Sørlandet sykehus HF Kristiansand Postboks 416 4604 Kristiansand S Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/1062 / FMAAASY 24.10.2014 Utviklingsplan 2030 Sørlandet sykehus - høring Vi har gjennomgått Utviklingsplan, ROS analyse og Samfunnsmessig konsekvensanalyse. Fylkesmannen deltok med innspill til to sistnevnte rapporter i regi av PWC. Konklusjon: Fylkesmannen mener at det videre arbeid med Utviklingsplan 2030 bør stilles i bero inntil nasjonal helse- og sykehusplan og primærhelsemelding foreligger, og arbeidet med kommunereformen er kommet lenger. I lys av dette, og at Utviklingsplanen bygger på en rekke usikre premisser, har vi ikke funnet det hensiktsmessig å gå inn i dokumentenes detaljer. Vi vil i vår høring komme med noen betraktninger som vi mener er vesentlige i et langsiktig perspektiv, og som videre arbeid med utvikling av tjenestene uansett bør ta i betraktning. Struktur: Høsten 2015 legger regjeringen frem en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget. Stortingsmeldingen skal skissere prinsipper og kriterier for ulike typer sykehus og framtidig sykehusstruktur, slik at Stortinget kan vedta nasjonale prinsipper for sykehusstruktur og hvilke typer sykehus og andre virksomheter vi skal ha i spesialisthelsetjenesten. Nasjonal helse- og sykehusplan vil bli regjeringens operative redskap for å ruste tjenesten til å møte det framtidige behovet for helsetjenester. Planen skal ta utgangspunkt i hvordan helsetjenesten bør se ut fra pasientenes perspektiv. Både prosess og plan skal reflektere brukernes erfaringer, kompetanse og synspunkter. Den skal inneholde forslag til tiltak for å sikre tilstrekkelig personell, riktig kompetanse og arbeidsdeling i framtidens spesialisthelsetjeneste. Nasjonal helse- og sykehusplan har to bærebjelker: 1. Pasientens helsetjeneste utviklingen av et helsevesen som setter pasientens opplevelse og erfaringer mer i sentrum, kombinert med økt oppmerksomhet på kvalitet og faglighet i planlegging og ledelse. E-post: fmaapost@fylkesmannen.no, Tlf.: 37 01 75 00, www.fylkesmannen.no/aa Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal, Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsv.1, 4838 Arendal
2. Å legge til rette for at Stortinget kan treffe de overordnede beslutningene om prinsipper og struktur for morgendagens spesialisthelsetjeneste. Planen skal utvikles i sammenheng med andre pågående arbeider, som for eksempel melding om primærhelsetjeneste, folkehelsemelding, opptrappingsplan for rus og arbeid innen prehospitale tjenester. Vi mener at SSHF bør avvente dette arbeidet før de går videre med sin egen langsiktige utviklingsplan. Regjeringen legger høsten 2015 også frem en melding om primærhelsetjenester. Denne kan få betydning for organisering av de kommunale helsetjenester og hva kommunene vil kunne være i stand til å løse. Det er grunn til å være avventende til hva kommunene kan løse av oppgaver gjennom kommunale akutt døgnplasser og i hvor stor grad dette reelt vil avlaste sykehusene. Robusthet i tjenestene gjennom en kommunereform vil også være viktige premisser. Det vil være risikabelt å forskuttere disse prosessene. I spørsmål om oppgaveoverføring ligger også de økonomiske rammer som vil si noe om forventning til kommunene. Vi mener det blir feil om SSHF nå ensidig definerer hvor grenseflaten for hva de spesialiserte tjenester skal utføre, og hva som skal overføres kommunene. Innhold. Utviklingsplanen bygger på tradisjonelle strukturer for sykehusdrift. Vi er enige i at kommunene kan ivareta mange tiltak innen psykisk helse og rus, og at dette også kan være den beste løsningen for mange pasienter (forutsatt at kommunene har kompetanse og kapasitet), eventuelt i samarbeid med lokale RHS / DPS. Det legges frem opptrappingsplaner for rus og psykisk helse høsten 2015, med fokus på de kommunale oppgaver og rammer for dette. For det store volum av pasienter, eldre (75+) med mange og/eller kroniske somatiske lidelser, betyr nærhet mye. Reisebelastning kan bli en betydelig negativ helsefaktor for en stor befolkningsgruppe. Vi merker oss en foruroligende økning i reinnleggelser generelt. Kommunal medfinansiering ser ikke ut til å ha hatt den store effekten på sykehusbruken. Samtidig er det ikke økonomiske insitamenter for sykehusene til å sikre seg at ikke reinnleggelser finner sted. Fokus på tidlige utskrivninger presser grensene, og «unødvendig» tidlig utskrivning vil presse faglig forsvarlighet slik at reinnleggelser / innleggelser for nye hendelser kort tid etter forrige, kan måtte påregnes. Konsekvensene av dette må minimaliseres gjennom kortest mulig transport og nær dialog mellom tjenestene. Fokus på 30 dagers overlevelse bør også ta dette med i betraktning. Indremedisinske prosedyrer er under rask utvikling, og det er ikke usannsynlig at mange også lokale sykehus- i fremtiden vil kunne opprettholde en betydelig beredskap og kompetanse innenfor disse disiplinene. For spesialisert, avansert kirurgi er sannsynligvis utviklingen motsatt. Man kan se for seg sykehus med høyt spesialiserte funksjoner innen kirurgi ved ett sykehus, og høyt nivå på indremedisin på flere sykehus. Brukerfokus. Vi savner perspektivet med utgangspunkt i brukers behov ved utforming av morgendagens tjenester. Utviklingsplanen synes, som dagens helsevesen, i større grad å være organisert ut fra tjenestenes behov, ikke brukerens. Videre mener vi en sykehusplan i større grad må ta fylkesmannen.no/aa Side 2
utgangspunkt i regionens helsemessige utfordringer. Levealder er det beste målet vi har på den generelle helsetilstanden i befolkningen (folkehelsen). Vi vet at Arendalitten har 2,3 år kortere forventet levetid enn innbyggere i Ålesund (NOVA rapport 1/11). Forskjellene fremkommer i all hovedsak innenfor gruppen med grunnskole som høyeste utdanning. Denne andelen er relativt stor i Agder. Forskjellene kan ikke bare forklares gjennom livsstil, og kan ikke løses gjennom forebygging alene. Bruk av helsetjenester har også en innflytelse. Her er også tilbud og tilgjengelighet medvirkende. Opptaksområde. SSHF har en høy egendekning på tjenester som målsetting. Opptaksområdet til SSHF vil uansett ikke bli mer enn 25% av Oslo-sykehusenes, og det relative styrkeforholdet vil lite trolig endre seg med etablering av ett kontra to eller tre sykehus. Høyspesialisering vil trolig fortsatt presse frem funksjonsfordeling, også på landsbasis, og det er ikke gitt at Agderregionen er stor nok alene. Det er store vekstområder med store sykehus både øst og vest for vår region, og som kan «spise» av vårt opptaksområde. Dersom Arendal med omegn blir uten sykehus, vil dette bli landets eneste større region uten sykehus, gitt at dagens sykehusstruktur i landet for øvrig er uendret. Selv med endringer i sykehusstruktur som følge av nasjonal helse og sykehusplan, vil Arendal mest sannsynlig være en stor region i landsmålestokk og med rom for sykehus. Agderbyen er et vekstområde, også øst for fylkesgrensen. De fleste konsekvenser av alternativ 3 (ett sykehus) slår negativt ut for den østlige del av regionen inklusiv Arendal. Hvis SSHF har en ambisjon om å være et regionalt kraftsentrum for høyt spesialiserte tjenester, bør man heller vurdere utvidet opptaksområde østover, snarere enn å risikere å miste de østre delene av Agder til nabofylket. RHS (Regionale helsesentra). RHS forutsettes etablert i samarbeid med kommunen, uten at dette er drøftet med disse. Det kan synes som man legger til grunn modeller ala sykestuer i Finnmark eller Hallingdal, uten å se hen til lokale forskjeller som demografi. For Setesdalen vil det være naturlig med en utvikling i slik retning, og for øvre Setesdal spesielt. En slik utvikling er uavhengig av utviklingsplanen, og bør fokuseres og adresseres til beste for befolkningen der uansett. Det kan være ideelt å samlokalisere legevakt, kommunale akutt døgnplasser (KAD) og RHS, eventuelt også med andre kommunale funksjoner som korttidsplasser. Dette er imidlertid spørsmål som må adresseres kommunene. En utredning om den kommunale legevaktens plass i den akuttmedisinske kjeden vil også være premissgivende her. Samarbeid med fastlegene. Samarbeid med fastlegene har ikke noe eget punkt i utviklingsplanen. Fastlegeordningen er et kommunalt ansvar, samtidig som fastleger er privat næringsdrivende. Fastlegene er en svært viktig medspiller for faglig forsvarlige helsetjenester. Det er liten tradisjon for etablering av kommunale «helsehus» der tjenester av ulike slag samles: Hjemmesykepleie, leger, fysioterapi, rehabilitering, læring- og mestringssentra osv. For å få til dette kreves først og fremst helhetlig og langsiktig kommunal planlegging. Slike helsehus vil kunne bli robuste og faglig sterke og gi gode og koordinerte tjenester i fylkesmannen.no/aa Side 3
kommunen, og er slik vi ser det, en forutsetning for vesentlig grad av oppgaveoverføring. Det er å forvente at primærhelsemeldingen omtaler disse forholdene. Beredskap. Planen omtaler kun sporadisk forholdet til helsemessig beredskap og samarbeidet med kommunene omkring dette. Det er ca 250 km mellom yttergrensene av de to agderfylkene og tilsvarende avstand til nordre del av Aust-Agder. Mellom Arendal og Oslo er det omtrent 250 km og tre akuttsykehus langs veien, i Skien, Tønsberg og Drammen. Mellom Kristiansand og Stavanger er det cirka samme avstand og ett sykehus på veien, Flekkefjord, men befolkningsmessig mer skrint. Klimaet gjør helikoptertransport usikkert i vinterhalvåret og veiene er ikke spesielt gode. Skulle sykehuset i Arendal bli lagt ned vil befolkningens sykehustilknytning bli delt ved Risør / Tvedestrand, med ca 80 km til sykehus i både østlig og vestlig retning. Legges Flekkefjord ned vil befolkningen i det området ha ca 130 km til sykehus enten de drar nordvest eller øst. Det er 180 km mellom sykehuset i Kristiansand og sykehuset i Skien og 260 km mellom Kristiansand og Stavanger. Det begynner å bli langt mellom sykehusene og de spesialiserte funksjonene og det er grunn til å spørre hvor mange ambulanser man må ha for å dekke det fremtidige behovet for langtransport av pasienter. Ambulansene blir opptatt i flere timer ved hver pasienttransport, og dermed ikke tilgjengelige. Uten noen form for akuttberedskap i form av lokalt sykehus vil det for kommunene være en betydelig omstilling med hensyn på legevaktenes kompetanse og utrykningsberedskap. Samtidig legger ny forskrift for akuttmedisin som akkurat har vært ute på høring, opp til større fokus på legevakten som allmennmedisinsk tjeneste utenom ordinær arbeidstid. Denne selvmotsigelsen må avklares, og først gjennom sentrale føringer. Videre er det et spørsmål om hvilke situasjoner vi skal bygge beredskap i helsetjenestene for. Vi kan ikke ha beredskap for de mest ekstreme hendelsene. Utøya og regjeringskvartalet bør ha vist oss at hendelser, selv av mindre omfang enn Utøya, vil sette spesialisthelsetjenesten på prøve. Kommunene med sine KAD-plasser kan ikke utføre behandling av multitraumatiserte pasienter. Det er begrenset hva de kan ta i mot fra sykehuset der hvor senger skal frigjøres. Og vil da ett sykehus mellom Skien og Stavanger være i stand til å håndtere store hendelser? Det kan også være andre typer hendelser, for eksempel masseforgiftninger og epidemier, som setter tjenestene på strekk. Til sist vil vi peke på den sårbarheten som beliggenheten av sykehuset på Eg innebærer. Adkomsten til Eg går i realiteten i en trasè, én tunell og med én bro i reserve, og broa går over inngangen til tunellen. Terroranslag som har til hensikt å ramme befolkningen på en spektakulær måte vil være planlagt ut i fra «omvendte» sårbarhetsanalyser ved å ramme der vi er mest sårbare. En handling ett sted, kombinert med å sperre adkomsten til sykehuset er «worst case». Kommunestruktur og økonomi. fylkesmannen.no/aa Side 4
Planen omtaler i liten grad hensynet til kommuneøkonomi. Ved en del anledninger gis det uttrykk for at endringene ikke, eller i liten grad, vil få konsekvenser for den kommunale økonomi. Dagens kommunestruktur ble laget for å ivareta et mye mer begrenset tjenestetilbud enn i dag. Frem til kommunehelsetjenesteloven av 1982 med ikrafttredelse 1984 var helsetjenester statlige (distriktsleger), fylkeskommunale (sykehus, sykehjem, helsesøstre) eller helt private («huslegene»). Overføring av oppgaver inn i denne kommunale strukturen har satt den på strekk. De kommende stortingsmeldinger og kommunereformen vil omtale disse problemene. Med hilsen Øystein Djupedal Anne-Sofie Syvertsen Fylkeslege Kopi: Fylkesmannen i Vest-Agder fylkesmannen.no/aa Side 5