes av Oppegård kommune og at Oppegård drifter egen infrastruktur på Oslo kommunens eiendom. Eventuell lukt må håndteres. Oppføring av toalettanlegg på Sandbukta og Bekkenstenstranda er sikret i bestemmelsene. Detaljreguleringsplanen må ikke være til hinder for utvikling av Oppegård Båthavn eller at det kan føres rør fra ventilkammeret til Oslo kommunens eksisterende toalettanlegg på Ingierstrand bad. Byggeplan for tiltak på eiendom eid av Oslo kommune må godkjennes av kommunen. Planområdet ligger i sin helhet utenfor Oslo kommunens grenser. Vann og avløpsetaten er involvert i en prosess med å utvikle løsninger for tilknytning til Oslo kommunens infrastruktur. Rådmannens kommentarer Bestemorstranda (gnr. 48 bnr. 2) er ikke vurdert som ilandføringspunkt fordi det er svært få bygninger der og ingen faste boliger. Det kan derfor ikke forsvares praktisk og økonomisk. Fritidsboliger vil ikke få pålegg om tilknytning. Kostnader tilknyttet ilandføringspunkter og pumpehus på Oslo kommunens eiendommer bekostes av Oppegård kommune. Det er kun ved Bekkensten det foreslås å sette opp pumpestasjon. Lukt skal håndteres ved at det etableres luktreduserende tiltak. Oppegård kommune har en pågående dialog med flere aktører rundt Oppegård båthavn slik at ikke denne planen skal være til hinder for utvikling av båthavnen. Planen tillater legging av vann- og avløpsledninger og skal ikke være til hinder for at det kan føres rør fra ventilkammeret til Oslo kommunens eksisterende toalettanlegg på Ingierstrand bad. Øvrige merknader tas til etterretning. 9. Hafslund Nett, datert 25.9.2018 Hafslund nett opplyser om anlegg innenfor planområdet, eksisterende høyspenningskabler, nettstasjoner innenfor planområdet, eventuell behov for nye nettstasjoner og at det er kostnader for tiltakshaver ved tiltak i strømnettet, omlegging- eller flytting av slik anlegg. Hafslund Nett orienterer også om hvor det kan finnes kart over Hafslund nett sitt anlegg, og tekniske tegneregler for reguleringsplaner som gjelder for deres anlegg. Rådmannens kommentarer Rådmannen anser det ikke som nødvendig for denne planen å legge inn bestemmelser om nye nettstasjoner utfra planens karakter. Øvrige merknader tas til orientering. 10. Bålerud Grunneierforeningen, datert 7.10.2018 Grunneierforeningen ber om at kommunen sikrer tilstrekkelig dimensjonering av anlegget og at det må tas høyde for framtidig vekst med et brukergrunnlag på 1200-1500. Det er viktig at det legges trekkrør for fiber og strøm og at det parallelt jobbes aktivt med strøm- bredbåndleverandører for å unngå langvarige strømbrudd i framtiden. Grunneierforeningen kan bistå kommunen med dette. Grunneierforeningen håper kommunen sikrer en effektiv gjennomføringsplan i anleggstiden og en god framkommelighet til eiendommene i forbindelse med graving. Side 9 av 59

Sak 69/18 Rådmannens kommentarer I saksfremlegget som lå til grunn for kommunestyrets vedtak 17.11.2014 står det blant annet følgende under «finansering»: «Det er i dag 99 boliger og 23 hytter på Bålerud, i denne saken definert som avgiftsområde 2. I avgiftsområde 1 er det 48 eiendommer. Dersom hele potensialet som områdereguleringen åpner for blir utnyttet, vil det på sikt kunne bli inntil ca 215 boliger inklusive sekundærboliger». Det er et stort sprik mellom de 1200-1500 boligene Bålerud Grunneierforening mener det skal dimensjoneres for og de tidligere politiske vedtak. Alle planer og detaljprosjektering baserer seg på kapasitetsbehov basert på tidligere politiske vedtak, og en endring av disse dimensjoneringsparametrene nå vil forsinke fremdriften betydelig. En overdimensjonering av VAanleggene vil gi en ikke-optimal driftssituasjon med risiko for dårligere drikkevannskvalitet samt luktproblematikk fra avløpssystemet. Det er heller ikke avklart med Oslo kommune om de vil kunne levere tilstrekkelige vannmengder og pumpe videre produserte spillvannsmengder. I tillegg kommer kostnadsøkninger knyttet mot økte dimensjoner på ledninger, armatur og pumper. Når det gjelder trekkerør for strøm og fiber så har kabelaktørene fått mulighet til å melde sin interesse for å delta i utbyggingsprosjektet. Den generelle tilbakemeldingen fra kabelaktørene er det er vanskelig å oppnå god økonomi grunnet liten potensiell kundemasse, men at de vil kunne foreta en nærmere vurdering dersom kommunen bekoster grøftearbeidene. Dersom kommunen skulle velge å subsidiere kabelaktørene med å grave kabelgrøfter for dem, vil dette ikke kunne finansieres med selvkostmidler men måtte tas over kommunens ordinære budsjett. Rådmannens endringer i planforslaget Med bakgrunn i merknadene og forhold nevnt ovenfor har rådmannen foretatt endringer i reguleringsbestemmelsene. 3.4 Krav om nærmere undersøkelser Etter krav fra NVE og Fylkesmannen i Oslo og Akershus endres bestemmelse 3.4 slik at krav til utredning av eventuell rasfare styrkes og tydeliggjøres. Endres fra: 3.4 Krav om nærmere undersøkelser Før det gis igangsettingstillatelse må det gjøres en kartlegging av sjøbunnen. Endres til: 3.4 Krav om nærmere undersøkelser I områder under marin grense der kvikkleireskredfaren ikke er kartlagt, må det ved byggesaksbehandling, gjennomføres en geoteknisk utredning av kvikkleireskredfaren. Før det gis igangsettingstillatelse til tiltak innenfor felt o_bva må det gjøres en geoteknisk undersøkelse og kartlegging av sjøbunnen. Dersom det påvises kvikkleire i planområdet må områdestabiliteten for faresonen dokumenteres i henhold til NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurderingen må også inkludere den delen av kvikkleiresonen som eventuelt ligger utenfor reguleringsplanområdet. Dokumentasjon fra geotekniker må vise at det vil være tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og etter ferdigstillelse av tiltaket. Det må komme fram hva den beregnede områdestabiliteten er per i dag, og Side 10 av 59

Sak 69/18 hvor mye den vil endres. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives, virkningen av dem dokumenteres og de må innarbeides i byggesak. Sikkerhetsnivå er gitt i gjeldende byggteknisk forskrift. 3.5 Krav om miljøoppfølgingsplan og rigg og marksikringsplan Bestemmelse 3.5 Krav om miljøoppfølgingsplan og rigg og marksikringsplan endres med et tilleggspunkt. Følgende legges til: Miljøoppfølgingsplanen skal inneholde tiltak som skal hindre spredning av svartelistede arter langs traséen for vann- og avløpsledningen i anleggsperioden. 4.2.1 Kjøreveg (felt o_skv) Bestemmelse 4.2.1 kjøreveg (felt o_skv) endres med et tilleggspunkt. Følgende legges til: Avkjørsel til BKT6 skal opparbeides i henhold til vegnormalenes krav til sikt og utforming, jf. håndbok V1 21 Geometrisk utforming av veg og gatekryss. Rådmannens vurdering Planforslaget for nytt vann- og avløpssystem på Svartskog følger opp kommunestyrets vedtak av 17.11.2014 (sak 61/2014). Planforslaget legger til rette for etablering av offentlig vann- og avløpsanlegg med tilhørende konstruksjoner og adkomstveier, samt høydebasseng og offentlige toalettanlegg med tilhørende adkomstveier. Det er foreslått endringer til bestemmelsene etter offentlig ettersyn. Endringene skal styrke og forbedre eksisterende bestemmelser knyttet til samfunnssikkerhet, naturmangfold og utforming av avkjørsel til fylkesvei. Rådmannen har gjort en vurdering på om endringene er så omfattende at det er behov for nytt offentlig ettersyn, og konkludert med at dette ikke er nødvendig. Rådmannen mener at etablering av en felles vann- og avløpsløsning for Svartskog og tilrettelegging for offentlige toaletter ved flere badestrender langs Ingierstrandveien vil være positivt for miljøet og samfunnet på Svartskog. De fleste negative konsekvenser for tiltaket vil være relativt kortsiktige og vil gjelde kun i anleggsfasen. Anbefaling Rådmannen anbefaler å vedta forslag til detaljregulering for infrastruktur på Svartskog, planident 0217-2017002, datert 2.11.2018. Lars Henrik Bøhler rådmann Ellen Wibe kommunalsjef Side 11 av 59

Sak 70/18 Sakspapir Dato: 13.11.2018 Utvalg Møtedato Saknr Utvalg for miljø og plan 04.12.2018 96/18 Formannskapet 05.12.2018 112/18 Kommunestyret 10.12.2018 70/18 Sbh: Wenche Aarvik Ark: L82 18/97-6 Sak 70/18 Utbyggingsavtale for Greverud senter - 2. gangsbehandling Vedlegg: 1. Utbyggingsavtale datert 16.8.2018 med vedlegg. Formannskapets vedtak 05.12.2018 Innstillingen enstemmig vedtatt Formannskapets innstilling til Kommunestyret: Utbyggingsavtale for Greverud Senter vedtas. Rådmannen gis fullmakt til å inngå fremlagte utbyggingsavtale med Greverud Bolig AS for Greverud senter datert 16.8.2018. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven kapittel 17. Utvalg for miljø og plans vedtak 04.12.2018 Innstillingen enstemmig vedtatt Rådmannens innstilling: Utbyggingsavtale for Greverud Senter vedtas. Rådmannen gis fullmakt til å inngå fremlagte utbyggingsavtale med Greverud Bolig AS for Greverud senter datert 16.8.2018. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven kapittel 17. Saksutredning: Sammendrag Utbyggingen av Greverud senter er igangsatt. Greverud senter oppgraderes med blant annet ny gang- og sykkelvei og ny gangbro til Greverud stasjon. Vann- og avløpsrør skal skiftes ut. For å sikre en god praktisk og økonomisk gjennomføring av tiltakene, er det utarbeidet et forslag til en utbyggingsavtale mellom utbygger Greverud Bolig AS og Oppegård kommune. Utbyggingsavtalen skal fastsette partenes forpliktelser i utbyggingen. Utbyggingsavtalen ble lagt ut på offentlig ettersyn i perioden 28.9.2018 til 18.10.2018. Det kom ikke inn merknader til utbyggingsavtalen. Rådmannen anbefaler at den vedtas. Side 12 av 59

Sak 70/18 Bakgrunn for saken og eventuelle partsinteresser Detaljregulering for Greverud senter ble vedtatt 9.5.2016. Den inneholder rekkefølgebestemmelser med krav til utbygger om å utarbeide infrastrukturtiltak som vann- og avløpsledninger. I tillegg skal det anlegges natursti gjennom offentlig friområde felt K opp til idrettsplassen i felt D jf. reguleringsplan R432900. Stien skal utstyres med belysning og det skal tilrettelegges for lek og opphold. Krav til etablering må avklares i egen utbyggingsavtale mellom tiltakshaver og Oppegård kommune. Utbyggingsavtalen må være signert før arbeid med tiltaket med sti og natursti i det offentlige friområdet kan starte opp. Utbygger skal i utgangspunktet dekke de behovene for infrastruktur som er utløst av utbyggingen for Greverud senter. Utbygger skal stå for utbygging av veianlegget og utbedring av vann- og avløpssystemet. Prosjektering er gjort i tett dialog med kommunens virksomhet UTE. Valg av påkoblingspunkt og en nærmere vurdering av tilstanden i eksisterende anlegg rundt Greverud senter tilsier at VA-ledninger bør skiftes ut samtidig med planområdet. Dette vil gi kommunen en økonomisk fordel, og det er naturlig at Oppegård kommune kompenserer utbygger for dette. Det økonomiske bidraget avtales i denne utbyggingsavtalen. Private utbyggere må i utgangspunktet betale merverdiavgift på slike tiltak. Dette er infrastruktur som kommunen skal overta for drift og vedlikehold. Kommunen har signalisert at den vil være med å bidra til at merverdiavgiften ikke blir en endelig kostnad i utbyggingsprosjektet. Dette reguleres gjennom en merverdiavgiftsavtale. Rammene for bruk av merverdiavgiftsavtaler (ESA-15/2607), ble avklart i egen sak i kommunestyret 15.6.2015, kommunestyresak 40/2015. Rådmannen ble gitt fullmakt til å fremforhandle og inngå merverdiavgiftsavtaler med utbyggere. Hjemmelsgrunnlag Plan- og bygningsloven kapittel 17. Kommuneplan for Oppegård, 2 i planbestemmelsene. Konsekvenser o Økonomiske og administrative konsekvenser Greverud Bolig AS skal i henhold til rekkefølgebestemmelsene i reguleringsplanen stå for opparbeiding av tiltakene. Kommunens økonomiske fordel ved å skifte ut vann- og avløpsledninger ved Greverud Senter er verdsatt til kr 7.334.000,- eks mva. Kommunens andel er fastsatt gjennom kostnadsberegning og forhandlinger av utbyggingsavtalen. Kommunens virksomhet UTE har vært med å kvalitetssikre kostnadene. For å avlaste den delen av infrastrukturen som kommunen skal overta for merverdiavgift, legges det til rette for å gjennomføre overføring av justeringsrett for merverdiavgift i henhold til lov om merverdiavgift av 19. juni 2009 9-3, og lov om kompensasjon av merverdiavgift av 13. desember 2003 16, for den kommunale infrastrukturen. Vurderinger, alternativer og begrunnelser Utbyggingsprosjekter i fortettingsområdene utløser et stort behov for samordning av infrastrukturtiltak. Det krever betydelig innsats fra flere av kommunens virksomheter, og det utløser behov for ressurser. Denne utbyggingsavtalen sikrer gjennomføring og samordning av veg og VAanlegget langs Skiveien, og avklarer kommunens rolle og økonomiske bidrag. Den daglige oppfølgingen av prosjektet må ivaretas med utgangspunkt i miljøoppfølgingsplanen, trafikksikkerhetsplanen og rutinene som er utarbeidet for gjennomføring av prosjektet. Kommunen følger opp prosjektet gjennom deltakelse fra kommunens virksomhet UTE og gjennom oppfølging av byggesaken. Side 13 av 59

Sak 70/18 Det har ikke kommet inn merknader til utbyggingsavtalen. Når utbyggingsavtalen er vedtatt vil rådmannen forhandle om en merverdiavgiftsavtale med utbygger for den delen av anlegget som kommunen skal overta for drift og vedlikehold. Anbefaling Rådmannen anbefaler at utbyggingsavtalen vedtas og at rådmannen gis fullmakt til å undertegne vedlagte avtale. Lars Henrik Bøhler rådmann Ellen Wibe kommunalsjef Side 14 av 59

Sak 71/18 Sakspapir Dato: 19.11.2018 Utvalg Møtedato Saknr Formannskapet 05.12.2018 113/18 Kommunestyret 10.12.2018 71/18 Sbh: Hogne Haug Ark: 614 18/7196-1 Sak 71/18 Tiltaksplan for kommunale bygg 2019-2022 Vedlegg: Tiltaksplan for kommunale bygg for 2019-2022 Formannskapets vedtak 05.12.2018 Repr. Nordahl (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: Rådmannen vurderer hvordan forebyggende vedlikehold av kommunale bygg mest mulig effektivt og hensiktsmessig lar seg gjennomføre Votering: Innstillingen enstemmig vedtatt Nordahls forslag fikk 2 stemmer og falt (MDG) Formannskapets innstilling til Kommunestyret: 1. Tiltaksplan for kommunale bygg 2019-2022 legges til grunn for drift, vedlikehold og oppgradering av formålsbygg og boliger i perioden 2019-2022. Rådmannens innstilling: 1. Tiltaksplan for kommunale bygg 2019-2022 legges til grunn for drift, vedlikehold og oppgradering av formålsbygg og boliger i perioden 2019-2022. Saksutredning: Sammendrag Det utarbeides hvert år en tiltaksplan for kommunale bygg for kommende fire-års periode. Dette er en systematisk sammenstilling og prioritering av tiltak for drift, vedlikehold og forandrings- og tilpasningsarbeider i kommunale bygg. Kostnadene er basert delvis på kjente tall og overslag, mens andre tiltak er basert på grove estimater. Etter innspill fra virksomhetene, og egen kjennskap til bygningsmassen, foretar Drift og vedlikehold hos Eiendom en prioritering av tiltakene over neste fire-årsperiode. Hvis det ikke er funnet midler for gjennomføring av enkelte tiltak i perioden, fremgår tiltaket som uprioritert. Planen inngår i kommunens HMS-arbeid for å ivareta et tilfredsstillende arbeidsmiljø. Vedlagte oversikt viser hovedtrekkene fra Tiltaksplan for kommunale bygg i kommende periode. For Side 15 av 59

Sak 71/18 2019 er det disponert 106,0 mill kr i planen. 87,2 mill kr er investeringer, og 18,8 mill kr er løpende drift og vedlikehold som finansieres over driften. En vurdering av budsjettrammene for år 2019 viser at tilgjengelig drifts- og vedlikeholdsramme for kommunens formålsbygg ligger på ca kr 157 pr kvm, mot anbefalt årlige vedlikeholdsutgifter på ca 220 kr per kvm for å opprettholde forsvarlig og verdibevarende drift og vedlikehold. Bakgrunn for saken og eventuelle partsinteresser Tiltaksplanens prinsipper Virksomhet Eiendom har høyt fokus på god vedlikeholdsplanlegging for å ivareta realverdiene for kommunen. Hvert år utarbeides det planer for neste fireårs periode for drift, vedlikehold og oppgraderinger. Utfra egen kunnskap om byggene, eksterne analyser og innspill fra virksomhetene blir de tiltak som anses som mest nødvendige, prioritert. Vedlikehold og oppgraderinger ses løpende opp mot byggenes antatte gjenværende levetid og kjente planer for større rehabiliteringer og endringer som følge av kommunens øvrige investeringsprogram. Tiltakene prioriteres ut fra denne rekkefølgen: 1) Utvendig «skallsikring» for å unngå lekkasjer, råteskader og ivaretagelse av sikkerhet. 2) Ventilasjon og tekniske innretninger som ivaretar brann- og el-sikkerhet og energioptimalisering. 3) Noe innvendige tilpasninger for å bedre funksjonalitet og behandling av overflater. Tiltak knyttet til universell utforming blir løpende vurdert og søkt innpasset i planen. Ved store rehabiliteringer og nybygg ivaretas kravene om universell utforming. Avsatte midler for hvert enkelt tiltak er basert på erfaringer og innhentede prisoverslag. Vedlagte sammendrag av Tiltaksplanen viser disponeringen av de totale budsjettrammene rådmannen foreslår for drift, vedlikehold og oppgraderinger av kommunens eiendomsmasse i kommende fire-års perioden. Unntak er investeringsbevilgninger knyttet til prosjekter som styres av virksomhet Prosjektkontoret. Disse er ikke inkludert i Tiltaksplan for kommunale bygg. Oversikten viser også fordelingen av midler på ulike type bygg. Den detaljerte Tiltaksplanen for hvert enkelt formålsbygg og for kommunalt eide utleiebygg, blir gjort tilgjengelig for virksomhetene til informasjon. Alle beløp i saksfremlegg og vedlegg er nettobeløp. Bevilgninger i Tiltaksplanen for kommunale bygg Vedlagte oversikt viser hovedtrekkene fra Tiltaksplan for kommunale bygg i kommende periode. For 2019 er det disponert 106,0 mill kr i planen. 87,2 mill kr er investeringer, og 18,8 mill kr er løpende drift og vedlikehold som finansieres over driften. I tillegg til løpende bevilgninger for kommunale bygg inneholder vedlagte oversikt også særskilte bevilgninger til rehabilitering og mulig utvidelse Greverud skole, rehabilitering Fløysbonn skole og utvidelse Flåtestad skole. Disse prosjektene er omtalt mer utfyllende i rådmannens forslag til HP 2019-2022. Til kommunens boligmasse er det avsatt om lag 2,3 mill kr til innvendig vedlikehold. Det tas løpende stilling til hvilke utleieenheter som skal pusses opp ved opphør av leieforhold. Sofiemyrhallen er vedtatt revet og nødvendig vedlikehold og eventuelle oppgraderinger for å holde Side 16 av 59

Sak 71/18 anlegget i drift frem til ny hall står klar må finansieres over driften. Det er avsatt 0,7 mill kr av ordinær bevilgning til uforutsette behov for hallen i perioden 2019-2022. Rådhuset og sidebygning er vedtatt solgt men det er satt av driftsmidler ut 2020, da endelig overtagelsesdato ikke er satt. Kolbotn skole er vedtatt rehabilitert og utvidet. Elever skal flyttes til midlertidig skole på Solkollen i byggeperioden. Midler avsatt i planen til Kolbotn skole omdisponeres til skole på Solkollen i den perioden denne er i drift. Av drifts- og vedlikeholdsmidlene avsatt i 2019, er det en reserve på om lag 2,7 mill kr for å ivareta uforutsette kostnader, hendelser og tiltak, men omdisponeringer foretas fortløpende hvis dette er nødvendig. En større andel av driftsmidlene i perioden 2020-2022 er udisponert for å kunne ivareta nye behov som fremkommer ved senere års tilstandsvurderinger. Tilsvarende er det i 2019 avsatt en reserve investeringsmidler på om lag 1,9 mill kr og en større andel i de resterende år i perioden. Av større planlagte investeringsarbeider i 2019 kan nevnes Skifte ventilasjonsanlegg i Haukeliveien barnehage Nytt pasientsignalanlegg, Bjørkås Sykehjem Oppgradering av sokkeletasje og ombygging av vaskeriet Høyås bo- og rehabiliteringssenter Utrede og skifte til LED belysning i formålsbygg I tabellen under er det gjort en oppsummering av fordelingen av driftsmidler per kategori formålsbygg for 2019. Årsaken til negativ endring fra 2018 er at tidligere innvilget ekstraordinære rammer for innhenting av vedlikeholdsetterslep (6,8 mill kr i 2017 & 2018) ikke er videreført i HP 2019-2022. Formålsbygg kategori (boliger ikke inkludert) Budsjettramme 2019, kr endring fra 2018, % Teknisk sektor 1 949 600-47,3 % Skole 3 230 900-35,2 % Barnehage 1 415 900-74,0 %* Pleie og omsorg 1 812 900-32,6 % Administrasjon 453 600-32,4 % Kirker 239 000-27,1 % Kultur og Idrett 1 915 000-29,2 % * Årsaken til at Barnehager har en % vis høy nedgang fra 2018 er at det var avsatt forholdsvis stor andel av rammen for innhenting av vedlikeholdsetterslep på barnehager i 2018. Krav om god strategisk eiendomsforvaltning Gjeldende kommuneplan setter klare mål og strategier for Oppegård kommunes eiendomsforvaltning. Eiendommene skal være gode nok til å huse de tjenester kommunen skal tilby ha tilstrekkelig kapasitet og effektiv kapasitetsutnyttelse være kostnadseffektive og miljøvennlige over byggets livsløp ha fleksibilitet i forhold til endringer i brukerbehov og rammebetingelser ivareta estetiske hensyn og krav til universell utforming Side 17 av 59

Sak 71/18 vedlikeholdes slik at verdiene ikke forringes og inneklima og ytre miljø ivaretas Evaluering av budsjettrammer for god strategisk eiendomsforvaltning For å opprettholde forsvarlig og verdibevarende drift og vedlikehold på kommunale formålsbygg, anbefaler byggebransjen årlige vedlikeholdsutgifter på ca 220 kr per kvm (bl.a Multiconsult, 2013, konsumpris indeksert til jan 2018, samt Pricewaterhouse Coopers Vedlikehold i kommunesektoren (2008)). I dette normtallet ligger ikke kostnadene for å innhente tidligere etablert vedlikeholdsetterslep. Underbudsjettering medfører ofte fokus på «brannslokking» og gir lite rom for forebyggende vedlikehold og vedlikeholdsetterslepet øker raskere enn ved høy fokus på forebyggende vedlikehold. SINTEF Byggforsk påpeker at å neglisjere forebyggende vedlikehold er ulønnsomt i det lange løp fordi vedlikeholdsutgiftene stiger ved utsettelse. En vurdering av budsjettrammene for år 2019 viser at tilgjengelig drifts- og vedlikeholdsramme (drifts- og vedlikeholdsbudsjett + lønnskostnader for egne ansatte) for kommunens formålsbygg ligger på ca 25,4 mill kr. Dette gir tilgjengelig 157 kr per kvm mot anbefalt 220 kr per kvm for å opprettholde forsvarlig og verdibevarende drift og vedlikehold. Vedlikeholdsetterslep og konsekvens Vedlikeholdsetterslepet i perioden representerer de tiltak som anses som nødvendige å utføre i perioden, men som det ikke er funnet midler til. Disse fremkommer som uprioritert i Tiltaksplanen. Vedlagte oversikt viser et vedlikeholdsetterslep for perioden 2019-2022 på totalt 58,1 mill kr. Dette er en økning fra tiltaksplan for perioden 2018-2021 på 17,4 mill kr. Av dette er 11,8 mill driftsmessige etterslep som i stor grad vil gi en økt kostnad på kort sikt ved utsatt vedlikehold. Det er over tid blitt bevilget betydelige investeringsmidler til rehabilitering og nybygg for formålsbygg. Hovedandelen av nødvendige tiltak som det ikke er funnet rom for å gjennomføre, er knyttet til kommunale utleieboliger. En oversikt over de mest vesentlige nødvendige tiltak som det ikke er funnet rom for å gjennomføre innen de gjeldende budsjettrammer og som gir konsekvenser på kort sikt, er: Område/bygg Etterslep - tiltak Konsekvens Bolig, Skiveien 127 Bjørkås omsorgsboliger Utvidet skallsikring og klargjøring av 2 boenheter Oppussing av boliger etter flytting til EGO Bygget er fraflyttet og NAV ønsker å etablere enheter for to familier som de ellers ville leid bolig til utenbygds. Konsekvens: Bygget stenges og NAV får må eventuelt videreføre leie av plasser. Beboere bor lenge i omsorgsboliger. Beboere flyttes nå til EGO og det er et gunstig tidspunkt å sikre godt vedlikehold før neste utleieperiode. Konsekvens: Boliger pusses opp enkeltvis senere. Kostdrivende. Kapellveien 4A Rep av dårlig kledning Bygget har tidligere vært brukt til utleiebolig. Sporadisk brukt senere tid i påvente av oppussing. Benyttet en periode til Utekontakten. Det klargjøres nå innvendig for to utleieenheter. Stort behov for utvendig vedlikehold. Konsekvens: Bygget ligger sentrumsnært og fremstår utvendig som et dårlig Side 18 av 59

Sak 71/18 vedlikeholdt hus. Økte kostnader ved innhenting av vedlikeholdsetterslep. Boliger generelt Skallsikring Totalt utvendig behov boliger når øvrige tiltak over er fratrukket, er om lag 1,5 mill kr. Konsekvens: Bygget og kommunens verdier forringes. Økte kostnader ved innhenting av vedlikeholdsetterslep. Vedlikeholdsetterslepet knyttet til bygg som er planlagt omfattende endringer på er i denne tiltaksplanen ikke inkludert da de er behandlet i kommunens øvrige investeringsprogram. Anbefalinger for å møte reduserte budsjettrammer: Et aktiv fokus på å utnytte formålsbyggene arealeffektivt samt å avhende bygg som ikke er formålstjenlige å benytte eller for kostbart å løfte opp til dagens standard. Det pågår nå et større arbeid med kartlegging og evaluering av kommunens arealbehov i forbindelse med kommunesammenslåingen til Nordre Follo. Det er en forventning til at dette arbeidet vil resultere i bedre arealeffektivitet i Nordre Follo. Fortsette å øke fokuset på forebyggende vedlikehold. Det vil være et behov for å prioritere strengt mellom forebyggende vedlikehold og innkomne avvik/forespørsler fra virksomheter. Med stramme rammer til driften må det aksepteres at gjennomføringer av tiltak blir strengt vurdert. Fokusere på økt bruk av interne ressurser da dette medfører en kostbesparelse på ca 30 % sammenlignet med bruk av eksterne ressurser. Fortsette det systematiske arbeidet med energieffektivisering og bruk av alternative energikilder. Rådmannens vurderinger Kommunen har ved inngangen til 2019 om lag 162 000 m² eiendomsmasse formålsbygg. Deler av byggene er av eldre dato og det er behov for oppgraderinger for blant annet å sikre tilfredsstillende inneklima og pålagte myndighetskrav. Det er i tillegg behov for enkelte ombygginger og utvidelser for å tilrettelegge for endringer i tjenestene. Kommunen har mange store investeringsprosjekter pågående for å styrke tilbudet innen skole og idrett. Dette vil løfte kvaliteten på eiendomsmassen, men vil også gi utfordringer med økte kostnader for driftsfølgevirkninger. Det er derfor viktig at det er høy fokus på en god og effektiv eiendomsforvaltning da manglende vedlikehold bidrar til at kommunens realverdier reduseres. Arealeffektivisering vil være et vesentlig tiltak i tiden framover. Rådmannens anbefaling Rådmannen anbefaler at vedlagte overordnet framstilling av Tiltaksplan for kommunale bygg for 2019-2022 legges til grunn for drift, vedlikehold og oppgradering av formålsbygg og boliger i perioden 2019-2022. Lars Henrik Bøhler rådmann Ellen Wibe Kommunalsjef Samfunn og teknikk Side 19 av 59

Sak 72/18 Sakspapir Dato: 14.11.2018 Utvalg Møtedato Saknr Administrasjonsutvalget 03.12.2018 28/18 Levekårsutvalget 04.12.2018 43/18 Formannskapet 05.12.2018 115/18 Kommunestyret 10.12.2018 72/18 Sbh: Ellen Aas Ark: A20 18/6144-1 Sak 72/18 Skolebruksplan 2016-2030 Revidert 2018 Vedlegg: 1. Skolebruksplan 2016 2030: Revidert 2018 2. Skolebruksplanen 2016 2030 3. Kart over skolekretser (12 stk) 4. Forskrift for skoletilhørighet Formannskapets vedtak 05.12.2018 Fellesforslag fra H, Krf, Ap, alternativ til innstillingen: Tiltakene prioriteres i følgende rekkefølge: 1. Rådmannen utarbeider forslag til ny forskrift for skoletilhørighet. Det skal ses spesielt på grensene mellom Kolbotn og Tårnåsen, Tårnåsen og Sofiemyr, Sofiemyr og Østli, og Østli og Greverud. Forskriften skal rulleres etter hvert som tiltakene i skolebruksplan gjennomføres. Selv om man ikke kan vedta fremtidige grenser så bør saken beskrive mulige fremtidige grenser etter at tiltakene i skolebruksplan er helt eller delvis gjennomført. Ved rullering av forskriften skal det vurderes å opprettholde muligheten for fritt skolevalg 2. Kolbotn skole bygges ut og rehabiliteres 3. Det bygges ny ungdomsskole på Sofiemyr i tilknytning til ny idrettshall 4. Nybygg Sofiemyr skole på dagens Fløysbonn-tomt 5. Utvidelse av Østli skole. Dette forutsetter ny skolevei i forbindelse med boligprosjekt langs Tverrveien. Votering: Ved alternativ votering mellom fellesforslaget pkt 1 og innstillingen pkt 1,fikk fellesforslaget 7 stemmer mot 2 avgitt for innstillingen (MDG) Fellesforslaget pkt 2 enstemmig vedtatt Ved alternativ votering mellom fellesforslaget pkt 3 og innstillingen pkt 2,fikk fellesforslaget 7 stemmer mot 2 avgitt for innstillingen (MDG) Side 20 av 59

Sak 72/18 Ved alternativ votering mellom fellesforslaget pkt 4 og innstillingen pkt 3,fikk fellesforslaget 6 stemmer mot 3 avgitt for innstillingen (V, MDG) Innstillingen pkt 4-5 enstemmig vedtatt Fellesforslaget nr 5, nytt pkt 7 enstemmig vedtatt Formannskapets innstilling til Kommunestyret: Tiltakene prioriteres i følgende rekkefølge: 1. Rådmannen utarbeider forslag til ny forskrift for skoletilhørighet. Det skal ses spesielt på grensene mellom Kolbotn og Tårnåsen, Tårnåsen og Sofiemyr, Sofiemyr og Østli, og Østli og Greverud. Forskriften skal rulleres etter hvert som tiltakene i skolebruksplan gjennomføres. Selv om man ikke kan vedta fremtidige grenser så bør saken beskrive mulige fremtidige grenser etter at tiltakene i skolebruksplan er helt eller delvis gjennomført. Ved rullering av forskriften skal det vurderes å opprettholde muligheten for fritt skolevalg 2. Kolbotn skole bygges ut og rehabiliteres 3. Det bygges ny ungdomsskole på Sofiemyr i tilknytning til ny idrettshall 4. Nybygg Sofiemyr skole på dagens Fløysbonn-tomt 5. Utbygging og rehabilitering av Greverud skole 6. Utbygging av Flåtestad skole 7. Utvidelse av Østli skole. Dette forutsetter ny skolevei i forbindelse med boligprosjekt langs Tverrveien. Administrasjonsutvalgets vedtak 03.12.2018 Innstillingen enstemmig vedtatt Levekårsutvalgets vedtak 04.12.2018 Fellesforslag fra Levekårsutvalget: Tillegg til rådmannens innstilling 1. Ny Forskrift for skoletilhørighet utarbeides og sendes på høring 2. Kolbotn skole bygges ut og rehabiliteres (vedtak KST 54/2018) 3. Det bygges ny ungdomsskole på Sofiemyr i tilknytning til ny idrettshall 4. Det arbeides videre med ny barneskole i Sofiemyrområdet og det fremlegges en KVU/mulighetsstudie i 2019 5. For Greverud skole arbeides det videre med KVU/mulighetsstudie 6. Mulighetsstudie for utbygging av Flåtestad skole fortsetter Votering: Innstillingen med fellesforslag enstemmig vedtatt. Side 21 av 59

Sak 72/18 Etter dette lyder Levekårsutvalgets vedtak slik: 1. Ny Forskrift for skoletilhørighet utarbeides og sendes på høring 2. Kolbotn skole bygges ut og rehabiliteres (vedtak KST 54/2018) 3. Det bygges ny ungdomsskole på Sofiemyr i tilknytning til ny idrettshall 4. Det arbeides videre med ny barneskole i Sofiemyrområdet og det fremlegges en KVU/mulighetsstudie i 2019 5. For Greverud skole arbeides det videre med KVU/mulighetsstudie 6. Mulighetsstudie for utbygging av Flåtestad skole fortsetter Tiltakene prioriteres i følgende rekkefølge: 1. Rådmann utarbeider forslag til ny forskrift for skoletilhørighet 2. Bygging av ny ungdomsskole på Sofiemyr 3. Utbygging og rehabilitering av Fløysbonn skole eller nybygg for Sofiemyr skole 4. Utbygging og rehabilitering av Greverud skole 5. Utbygging av Flåtestad skole Rådmannens innstilling: Tiltakene prioriteres i følgende rekkefølge: 1. Rådmann utarbeider forslag til ny forskrift for skoletilhørighet 2. Bygging av ny ungdomsskole på Sofiemyr 3. Utbygging og rehabilitering av Fløysbonn skole eller nybygg for Sofiemyr skole 4. Utbygging og rehabilitering av Greverud skole 5. Utbygging av Flåtestad skole Saksutredning: Sammendrag Formålet med skolebruksplanen 2016 2030: Revidert 2018 er å gi en helhetlig vurdering av hva som er den mest hensiktsmessige skolestrukturen frem mot sammenslåingen av Ski og Oppegård til Nordre Follo kommune. Planen vil forsøke å gi en samlet fremstilling av fremtidig skolekapasitet sett opp i mot forventet boligutbygging, økning i elevtall som kan få konsekvenser for skolekretsgrenser og nærskoletilhørighet. Det vil bli utarbeidet en ny skolebruksplan for Nordre Follo. Kapittel 1 beskriver formål og premisser for skolebruksplanen. Planen skal være skoleeiers redskap for å videreutvikle en skolestruktur som legger til rette for at skolene har gode læringsmiljøer og er positive møteplasser for nærmiljøet utenom skoletiden. I denne planen er det ikke lagt ved prognoser for elevtallsutviklingen slik det var i skolebruksplanen fra 2016 2030. Skolenes kapasitet er vurdert i lys av utbyggingsområdene som ligger i boligprogrammet og områder som vurderes inn i boligprogrammet i årene fremover. Revidert skolebruksplan bygger på aktuelle vedtak Side 22 av 59

Sak 72/18 vedrørende skole/skoleutbygging og salg av skoletomter. Planen tar ikke særskilt opp vedlikehold av skoleanlegg. Kapittel 2 beskriver dagens skolestruktur, skolenes kapasitet og elevtallsutvikling. Nærskoleprinsippet og skoletilhørighet drøftes særskilt. I denne planen er skolenes plankapasitet satt til 95 % av maksimal kapasitet. Samlet sett har skolene i Oppegård god kapasitet, men på grunn av store variasjoner i elevtallet i årene fremover må skolene ha en viss reserve. Videre legges det vekt på skolebygg, god organisering og hvordan fremtidige skolebygg bør legge til rette for å skape gode skoler som bidrar til trygge rammer, inkludering, mestring og nysgjerrighet. Fremtidige skolebygg bør ivareta fleksibilitet, gi gode muligheter for sambruk og åpenhet og legge til rette for varierte læringsmiljøer. Planen tar også for seg det fysiske miljøet og behov for areal som både legger til rette for lek, stimulerer til fysisk aktivitet og som kan være en pedagogisk ressurs. Kapittel 3 gir en kort status og informasjon om skoleanleggene. Det gjelder blant annet skolenes kapasitet og elevtallsutvikling, skolebyggenes fysiske tilstand, undervisnings- og spesialrom, administrasjon og lærerarbeidsplasser, utearealer, samlokalisering med SFO og skolehelsetjenesten, samt bruk av skolene utenom skoletiden. For Kolbotn skole er det besluttet å bygge ny og rehabilitere deler av den gamle skolen. Det er videre også vedtatt å legge ut både Sofiemyr og Hellerasten skoler for salg. Opprinnelig var tanken å gjøre om Fløysbonn skole til en barneskole, men ut i fra en vurdering av bygget ser det ut til at en rehabilitering med nybygg vil medføre store kostnader. Det arbeides derfor med to alternativer for ny Sofiemyr skole, rehabilitering med påbygg av Fløysbonn skole eller bygging av en ny barneskole på tomten. Helt til slutt i planen redegjøres det for en ny ungdomsskole på Sofiemyr som vil ha kapasitet til å ta i mot elever fra både Tårnåsen og Sofiemyr skoler i tillegg til elever fra nye boområder. Kapittel 4 forsøker å gi et bilde på videre fremdrift og prioriteringer for skoleutbygging og skoletilhørighet. Bakgrunn for saken og eventuelle partsinteresser Ved behandling av Skolebruksplan 2016-2030 ble det vedtatt at planen skal revideres hvert annet år. Skolebruksplanen 2016-2030: revidert 2018 inneholder deler av opprinnelig plan der vi har sett det hensiktsmessig. Formålet med skolebruksplanen er å gi et grunnlag for å planlegge en skolestruktur med best mulig læringsmiljøer og positive møteplasser for nærmiljøet. Hjemmelsgrunnlag Skolenes virksomhet er regulert i Opplæringsloven med tilhørende forskrifter og læreplanverket Kunnskapsløftet. Spesifikke mål for Oppegårdskolen fremgår av Kommuneplanen for 2011-2022, Strategi for skoleutvikling 2015-2019, Plan for trygt og godt skolemiljø 2018-2022, Rammeplan for skolefritidsordningen 2017-2022. Side 23 av 59

Sak 72/18 Skoletilhørighetsgrensene er hjemlet i Forskrift om skoletilhørighet, vedtatt i KST 13.02.2017. Konsekvenser for økonomi Økonomiske forhold blir inngående drøftet i det enkelte prosjekt. Konsekvenser for folkehelse Godt planlagte skolebygg kan ha stor betydning for elevens trivsel, livsmestring og inkludering. Åpne fellesområder som innbyr til samarbeid er et viktig virkemiddel for inkludering av alle elever. Særlig med tanke på inneklima og universell utforming vil nye bygg, eller rehabilitering av bygg vil, ha positive konsekvenser for både elever og ansatte. Et godt tilrettelagt uteområde vil gi gode muligheter for variert fysisk aktivitet. Uteområdet kan videre bidra til trivsel og bevegelse som kan ha betydning for læring og mestring i skolehverdagen. Konsekvenser for barn og unge Ved gode skoleanlegg vil flere barn og unge få egnede undervisningslokaler, bedre plass og gode uteareal som også kan benyttes til ulike aktiviteter på ettermiddagen. Ved utvidelse av skolebyggene vil utearealene, for enkelte etablerte skoler gi noen utfordringer i forhold til normen. Mens arealene inne vil være bedre tilpasset for barn med ulike behov for tilrettelegging. Rådmannens anbefaling Med bakgrunn i elevtall og skolenes behov for bedre plass og mere egnede bygg anbefaler rådmann at planen vedtas og at tiltakene gjennomføres etter foreslåtte prioriterte liste - Ny Forskrift for skoletilhørighet utarbeides og sendes på høring - Kolbotn skole bygges ut og rehabiliteres (vedtak KST 54/2018) - Det bygges ny ungdomsskole på Sofiemyr i tilknytning til ny idrettshall - Sofiemyr skole arbeides videre med og det fremlegges en KVU/mulighetsstudie i 2019 - For Greverud skole arbeides det videre med KVU/mulighetsstudie - Mulighetsstudie for utbygging av Flåtestad skole fortsetter Lars Henrik Bøhler Rådmann Jorunn B. Almaas Kommunalsjef Side 24 av 59

Sak 73/18 Sakspapir Dato: 16.11.2018 Utvalg Møtedato Saknr Levekårsutvalget 04.12.2018 45/18 Formannskapet 05.12.2018 116/18 Kommunestyret 10.12.2018 73/18 Sbh: Brith Kristiansen Ark: A10 18/6345-3 Sak 73/18 Læringsverkstedet - søknad om driftstilskudd og kapitaltilskudd for barnehage på Trelasttomta Vedlegg: 1. Søknad fra Læringsverkstedet datert 31. 8.2018, med vedlegg 2. Barnehageloven 8 og 14 Formannskapets vedtak 05.12.2018 Innstillingen enstemmig vedtatt Formannskapets innstilling til Kommunestyret: 1. Oppegård kommunen gir Læringsverkstedet tilsagn om kommunalt tilskudd etter barnehagelovens 14, 2 ledd, til privat barnehage på Trelasttomta. 2. Ved oppstart i 2020 utbetaler kommunen tilskudd basert på innmeldte tall fra barnehagen, og for de månedene barnehagen er i drift. Levekårsutvalgets vedtak 04.12.2018 Innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Oppegård kommunen gir Læringsverkstedet tilsagn om kommunalt tilskudd etter barnehagelovens 14, 2 ledd, til privat barnehage på Trelasttomta. 2. Ved oppstart i 2020 utbetaler kommunen tilskudd basert på innmeldte tall fra barnehagen, og for de månedene barnehagen er i drift. Saksutredning: Sammendrag Læringsverkstedet er en privat aktør. De søker i brev av 31. august i år om kommunalt tilskudd til en privat barnehage med fire avdelinger på Trelasttomta. Kommunen har finansieringsansvar for ikke-kommunale barnehager, men kan selv bestemme om de vil gi tilskudd til barnehager som etableres. Læringsverkstedet har behov for å få avklart om de får tilsagn om tilskudd før de etablerer barnehagen på Trelasttomten. Side 25 av 59

Sak 73/18 Bakgrunn for saken og eventuelle partsinteresser Ved regulering en av Trelasttomta på Myrvoll er det stilt krav om at det skal etableres barnehage før det gis igangsettingstillatelse for mer enn 300 boliger. Læringsverkstedet har inngått avtale med Bolig og Eiendomsutvikling AS (BEU) om kjøp av seksjon for å utvikle og drifte barnehage. Tomten har arealbegrensninger. De planlegger å bygge en barnehage med fire avdelinger med en driftsmodell med 48 barn over og 28 under tre år. Oppstart er berammet til høsten 2020, med helårsdrift og åpningstid fra 7.00 til 17.00. Læringsverkstedet ber i søknaden om en bekreftelse fra Oppegård kommune at kommunen påtar seg å yte nødvendig drift- og kapitaltilskudd. Hjemmelsgrunnlag Barnehageloven 14 gir kommunen som barnehagemyndighet ansvaret for å finansiere de private barnehagene. Kommunen kan etter eget skjønn avgjøre om den skal gi tilskudd eller ikke. Jf. 14 andre ledd. Fatter kommunen vedtak om at det skal gis tilskudd skal dette beregnes ut fra forskrift om likeverdig behandling. Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til Fylkesmannen. Kommunen har plikt til å finansiere barnehager som var godkjent før overgangen til rammefinansiering 1.1.2011. Alle de tre private barnehagene i Oppegård er etablert før 2011. Barnehagelovens 8 annet ledd er førende for utøvelsen av kommunens skjønn når det skal avgjøres om en barnehage skal få kommunalt tilskudd eller ikke. Bestemmelsen pålegger kommunen å tilby plass til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen. Utbygging og driftsformer skal være tilpasset lokale forhold og behov. Konsekvenser o Økonomiske og administrative konsekvenser Tilskuddet til de private barnehagene beregnes utfra to kriteriterier, driftstilskudd og kapitaltilskudd. Driftstilskuddet baseres på kostanden i de kommunale barnehagene basert på to år gamle regnskap, pris- og lønnsjustert til dagens nivå. Satsen for driftstilskudd differensieres etter barnets alder, en for barn under tre år og en for barn over tre år. Satser for kapitaltilskuddet fastsetter Kunnskapsdepartementet. Alle kommuner må legge disse til grunn. Tilskudd til private barnehager skal som hovedregel baseres på barnetall, til den private barnehagen, per 15.12 året før tilskuddsåret. Per 15.12.2019 er det ingen barn i denne barnehagen. Kommunen legger Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 12 til grunn for tilskuddsberegningen 2020. I 12.3. ledd fremgår det at «De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen kan i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt.» Det er muntlig avklart med PBL (Private barnehagers Landsforbund) at denne paragrafen kan benyttes for dette tilfellet. Kommunen vil da for 2020 utbetale tilskudd basert på innmeldte tall fra barnehagen, og for de måneder den er i drift 2020. Med en drift på 24 barn under tre år og 48 over tre år vil tilskuddet, med estimerte satser for 2019, gi en helårseffekt på om lag 12 mil kr. I tillegg kommer tilskudd til søskenmoderasjon og redusert foreldrebetaling. Side 26 av 59

Sak 73/18 I handlingsprogram 2018-2021 er det avsatt midler til tilskudd basert på satsene for 2018, som er noe lavere, det er derfor en differanse mellom beløp oppgitt i budsjett og tallet over. Selv om budsjettmidlene er videreført i handlingsprogram 2019-2022 er det likevel nødvendig med et politisk vedtak på at tilsagnet skal gis. o Konsekvenser for barn Kommunen oppfyller forpliktelsen for lovfestet rett til barnehageplass, imidlertid er ambisjonene å kunne tilby barnehageplasser fortløpende gjennom barnehageåret. Etablering av en privat barnehage vil være i tråd med kommunestyrets intensjoner om variasjon i eierform. Erfaringer og befolkningsprognoser tilsier at det er behov for å utvide antall barnehageplasser for å nå etterspørsel i årene fremover. I søknaden fremgår det at Læringsverkstedet får annerkjennelse innad i bransjen og hos offentlige myndigheter, blant annet for sin faglige forankring. De har egen driftsavdeling med pedagoger. Søker fikk i kommunestyremøte 16. juni 2014 - sak 40/14 tilsagn om kommunalt tilskudd i forhold til etablering av privat bedriftsbarnehage på Rosenholm Campus. Barnehagedriften er ikke iverksatt, og tilsagnet utgikk i juni 2018. Læringsverkstedet har skriftlig meddelt at de er åpne for å skifte fra Rosenholm til å etablere barnehage på Skogsåsen i 2021. I handlingsprogram for 2019-2022 er det lagt inn tilskudd for en seks avdelings barnehage. Vurderinger, alternativer og begrunnelser Etablering av en privat barnehage vil være i tråd med kommunen intensjoner for etablering av bredde i tilbudet, og behov for barnehageplasser. Læringsverkstedet er etablert privat aktør med godt omdømme, og et driftskonsept som gir grunnlag for kunne tilby en barnehage med god kvalitet for barn. Kommunen har tidligere også vurdert den som en kompetent og erfaren aktør, som tilfredsstiller de krav kommunen stiller til privat drift av barnehage. Alle barnehager uavhengig om de er i kommunal eller privat regi må være godkjent. En godkjenning kan gis når alle krav satt i barnehageloven og annet regelverk er oppfylt. Det er avsatt midler til tilskudd i kommunens handlingsprogram for 2018 20121, og budsjettmidlene er videreført i handlingsprogram 2019-2022. Anbefaling Med bakgrunn i det som fremkommer i saken anbefaler rådmannen at det gis tilsagn om drift og kapitalskudd til å etablere en fire avdelings barnehage på Trelasttomten. For tilsagn i 2020 gis det basert på innmeldte tall fra barnehagen, og for de måneder barnehagen er i drift. Det forutsettes at barnehagen blir godkjent i henhold til gjeldene lovverk. Lars Henrik Bøhler rådmann Sten Tore Svennes kommunalsjef Side 27 av 59

Sak 74/18 Sakspapir Dato: 30.11.2018 Utvalg Møtedato Saknr Administrasjonsutvalget 03.12.2018 29/18 Levekårsutvalget 04.12.2018 44/18 Formannskapet 05.12.2018 117/18 Kommunestyret 10.12.2018 74/18 Sbh: Anne Holsæter Nordbye Ark: L12 18/3680-1 Sak 74/18 Kollen - Mulighetsstudie Vedlegg: 1. Kart over Kollen Formannskapets vedtak 05.12.2018 Repr. Bjørnstad (V) fremmet følgende tilleggsforslag, nytt pkt 3: Trafikale forhold knyttet til barnehagen på dette stedet utredes Repr. Nordahl (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag:rådmannen undersøker om Kollen kan være egnet til småskala dyrkning av frukt og grønnsaker (kjøkkenhager, pallekarmer, etc); dette som et ledd i barnehagens målsetting om bærekraft i det pedagogiske opplegget, men også som en trivselsskapende faktor i nærmiljøet som knytter barnehagen, frivilligheten/sivilsamfunnet sammen om et prosjekt til felles glede. Votering: Innstillingen enstemmig vedtatt Bjørnstads forslag enstemmig vedtatt Nordahls forslag enstemmig vedtatt Formannskapets innstilling til Kommunestyret: 1. Kommunen eier, bygger og drifter barnehage på Kollen. 2. Kommunen igangsetter detaljregulering av barnehage på Kollen med sikte på å bygge en barnehage med mer enn 6 avdelinger. 3. Trafikale forhold knyttet til barnehagen på dette stedet utredes. 4. Rådmannen undersøker om Kollen kan være egnet til småskala dyrkning av frukt og grønnsaker (kjøkkenhager, pallekarmer, etc); dette som et ledd i barnehagens målsetting om bærekraft i det pedagogiske opplegget, men også som en trivselsskapende faktor i nærmiljøet som knytter barnehagen, frivilligheten/sivilsamfunnet sammen om et prosjekt til felles glede. Administrasjonsutvalgets vedtak 03.12.2018 Innstillingen enstemmig vedtatt Side 28 av 59

Sak 74/18 Levekårsutvalgets vedtak 04.12.2018 Innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Kommunen eier, bygger og drifter barnehage på Kollen. 2. Kommunen igangsetter detaljregulering av barnehage på Kollen med sikte på å bygge en barnehage med mer enn 6 avdelinger. Saksutredning: Sammendrag Rådmannen har vurdert faglige og økonomiske konsekvenser for 3 alternative modeller for eie- og driftsformer for barnehage på Kollen. De økonomiske beregningene har tatt utgangspunkt i en 6 avdelings barnehage. I formannskapet 24.4, orienteringssak 31/2018, mottok rådmannen signaler om at salg av tomt ikke var aktuelt, derfor er ikke dette alternativet utredet i saken. Rådmannen vil med den kunnskapen vi har i dag om økonomi og faglige vurderinger, anbefale alternativet der kommunen eier, bygger og drifter selv. Det er gjennomført ett mulighetsstudium med vurdering av tomten på Kollen. Mulighetsstudiet la til grunn en barnehage med 8 avdelinger. Dette er ikke mulig uten å søke dispensasjon fra enkelte bestemmelser i reguleringen for Kolbotn sentrum. Rådmannen valgte da å ta utgangspunkt i at det er mulig med dagens vedtekter og norm for areal i Oppegård kommune at det er plass til 6 avdelinger på tomten. Dersom norm for areal til leke og oppholdsareal blir lavere enn dagens norm, vil man få plass til flere barn og mer enn 6 avdelinger og fortsatt være innenfor barnehagelovens krav. Rådmannen har vurdert nye befolkningsprognoser og beregnet nye kapasitetstall for å vurdere når barnehagen bør være bygget. Bakgrunn for saken og eventuelle partsinteresser I Kommunestyremøte 19. juni 2017 sak 37/17 ble det vedtatt 2 verbalvedtak: 19: I områdereguleringsplanen for Kolbotn er det satt av tomt til barnehage på Kollen. Rådmannen bes legge til rette for at denne barnehagen kan drives i privat eller ideell regi. 20: I forbindelse med kommende barnehageutbygging bes rådmannen vurdere om barnehager kan bygges med mer enn 6 avdelinger. Kollen har særegne kvaliteter, med flott vegetasjon og et historisk veifar som krysser nord på tomten. Å ta vare på kvaliteter i området er av interesse både for kommunen og naboene. For områdene rundt foreligger det planer om utbygging av boliger, næring og infrastruktur. Områdereguleringen setter krav til at barnehagens utearealer skal være tilgjengelig etter åpningstid. Side 29 av 59

Sak 74/18 Det settes videre krav til detaljregulering og etablering av torgareal mot Kolbotnveien. Oppegård kommune er hjemmelshaver til flere eiendommer på Kollen, som til sammen utgjør store deler av områdene avsatt til barnehage og forretning/tjenesteyting. Hjemmelshavere til den resterende del av formålsområdene er private grunneiere. Hjemmelsgrunnlag Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Kommunen er forpliktet til å oppfylle retten til barnehageplass (Barnehageloven 8). Vurderinger til innstillingspunkt 1 Rådmannen har vurdert 3 alternativer med eierform Kollen med antatte kostnader for kommunen. 1. Kommunen eier tomten og bygger, privat drifter. 2. Kommunen fester bort tomt, privat bygger og drifter. 3. Kommunen eier, bygger og drifter selv. For å utnytte formålsområdenes fulle potensiale anbefales det at kommunen erverver de eiendommer, fra private grunneiere, som inngår i formålsområdet for barnehagen og forretning/tjenesteyting. Alternativ 1: Kommunen eier og bygger selv, privat eller ideell barnehageaktør driver barnehagen. Kommunen har drift og vedlikeholdsansvaret for bygget. Kommunen får bare refundert moms når det er kommunen selv som drifter. Kommunens investering vil bli 25% dyrere enn om kommunen bygger og driver barnehagen selv (alternativ 3). Driftskostnader er avhengig av type bygg, materialvalg, tekniske løsninger, heis mm. Kommunen vil få inntekt på utleie av bygget. Leieinntekten avkortes mot driftstilskuddet til den private aktøren. Kommunen har en lignende erfaring med denne modellen for Svartskog barnehage. Barnehagen leier nødvendige arealer, både inne og ute, for en symbolsk sum årlig. Ved eventuelt avvikling av privat barnehagedrift har kommunen eierskap til både tomta og bygg, og kan ved behov overta med kommunal drift at barnehagen relativt raskt. Det er ønskelig at bygget kan tas i bruk på kveldstid, i helger e.l. Kommunen kan få ett større Side 30 av 59

Sak 74/18 handlingsrom og ha bedre styring med innholdet og utforming av bygg og uteområder. Sambruk med andre kommunale tjenester/innbyggere eller kommersielle aktører, frivillige kan være lettere å styre med kommunalt eierskap. Kommunen yter drifts- og kapitaltilskudd til privat aktør. Kapitaltilskuddet skal gis alle private eiere etter barnehagens byggeår, og skal utbetales selv om privat aktør har gjeld eller ikke. Minimumssats gis for alle bygg eldre enn 9 år. Årlig leieinntekt beregnet er basert på markedsverdi. Estimerte årlige utgifter for kommunen er på om lag 15 millioner kroner. Alternativ 2 Kommunen fester bort tomta til privat eller ideell barnehageaktør som bygger og drifter Kommunen unngår å ta opp lån for bygging av barnehagen. Kommunen yter drifts- og kapitaltilskudd til privat aktør. Kommunen må utbetale kapitaltilskudd så lenge private eller ideelle eier og drifter bygget. Kommunen taper inntekter på salg og råderett over tomten i festeperioden. Hovedregelen i tomtefesteloven gir en oppsigelsesfrist på to år. Det kan ikke avtales kortere oppsigelsesfrist enn seks måneder. Partene har ingen lovmessig rett til å kreve avtalen innløst eller forlenget, med mindre annet er særskilt avtalt. Det er ønskelig at bygget kan tas i bruk på kveldstid, i helger og ferier. For disse tidspunktene må det forventes at kommunen må betale leie for bygget all den tid det eies av en privat aktør. Hvordan festeavtalen utformes vil imidlertid bli avgjørende for det samlede kostnadsbildet ved dette alternativet. Å legge til rette for sambruk kan være en utfordring for en privat eller ideell barnehageaktør som primært skal drifte barnehage, samtidig som det kan gi spennende muligheter som kan utvikles sammen. Kommunen har erfaring med bortfeste av tomt til barnehageformål for Sofiemyråsen barnehage og Rikeåsen barnehage. Felles for begge festekontraktene er at årlig festeavgift er å betrakte som en symbolsk sum i dag. Kommunen kan komme i en situasjon hvor det kreves at de overtar bygningsmassen ved utløp eller avvikling av festekontrakt. Kommunen kan få en kostnad det ikke er planlagt for. Det vil arbeides med denne problemstillingen i forbindelse med utarbeidelse av festekontrakt. Årlig festeavgift er, ved dette regnestykket, basert på markedsverdi. Markedsverdi er vesentlig høyere enn det kommunen har i inntekt på festet tomt i dag. Estimerte årlige utgifter for kommunen er 13 millioner kroner etter eventuelle inntekter er lagt til. Alternativ 3 Kommunen eier, bygger og drifter selv Rådmannen har valgt å vurdere seg selv som barnehageeier for å belyse og ha ett Side 31 av 59

Sak 74/18 sammenligningsgrunnlag til beslutning. Kommunen må ta opp lån for bygging av barnehagen og får refundert moms. Kommunen har lang tradisjon hvor kommunen bygger og står for drift av barnehage selv. Dette alternativet er det vi kjenner best og rådmannen mener er mest forutsigbart med tanke på økonomi, drift og barnehagebehov. Kommunen har god kunnskap om å bygge og drifte barnehager selv. Det er ønskelig at bygget kan tas i bruk på kveldstid, i helger e.l. Kommunen kan få ett større handlingsrom og ha bedre styring med innholdet og utforming av bygg og uteområder. Rådmannen mener det kan være lettere å etablere ett tilbud i tråd med kommunens planer og behov på en tomt så sentralt i kommunen. Tomten er verdifull blant annet fordi den har nærhet til offentlige tilbud og kommunikasjon. Barnehagen vil gi kommunen større kapasitet av barnehageplasser sentralt i Kolbotn. Barnehagen på Kollen kan være med å erstatte andre små uhensiktsmessige bygg med en økonomisk og faglig utfordrende driftsform. Det kan være lettere å styre dette samlet dersom barnehagen blir i kommunalt eierskap. Sambruk med andre kommunale tjenester/innbyggere, kommersielle aktører eller frivillige kan være lettere å styre med kommunalt eierskap. På lik linje med de private aktørene kan kommunen selv velge å etablere en barnehage med ett spisset innhold. Eksempel kan være en barnehage med fokus på kultur, estetiske fag, friluftsliv, økologi, bærekraft eller andre pedagogiske fordypninger. Estimert utgift for kommunen er 12 millioner årlig etter at eventuelle inntekter er trukket fra. Redegjørelse for utregningene i de tre alternativene. Rådmannen har brukt erfaringstall fra Greverudlia barnehage med 6 avdelinger(2016 beregninger) som nå er under bygging som referanseprosjekt på investeringskostnader. Driftskostnadene er fra en gjennomsnittlig 6 avdelings barnehage i Oppegård. En barnehage på Kollen kan avvike fra «gjennomsnittsbarnehagen», blant annet kan nye barnehager tiltrekke seg personell med høyere ansiennitet som kan gi høyere kostnader. Tilskuddet til private barnehager er todelt; et driftstilskudd og et kapitaltilskudd. Driftstilskuddet baseres på to år gamle regnskapstall for de kommunale barnehagene, pris- og lønnsjustert til dagens nivå. For 2022 vil driftstilskuddet baseres på regnskapstall for de kommunale barnehagene i 2020. Kapitaltilskuddet gis etter fastsatte satser bestemt av Kunnskapsdepartementet offentliggjort høsten før tilskuddsåret. For 2022 vil kommunen først få informasjon om satsene for kapitaltilskudd høsten 2021. Både drifts- og kapitaltilskuddet beregnes ut fra antallet barn i den private barnehagen per 15.12 året før tilskuddsåret. For 2022 vil antall barn i den private barnehagen per 15.12.2021 påvirke størrelsen på utbetalt tilskudd. Etableringen av Nordre Follo kommune vil kunne få effekt på kostnaden i de kommunale barnehagene i 2020. Varslede renteøkninger på lån vil påvirke kostnaden på låneopptak. De estimerte tallene under må derfor sees i forhold til det, og av den grunn ønsker ikke rådmannen å ikke oppgi eksakte tall per alternativ nå. Side 32 av 59

Sak 74/18 Erfaringstall fra 2017 viser kostnadsvariasjon mellom de tre alternativene. Kommunal drift av en 6 avdelings barnehage er i størrelsesorden 12-13 millioner kr. Kommunalt tilskudd til en privat barnehage er i størrelsesorden 13-14 millioner kr. Mottatte festeinntekter jf alternativ 2) vil trolig redusere beløpet tilsvarende. Første alternativ hvor kommunen bygger og privat drifter er dyreste alternativ og er i størrelsesorden 15-16 millioner kr. Årsaken er at kommunen ikke får refundert momsutgiften på investeringen om privat eier skal drifte, og kommunens lån blir 25 % dyrere enn i alternativ 3). Basert på dette ønsker ikke rådmannen, av økonomiske hensyn, å anbefale alternativ 1). Det gjøres oppmerksom på at i alternativ 2 kan kommunen komme i en situasjon hvor det kreves at de overtar bygningsmassen ved utløp eller avvikling av festekontrakt. Kommunen kan få en kostnad det ikke er planlagt for. Det vil arbeides med denne problemstillingen i forbindelse med utarbeidelse av festekontrakt. Vurderinger til innstillingspunkt 2. Rådmannen har avholdt et mulighetsstudium der man vurderte om det var plass til en barnehage med 8 avdelinger på tomten. Kollen er en krevende tomt å bygge en barnehage på, grunnet krav til dagslys, støy, terreng og areal nok til utelekeplassen. For å realisere 8 avdelinger må man søke dispensasjon fra enkelte bestemmelser i områdereguleringen for Kolbotn sentrum. Disse punktene vil utredes nærmere i planarbeidet som vil tilstrebe å utnytte tomtens fulle potensiale for å få plass til flest mulig barn. Barnehagebehov og prognoser Basert på en helhetsvurdering av barnehagekapasiteten i kommunen, har rådmannen i forslag til Handlingsprogram 2019-2022 forskjøvet oppstart av barnehage på Kollen til høsten 2022. For å muliggjøre dette ser rådmannen at det er nødvendig med å igangsette detaljregulering av eiendommene snarlig. I kommuneplanen 2011 2022 har Oppegård kommune et mål om å tilby barnehageplass fortløpende til dem som ønsker det. Kommuneplanen peker på behov for en større andel barnehageplasser nær sentrum av Kolbotn. Hovedtyngden av boligutbygging skjer her de neste årene. Kommunen ønsker å legge til rette for at barnefamilier kan bo i sentrum med kort vei til bruk av kommunens tjenester. Gå eller sykkelavstand til kommunes tjenestetilbud for brukerne er uttalte mål for innbyggernes folkehelse, miljø og samfunn. En barnehage i sentrum av Kolbotn, nært forestående utbygginger og nær offentlig kommunikasjon, gjør barnehagen attraktiv for ett stort nedslagsfelt av søkere. Barnehagebehov må dekkes og plasskapasitet må vurderes i takt med utbygginger, lovendringer, en eventuell plassgaranti for ett- åringer, behovsanalyser og kapasitetstall fra hovedopptak. I tillegg skal det utarbeides en egen barnehagekapasitetsplan for Nordre Follo i løpet av 2019. Dette vil gi en bredere og mer presis oversikt over barnehagebehov og kapasitet enn tallene vi har i dag. I Kolbotn har det over lengre tid vært flere søkere til barnehageplasser enn det har vært mulig å tildele. En barnehage på Kollen vil bidra til å dekke dette behovet. Dersom det skulle vise seg at Side 33 av 59

Sak 74/18 prognosetallene er for høye i kommende år, vil rådmannen vurdere å legge ned barnehager med en eller to avdelinger. Det vil si barnehager i eldre og uhensiktsmessig bygg med en økonomisk og faglig utfordrende driftsform. De nye barnehagene som skal bygges i kommunen kan da eventuelt erstatte nedlagte avdelinger/barnehager, og eventuelt åpne for salg av de barnehager som avvikles. De private barnehagene på Trelasttomten/Sentralen har planlagt oppstart 2020 og Skogsåsen i 2021. Disse vil øke kapasiteten totalt for kommunen som vist i tabellen under. Tabellen viser plasskapasitet basert på nye befolkningsprognoser 1.8.2018 og nye beregninger gjort 7.11.2018. Befolkningsprognosene viser en økning av antall barn til kommunen, men ikke like stor som tidligere antatt. Barnehageloven er førende for hva som kan beregnes inn som godkjent leke- og oppholdsareal i barnehagen, og beskriver at utearealet bør være om lag seks ganger så stort ute som godkjent areal inne. Oppegård kommune har i sine vedtekter lagt til grunn en høyere arealnorm enn lovkravet. Ved etableringen av Nordre Follo kommune vil vedtektene for Oppegård og Ski bli samordnet. Arealnormen vil kunne bli lavere, men allikevel innenfor lovens krav. Rådmannen er kjent med at private aktører og andre kommuner i hovedsak benytter arealnorm for barn 0-3 år på 5,3-5,5 m2. Kommunale barnehager i Oppegård har 6 m2. Rådmannen har i mulighetsstudiet for Kollen lagt til grunn at 30 barn er under tre år og 60 barn er over tre år. Ved å ta utgangspunkt i en lavere arealnorm, som beskrevet over, vil et nybygg ha mulighet til å ta inn flere barn og eventuelt øke antall avdelinger. Side 34 av 59

Sak 74/18 Konsekvenser o Konsekvenser for folkehelse Kollen har potensiale til fortsatt å være grønn lunge i sentrum av Kolbotn. Ved å ivareta trær og naturtomten som Kollen er, kan barnehagen benyttes som park og friluftsområde på kveldstid og helger. Det ligger store muligheter til å utvikle området som en god møteplass mellom barnehagen, frivilligheten og naboer. Eksempel kan være å tilrettelegge for frivillige organisasjoner eller også kommersiell eller ideell virksomhet, ved utleie av lokaler på kveldstid. o Konsekvenser for miljø Barnehagens tomt søkes å tas vare på uten for store inngrep. Side 35 av 59