Vedleggsrapport - Slettaelva skole

RAPPORT Vedleggsrapport - Slettaelva skole Kunde: Prosjekt: Tromsø kommune Tromsø trafikksikkerhet skoleveger Prosjektnummer: 10205719 Dokumentnummer: 2-4 Rev.: 2

Dette er vedleggsrapporten for Slettaelva skole. I denne rapporten er det gitt en detaljert vurdering av trafikksikkerheten på de viktigste skolevegene i skolekretsen, samt forslag til tiltak og prioritering av tiltak. Vi viser til hovedrapporten for informasjon om hvordan vurderingene er gjort. I hovedrapporten er det også utarbeidet en begrepsordliste som forklarer de tekniske begrepene som er benyttet i foreliggende vedleggsrapport. Rapporteringsstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast Utarbeidet av: Sign.: Stein Emilsen og Maria Lindøen Kontrollert av: Sign.: Ketil Flagstad Prosjektleder: Stein Emilsen Prosjekteier: Sara Polle Revisjonshistorikk: 2 11.01.2019 1 23.11.2018 Mindre endringer etter gjennomlesing hos kommunen Forslag til endelig rapport etter kommentarer fra høringsrunde NOSTEM NOSTEM 0 06.08.2018 Utkast til bruk i høring med FAU og skole NOSTEM NOKFLA Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av S w e co Vangsvegen 143 NO-2321 Hamar, Telefon +47 62 54 06 00 www.sweco.no S we c o No r g e A S 967032271 Hovedkontor: Oslo S t ei n E mi l s en Sivilingeniør Trafikk Mobil +47 951 64 943 stein.emilsen@sweco.no

Innholdsfortegnelse 1 Kartlegging av skoleveg... 5 2 Vurdering av trafikksikkerhet på skoleveg... 7 2.1 Ulykkesdata... 7 2.2 Oppsummering av trafikksikkerhetsvurderingene... 7 2.2.1 Strekninger... 7 2.2.2 Kryssingspunkter... 8 2.3 Vurdering av den enkelte strekning og det enkelte punkt... 10 2.3.1 Vurdering av hente- og bringesituasjon og mulighet for hjertesone... 10 2.3.2 Strekning Karveslettvegen ved skolen... 14 2.3.3 Strekning Marikåpevegen... 15 2.3.4 Strekning Blåklokkevegen... 16 2.3.5 Strekning Skavstien... 17 2.3.6 Strekning Karveslettvegen G/S-veg... 18 2.3.7 Strekning Timoteivegen... 19 2.3.8 Strekning Einevegen og Karveslettvegen mot Timoteivegen... 20 2.3.9 Strekning Kittstien... 21 2.3.10 Strekning Firkløvervegen... 22 2.3.11 Strekning Geitramsbakken... 23 2.3.12 Strekning Ryllikvegen... 24 2.3.13 Strekning Kantarellvegen... 25 2.3.14 Strekning Soppsvingen... 26 2.3.15 Strekning Soppsvingen G/S-veg... 27 2.3.16 Kryssingspunkt 4 1... 28 2.3.17 Kryssingspunkt 4 2... 29 2.3.18 Kryssingspunkt 4 3, 4 4, 4 5, 4 6 og 4 7... 29 2.3.19 Kryssingspunkt 4-8... 30 2.3.20 Kryssingspunkt 4 9... 31 2.3.21 Kryssingspunkt 4 10... 32 2.3.22 Kryssingspunkt 4 11... 33 2.3.23 Kryssingspunkt 4 12... 34 2.3.24 Kryssingspunkt 4 13... 35 2.3.25 Kryssingspunkt 4 14 og 4 15... 36 2.3.26 Kryssingspunkt 4 16... 37 2.3.27 Kryssingspunkt 4 17... 38 2.3.28 Kryssingspunkt 4 18... 39 RAPPORT SIDE 3 AV 45

2.3.29 Kryssingspunkt 4 19... 40 2.3.30 Kryssingspunkt 4 20... 41 2.3.31 Kryssingspunkt 4 21... 42 2.3.32 Kryssingspunkt 4 22... 43 3 Medvirkningsfasen og øvrige planer... 44 3.1 Øvrige planer... 44 3.2 Medvirkningsfasen... 44 4 Referanser... 45 RAPPORT SIDE 4 AV 45

1 Kartlegging av skoleveg Slettaelva skole har cirka 200 elever fordelt på 1. 7. trinn. Skolevegene som ble angitt i spørreundersøkelsen, er vist på figurene under. Numrene og navnene i figurene korresponderer med navnene som er brukt i overskriftene i kapittel 2.3 Figur 1 Skoleveger RAPPORT SIDE 5 AV 45

Figur 2 Kryssingspunkter RAPPORT SIDE 6 AV 45

2 Vurdering av trafikksikkerhet på skoleveg 2.1 Ulykkesdata Rambølls analyse med ulykker fra 2005 2014, viser ingen spesielle ulykkespunkter i skolekretsen. Etter 2015 er det registrert én ulykke i skolekretsen. Ulykkesdataene gir totalt sett ikke grunnlag for å hevde at et område er spesielt trafikkfarlig for gående og syklende. Dette er i henhold til definisjonen av ulykkespunkt, se hovedrapport for mer informasjon. 2.2 Oppsummering av trafikksikkerhetsvurderingene 2.2.1 Strekninger I denne skolekretsen er det relativt lite tilrettelegging på skolevegene, med unntak av G/S-vegen Karveslettvegen på østsiden av skolen, samt G/S-vegen Geitramsbakken. På vestsiden av skolen mangler det tilrettelegging, og etablering av et tilbud langs Timoteivegen/Einevegen/Karveslettvegen for å knytte skolen til eksisterende G/S-veg Geitramsbakken anbefales. Det er i tillegg foreslått å utvide dagens parkeringsplass siden kapasiteten på denne er sprengt. Strekning Kommentarer / mulige tiltak Vegtype Fartsgrense Prioritet Karveslettvegen ved skolen Utvidelse P-plass. Se også punkt 4-1 og 4-9 Samleveg 30 3 Marikåpevegen Sti rustes opp til G/S-veg Adkomstveg 30 3 Blåklokkevegen Adkomstveg 30 4 Skavstien Forlengelse av fortau. Rehabilitering av eks. fortau Adkomstveg 30 3 Karveslettvegen G/S-veg Ikke aktuelt 4 Timoteivegen Etablering av fortau kombinert med punkttiltak Adkomstveg 30 2 Einevegen og Karveslettvn. Restaurering av fortau. Forlengelse av fortau Adkomstveg 30 2 Kittstien Adkomstveg 30 4 Firkløvervegen Etablering av fortau eller G/S-veg Adkomstveg 30 2 Geitramsbakken G/S-veg Ikke aktuelt 4 Ryllikvegen Etablering av fortau Adkomstveg 30 3 Kantarellvegen Etablering av G/S-veg på sti og fortau vestover Adkomstveg 30 3 Soppsvingen Adkomstveg 30 4 Soppsvingen G/S-veg G/S-veg Ikke aktuelt 4 Tabell 1 Oppsummering av vurderingene av strekningene RAPPORT SIDE 7 AV 45

2.2.2 Kryssingspunkter Vår vurdering av kryssingspunktene er oppsummert i tabellen. Flere av punktene ligger langs strekninger der det er foreslått strekningsvise tiltak. Punktene forutsettes utbedret dersom det etableres strekningsvise tiltak. Det er kun to gangfelt som er vurdert. Av de resterende punktene, er det flere som befinner seg i trange boliggater der det trolig ikke er mulig å gjennomføre tiltak. De tre gangfeltene som er vurdert, har alle behov for tiltak. Nummer Avstand [m] Gangfelt? Kommentarer / mulige tiltak Prioritet 4-1 100 Ja Flytting og reetablering av gangfelt og holdeplass. Fortau 1 4-2 700 Ja Reetablering gangfelt. 1 Strekningsvis tiltak med tilrettelagt kryssingspunkt i punkt 4-3, 4-4, 4-4-3 190 Nei 5, 4-6 og 4-7. Kostnadsberegning inngår i strekningstiltak. 2 Strekningsvis tiltak med tilrettelagt kryssingspunkt i punkt 4-3, 4-4, 4-4-4 180 Nei 5, 4-6 og 4-7. Kostnadsberegning inngår i strekningstiltak. 2 Strekningsvis tiltak med tilrettelagt kryssingspunkt i punkt 4-3, 4-4, 4-4-5 130 Nei 5, 4-6 og 4-7. Kostnadsberegning inngår i strekningstiltak. 2 Strekningsvis tiltak med tilrettelagt kryssingspunkt i punkt 4-3, 4-4, 4-4-6 160 Nei 5, 4-6 og 4-7. Kostnadsberegning inngår i strekningstiltak. 2 Strekningsvis tiltak med tilrettelagt kryssingspunkt i punkt 4-3, 4-4, 4-4-7 240 Nei 5, 4-6 og 4-7. Kostnadsberegning inngår i strekningstiltak. 2 4-8 350 Nei Oppstramming av kryss og rumlestriper på G/S-veg 3 4-9 70 Nei Oppstramming av kryss. Etablere fortau og ledegjerde. 2 4-10 110 Nei Oppstramming av kryss 3 4-11 150 Nei Fjerning av vegetasjon 3 4-12 260 Nei 5 4-13 350 Nei 5 4-14 270 Nei Fjerning av vegetasjon 3 4-15 280 Nei Fjerning av vegetasjon 3 4-16 400 Nei 5 4-17 400 Nei Oppsetting av én lysmast 3 4-18 500 Nei 5 4-19 450 Nei Strekningsvis tiltak 3 4-20 600 Nei Strekningsvis tiltak 3 4-21 600 Nei Oppstramming av kryss 4 4-22 750 Ja Fartshump, intensivbelysning, taktil oppmerking og rumlestriper 1 Tabell 2 Oppsummering av vurderingene av kryssingspunktene Figur 3 viser prioriteringene av punktene og strekningene på kart. Fargen er lik som i kolonnen «prioritet» i tabellene over. RAPPORT SIDE 8 AV 45

Figur 3 Prioritering av strekninger og punkter RAPPORT SIDE 9 AV 45

2.3 Vurdering av den enkelte strekning og det enkelte punkt 2.3.1 Vurdering av hente- og bringesituasjon og mulighet for hjertesone Figur 4 viser navn brukt på infrastruktur i dette kapitlet. Figur 4 Navn brukt på infrastruktur i dette kapitlet Vurderinger dagens situasjon Slettaelva skole har i dag én parkeringsplass. Denne brukes både av ansatte ved skolen, og av foreldre som henter og leverer barna sine. Ifølge skolen har plassen for dårlig kapasitet, og ansatte har fått kontrollavgift for å parkere i Karveslettvegen, hvor det er parkering forbudt. Parkeringsplassen har for øvrig to avkjørsler, som begge er envegskjørte. Det vil si at all trafikk inn til plassen skal bruke den ene avkjørselen, mens trafikken ut fra plassen skal bruke den andre. Dette er en oversiktlig og fornuftig løsning. Plassen fremstår imidlertid som noe utflytende, dette gjelder spesielt den vestre avkjørselen, som brukes til utkjøring. RAPPORT SIDE 10 AV 45

Figur 5 Parkeringsplassen Vest for parkeringsplassen er det i utgangspunktet bilfritt område, men det er tillatt med varelevering og kjøring av personer med nedsatt funksjonsevne. For øvrig er generelt sett varierende grad av tilrettelegging for gående rundt skolen. I nordøst er det etablert en G/S-veg. Denne vurderes å ha tilfredsstillende standard og gir tilknytning til Skavstien, se kapittel 2.3.6. I vest er det etablert G/S-veger mellom skolen og Timoteivegen. I Timoteivegen mangler det tilrettelegging, se 2.3.7. Ifølge skolen er det noen som velger å kjøre ulovlig fra Timoteivegen inn i skolegården. Elever som kommer fra sør, kan bruke Geitramsbakken, som er en G/S-veg. Andre boliggater på sydsiden av Karveslettvegen mangler tilrettelegging. Elever som kommer fra øst, er henvist til boliggater uten tilrettelegging, med unntak av G/S-veg Marikåpevegen mellom kryssingspunkt 4-1 og 4-11. Vurdering av hjertesone og forslag til tiltak Hjertesone i form av helt bilfrie veger rundt skolen, er ikke mulig å etablere. Det er to bilveger som går forbi skolen i dag, Karveslettvegen og Timoteivegen. Karveslettvegen er en slags ringveg for hele skolekretsen, og det er ikke ønskelig å stenge denne vegen fordi bilistene da blir henvist til boliggater som er mindre egnet for økt trafikk. Det går i tillegg busser i Karveslettvegen. Timoteivegen kan heller ikke bli helt bilfri ved skolen, fordi den er eneste tilkomst til et boligområde. Det kunne vært innført envegskjøring i Timoteivegen for å redusere biltrafikken forbi skolen, men tatt i betraktning at vegen ikke er gjennomfartsveg og kun betjener boligområdet, er det ikke snakk om de helt store trafikkmengdene. ÅDT i vegen anslås til godt under 1000, og vi foreslår ingen restriksjoner for biltrafikken, utover en bom for å hindre at biler kjører fra Timoteivegen og ned til skolen, da dette ifølge skolen skjer i dag. I stedet for å sperre av området for biltrafikk foreslås det å utvide dagens parkeringsplass. Rundt parkeringsplassen bør det anlegges fortau, slik at gående ikke kommer i konflikt med biler som kjører inne på plassen. P-plassen bør belyses bedre enn i dag. En utvidet P-plass vil også kunne brukes som utfartsparkering for turgåere utenfor skolens åpningstid. Hvor stor utvidelsen bør være, må avklares i RAPPORT SIDE 11 AV 45

prosjekteringsfasen. I kostnadsberegningen har vi forutsatt at utvidelsen blir tilsvarende dagens størrelse, cirka 650 m 2, og at det etableres 100 m fortau. Utvidelse av parkeringsplassen er i seg selv intet trafikksikkerhetstiltak, men mer som et servicetiltak å regne. Tiltaket har derfor ikke fått tildelt prioritet i prosjektet. I forbindelse med utvidelse av parkeringsplassen bør det også vurderes om dagens gangfelt i punkt 4-1 kan flyttes noe mer østover for bedre å koble seg til den korte G/S-vegen Marikåpevegen. Det bør også etableres fortau til bruk som venteareal på begge sider av gangfeltet. I den forbindelse bør bussholdeplassen flyttes tilbake til eksisterende busslomme. Vi viser til kapittel 2.3.16 for mer informasjon om punkt 4-1. I tillegg foreslås det å etablere ledegjerde for å hindre elevene fra å bruke punkt 4-9, vi viser til kapittel 2.3.20 vedrørende punkt 4-9. Det bør også sees på mulighet for at avfallshåndtering kan skje et annet sted enn i dag, rett ved stien fra Karveslettvegen. Det bør i tillegg vurderes om det er mulig å etablere flere parkeringsplasser for sykkel, gjerne flere steder i skolegården. Fra øst, det vil si vegene Skavstien, Blåklokkevegen og Marikåpevegen, viser vi til kapitlene med vurdering av den enkelte strekning for mer informasjon. Figur 6 Mulig konsept for utvidelse av dagens parkeringsplass RAPPORT SIDE 12 AV 45

I vest foreslås det å etablere fortau der dette mangler mellom Geitramsbakken og G/S-veg Timoteivegen (kapittel 2.3.7 og 2.3.10). Eksisterende fortau i Karveslettvegen og Einevegen foreslås rustet opp, da vår gjennomgang viser at fortauene delvis er for smale til optimal vinterdrift (kapittel 2.3.8). I forbindelse med strekningstiltakene forutsettes punkt 4-3 til punkt 4-7 å bli rustet opp. Som det fremgår av de tre kapitlene, er tiltakene beskrevet her, alle gitt prioritet 2 i vår gjennomgang. Punkt 4-3 og 4-4 er kostnadsberegnet under strekningen Firkløvervegen, mens punkt 4-5, 4-6 og 4-7 er kostnadsberegnet under strekningen «Einevegen og Karveslettvegen». I kostnadsberegningen er det forutsatt at alle disse fem kryssingspunktene etableres som tilrettelagte kryssingspunkter, men i videre planlegging bør det vurderes om punkt 4-6 skal etableres som gangfelt. Det vil trolig være mange barn som bruker dette punktet på sin skoleveg, og dermed kan det hende at et gangfelt kan forsvares i henhold til kriteriene i håndbok V127, selv om Karveslettvegen har fartsgrense 30 km/t. Figur 7 Forslag til tiltak nærmest skolen i vest RAPPORT SIDE 13 AV 45

2.3.2 Strekning Karveslettvegen ved skolen Karveslettvegen (venstre del av bildet) er en relativt bred veg som også er en kollektivtrasé. Vegen er belyst, og har fartsgrense 30 km/t med fartsdempere, men for øvrig er det ikke etablert strekningsvise tiltak på strekningen som er utpekt som skoleveg. Skolens adkomstveg heter også Karveslettvegen, og sees midt på bildet. Her er det heller ingen egen tilrettelegging, og det er et utflytende punkt ved parkeringsplassen. Totalvurdering: Det foreslås å utvide parkeringsplassen, ruste opp gangfeltet, etablere noe fortau og ledegjerde som omtalt i kapittel 2.3.1. For øvrig foreslås det ingen strekningstiltak her. Fortauet som foreslås som venteareal i forbindelse med punkt 4-1, er kostnadsberegnet og prioritert under punktet, og ikke denne strekningen. Fortauet på vestsiden av dagens bussholdeplass, samt ledegjerdet, er kostnadsberegnet og prioritert under punkt 4-9. Utvidelse av P-plassen vurderes hovedsakelig å være et servicetiltak, og ikke et trafikksikkerhetstiltak, selv om det nye fortauet langs P-plassen kan kalles et trafikksikkerhetstiltak. Av den grunn gir vi utvidelse av P-plass med dertil hørende fortau prioritet 3. Figur 8 Karveslettvegen Figur 9 Kostnadsberegning fordelt på punkt 4-1 og 4-9 RAPPORT SIDE 14 AV 45

2.3.3 Strekning Marikåpevegen Dette er en boliggate med mange avkjørsler til eneboliger. Det er ingen tilrettelegging på strekningen, bortsett fra vegbelysning. I tillegg går det en kort sti (under 30 m, ikke tegnet inn) fra Marikåpevegen ned til den gruslagte balløkken nord for Marikåpevegen. Vegen er smal, så fartsnivået er trolig lavt. Dette er en type gate der det ikke er krav om fortau. Vi vurderer at det ikke er stort behov for fortau her fordi trafikkvolumet er begrenset. Totalvurdering: Stien foreslås rustet opp til G/S-veg slik at den er åpen på vinteren. Tiltaket gis prioritet 3. Figur 10 Marikåpevegen RAPPORT SIDE 15 AV 45

2.3.4 Strekning Blåklokkevegen Dette er en boliggate med mange avkjørsler til eneboliger. Det er ingen tilrettelegging på strekningen, bortsett fra vegbelysning. Fartsgrensen er 30 km/t. Vegen er smal, så fartsnivået er trolig lavt. Dette er en type gate der det ikke er krav om fortau. Vi vurderer at det ikke er stort behov for fortau her fordi trafikkvolumet er begrenset. Totalvurdering: Ingen tiltak foreslås. Figur 11 Blåklokkevegen RAPPORT SIDE 16 AV 45

2.3.5 Strekning Skavstien Dette er en boliggate med mange avkjørsler til eneboliger. På deler av strekningen er det etablert fortau, men fortauet er for smalt til å kunne driftes på vinteren. Strekningen har vegbelysning. Fartsgrensen er 30 km/t, og fartsnivået er trolig lavt siden vegen er smal. Totalvurdering: Det foreslås å forlenge fortauet vestover mot G/S-vegen Karveslettvegen, slik at man oppnår et sammenhengende tilbud. Det foreslås i tillegg å breddeutvide eksisterende fortau. Tiltaket gis prioritet 3. Figur 12 Blåklokkevegen RAPPORT SIDE 17 AV 45

2.3.6 Strekning Karveslettvegen G/S-veg Dette er en G/S-veg som er belyst. G/S-vegen leder helt ned til skolen. Vår gjennomgang viser at den er bred nok til å bli driftet optimalt om vinteren. Totalvurdering: Ikke behov for tiltak. Figur 13 Karveslettvegen RAPPORT SIDE 18 AV 45

2.3.7 Strekning Timoteivegen Dette er en boliggate uten annen tilrettelegging enn belysning. Fartsgrensen er 30 km/t. Det er ingen avkjørsler på strekningen som er angitt som skoleveg i spørreundersøkelsen, men vegens bredde tilsier et lavt fartsnivå. Det går tre stier og G/S-veger fra Timoteivegen til skolen på strekningen. Den ene kan skimtes foran treet midt i bildet under. Totalvurdering: Som beskrevet i kapittel 2.3.1 foreslås det å etablere fortau her som et ledd i prosjektet med å få sammenhengende tilrettelegging nær skolen. Tiltaket gis prioritet 2. I henhold til kriteriene skulle tiltaket hatt prioritet 3, men vi oppjusterer fordi strekningen brukes av mange, og fordi sammenhengende tilbud er viktig. Figur 14 Timoteivegen RAPPORT SIDE 19 AV 45

2.3.8 Strekning Einevegen og Karveslettvegen mot Timoteivegen Dette er en boliggate med belysning. På deler av strekningen er det etablert fortau som stedvis har slitt dekke eller kantstein. Fortauet har dessuten ikke tilstrekkelig bredde for optimal vinterdrift. Fartsgrensen er 30 km/t. På strekningen uten fortau er Einevegen smal, noe som tilsier et lavt fartsnivå. I Karveslettvegen er det trolig høyere fartsnivå, selv om det er fartshumper. På deler av Karveslettvegen mellom Timoteivegen og Einevegen er det etablert fortau, også dette med varierende standard. Totalvurdering: Som beskrevet i kapittel 2.3.1. foreslås det å etablere fortau der dette mangler mellom Geitramsbakken og starten på eksisterende fortau. Eksisterende fortau foreslås reetablert og breddeutvidet. Tiltaket gis prioritet 2. Etablering av tilrettelagte kryssingspunkter med belysning og hump i punktene 4-5, 4-6 og 4-7 inngår i kostnadsberegningen av denne strekningen, som er vist i kapittel 2.2.1. Figur 15 Einevegen sett mot Karveslettvegen RAPPORT SIDE 20 AV 45

2.3.9 Strekning Kittstien Dette er en boliggate med mange avkjørsler til eneboliger. Det er ingen tilrettelegging på strekningen, bortsett fra vegbelysning. Fartsgrensen er 30 km/t. Vegen er smal, så fartsnivået er trolig lavt. Dette er en type gate der det ikke er krav om fortau. Vi vurderer at det ikke er stort behov for fortau her fordi trafikkvolumet er begrenset. Totalvurdering: Ingen tiltak foreslås. Figur 16 Kittstien RAPPORT SIDE 21 AV 45

2.3.10 Strekning Firkløvervegen Denne strekningen består av Firkløvervegen og Geitramsbakken mellom Karveslettvegen og G/S-vegen (som også heter Geitramsbakken). Firkløvervegen er en boliggate med mange avkjørsler til eneboliger. Det er ingen tilrettelegging på strekningen, bortsett fra vegbelysning. Fartsgrensen er 30 km/t. Vegen er smal, så fartsnivået er trolig lavt. På strekningen nærmest Karveslettvegen, er vegen bredere. På grunn av den korte avstanden til Karveslettvegen er fartsnivået trolig lavt. Totalvurdering: Som beskrevet i kapittel 2.3.1 foreslås det å etablere fortau for å koble sammen G/S-vegen i Geitramsbakken for å sikre sammenhengende tilbud mot Karveslettvegen og eventuelt også Timoteivegen dersom det gjøres tiltak her. Tiltaket gis prioritet 2. Etablering av tilrettelagte kryssingspunkter med belysning og hump i punktene 4-3 og 4-4 inngår i kostnadsberegningen av denne strekningen, som er vist i kapittel 2.2.1. Figur 17 Firkløvervegen og deler av Geitramsbakken RAPPORT SIDE 22 AV 45

2.3.11 Strekning Geitramsbakken Dette er en G/S-veg som er belyst og bred nok til å kunne driftes optimalt på vinteren. Totalvurdering: Ikke behov for tiltak. RAPPORT SIDE 23 AV 45

2.3.12 Strekning Ryllikvegen Dette er en boliggate med mange avkjørsler til eneboliger. Slettaelva barnehage ligger i denne gaten og det er ifølge skole og FAU en del trafikk til denne. Det er ingen tilrettelegging på strekningen, bortsett fra vegbelysning. Vegen er smal, så fartsnivået er trolig lavt. Totalvurdering: Det foreslås å etablere fortau på strekningen. Tiltaket gis prioritet 3. Figur 18 Ryllikvegen RAPPORT SIDE 24 AV 45

2.3.13 Strekning Kantarellvegen Dette er en boliggate med mange avkjørsler til eneboliger. Det er ingen tilrettelegging på strekningen, bortsett fra vegbelysning. Fartsgrensen er 30 km/t. Vegen er smal, så fartsnivået er trolig lavt. Det går en mye brukt sti mellom Kantarellvegen og Marikåpevegen. Selv om dette er en type gate der det ikke er krav om fortau, ville likevel et fortau vært gunstig for å få sammenhengende tilbud mellom stien og G/S-vegen i Smørblomstvegen. Etablering av fortau vil trolig måtte medføre grunnerverv. Totalvurdering: Det foreslås å etablere G/S-veg på stien slik at den også kan brukes på vinteren. I tillegg foreslås det fortau på strekningen mellom stien og G/S-vegen. Tiltaket gis prioritet 3. Figur 19 Kantarellvegen RAPPORT SIDE 25 AV 45

2.3.14 Strekning Soppsvingen Dette er en boliggate med mange avkjørsler til eneboliger. Det er ingen tilrettelegging på strekningen, bortsett fra vegbelysning. Fartsgrensen er 30 km/t. Vegen er smal, så fartsnivået er trolig lavt. Syd for Smørblomstvegen er det skiltet «forbudt for motorvogn» med et for oss uleselig underskilt, men antakeligvis står det «kjøring til eiendommene tillatt». Vegen utgjør en sløyfe, og det er trolig meget begrenset biltrafikk her. Dette er en type gate der det ikke er krav om fortau. Vi vurderer at det ikke er stort behov for fortau her fordi trafikkvolumet er begrenset. Totalvurdering: Ingen tiltak foreslås. Figur 20 Soppsvingen RAPPORT SIDE 26 AV 45

2.3.15 Strekning Soppsvingen G/S-veg Dette er en G/S-veg som forbinder Soppsvingen med gangfeltet over Karveslettvegen. G/S-vegen er belyst, og vurderes å ha tilfredsstillende standard. Det foreslås ingen tiltak på selve G/S-vegen, men vi viser til kapittel 2.3.32 for forslag til tiltak i gangfeltet. Figur 21 Smørblomstvegen G/S-veg RAPPORT SIDE 27 AV 45

2.3.16 Kryssingspunkt 4 1 Punktet er et gangfelt som forbinder G/S-vegen fra Marikåpevegen med adkomstvegen til skolen. Fartsgrensen er 30 km/t, og det er fartshump rett ved gangfeltet. Figur 22 Punkt 4-1 Følgende uheldige forhold er avdekket: Det er kun belysning på én side, usikkert om dette gir god nok belysning Gangfeltet ligger rett foran bussholdeplass Noe komplisert trafikkbilde for kjørende kan bidra til å ta fokus bort fra gangfelt. Gangfeltet ligger ikke plassert slik at det gir korteste ferdselsveg for gående fra G/S-veg Det mangler venteareal på begge sider Manglende universell utforming (taktil oppmerking og nedsenket kantstein) Totalvurdering: Gangfeltet bør flyttes og reetableres i henhold til gjeldende krav. Tiltaket bør gjennomføres samtidig som parkeringsanlegget rustes opp og holdeplassen flyttes, men det er også mulig å ruste opp dette punktet som et separat prosjekt. I kostnadsberegningen inngår etablering av fortau bort til G/S-veg og fortau opp mot skolegården som illustrert i kapittel 2.3.1, samt etablering av ny holdeplass i eksisterende lomme. Denne lommen har trolig vært brukt som bussholdeplass før, og kostnadsanslaget er trolig høyt siden noe infrastruktur antakelig kan gjenbrukes. Tiltaket gis prioritet 1. RAPPORT SIDE 28 AV 45

2.3.17 Kryssingspunkt 4 2 Dette er et gangfelt der Karveslettvegen krysser Ryllikvegen. Fartsgrensen er 30 km/t, men det er trolig mulig å kjøre raskere enn dette på stedet, skole og FAU påpeker også at fartsnivået er høyt. Det er belysning på den ene siden. Figur 23 Punkt 4-2 Følgende uheldige forhold er avdekket: Det er ikke fartsdempende tiltak på stedet. Farten kan godt være høyere enn 30 km/t da gangfeltet ligger i stigning. Vegetasjon hindrer sikt Gangfeltet er litt over 8 meter langt Gangfeltet ligger i enden av kurve Usikkert om belysning er god nok Det er kun venteareal på én side Det mangler taktil oppmerking Totalvurdering: Gangfeltet betjener bare noen få husstander på vestsiden av Karveslettvegen, noe som tilsier at det er for få fotgjengere til at man hadde gangfelt her i dag. Man skal imidlertid har gode argumenter for å fjerne et eksisterende gangfelt. Eksempler på gode argumenter kan være at fartsnivået er høyt. Det er fullt mulig å ruste opp dette gangfeltet til gjeldende standard, og vi foreslår derfor å gjøre dette. Punktet gis prioritet 1. 2.3.18 Kryssingspunkt 4 3, 4 4, 4 5, 4 6 og 4 7 Disse punktene ligger på strekningene Firkløvervegen, Geitramsbakken, Karveslettvegen og Timoteivegen. Det er allerede vurdert at det bør gjennomføres strekningsvise tiltak her, noe som vil inkludere punktene. Punktene er av den grunn ikke vurdert nærmere individuelt. RAPPORT SIDE 29 AV 45

2.3.19 Kryssingspunkt 4-8 Punktet mangler tilrettelegging. Punktet ligger på strekning med belysning og fartsgrense 30 km/t. Figur 24 Punkt 4 8 Følgende uheldige forhold er avdekket: Noe utflytende kryss gir en kryssingslengde på drøyt 10 meter. Fortauet er i dårlig stand på begge sider, særlig vestsiden (venstre på bildet) G/S-vegen som skiltes i midten av bildet brøytes ikke. Den vurderes som farlig siden den kommer rett ut i krysset. Totalvurdering: Siden G/S-vegen ifølge skolen sjelden brukes som skoleveg, foreslår vi ikke større tiltak her. Vi foreslår likevel å anlegge fartsdempende rumlestriper på G/S-vegen for å hindre syklister fra å komme i stor fart ut i krysset. Krysset bør også strammes opp. Tiltaket gis prioritet 3. RAPPORT SIDE 30 AV 45

2.3.20 Kryssingspunkt 4 9 Punktet mangler tilrettelegging. Punktet ligger på strekning med belysning og fartsgrense 30 km/t. Punktet brukes trolig av bosatte i husstandene i Blåklokkevegen vest for Marikåpevegen, i tillegg til brukerne av stien fra Kantarellvegen. På motsatt side av Karveslettvegen bruker barna en sti. Fotgjengeren på bildet under er på veg mot denne stien. Det er ikke ønskelig at denne stien brukes sånn forholdene er nå, for da kommer barna til et område med søppelkontainer, noe som betyr at området trafikkeres av tunge kjøretøy, om enn sjeldent. Antakelig kan ikke stien erstattes av en universelt utformet G/S-veg på grunn av stigningsforhold, noe som er grunnen til at vi heller foreslår å etablere ledegjerde for å lede elevene bort til det foreslåtte fortauet ved punkt 4-1. Figur 25 Punkt 4-9 Følgende uheldige forhold er avdekket: Noe utflytende kryss gir en kryssingslengde på drøyt 17 meter for gående langs Karveslettvegen og 12 meter for de som kommer fra Marikåpevegen. Punktet burde ikke vært i bruk siden det er kjøring med tunge kjøretøy ved skolen Totalvurdering: Det foreslås å etablere ledegjerde på nordsiden av Karveslettvegen. På sydsiden foreslås det å etablere fortau bort til dagens bussholdeplass. Kriteriene tilsier prioritet 3, men vi velger å gi prioritet 2 fordi punktet trolig brukes av mange, og fordi det er uheldig at elevene går gjennom området for avfallshåndtering. RAPPORT SIDE 31 AV 45

2.3.21 Kryssingspunkt 4 10 Punktet mangler tilrettelegging. Punktet ligger på strekning med belysning og fartsgrense 30 km/t. Figur 26 Punkt 4-10 Følgende uheldige forhold er avdekket: Utflytende område gir en noe uoversiktlig situasjon. Totalvurdering: Det foreslås å stramme opp kryssområdet. Tiltaket gis prioritet 3. RAPPORT SIDE 32 AV 45

2.3.22 Kryssingspunkt 4 11 Punktet mangler tilrettelegging. Punktet ligger på strekning med belysning og fartsgrense 30 km/t. Figur 27 Punkt 4 11 Følgende uheldige forhold er avdekket: Vegetasjon hindrer sikt. Totalvurdering: Det foreslås å fjerne vegetasjon. Tiltaket gis prioritet 3. RAPPORT SIDE 33 AV 45

2.3.23 Kryssingspunkt 4 12 Punktet mangler tilrettelegging. Punktet ligger på strekning med belysning og fartsgrense 30 km/t. Figur 28 Punkt 4 12 Følgende uheldige forhold er avdekket: Noe lang kryssingsavstand, 12 meter. Det er trolig vanskelig å gjøre noe med kryssingsavstanden, da den smale vegen gir behov for slak hjørneavrunding. Totalvurdering: Ikke aktuelt med tiltak. RAPPORT SIDE 34 AV 45

2.3.24 Kryssingspunkt 4 13 Punktet mangler tilrettelegging. Punktet ligger på strekning med belysning og fartsgrense 30 km/t. Figur 29 Punkt 4 13 Følgende uheldige forhold er avdekket: Noe lang kryssingsavstand, 12 meter. Det er trolig vanskelig å gjøre noe med kryssingsavstanden, da den smale vegen gir behov for slak hjørneavrunding. Totalvurdering: Ikke aktuelt med tiltak. RAPPORT SIDE 35 AV 45

2.3.25 Kryssingspunkt 4 14 og 4 15 Punktene ligger rett ved siden av hverandre, og er vurdert samlet. Punktene mangler tilrettelegging. Punktene ligger på strekning med belysning og fartsgrense 30 km/t. Figur 30 Punkt 4 14 og 4 15 Følgende uheldige forhold er avdekket: Hjørneavrundingen gir noe lange kryssingsavstander (cirka 12 meter) Vegetasjon hindrer sikt Totalvurdering: Det er trolig vanskelig å gjøre noe med kryssingsavstanden, da den smale vegen gir behov for slak hjørneavrunding. Det foreslås imidlertid å fjerne vegetasjonen som hindrer sikt. Tiltaket gis prioritet 3. RAPPORT SIDE 36 AV 45

2.3.26 Kryssingspunkt 4 16 Punktet mangler tilrettelegging. Punktet ligger på strekning med belysning og fartsgrense 30 km/t. Figur 31 Punkt 4 16 Følgende uheldige forhold er avdekket: Hjørneavrundingen gir noe lang kryssingsavstand (cirka 17 meter) Det er trolig vanskelig å gjøre noe med kryssingsavstanden, da den smale vegen gir behov for slak hjørneavrunding. Vi kan også nevne at vi på befaring vurderte om det er behov for å beskjære trerekken til venstre i bildet med tanke på sikt. Vi konkluderte med at det ikke er nødvendig å beskjære trærne. Totalvurdering: Ikke behov/aktuelt med tiltak. RAPPORT SIDE 37 AV 45

2.3.27 Kryssingspunkt 4 17 Punktet mangler tilrettelegging. Punktet ligger på strekning med belysning og fartsgrense 30 km/t. Figur 32 Punkt 4 17 Følgende uheldige forhold er avdekket: Hjørneavrundingen gir noe lang kryssingsavstand (cirka 14 meter) Det er et «hull» i vegbelysningen akkurat ved dette punktet Mulig sikthindring fra vegetasjon Totalvurdering: Det er trolig vanskelig å gjøre noe med kryssingsavstanden, da den smale vegen gir behov for slak hjørneavrunding. Det foreslås å sette om én lysmast for å få sammenhengende belysning på strekningen. I forbindelse med prosjektering av tiltaket bør det undersøkes om vegetasjon hindrer sikt, i kostnadsberegningen av tiltaket er det forutsatt at vegetasjon må fjernes. Tiltaket gis prioritet 3 RAPPORT SIDE 38 AV 45

2.3.28 Kryssingspunkt 4 18 Punktet mangler tilrettelegging. Punktet ligger på strekning med belysning og fartsgrense 30 km/t. Figur 33 Punkt 4 18 Følgende uheldige forhold er avdekket: Hjørneavrundingen gir noe lange kryssingsavstander (cirka 17 meter) Det er trolig vanskelig å gjøre noe med kryssingsavstanden, da den smale vegen gir behov for slak hjørneavrunding. Totalvurdering: Ikke behov for tiltak. RAPPORT SIDE 39 AV 45

2.3.29 Kryssingspunkt 4 19 Punktet mangler tilrettelegging. Punktet ligger på strekning med belysning og fartsgrense 30 km/t. Punktet ligger ved enden av fortauet i Skavstien. Det er allerede vurdert at det bør vurderes å etablere strekningsvist tiltak i Skavstien, noe som inkluderer dette punktet. Punktet vurderes ikke nærmere her. Figur 34 Punkt 4 19 RAPPORT SIDE 40 AV 45

2.3.30 Kryssingspunkt 4 20 Punktet mangler tilrettelegging. Punktet ligger på strekning med belysning og fartsgrense 30 km/t. Punktet ligger ved enden av fortauet i Skavstien. Det er allerede vurdert at det bør vurderes å etablere strekningsvis tiltak i Skavstien, noe som inkluderer dette punktet. Punktet vurderes ikke nærmere her. Figur 35 Punkt 4 20 RAPPORT SIDE 41 AV 45

2.3.31 Kryssingspunkt 4 21 Punktet mangler tilrettelegging. Punktet ligger på strekning med belysning og fartsgrense 30 km/t. Figur 36 Punkt 4 21 Følgende uheldige forhold er avdekket: Utflytende kryssutforming gir lange kryssingsavstander (11 meter) Totalvurdering: Det foreslås å stramme opp krysset. Punktet gis prioritet 4. RAPPORT SIDE 42 AV 45

2.3.32 Kryssingspunkt 4 22 Punktet er et gangfelt som forbinder G/S-vegen på sydsiden av Karveslettvegen med G/S-vegen til Soppstien på motsatt side. Fartsgrensen er 30 km/t, men det er trolig mulig å kjøre raskere enn dette på stedet. Det er belysning på den ene siden Figur 37 Punkt 4 22 Følgende uheldige forhold er avdekket: Det er ikke fartsdempende tiltak på stedet. Farten kan godt være høyere enn 30 km/t da gangfeltet ligger i stigning. Vegetasjon hindrer sikt (høyre på bildet) Usikkert om belysning er god nok Det mangler taktil oppmerking G/S-vegen fra Soppstien heller ned mot gangfeltet, fare for at syklister kommer i stor fart inn mot gangfeltet. Totalvurdering: Det foreslås å anlegge fartshump, intensivbelysning, taktil oppmerking og rumlestriper på G/S-veg. Tiltaket gis prioritet 1. RAPPORT SIDE 43 AV 45

3 Medvirkningsfasen og øvrige planer 3.1 Øvrige planer Vi kjenner ikke til øvrige planer i nærheten av skolen. 3.2 Medvirkningsfasen Rektor ved skolen påpekte allerede ved oppstart av prosjektet at løsningen for henting og levering av barn ikke fungerer. Foresatte bruker opp kapasiteten på parkeringsanlegget til korttidsparkering, og ansatte blir bøtelagt for å parkere i Karveslettvegen. Parkeringsplassen er dessuten for dårlig belyst. Det pekes også på at søppelbilen må kjøre inn i skolegården og at det er behov for flere sykkelparkeringsplasser. Disse forholdene skal være ivaretatt i denne utgaven av rapporten. RAPPORT SIDE 44 AV 45

4 Referanser Rambøll (2015) Rapport TS-plan Tromsø bistand til analysedel. Rapport, datert 18.12.2015. Statens vegvesen (2017) Kryssingssteder for gående Håndbok V127, datert april 2017 RAPPORT SIDE 45 AV 45