OPPDRAGSLEDER. Alexander Stettin OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Detaljregulering Åmothaugen vest trafikale vurderinger

Transkript

1 OPPDRAG Åmothaugen vest, regulering OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Alexander Stettin OPPRETTET AV Stein Emilsen DATO KONTROLLERT AV Alexander Stettin Detaljregulering Åmothaugen vest trafikale vurderinger 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det skal utarbeides en detaljregulering for Åmothaugen vest i Vinje kommune i Telemark. Som et innspill i arbeidet ønsker kommunen en beskrivelse av dagens situasjon med tanke på trafikale forhold. Foreliggende notat gir en gjennomgang av dagens situasjon for følgende fire trafikantgrupper: Gående og syklende Kollektivreisende Bilister I trafikkanalysen er det sett på ekstern kommunikasjon, det vil si kommunikasjon mellom planområdet og andre steder i Vinje. Det er også sett på kommunikasjon internt i planområdet. Trafikkanalysen er basert på eksisterende materiale som kart, data fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) og lignende. Det er i tillegg gjennomført en befaring tirsdag Beliggenhet Planområdet befinner seg på sydsiden av E134 i Åmot i Vinje kommune i Telemark. De viktigste bruksområdene i dag er et lokalsenteret Bratland i nordvest. Bratland huser blant annet en dagligvareforretning. Lenger syd er det sykehjem, legekontor med mer. Disse er heretter kalt «Helsebyggene». Figur 1 viser et oversiktskart over området. Av figuren fremgår også bygg og vegers navn som er brukt i denne trafikkanalysen. Planavgrensningen er grovt skissert i figur 1, vi viser til figur 2 for en mer nøyaktig angivelse av planavgrensningen. -14 S w e co Vangsvegen 143 NO-2312 Hamar Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo S t ei n E mi l s en Avdeling 144 Trafikk Mobil Stein.emilsen@sweco.no 1 (23)

2 Åmot skole Åsevegen E134 Ormetjønn Bratland Tilrettelagt kryssingspunkt Esso G/S-kulvert Åmotvegen Vinje kro Kommunehuset Rutebilstasjonen Helsebyggene Fristad Vinjeåi Figur 1 Planområdets beliggenhet. Bygg og vegers navn som er brukt i denne trafikkanalysen 2 (23)

3 Figur 2 Planavgrensning 2 Ekstern kommunikasjon 2.1 Forhold for gående og syklende Gående og syklende er behandlet samlet, ettersom det ikke er etablert egne sykkelveger i Åmot. Figur 3 viser mulige traseer for gående og syklende mellom planområdet og aktuelle start- og målpunkter ellers i Åmot. 3 (23)

4 Åmot skole Boligområde Vinje kro Industriområde Figur 3 Aktuelle traseer for G/S-trafikk mellom planområdet og lokale målpunkter Mellom planområdet og boligområdene nord for E134 For å komme seg fra planområdet til boligene må man krysse E134. Dette kan enten skje i plan over E134 i det tilrettelagte kryssingspunktet, eller via kulverten. Den korteste traseen går via det tilrettelagte kryssingspunktet. Akkurat dette punktet er ganske spesielt, fordi det fremstår helt forskjellig, avhengig av om man står på syd- eller nordsiden av E134. Fra sydsiden er det vanskelig å få øye på kryssingspunktet, som figur 4 illustrerer. Fra nord er kryssingspunktet derimot lett å få øye på, som vist på figur 5. På befaringen ble det opplyst at det tilrettelagte kryssingspunktet tidligere var et gangfelt, men at det av hensyn til trafikksikkerhet ble besluttet å fjerne gangfeltet. Tanken bak å fjerne gangfeltet var at fotgjengerne opplever økt utrygghet og dermed blir mer oppmerksomme når de skal krysse vegen. Vi antar at det er gjort en gjennomgang av trafikksikkerhet i forbindelse med fjerningen, og vi bestrider ikke Statens vegvesens vurdering om at det var riktig å fjerne gangfeltet. 4 (23)

5 Figur 4 Tilrettelagt kryssingspunkt sett fra syd Figur 5 Tilrettelagt kryssing sett fra nord Mellom kryssingspunktet og Bratland er det ikke etablert et eget anlegg for gående og syklende, som vist på figur 6. Gående og syklende må altså bevege seg i kjørebanen. Dette oppleves som usikkert. Rekkverket bidrar dessuten til å redusere sikten for biler som kommer på E134 fra vest. Adkomstkrysset har en relativt «flytende» utforming, noe som betyr at biler som kommer fra vest og kjører av til Bratland, kan holde høy hastighet. Potensiell høy hastighet kombinert med begrenset sikt gir et potensielt farlig konfliktpunkt i adkomsten til Bratland. 5 (23)

6 Figur 6 Trasé mellom tilrettelagt kryssingspunkt og Bratland, sett fra nord Fra det tilrettelagte kryssingspunktet kan man gå og sykle på en egen gang- og sykkelveg (G/Sveg) som går parallelt med E134, se figur 7. Figur 7 G/S-veg på nordsiden av E134, sett fra vest G/S-vegen er cirka 3 meter bred, og det er anlagt en cirka 2 meter bred trafikkdeler mellom E134 og G/S-vegen. Bredden på trafikkdeleren er tilstrekkelig i henhold til Statens vegvesens håndbok N100 «Veg- og gateutforming», som sier at trafikkdeleren bør være 1,5 meter bred når vegen har fartsgrense 50 eller 60 km/t. Fartsgrensen er 50 km/t på E134 gjennom Åmot. Vår vurdering er derfor at G/S-vegen har tilfredsstillende standard. 6 (23)

7 Fra G/S-vegen kan man bruke Åsevegen for å gå eller sykle til boligområdet. Figur 8 viser et fotografi av Åsevegen sett mot E134. Figur 8 Åsevegen sett fra nord mot E134 Det er ikke et eget anlegg for gående og syklende i Åsevegen eller de andre boliggatene i området, men det er heller intet krav om at det skal anlegges fortau langs slike veger. Som det står i Statens vegvesens håndbok V127 «Gangfeltkriterier»: I rene boligområder med 30 km/t bør det ikke være gangfelt. Gatene er utformet slik at de innbyr til lav fart, og de mangler i stor grad separate anlegg for gående og syklende. Ofte blir hele gata benyttet av gående og syklende, og det krysses på mange steder. Forutsatt at fartsgrensen i Åsevegen overholdes, vurderes vegen å ha tilfredsstillende sikkerhet for gående og syklende. Dersom man har mistanke om høyt fartsnivå, bør det gjennomføres radarmålinger for å kartlegge fartsnivået. Fartshumper kan være et aktuelt tiltak om det viser seg at fartsnivået er for høyt. Mellom planområdet og Åmot skole For å komme til Åmot skole fra planområdet kan man enten benytte det tilrettelagte kryssingspunktet eller G/S-kulverten. Det tilrettelagte kryssingspunktet vil være en omveg for de fleste, unntatt de som kommer fra Bratland. Fra det tilrettelagte kryssingspunktet kan man benytte den tidligere omtalte G/S-vegen, som knytter seg til fv. 37. De som benytter kulverten, kan krysse E134 uten å komme i konflikt med trafikken på E134. Kulverten antas å fungere tilfredsstillende med tanke på trafikksikkerhet, men tagging og svak belysning gjør at kulverten fremstår skummel i dagens situasjon. I dagens situasjon er det litt kronglete å ta seg mellom Bratland og kulverten, som illustrert på figur 9. 7 (23)

8 Figur 9 Gangtrasé mellom Bratland og kulverten Det bør arbeides med løsninger for å korte ned gangavstanden mellom Bratland og fv. 37 via kulverten. På denne måten vil det bli mer attraktivt å bruke kulverten. Dette er ønskelig, for på befaringen ble det observert at flere valgte å løpe fra fv. 37 og over E134. Langs fv. 37 kan de gående og syklende benytte seg av en G/S-veg på vestsiden av fv. 37. G/S-vegen er cirka 3 meter bred, og trafikkdeleren er cirka 1,5 meter bred, noe som vurderes som tilfredsstillende da fartsgrensen er 50 km/t. G/S-vegen mellom E134 og skolen er relativt svingete. Etter vår vurdering er dette positivt, fordi det kan bidra til å holde hastighetsnivået til syklister nede. Like nord for E134 krysser G/S-vegen adkomsten til Esso. Denne adkomsten er utflytende, noe som gir en lang konfliktsone mellom G/S-trafikk og bilister, se figur (23)

9 Figur 10 G/S-veg langs fv. 37. Utflytende kryssområde i forgrunnen Det bør undersøkes om denne adkomsten kan strammes opp, uten at det må gå på bekostning av dimensjonerende kjøretøys mulighet for å benytte adkomsten. Mellom planområdet og rutebilstasjonen Mellom adkomsten til Esso og planområdet er det mest aktuelt å bruke samme rute som når man går mellom skolen og planområdet. Fra adkomsten til Esso må man krysse fv. 37 i plan for å komme til Åmotvegen. I krysset fv. 37 X Åmotvegen X adkomst Esso er det ingen tilrettelegging for gående og syklende, og krysset er, som tidligere nevnt, utflytende. Figur 11 Fv. 37 sett fra adkomsten til Esso. Åmotvegen skimtes på motsatt side av fv (23)

10 Det er ikke fortau i Åmotvegen lengst vest mot fv. 37. I forbindelse med en eventuell gjennomgang og ombygging av krysset Åmotvegen X fv. 37 X adkomst til Esso bør det sees på muligheten for å lage fortau og et tilrettelagt kryssingspunkt over fv. 37. En ulempe med dagens trasé via kulverten, er at den gir en omveg for de som kommer fra og skal til de østre delene av planområdet, som for eksempel Fristad. Vi har fått opplysninger om at busspassasjerer som går av på Vinje kro, krysser E134 i plan, selv om det ikke er tilrettelagt for dette. Det burde ideelt sett vært en ekstra planfri kryssing over eller under E134, øst for dagens kulvert. Mellom planområdet og industriområdet på østsiden av fv. 38 Gående mellom planområdet og industriområdet på østsiden av fv. 38 kan benytte G/S-vegen som går mellom tidligere nevnte kulvert og østover parallelt med E134. G/S-vegen og trafikkdeleren mellom G/S-vegen og E134 er begge cirka 3 meter brede, noe som vurderes som tilfredsstillende. Figur 12 G/S-veg på sydsiden av E134, sett mot øst Det er etablert et gangfelt med refuge over den østre adkomsten til planområdet. Området er oversiktlig, og kryssingspunktet antas å fungere tilfredsstillende. G/S-vegen fortsetter mot syd langs fv. 38 og avsluttes på nordsiden av broen over Vinjeåi. Frem til adkomsten til Industriområdet er det trafikkdeler mellom G/S-vegen og fv. 38, se figur 13. Lenger syd fortsetter G/S-vegen som en bred skulder. 10 (23)

11 Figur 13 G/S-veg langs fv. 38 sett mot syd For å komme til industriområdet må man krysse fv. 38 i plan. Fartsgrensen er 50 km/t på stedet. I selve adkomsten til industriområdet er det ingen spesiell tilrettelegging for gående og syklende. Det kunne vært aktuelt å etablere et fortau i adkomsten og kombinert dette med et tilrettelagt kryssingspunkt over fv. 38. Vi kjenner ikke til omfanget av G/S-trafikken mellom planområdet og industriområdet, og det kan godt hende at det ikke er behov for en slik løsning. 2.2 Forhold for kollektivreisende Åmot betjenes av linje NW180 Haukeliekspressen, som har tre daglige avganger i hver retning mellom Oslo og Haugesund. Haukeliekspressen har i tillegg én avgang mellom fra Haukeli til Oslo. I tillegg til Haukeliekspressen er det flere lokale bussruter som gir forbindelse til Rjukan, Høydalsmo, Dalen med mer. Hver av lokalbussrutene har bare et par avganger per dag, og kollektivtilbudet er antakelig mest brukt av bundne trafikanter, det vil si trafikanter som ikke kan benytte andre transportformer. Haukeliekspressen betjener Vinje kro, og de kollektivreisende må benytte gangruten som er beskrevet i kapittel 2.1 for å komme til planområdet. De lokale bussrutene betjener rutebilstasjonen i tillegg til Vinje kro. Det er god tilgjengelighet mellom rutebilstasjonen og planområdet, som ligger på samme side av E134. Vi har ingen forslag til tiltak rettet spesielt mot kollektivreisende. 2.3 Forhold for biltrafikk Planområdet har to adkomster for biltrafikk. Begge adkomstene er utformet som vikepliktsregulerte T-kryss med E134 som gjennomgående veg. Den østre adkomsten er vist tidligere, i figur 12. Den vestre adkomsten er vist på figur (23)

12 Figur 14 Vestre adkomst, sett fra øst Begge adkomstene er utformet med kanalisering på både E134 og i sidevegen. Det er et venstresvingefelt på E134 i begge adkomstene. Ifølge Nasjonal vegdatabank (NVDB) har det ikke skjedd noen personskadeulykker i de to adkomstene de siste fire årene. Trafikksikkerhetsmessig vurderes adkomstene å fungere tilfredsstillende, selv om det bør vurderes å anlegge et fortau i den vestre adkomsten i forbindelse med det tilrettelagte kryssingspunktet. I forbindelse med befaringen tirsdag ble det gjennomført en trafikktelling i den vestre adkomsten. Tellingen fant sted mellom klokken 1520 og 1550, og resultatet er skalert opp til kjøretøy/time (kjt/t) og vist i figur 15. Registrert trafikk Ettermiddagsrush [kjt/t] 106 E134 vest E134 øst Vestre adkomst Figur 15 Registrert rushtidstrafikk tirsdag (23)

13 Det ble registrert totalt 332 kjt/t i krysset. Dette er godt innenfor kapasiteten til krysset. Trafikken kom puljevis på grunn av sprengningsarbeider på E134, men det er klart at det ikke er avviklingsproblemer selv om E134 hadde vært åpen hele tiden. Vi har fått opplysninger om at det er større avviklingsproblemer i forbindelse med helgeutfart og ferier. Det bør eventuelt gjennomføres nye tellinger i disse periodene dersom man vurderer tiltak som kan påvirke kapasiteten i krysset. Ut fra våre funn er det intet som tyder på at det er behov for tiltak for å bedre adkomstforholdene for biltrafikk i dagens situasjon. 2.4 Oppsummering av ekstern kommunikasjon Ut fra en kvalitativ vurdering av dagens infrastruktur, bør følgende tiltak vurderes for å bedre kommunikasjonen mellom planområdet og øvrige områder i Åmot. Vi understreker at vi ikke har vurdert økonomi og praktisk gjennomførbarhet: Vurdering av geometrien i vestre adkomst, kombinert med fortau i tilknytning til det tilrettelagte kryssingspunktet. Kontroll av at reelt fartsnivå stemmer overens med fartsgrensene. Fartshumper vurderes ved behov. Vurdering av geometrien i krysset Åmotvegen X fv. 37 X adkomst til Esso, inkludert muligheten for å forlenge fortauet i Åmotvegen. Nedkorting av gangavstand mellom kulvert og parkeringsplassen utenfor Bratland. Vurdering av behov for fortau i adkomsten til industriområdet. Ny planfri kryssing over eller under E134, øst for dagens kulvert. 3 Intern kommunikasjon 3.1 Forhold for gående, syklende og kollektivreisende Kollektivreisende er behandlet som gående, da det ikke er kollektivanlegg i planområdet. I de vestre delene av planområdet finnes det knapt egne anlegg for gående og syklende, og disse trafikantgruppene må derfor dele arealer med biltrafikken. Disse arealene er stedvis uoversiktlige og utflytende. Generelt sett bør det utarbeides et planforslag med en strammere geometri og klart definerte områder for de forskjellige trafikantgruppene, tilsvarende det som for seks år siden ble gjort rundt Fristad. I kapittel 2.1 pekte vi på et mulig behov for fortau i den vestre adkomsten. Dette fortauet kan gjerne gå forbi Bratlands varemottak og koble seg til vegen ned mot Ormetjønn. Vi antar at dette området uansett benyttes av fotgjengere, og da vil det være en fordel om gående og lastebilene har hvert sitt klart definerte areal. Det er svært uheldig at det ferdes gående i områder der lastebiler rygger. Sykehjemmets hovedinngang ligger på sydsiden av helsebyggene. Her er det imidlertid ingen parkeringsplasser. Dagens veg, som også må brukes av fotgjengere, er bratt. Dette gjør vege slitsom å gå for eldre. Det bør derfor sees på muligheten for å anlegge en ny gangveg på vestsiden av helsebyggene. Denne kan eventuelt etableres i forlengelsen av et mulig fortau ved 13 (23)

14 varemottaket. Dagens gangtrasé til sykehjemmet er vist med heltrukken pil på figur 16. Mulig ny gangveg er vist med stiplet linje. Figur 16 Dagens og mulig ny gangrute til sykehjemmet 14 (23)

15 3.2 Forhold for biltrafikk I dette kapitlet er det gitt en skjønnsmessig vurdering av varelevering i planområdets vestre deler, det vil si til Bratland og helsebyggene. Det er også gitt en vurdering av varelevering til Fristad og en vurdering av forhold for personbiltrafikken. Varelevering i vestre områder Bratland har to varemottak, som begge ligger på vestsiden av bygningsmassen. Kjøremønsteret til de to varemottakene er illustrert på figur 17. Heltrukken pil angir kjøring fremover, stiplet pil angir rygging. Den grønne pilen viser kjøremønster til det søndre varemottaket, den blå pilen viser kjøremønsteret til det nordre varemottaket. Nordre varemottak Søndre varemottak Figur 17 Kjøremønster til Bratlands to varemottak Kjøremønsteret til det søndre varemottaket vurderes å fungere tilfredsstillende. Ryggingen kan i utgangspunktet skje konfliktfritt, med mindre det kommer en personbil som skal til parkeringsplassen på sydsiden. Vi har tidligere påpekt at det kan ferdes fotgjengere langs denne «varemottaksvegen». Dersom det anlegges et fortau for disse, vurderes søndre varemottak å være helt trygt. 15 (23)

16 Det nordre varemottaket er mindre trygt enn det søndre. Dette skyldes at ryggingen skjer i konflikt med alle kundene til butikken. Også fotgjengere mellom Bratland og det tilrettelagte kryssingspunktet på E134 kommer i konflikt med det ryggende kjøretøyet. Lastebiler som skal til det nordre varemottaket, bør ankomme fra syd. På denne måten vil sjåføren ha bedre oversikt over øvrig biltrafikk og fotgjengere når han eller hun skal rygge inn i varemottaket. Det bør undersøkes om det er mulig å gjøre fysiske tiltak som tvinger lastebilene til å ankomme fra syd. Figur 18 viser antatt kjøremønster til varemottak og avfallsdunker ved helsebyggene. Rygging er angitt med stiplet linje. Den gule linjen angir en alternativ kjøremåte som også benyttes. Avfallsdunker Varemottak kjøkken Figur 18 Antatt kjøremønster for nyttekjøretøy til helsebyggene På veg til helsebyggene kan lastebilen ha vært innom Bratland. Hvis de ikke har det, kjører lastebilene antakelig til byggene via den nordøstre vegen. Leveranser til kjøkkenet skjer enten ved å svinge til venstre av fra vegen og så rygge inn til varemottaket, eller ved å rygge hele 16 (23)

17 vegen opp fra adkomsten til Bratland. Sistnevnte kjøremåte er svært uheldig og bør unngås. Dersom det ikke er plass til å vende kjøretøyet ved kjøkkenets varemottak, bør det settes av plass til dette. Renovasjonskjøretøy kjører antakelig på samme måten, og rygger inn ved avfallsdunkene. Etter at kjøretøyet har levert varer på kjøkkenet, fortsetter det til sløyfen lengst sørvest i området. En ulempe med dagens løsning er at det ferdes fotgjengere der kjøretøyene rygger. Det bør vurderes om det kan etableres noen parkeringsplasser oppe ved sløyfen. Konfliktene med nyttekjøretøyene blir ikke eliminert på denne måten, men lastebilsjåførene får lettere øye på en personbil enn en fotgjenger. Varelevering Fristad Figur 19 viser prinsippet for varelevering til Fristad. Rygging er angitt med stiplete pil. Figur 19 Varelevering Fristad Prinsippet for varelevering til Fristad er i utgangspunktet bra, men det viser seg at løsningen ikke fungerer i praksis. Dette skyldes for det første at lastebilsjåførene ikke forstår at de skal kjøre rett frem i X-krysset de kommer til etter å ha kjørt av fra E134. Dette kan skyldes at krysset er litt forskjøvet, slik at det kan se ut som hovedvegen går mellom nord og øst i krysset, se figur (23)

18 Figur 20 Forskjøvet kryss får det til å se ut som hovedvegen går mellom nord og øst Det burde vært satt opp et skilt som angir kjøreretning for trafikk til varemottaket. De bilene som faktisk velger å kjøre riktig, støter på et par nye problemer. For det første er refugen ved parkeringsplassen utformet slik at det er trangt for lastebilene å kjøre rundt. For det andre parkeres store kjøretøy og tilhengere langs kjørevegen. 18 (23)

19 Trangt areal Ulovlig parkering Figur 21 Problempunkter på veg mot varelevering til Fristad Problemene ved det trange arealet er relativt enkelt å løse. Trafikkdeleren må snevres inn, og den søndre parkeringsplassen for bil må også fjernes, se figur (23)

20 Denne parkeringsplassen må fjernes Her må trafikkdeleren reduseres Figur 22 Parkeringsplass som må fjernes For å bøte på problemet med ulovlig parkering av store kjøretøy og tilhengere, bør det som et absolutt minimum settes opp et skilt som viser parkering forbudt. Vi er usikre på hvor god effekt dette vil få. Kjørevegen bør markeres tydeligere, gjerne fysisk med trafikkdelere tilsvarende den som er vist på figur 22. På denne måten vil det være lettere å se at man faktisk befinner seg på en kjøreveg, og ikke på en parkeringsplass. Dette vil særlig være viktig på vinteren, da man ikke kan se de oppmerkete parkeringsplassene. Prinsippet er illustrert på figur 23, de røde feltene viser mulig plassering av trafikkdelere. 20 (23)

21 Figur 23 Etablering av trafikkdelere vil vise et skille mellom parkeringsplass og kjøreveg Kunder og ansatte Løsningen for kunder og ansatte ved Fristad antas å fungere tilfredsstillende forutsatt at de foreslåtte tiltakene gjennomføres. Vi omtaler derfor ikke denne løsningen mer her. Når det gjelder de vestre delene av planområdet, bærer disse preg av utflytende og dårlig definerte trafikkarealer som deles av samtlige trafikantgrupper. For eksempel står det parkerte biler ut mot E134. Når disse skal kjøre ut fra parkeringsplassen, må de rygge og kommer da i konflikt med biltrafikken mellom E134 og planområdet for øvrig, se figur (23)

22 Etter endt parkering må bilene rygge ut i kjørevegen Figur 24 Uheldig parkeringsrekke Disse parkeringsplassene burde av hensyn til trafikksikkerhet vært fjernet og erstattet av et fortau mellom kulverten og tidligere nevnte tilrettelagte kryssingspunkt. Ulempen er at det vil være vanskelig å erstatte plassene, med den følge at Bratland mister kunder i de mest hektiske periodene. Konflikten kan fjernes ved å stenge den vestre adkomsten. Med dagens vegnett må kunder til Bratland benytte østre adkomst. Denne løsningen vil oppleves kronglete, og igjen vil Bratland kunne miste kunder. En annen mulighet, ved stengning av adkomsten, er å anlegge en firearmet rundkjøring i dagens kryss mellom fv. 37 og E134. Dette vil være kostbart, og kan i tillegg være vanskelig å få gjennomslag for hos Statens vegvesen, som i henhold til NArundskriv 2015/15 bare unntaksvis kan godta rundkjøringer på nasjonale hovedveger. En siste, mulig variant for å redusere konflikten, kan være å stenge vegen mellom Bratland og kommunehuset. I så fall må den søndre innkjøringen til Bratland stenges, hvis ikke overfører man bare trafikk til parkeringsplassen. Løsningen er skissert på figur (23)

23 Figur 25 Mulige stengninger for å redusere konflikten mellom ryggende kjøretøy og gjennomkjøringstrafikk Ulempen med denne løsningen er at man kan oppleve at biler som ikke skal til Bratland, kjører feil og må rygge. Løsningen er også uheldig ved at biler med campingvogn kan «kjøre seg fast». 3.3 Oppsummering av intern kommunikasjon Dagens problemer når det gjelder feil kjøring til Fristads varemottak antas å kunne løses relativt enkelt ved hjelp av skilting og mindre fysiske tiltak. Denne delen av planområdet holder en relativt høy standard etter at det ble rustet opp for seks år siden. I dag er det de vestre områdene, det vil si rundt Bratland og helsebyggene, det er mest utfordrende å finne gode løsninger. Området bærer preg av utflytende kjørearealer for bil, mens det knapt finnes tilrettelegging for gående og syklende. Vår gjennomgang viser at det innenfor dagens fysiske strukturer er vanskelig å finne hensiktsmessige løsninger som ikke medfører vesentlige ulemper. Fremover bør det sees på muligheter for å endre de fysiske strukturene på en måte som gjør det mulig å ivareta alle trafikantgruppers interesser bedre enn i dag. 23 (23)