HØRINGSUTTALELSE FRA VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE - UTVIKLINGSPLAN 2030 SØRLANDET SYKEHUS HF

Transkript

1 Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Oddmund Frøystein Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget Fylkestinget HØRINGSUTTALELSE FRA VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE - UTVIKLINGSPLAN 2030 SØRLANDET SYKEHUS HF Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkestinget gir følgende uttalelse til Utviklingsplan 2030 Sørlandet Sykehus HF: 1) Vest-Agder fylkeskommune ser positivt på at Sørlandets Sykehus HF lager en langsiktig utviklingsplan for å møte landsdelens fremtidige helsetjenestebehov for befolkningen. 2) Høsten 2015 legger regjeringen frem en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget. Stortingsmeldingen skal skissere prinsipper og kriterier for ulike typer sykehus og framtidig sykehusstruktur, slik at Stortinget kan vedta nasjonale prinsipper for sykehusstruktur og hvilke typer sykehus og andre virksomheter vi skal ha i spesialisthelsetjenesten. Dette vil gi føringer for utvikling av regionale helseforetak. Vest-Agder fylkeskommune mener at videre prosess og tidsplan for behandling av "Utviklingsplan 2030 Sørlandet sykehus HF" bør justeres til etterkant av fremleggelse av nasjonal helse- og sykehusplan høsten Det vises til rapporten Samfunnsmessig konsekvensanalyse, punkt 5.3, Videre oppfølging, side 61; "En del av de problemstillinger vi har drøftet i denne rapporten krever løsninger på nasjonalt nivå og hører bl.a. hjemme i arbeidet med nasjonal sykehusplan og omsorgsplan. Mer nasjonale, faglige krav til hovedfunksjonene i sykehus vil kunne gi en retning for framtidig oppgavedeling og kvalitetsstyring." 3) I det videre arbeid med Utviklingsplan 2030 Sørlandet sykehus HF er det viktig at SSHF legger stor vekt på kommunenes egne høringsuttalelser. Det vises i denne sammenheng til høringsuttalelse fra Listerregionen hvor det oppfordres til et tettere samarbeid med kommuner og regionråd om videre arbeid med utviklingsplanen. Det vil være viktig å ha en dialog med kommunene i forhold til (eksterne) faktorer som beskrives som usikre i rapporten Samfunnsmessig konsekvensanalyse, punkt 5.2, Usikkerhet, side 61; 1

2 "Eksterne faktorer kan handle om nasjonale rammebetingelser som samhandlingsreformen eller kommunereformen, finansieringsordninger i helsevesenet eller infrastruktur og teknologisk utvikling innen helsesektoren." 4) Uavhengig av framtidig driftsmodell må utviklingsplanen ta høyde for å skape en enhetlig og faglig driftskultur internt i SSHF. Dette vil bidra til å styrke SSHF sin posisjon nasjonalt. 5) Vest- Agder fylkeskommune er enig i konklusjoner fra flere av delrapportene når det gjelder kompetanse. "Å rekruttere og beholde attraktiv arbeidskraft er en samfunnsmessig hovedutfordring for Sørlandet. Spesialister innen helse søker mot tunge fagmiljø der de kan få utviklet sine interesser. Dette kan stå i motsetning til nærheten til tjenestene. Kampen om kompetansen handler om å gjøre landsdelen mest mulig attraktiv sammenlignet med andre deler av landet og i resten av Skandinavia." (Samfunnsmessig konsekvensanalyse, side 7) Kompetanse er en stor utfordring i primærhelsetjenesten i kommunene og delregionene. Universitetet i Agder kan bidra til å øke landsdelens utdanningsog kompetansenivå. Samtidig representerer Universitetet og SSHF i seg selv kompetansearbeidsplasser. Strategier for forsknings- og utviklingssamarbeid mellom Universitetet, andre forskningsmiljøer, kommunene og SSHF er viktig å få frem i planen. Vest-Agder fylkeskommune vil understøtte en slik strategi i planen. 6) Vest-Agder fylkeskommune mener at "Utviklingsplan 2030 Sørlandet sykehus HF" i for liten grad tar opp forebyggende og helsefremmende arbeid som tema i planen. Planen må legge til rette for samarbeid og utvikling av folkehelsetiltak med kommunene. Vedlegg Høringsdokument Utviklingsplan SSHF 2030 (med 13 delrapporter), 3 Nye delrapporter: ROS - analyse, Samfunnsmessig konsekvensanalyse og Økonomiske vurderinger av ulike scenarier. 2

3 Bakgrunn for saken Det vises til høringsbrev av 28. februar 2014 hvor Sørlandets Sykehus HF (SSHF) ber om uttalelser angående foreløpig prosjektrapport for "Utviklingsplan 2030 Sørlandet sykehus HF". Dette er et omfattende dokument hvor sykehuset etter flere utsettelser har satt høringsfrist til Sørlandet sykehus ønsker høringsuttalelser i forhold til både prosessen og innholdet i høringsdokumentet, herunder planforutsetninger, datagrunnlag, analyser og vurderinger. Høringsinnspillene vil være viktige bidrag til SSHFs arbeid med den endelige og reviderte utviklingsplanen som fremlegges for styret i SSHF i februar Utviklingsplanen skal senere avstemmes i forhold til fremtidig nasjonal helseog sykehusplan høsten Saksopplysninger Utviklingsplan 2030, som nå er på høring, omfatter virksomheten og bygningsmassen til Sørlandet sykehus (SSHF). Prosjektet omfatter en planperiode frem til 2030 og i tillegg en scenarioperiode frem mot Utviklingsplan 2030 skal være Sørlandet sykehus helhetlige og langsiktige plan for utvikling av virksomheten. Planen beskriver både tjenestetilbud, driftsmodell, organisasjon og infrastruktur. Utviklingsplan 2030 skal være overordnet og peke ut retningen sykehuset skal bevege seg i de kommende årene. I arbeidet med å lage en utviklingsplan har man først beskrevet dagens situasjon for deretter å fremskrive hvordan man tror pasientforløp, befolkning, infrastruktur og teknologi ser ut i landsdelen i Tre hovedmodeller for framtidig sykehusstruktur/driftsmodell er beskrevet: 1. Videreføring av dagens struktur med tre somatiske sykehus 2. Ett hovedsykehus og ett eller flere mindre sykehus 3. Ett sykehus I alle modellene kombineres sykehus med regionale helsesenter (RHS) som er nye samhandlingsarenaer med både sykehus, kommuner og private som tjenesteleverandører. Det presiseres at styret og administrerende direktør ikke har konkludert med hvilken modell de går inn for, og heller ikke lokalisering. Styret for SSHF har vedtatt følgende fem kriterier til bruk ved vurdering av alternative framtidige driftsmodeller: faglig kvalitet; helhetlige pasientforløp; samfunnsmessig bærekraft; tilgjengelighet og økonomi. Viktige delutredninger følger opp de fem kriteriene og ligger som vedlegg til høringsdokumentet. Det er gjort økonomiske analyser av både drift og investeringer. Høringsdokumentet er senere supplert med tre nye rapporter publisert 15.september 2014; ROS analyse, samfunnsmessig konsekvensanalyse og utvidet økonomirapport. Samfunnsmessig konsekvensanalyse gir relevante vurdering i forhold til kriteriet samfunnsmessig bærekraft. I rapporten belyses konsekvensene for Agder som helhet, kommunesamarbeidene/bo- og arbeidsmarkedsregionene i Agder og for 3

4 kommunene som i dag har sykehus. I analysearbeidet har det vært et poeng å inkludere og lytte til berørte aktører for å supplere det eksisterende beslutningsunderlaget for den videre organiseringen og lokaliseringen av en vesentlig del av helsetjenesten på Sørlandet. Konklusjonene i rapporten oppsummeres i tabell 18 (side 60 i rapporten) og samlet sett handler disse effektene om fordelingsvirkninger (tar fra noen og gir til andre)den samlede verdiskapingen på Sørlandet kan bli noe større ved at landsdelen kan tiltrekke seg arbeidskraft og økonomisk aktivitet som ellers ville havnet andre steder i Norge eller i utlandet. Tabell 18. Overordnet vurdering av modell 3 (ett sykehus) sammenlignet med dagens modell: Modell 3 sammenliknet med dagens modell Negative samfunnsmessige konsekvenser Positive samfunnsmessige konsekvenser Arbeidsliv, næringsliv og offentlig sektor Tap av viktige kompetansearbeidsplasser på to lokasjoner med tilhørende ringvirkninger for næringslivet Mulig forverring av eksisterende utfordringer knyttet til levekår i to regioner Nye kompetansearbeidsplasser på en lokasjon inklusive ringvirkninger. Økte rekrutteringsmuligheter for næringslivet og styrking av det helsefaglige kompetansemiljøet i landsdelen Tilgjengelighet Økonomi Likeverdighet i helsetilbud Samarbeid Dårligere tilgjengelighet til akutt-tjenester, herunder fødetilbud for deler av befolkningen i Agder Økt transportbehov med tilhørende miljøkostnader Tapte skatteinntekter for kommunene som mister arbeidsplasser Økte transportkostnader for befolkningen Omstillingskostnader i overgangen til ny sykehusstruktur Redusert opplevd trygghet for deler av befolkningen i Agder Brudd i eksisterende samarbeidsrelasjoner mellom sykehus og kommuner Dårligere forutsetninger for godt samarbeid på veien mot 2030? Større muligheter for synergier med UiA Bedre muligheter for å få/opprettholde spesialiserte funksjoner til Sørlandet Økonomisk bærekraftig Økte skatteinntekter for kommunen som får nye arbeidsplasser. Styrket og mer enhetlig spesialisthelsetjenestetilbud i Agder Positivt for internt samarbeid ved SSHF Bedre forutsetninger for enhetlig ledelse og mindre kulturkonflikter 4

5 Sammenlignet med resten av landet scorer Agderfylkene middels eller forholdsvis svakt på flere levekårsindikatorer. Blant annet gjelder dette andel uføre, psykisk helse, utdanningsnivå og yrkesdeltakelse blant kvinner. I samfunnsmessig konsekvensanalyse kommer det frem uendrede konsekvenser for levekår uavhengig av driftsmodell (tabell 8, side 34) Tabell 8. Oppsummert, konsekvenser for levekår Modell 1 Modell 2 Modell 3 Listerregionen Uendret Uendret Svakt negativ Lindesnesregionen Uendret Uendret Uendret Knutepunkt Uendret Uendret Svakt positiv Sørlandet Setesdalen Uendret Uendret Uendret Østre Agder Uendret Uendret Svakt negativ Sørlandet Uendret Uendret Svakt negativ for innb. Uendret for innb. Svakt positiv for innb. Totalt sett: Uendret Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) belyser risiko og sårbarhet ved de skisserte alternativene (strukturvalg og de tre driftsmodellene) i Utviklingsplan 2030 Sørlandet sykehus HF og har en helhetlig tilnærming ved at den tar for seg de fire øvrige vurderingskriteriene: faglig kvalitet; helhetlige pasientforløp; tilgjengelighet og økonomi. En oversiktlig fremstilling av analysene; se Sammendrag (side 5-9) i rapporten. Vurderinger Vest-Agder fylkeskommune har valgt å legge vekt på å kommentere tema som spesielt vedkommer våre tjenesteområder og mål i Regionplan Agder Som et utgangspunkt for våre innspill henvises det til Regionplan Agder 2020, kapittel 2. Det gode livet: Agder for alle, hvor det står følgende: "Helsetilbudet er en avgjørende trygghetsfaktor. Grunnstammen i det regionale helsetilbudet er en godt utbygd primærhelsetjeneste. Dagens sykehusstruktur må videreføres og utvikles. Dette vil sikre at landsdelen har en spesialisthelsetjeneste som møter befolkningens forventninger og behov." Vest -Agder fylkeskommune er opptatt av å bedre levekår og folkehelsen i regionen. I Regionplan Agder 2020, kapittel 2. Det gode livet: Ager for alle står det følgende: "Helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak er en viktig del av arbeidet for å redusere levekårsproblemer og sosial ulikhet. Økt deltagelse i friluftsliv er viktig for å motvirke sosiale skiller i befolkningen. Den forestående samhandlingsreformen stiller nye krav til kommuner og fylkeskommuner når det gjelder forebyggende helsearbeid. Lovfesting av oppgaver i folkehelsearbeid, gir Agder økte muligheter for samhandling i levekårsarbeidet. Her bør Agder være offensive og gripe nye muligheter til å utvikle tiltak som vil ha effekt knyttet til levekårsutfordringene i landsdelen." Vest-Agder fylkeskommune vil som en regional utviklingsaktør være opptatt av at SSHF utvikler et tilbud som fremmer befolkningens helsetjenestebehov på best mulig måte. Hvilken driftsmodell som ivaretar befolkningen på best mulig måte er usikkert 5

6 ut i fra høringsdokumentet (med delrapporter). Uavhengig av modell er det viktig for Vest-Agder fylkeskommune å påpeke utfordringer som oppsummeres i Samfunnsmessig konsekvensanalyse, side 7: "Innbyggernes behov for geografisk nære, trygge, kompetente og gode helsetjenester kan ofte stå i et motsetningsforhold til behovet for samling av mer kompetanse og utstyrskrevende, (spesialiserte) og høyspesialiserte funksjoner og behandlingstilbud." "I organiseringen av fremtidens spesialisthelsetjeneste er forsvarlig reisetid, robuste fagmiljøer, bredde i tilbudet og økonomisk bærekraft viktige hensyn som må avveies. Det som synes å være en trend både nasjonalt og internasjonalt er at det går mot et helsevesen der de mest spesialiserte helsetjenestene spisses og sentraliseres, mens nærhet blir stadig viktigere når det gjelder "bredde- og volumtjenester", også i spesialisthelsetjenesten. I påvente av nasjonal helse- og sykehusplan anbefaler Vest-Agder fylkeskommune SSHF å ta hensyn til de motsetninger som kommer frem i sitatene over. SSHF må utvikle en driftsmodell som ivaretar begge perspektiver. Kristiansand, 29. september 2014 fylkesrådmann avdelingsleder/enhetsleder 6

7 SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 14/20864 Saksbehandler Oddmund Frøystein Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /14 2 Fylkestinget /14 3 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder /14 Høringsuttalelse fra Vest- Agder fylkeskommune - Utviklingsplan 2030 Sørlandet sykehus HF Fylkestinget har behandlet saken i møte sak 41/14 Møtebehandling Det ble foreslått å sende høringsuttalelsen til SSHF, med gjenpart til Helse Sør Øst, Helse- og omsorgsdepartementet og statsministerens kontor. Votering Fylkesutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Fylkestinget gir følgende uttalelse til Utviklingsplan 2030 Sørlandet Sykehus HF: 1) Vest-Agder fylkeskommune ser positivt på at Sørlandets Sykehus HF lager en langsiktig utviklingsplan for å møte landsdelens fremtidige helsetjenestebehov for befolkningen. 2) Fylkestinget vil understreke betydningen av god tilgjengelighet, trygghet og nærhet for pasienter og ansatte. Det er viktig å finne løsninger som sikrer et godt tilbud og videre drift av SSF, og at fødetilbud videreføres ved alle tre lokasjoner akuttmottak videreføres ved alle tre lokasjoner barnetilbud videreføres ved SSK og SSA trombolytisk slagbehandling ved alle tre lokasjoner 3) I det videre arbeid med Utviklingsplan 2030 Sørlandet sykehus HF er det viktig at SSHF legger stor vekt på kommunenes egne høringsuttalelser. Det vises i denne sammenheng til høringsuttalelse fra Listerregionen hvor det oppfordres til et tettere samarbeid med kommuner og regionråd om videre arbeid med 1

8 utviklingsplanen. Det vil være viktig å ha en dialog med kommunene i forhold til (eksterne) faktorer som beskrives som usikre i rapporten Samfunnsmessig konsekvensanalyse, punkt 5.2, Usikkerhet, side 61; "Eksterne faktorer kan handle om nasjonale rammebetingelser som samhandlingsreformen eller kommunereformen, finansieringsordninger i helsevesenet eller infrastruktur og teknologisk utvikling innen helsesektoren." 4) Uavhengig av framtidig driftsmodell må utviklingsplanen ta høyde for å skape en enhetlig og faglig driftskultur internt i SSHF. Dette vil bidra til å styrke SSHF sin posisjon nasjonalt. 5) Vest- Agder fylkeskommune er delvis enig i konklusjoner fra flere av delrapportene når det gjelder kompetanse. Kampen om kompetanse handler mye om å gjøre landsdelen mest mulig attraktiv sammenlignet med andre deler av landet og i resten av Skandinavia. Kampen om kompetanse handler også om å utvikle sykehustjenesten, og bidra til høy kvalitet ved lokalsykehusene, samt opprettholde viktige funksjoner og dermed attraktive arbeidsplasser. Vest-Agder fylkeskommune vil som en regional utviklingsaktør være opptatt av at SSHF utvikler et tilbud som fremmer befolkningens behov for trygghet og helsetjenester på en best mulig måte. Vest-Agder fylkeskommune vil understreke viktigheten av å ha gode, nære sykehusfunksjoner og sikre den fremtidige eksistensen til avdelingene i Flekkefjord og Arendal gjennom å utvikle sykehustjenestene og bidra til høy kvalitet og viktige funksjoner med høy grad av pasientsikkerhet i fremtiden. Vest-Agder fylkeskommune støtter derfor driftsmodell 1. Kompetanse er en stor utfordring i primærhelsetjenesten i kommunene og delregionene. Universitetet i Agder kan bidra til å øke landsdelens utdanningsog kompetansenivå. Samtidig representerer Universitetet og SSHF i seg selv kompetansearbeidsplasser. Strategier for forsknings- og utviklingssamarbeid mellom Universitetet, andre forskningsmiljøer, kommunene og SSHF er viktig å få frem i planen. Vest-Agder fylkeskommune vil understøtte en slik strategi i planen. 6) Vest-Agder fylkeskommune mener at "Utviklingsplan 2030 Sørlandet sykehus HF" i for liten grad tar opp forebyggende og helsefremmende arbeid som tema i planen. Planen må legge til rette for samarbeid og utvikling av folkehelsetiltak med kommunene. Planen må videre fokusere på best mulig kvalitet i helsetilbudet for Agders befolkning. 7) Den medisinske og teknologiske utvikling medfører at fagmiljøene blir stadig mer spesialiserte og krevende på mange områder. Det blir behov for større team for å behandle komplekse lidelser på en god måte. Robuste fagmiljøer blir avgjørende for å sikre god rekruttering av fagfolk. Det må også planlegges 2

9 i forhold til fremtidig medisinsk og teknologisk utvikling. Et fremtidig sykehus må dimensjoneres slik at det tilpasses de muligheter som åpner seg innenfor dette området. Sett i lys av dette er fylkeskommunen enig i at en baserer seg på tre sykehus med ulikt innhold. Flekkefjord sykehus opprettholdes som et godt lokalsykehus med tilbud om fødeavdeling og akuttkirurgi. 8) Vest-Agder fylkeskommune vil sterkt advare mot en nedbygging av rus/psykiatri-tilbudet før dette er faglig forsvarlig og kommunene er i stand til å løse nye oppgaver. Tilbudet innen rus og psykiatri må styrkes i regionen. Det psykiatriske tilbudet i Kristiansand må forbedres så snart som mulig. 9) Regjeringen bes avklare hva innholdet i et lokalsykehus skal være. 3