Vedleggsrapport - Kaldfjord skole

Transkript

1 RAPPORT Vedleggsrapport - Kaldfjord skole Kunde: Prosjekt: Tromsø kommune Tromsø trafikksikkerhet skoleveger Prosjektnummer: Dokumentnummer: 2-1 Rev.: 3

2 Dette er vedleggsrapporten for Kaldfjord skole. I denne rapporten er det gitt en detaljert vurdering av trafikksikkerheten på de viktigste skolevegene i skolekretsen, samt forslag til tiltak og prioritering av tiltak. Vi viser til hovedrapporten for informasjon om hvordan vurderingene er gjort. I hovedrapporten er det også utarbeidet en begrepsordliste som forklarer de tekniske begrepene som er benyttet i foreliggende vedleggsrapport. Rapporteringsstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast Utarbeidet av: Sign.: Stein Emilsen og Maria Lindøen Kontrollert av: Sign.: Ketil Flagstad Prosjektleder: Stein Emilsen Prosjekteier: Sara Polle Revisjonshistorikk: Mindre endringer etter gjennomlesing hos kommunen NOSTEM Kostnadstall er avrundet, ellers lik rev. 1 NOSTEM Forslag til endelig rapport etter kommentarer fra høringsrunde. NOSTEM NOKFLA Utkast til bruk i høring med FAU og skole NOSTEM NOKFLA Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av S w e co Vangsvegen 143 NO-2321 Hamar, Telefon S we c o No r g e A S Hovedkontor: Oslo S t ei n E mi l s en Sivilingeniør Trafikk Mobil stein.emilsen@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Kartlegging av skoleveg Vurdering av trafikksikkerhet på skoleveg Ulykkesdata Oppsummering av trafikksikkerhetsvurderingene Strekninger Kryssingspunkter Vurdering av den enkelte strekning og det enkelte punkt Vurdering av hente- og bringesituasjon og mulighet for hjertesone Strekning Ropnesvegen Strekning Bergheimveien Strekning Eidsvollvegen G/S-veg Strekning Innelvvegen Strekning Oladalvegen Strekning Fjordvegen vest for Ropnesvegen Strekning Fjordvegen syd for Ropnesvegen Strekning Eidvegen øst for Fjordvegen Strekning Eidvegen/Straumsvegen vest for Fjordvegen Strekning Håkøyvegen Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt 1-7 og Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Kryssingspunkt Øvrige planer Referanser RAPPORT SIDE 3 AV 41

4 RAPPORT SIDE 4 AV 41

5 1 Kartlegging av skoleveg Ifølge skolens hjemmeside er det 250 elever ved skolen i skoleåret 2017/2018. Skolevegene som ble angitt i spørreundersøkelsen, er vist på figurene under. Numrene og navnene i figurene korresponderer med navnene som er brukt i underoverskriftene i kapittel 2.3. Figur 1 Skoleveger nær Kaldfjord skole RAPPORT SIDE 5 AV 41

6 Figur 2 Skoleveger syd for skolen RAPPORT SIDE 6 AV 41

7 Figur 3 Skoleveger nord og vest for skolen RAPPORT SIDE 7 AV 41

8 2 Vurdering av trafikksikkerhet på skoleveg 2.1 Ulykkesdata Rambølls analyse med ulykker fra , viser en viss opphopning av ulykker ved krysset Eidvegen X Fjordvegen, og det har blant annet skjedd en dødsulykke her. Det var en MC-ulykke. En nærmere gjennomgang viser at ulykkene fordeler seg på avkjørselen til Eide handel og krysset med Fjordveien. Etter 2015 er det bare registrert én ulykke i hele skolekretsen, og ulykkesdataene gir totalt sett ikke grunnlag for å hevde at et område er spesielt trafikkfarlig. Dette er i henhold til definisjonen av ulykkespunkt, se hovedrapport for mer informasjon. 2.2 Oppsummering av trafikksikkerhetsvurderingene Strekninger I nærheten av skolen er det et godt utbygd nett av G/S-veger, og dette tilbudet skal i utgangspunktet fungere godt nok. Lenger unna, både i Ropnesvegen, Fjordvegen og Eidvegen og Håkøyvegen mangler det eget tilbud til gående og syklende. Det kan vurderes å forlenge G/S-vegene. Noen av strekningene som ble markert, ligger lenger unna enn 4 km. Bosatte her har krav om skoleskyss, og det er mindre aktuelt å bruke skolevegsmidler til å utbedre disse strekningene. Strekning Kommentarer / mulige tiltak Vegtype Fartsgrense Prioritet Ropnesvegen Breddeutvide og forlenge fortauet Adkomstveg 30 4 Innelvvegen Etablering av fortau eller G/S-veg Adkomstveg 30 2 Fjordvegen vest for Ropnesvegen Forlengelse av G/S-veg lenger vest Hovedveg 60 4 Fjordvegen syd for Ropnesvegen Kontroll og utskiftning av belysning Hovedveg 40 og 50 3 Eidvegen øst for Fjordvegen Hovedveg 60 4 Eidvegen/Straumsvegen vest for Fjordvn. Forlengelse G/S-veg og belysning Hovedveg 60 2 Håkøyvegen Etablering av G/S-veg og belysning Hovedveg 30, 40 og 60 3 Oladalvegen Etablering fartshumper og belysning Adkomstveg 30 1 Bergheimvegen Etablere belysning og G/S-veg Adkomstveg 30 2 Eidsvollvegen Breddeutvide G/S-veg G/S-veg Ikke aktuelt 1 Tabell 1 Oppsummering av vurderingene av strekningene RAPPORT SIDE 8 AV 41

9 2.2.2 Kryssingspunkter Vår vurdering av kryssingspunktene er oppsummert i tabellen. Nummer Avstand [m] Gangfelt? Kommentarer / mulige tiltak Prioritet Ja Venteareal og belysning eventuelt helt ny løsning Ja Belysning, ny fartshump Nei Belysning Ja Belysning, ledelinjer og nytt forvarslingsskilt Ja Universell utforming og nytt forvarslingsskilt Nei Belysning og oppstramming Nei Nei Ja Oppstramming og oppmerking Ja Nei Ikke vurdert Nei Oppstramming av kryssområde Nei Oppstramming og belysning Nei Oppstramming 4 Tabell 2 Oppsummering av vurderingene av kryssingspunktene Figur 4 til figur 6 viser prioriteringene av punktene og strekningene på kart. Fargene er lik som kolonnen «prioritet» i tabell 1 og tabell 2. RAPPORT SIDE 9 AV 41

10 Figur 4 Prioritering av strekninger og punkter nær skolen RAPPORT SIDE 10 AV 41

11 Figur 5 Prioritering av strekninger og punkter syd for skolen RAPPORT SIDE 11 AV 41

12 Figur 6 Prioritering av strekninger og punkter nord og vest for skolen RAPPORT SIDE 12 AV 41

13 2.3 Vurdering av den enkelte strekning og det enkelte punkt Vurdering av hente- og bringesituasjon og mulighet for hjertesone Det er etablert to hente- og bringeplasser ved Kaldfjord skole, vi har kalt disse plassene for henholdsvis søndre og nordre plass, se figur 7. I dette kapitlet beskrives mulige løsninger. Prioriteringen av tiltaket er gjort under kryssingspunkt 1-1 (prioritet 1 er gitt). Figur 7 Hente- og bringesituasjon, sett mot vest Vurderinger rundt søndre hente- og bringeplass Ifølge opplysninger fra kommune og FAU benyttes søndre plass også av skolebuss. Vi antar at bussen det er snakk om, er buss 421. Den kjører som vist i figur 8. Bussen stopper utenfor skolen i perioden klokken , mens foreldre bruker hente- og bringeplassen klokken Vi har fått opplyst at det står opptil 3 biler i bredden, samtidig som barn krysser vegen på veg til skolen, anvist med blå pil på figur 7. RAPPORT SIDE 13 AV 41

14 Figur 8 Kjørerute for buss 424 Som vi også beskriver under punkt 1-1, fremstår den søndre hente- og bringeplassen meget utflytende. En utfordring er at bussen bruker anlegget og må svinge mellom 90 og 180 grader for å komme til holdeplassen. Dette er svært arealkrevende på grunn av bussens svingradius, og arealbehovet er størst nettopp der elevene ønsker å krysse for å gå kortest mulig til skolen. En mulig måte å unngå konflikten mellom skolebarn og buss, og også mellom skolebarn og mange av bilene, er å flytte gangfeltet nordover. Løsningen innebærer en omveg på cirka 30 meter, noe som betyr at tiltaket må suppleres med ledegjerde for å hindre at skolebarna går som i dag. Vi mener at løsningen er lite ønskelig, da den bidrar til å prioritere ned gående. For å redusere problemet med at biler står opptil tre i bredden for å slippe av barn, kunne man sett for seg en løsning der det anlegges lange trafikkøyer mellom hvert kjørefelt. På denne måten hadde barna blitt sluppet av til en trafikkøy, og ikke ut i kjørebanen. Trafikkøyene kunne dessuten bidratt til å dele opp avstanden som barna fra G/S-vegen må krysse kjørebanen. Konseptet er illustrert på figur 9. Vi ser at det vil bli behov for å redusere størrelsen på øya noe, og parkeringsplassene i denne må fjernes. Målt fra kantstein ved bussholdeplassen vil bredden bli som følger: Kjørefelt 1, som også brukes av buss: 3,5 m Trafikkøy 1: 2,5 m Kjørefelt 2: 3,5 m Trafikkøy 2: 2,5 m Kjørefelt 3: 3,5 m Til sammen blir dette 15,5 meter, denne lengden er vist med blå strek på figuren. Vi understreker at figuren kun er en skisse som er ment å forklare teksten. Det må utføres kjøresporsanalyser og prosjektering før man kan avgjøre om tiltaket i det hele tatt er mulig å gjennomføre i virkeligheten. Kapasiteten til anlegget kan økes dersom man i stedet for langsgående parkering, etablerer skråstilt parkering. Skråstilt parkering vil ta mer plass, og sentraløyas størrelse må reduseres ytterligere. RAPPORT SIDE 14 AV 41

15 Figur 9 Mulig konsept for hente- og bringesituasjon RAPPORT SIDE 15 AV 41

16 Vurderinger rundt nordre hente- og bringeplass Denne hente- og bringeplassen er utformet som en lomme. I utgangspunktet bør denne lommen fungere greit, men ulempen er at lommen kun kan nåes for trafikk fra nord, altså Ropnesvegen, Oladalsvegen og Innelvvegen. Ifølge tilbakemeldinger fra kommunen hender det rett som det er at elever blir levert fra sør, og kommer ut i vegbanen. Figur 10 Hente- og leveringslomme i Ropnesvegen Vi kan ikke se at det er mulig å gjennomføre noen tiltak for å få denne lommen til å fungere bedre. Det er etablert belysning, men belysningen er satt opp på motsatt side av vegen. Så lenge elever settes av ut mot fortauet, som ligger på samme side som skolen, er vår vurdering at det er mindre viktig å ha belysning på denne siden også. Lommen bør ikke brukes for levering av elever fra sør. Disse bør bruke søndre hente- og bringelomme, og kapasiteten i denne bør derfor bedres. Det vil også være viktig å sørge for vinterdrift av G/S-vegen mellom skoleområdet og Eidsvollvegen. I motsatt fall vil elevene enten måtte bli kjørt, alternativt må de gå ut Eidsvollvegen og krysse Fjordvegen. Det bør være unødvendig at denne vegen brukes som omveg, og kryssingspunktet er derfor ikke vurdert i denne rapporten. Vurdering av hjertesone Hjertesone, i form av bilfrie veger rundt skolen, er ikke praktisk mulig å etablere. Det er to bilveger rett ved skolen, og begge disse vegene må være åpne for biltrafikk fordi det ikke finnes noen reelle omkjøringsruter. Det må derfor satses på å etablere kjørearealer som utformes på de gåendes premisser, altså med lave hastigheter på motorisert trafikk. Som en del av hjertesonetankegangen bør G/S-vegen til Eidsvollvegen driftes også på vinteren hvis den ikke blir dette. Ifølge vår kartlegging er 40 meter av denne G/S-vegen for smal til vinterdrift, se kapittel I tillegg bør stien mellom Bergheimvegen og Ropnesvegen opparbeides som G/S-veg kombinert med at fortauet på vestsiden av Ropnesvegen forlenges opp til Bergheimvegen. RAPPORT SIDE 16 AV 41

17 Figur 11 Beliggenheten til G/S-veg ved Eidsvollvegen og sti ved Bergheimvegen RAPPORT SIDE 17 AV 41

18 2.3.2 Strekning Ropnesvegen Ropnesvegen er en adkomstveg med fartsgrense 30 km/t. Det etablert G/S-veg på strekningen fra Fjordvegen til Innelvvegen, det vil si nærmest skolen. G/S-vegen er belyst. På motsatt side, nærmest skolen, er det etablert fortau, men dette er stedvis smalere enn 2,5 meter. Vi har fått opplyst fra oppdragsgiver at fortauet likevel driftes selv om det er smalere enn 2,5 meter. Nord for Innelvvegen er det ikke etablert fortau eller G/S-veg. Et mulig tiltak er å forlenge G/S-vegen og breddeutvide fortauet. Tiltaket gis prioritet 4. Figur 12 Ropnesvegen RAPPORT SIDE 18 AV 41

19 2.3.3 Strekning Bergheimveien Dette er en boliggate med fartsgrense 30 km/t. Det er ikke belysning her. Figur 13 Bergheimvegen Bergheimvegen er delt i to, der den ene delen har avkjørsel fra Ropnesvegen, mens den andre har avkjørsel fra Yttergårdvegen, se figur 14. Mellom de to delene går det en sti. Det foreslås å opparbeide stien som G/S-veg, slik at den også kan brukes på vinteren. Dette vil redusere behovet for å krysse Ropnesvegen. I tillegg foreslås det å anlegge belysning på strekningen. Tiltaket gis prioritet 2. Figur 14 Bergheimvegen uten tilrettelegging mot Ropnesvegen. Sti lengst nord RAPPORT SIDE 19 AV 41

20 2.3.4 Strekning Eidsvollvegen G/S-veg Dette er en G/S-veg som forbinder skolens område med Eidsvollvegen. Ifølge vår gjennomgang er 40 meter av G/S-vegen for smal for optimal vinterdrift. Dette medfører at det elevene i stedet kan måtte krysse Fjordvegen, hvor det er mye trafikk. Ved å utvide G/S-vegen vil det ikke være behov for at elevene krysser Fjordvegen på veg til skolen, og dette tiltaket gis prioritet 1. Tiltaket vil også kunne avlaste søndre hente- og bringeplass dersom noen av foreldrene velger å kjøre barna til denne når G/S-vegen er stengt på grunn av snø. Figur 15 G/S-veg sett på flyfoto RAPPORT SIDE 20 AV 41

21 2.3.5 Strekning Innelvvegen I Innelvvegen mangler det tilrettelegging, men det er belysning. Fartsgrensen er 30 km/t. Fartsnivået kan godt være høyere, da det er flere rettstrekninger uten fartsdempende tiltak. Vegen er smal og trafikkeres av buss. Det bør vurderes tiltak langs denne vegen da den betjener en del boliger. Det ser ut til å være plass til å etablere fortau langs denne vegen, og vi anbefaler dette. Siden det er boliger på begge sider av vegen, vil etablering av tilbud til gående og syklende likevel ikke fjerne alle konflikter mellom gående/ syklende og biltrafikk. Tiltaket bør derfor kombineres med fartshumper. Etablering av tiltak på denne strekningen gis prioritet 2. Figur 16 Innelvvegen RAPPORT SIDE 21 AV 41

22 2.3.6 Strekning Oladalvegen Dette er en boliggate med bredde cirka 4,5 meter. Det mangler belysning og tilrettelegging på strekningen. Fartsgrensen er 30 km/t, men det er ikke etablert fartshumper. Det foreslås å etablere fartshumper og belysning. Tiltaket gis prioritet 1, noe som er i henhold til kriteriene i hovedrapporten. Figur 17 Oladalvegen RAPPORT SIDE 22 AV 41

23 2.3.7 Strekning Fjordvegen vest for Ropnesvegen Fra Ropnesvegen er det etablert G/S-veg frem til Sjuerelvvegen 1,6 km unna. Fartsgrensen er 60 og 70 km/t der det mangler tilrettelegging, men det er etablert belysning. Broen ved Sjurneset fremstår som smal og utrygg for gående. Lengst vest på strekningen, ved Middagsskarvegen, er det bosatt 12 elever. Disse må krysse vegen for å gå på venstre side av Fjordvegen når de skal til skolen. Et aktuelt tiltak er å forlenge G/Svegen lenger vestover. Kriteriene for valg av tiltak tilsier at etablering av G/S-veg på denne strekningen skal gis prioritet 1. Vi gir prioritet 2, og begrunner dette med at området er tynt befolket, og nokså langt fra skolen. Kostnadene for tiltak som er vist i kapittel 2.2.1, inkluderer ikke utvidelse av broen vist i figur 18. Denne kan ikke kostnadsberegnes uten nærmere undersøkelser. Figur 18 Fjordvegen Strekning Fjordvegen syd for Ropnesvegen Det er etablert G/S-veg langs Fjordvegen. Dette vurderes å gi tilfredsstillende standard for gående, selv om flere boliger har avkjørsler som krysser G/S-vegen. Fartsgrensen i Fjordvegen er 40 og 50 km/t, og strekningen er belyst. Belysningen ser ut til å være av eldre dato, og vi er usikre på hvor godt den fungerer der G/S-vegen krysser avkjørsler. Foreslått tiltak er å kontrollere og eventuelt oppgradere belysningen på strekningen. Dette tiltaket gis prioritet 3. RAPPORT SIDE 23 AV 41

24 Figur 19 Fjordvegen Strekning Eidvegen øst for Fjordvegen Her er det etablert G/S-veg på hele strekningen mellom Fjordvegen og skolekretsgrensen, og strekningen vurderes å ha tilfredsstillende standard Strekning Eidvegen/Straumsvegen vest for Fjordvegen Det er etablert G/S-veg på en cirka 1 km lang strekning sydover fra Fjordvegen, denne strekningen har belysning og vurderes å ha tilfredsstillende standard. Lenger syd mangler det tilrettelegging, og her er det heller ikke belysning. På noen steder er det mulig å gå på en traktorveg i stedet for den mer trafikkerte Eidvegen. Fartsgrensen er 60 km/t. Foreslått tiltak er å forlenge G/S-vegen til Håkøyvegen. Kriteriene for valg av tiltak tilsier at etablering av G/S-veg på denne strekningen skal gis prioritet 1. Vi gir prioritet 2, og begrunner dette med at området er tynt befolket, og nokså langt fra skolen. RAPPORT SIDE 24 AV 41

25 Figur 20 Eidvegen med G/S-veg RAPPORT SIDE 25 AV 41

26 Strekning Håkøyvegen Håkøyvegen har fartsgrense 30, 40, 50 og 60 km/t. På broen er det fortau, men ellers mangler det tilrettelegging. Det kan vurderes å etablere G/S-veg og belysning. Tiltaket er ikke aktuelt å gjennomføre før G/S-vegen i Eidvegen forlenges til krysset ved Håkøyvegen. Etablering av G/S-veg og belysning gis prioritet 3 vest for Håkøybrua og prioritet 4 øst for brua. Vestsiden prioriteres høyere fordi tiltak på denne siden vil gi sammenhengende tilrettelegging over brua til Fjordvegen. For øvrig begrunnes den lave prioriteringen på henholdsvis 3 og 4 med at området er spredt befolket og relativt langt fra skolen. Store deler av Håkøyvegen ligger mer enn 4 km fra skolen. Figur 21 Håkøyvegen RAPPORT SIDE 26 AV 41

27 Kryssingspunkt 1-1 Punktet er et gangfelt som forbinder Ropnesvegen med oppstillingsplass for buss. Herfra må elevene krysse kjøreveg for buss uten at det er etablert noen form for tilrettelegging. Ifølge FAU brukes punktet av cirka 100 elever. Figur 22 Kryssingspunkt 1-1 Det er ikke etablert fartsdempende tiltak, og fartsgrensen er 30 km/t. Sikt vurderes å være god, det samme er oppmerket bredde på gangfeltet (under 8 meter). Gangfeltet ligger rett ved avkjøring til bussparkering, og det mangler venteareal på siden som ligger nærmest skolen. Her fremstår arealet som utflytende. Beliggenheten er «riktig» med tanke på korteste gangveg. Gangfeltet er ikke forvarslet, og det mangler universell utforming. Det er kun belysning på den ene siden, og den masten er plassert på feil side av gangfeltet. Det er mulig å gjennomføre strakstiltak i form av venteareal på vestsiden, til høyre på bildet samt belysning, men ideelt sett bør hele området for henting og levering av barn utbedres. Siden punktet brukes av så mange elever, gis tiltak prioritet 1. RAPPORT SIDE 27 AV 41

28 Kryssingspunkt 1-2 Punktet er et gangfelt som forbinder fortauene på begge sider av Ropnesvegen. Figur 23 Kryssingspunkt 1-2 Fartsgrensen er 30 km/t. Det er etablert en fartshump, men humpen ser ikke ut til å gi tilstrekkelig fartsdempende effekt. Sikt vurderes å være god, det samme gjelder oppmerket bredde på gangfeltet (under 8 meter). Det er kun belysning på én side. Det er venteareal på begge sider, men på høyre side av bildet ser vi at ventearealet er definert ved hjelp av en unormert løsning, nemlig et betongelement. Dette kan bidra til å ta oppmerksomheten fra selve gangfeltet. Gangfeltskiltet på høyre side på bildet kan være delvis skjult når man kjører i motsatt retning. Det mangler ledelinjer, men nivåforskjellene er OK med tanke på universell utforming. Utbedring av punktet gis prioritet 2, og tiltakene er å forbedre belysningen og ny fartshump. RAPPORT SIDE 28 AV 41

29 Kryssingspunkt 1-3 Dette punktet brukes av elever bosatt i Innelvvegen, Ropnesvegen og Oladalvegen. Kryssingspunktet mangler tilrettelegging. Punktet ligger i en 30-sone. Fartsnivået et trolig lavt siden det er rett ved et kryss. FAU påpeker at det er dårlig oppmerking og skilting i punktet, men vi kan ikke se at dette er feil her. Punktet er ikke et gangfelt, og skal dermed ikke ha oppmerking. Figur 24 Kryssingspunkt 1-3 Punktet er enden på G/S-vegen som går langs Ropnesvegen, og slutter i Innelvvegen. Ropnesvegen er belyst, men det er ikke G/S-vegen. Totalvurdering: Punktet gis prioritet 3. Foreslåtte tiltak: Belysning (1 mast). RAPPORT SIDE 29 AV 41

30 Kryssingspunkt 1-4 Punktet er et opphøyd gangfelt som forbinder G/S-vegen på sydsiden med fortauet på vestsiden av Fjordvegen. Fartsgrensen på stedet er 40 km/t. Figur 25 Kryssingspunkt 1-4 Følgende uheldige forhold er avdekket: Det kommer en avkjørsel til to boliger ut i gangfeltet. Gangfeltet tilfredsstiller ikke krav til universell utforming. Det mangler ledelinjer Feil bruk av forvarsling, det er brukt skilt «ujevn veg» i stedet for «fartshump» Det mangler belysning i gangfeltet Punktet gis prioritet 2. Foreslåtte tiltak: etablering av belysning, ledelinjer og korrigering av skilting. RAPPORT SIDE 30 AV 41

31 Kryssingspunkt 1-5 Punktet er et gangfelt som forbinder G/S-vegene på hver side av Fjordvegen. Fartsgrensen på stedet er 40 km/t, og gangfeltet er opphøyd. Opphøyningen er merket. Gangfeltet har fått ny belysning de senere årene. Figur 26 Punkt 1-5 Følgende uheldige forhold er avdekket: Det kommer en avkjørsel til én bolig ut i gangfeltet. Feil bruk av forvarsling, det er brukt skilt «ujevn veg» i stedet for «fartshump» Forholdsvis mye trafikk (ÅDT 4000) Det mangler ledelinjer Punktet gis prioritet 3. Foreslåtte tiltak er etablering av ledelinjer og bytte forvarselskilt. RAPPORT SIDE 31 AV 41

32 Kryssingspunkt 1-6 Kryssingspunktet mangler tilrettelegging. I dette punktet krysser G/S-vegen langs Fjordvegen avkjørselen til Kvaløy kirke. Parkeringsplassen brukes som utfartsparkering for turgåere og innfartsparkering for de som ønsker å ta buss videre til Kvaløya. Figur 27 Kryssingspunkt 1-6 Følgende uheldige forhold er avdekket: G/S-vegen er ikke opplyst Kryssingslengden er forholdsvis lang, 12 meter Fartsnivået er trolig lavt fordi bilene som krysser G/S-vegen må manøvrere av eller på Fjordvegen over G/Svegen. Punktet gis prioritet 3. Foreslåtte tiltak er belysning og oppstramming av avkjørsel. RAPPORT SIDE 32 AV 41

33 Kryssingspunkt 1-7 og 1-8 Disse to punktene er omtalt samlet, da de er kryssinger i forbindelse med en relativt ny bussterminal. Vi har mottatt tilbakemelding på at punktene mangler oppmerking, men punktene er ikke gangfelt. Avkjørslene brukes hovedsakelig av busser, noe som tilsier at antall kjøretøy over døgnet (ÅDT) er meget lavt. Av den grunn er neppe kriteriene for etablering av gangfelt oppfylt. Figur 28 Punkt 1-7 Siden punktene er etablert etter 2010, forutsettes de å ha «vegnormalstandard». Det er uheldig at kryssingsavstanden er lang, men vi forutsetter at det ble kontrollert for dette da terminalen ble prosjektert, og at avstanden må være såpass stor på grunn av bussenes manøvrering. Punkt 1-7 og 1-8 gis prioritet 5, ingen tiltak vurderes som aktuelle. RAPPORT SIDE 33 AV 41

34 Kryssingspunkt 1-9 Punktet er et gangfelt der G/S-veg krysser avkjørsel til forretning. Fartsgrensen på langsgående veg er 50 km/t. Det er ny belysning på stedet. Figur 29 Punkt 1-9 Følgende uheldige forhold er avdekket: Kryssingslengden er forholdsvis lang, 10 meter, uten trafikkøy Gangfeltet er ikke oppmerket Totalvurdering: Punktet gis prioritet 3. Foreslåtte tiltak er å merke opp gangfeltet på nytt, og se på muligheten for å stramme opp krysset for å redusere kryssingsavstanden. RAPPORT SIDE 34 AV 41

35 Kryssingspunkt 1-10 Gangfeltet er en del av G/S-vegen langs Eidvegen. Gangfeltet har fått ny, rød oppmerking da det er en sykkelrute. Figur 30 Kryssingspunkt 1 10 Følgende uheldige forhold er avdekket: Forholdsvis mye trafikk (ÅDT 4000) Totalvurdering: Punktet gis prioritet 5. Punktet er nylig rustet opp i sykkelkryssingsprosjektet og vi ser ingen aktuelle tiltak i dette gangfeltet. RAPPORT SIDE 35 AV 41

36 Kryssingspunkt 1-11 Punktet er et kryssingspunkt der G/S-vegen langs Eidvegen krysser Eidkjosvegen. Fortauet i Eidkjosvegen knytter seg til G/S-vegen i dette punktet. Punktet oppgraderes i forbindelse med sykkelprosjektet (punkt 2 i sykkelprosjektet) og vurderes ikke nærmere her Kryssingspunkt 1-12 Punktet er et kryssingspunkt der G/S-veg krysser avkjørsel til forretning, adkomstveg og to avkjørsler til boliger. Punktet markerer slutten på en nylig opprustet G/S-veg. Fartsgrensen over kryssingspunktet er 50 km/t, men hastighetsnivået er trolig vesentlig lavere siden punktet ligger i enden av avkjørsler og boliggater. Figur 31 Punkt 1-12 Følgende uheldige forhold er avdekket: Lang kryssingsavstand, 12 meter, uten at det er trafikkøy som de gående kan bruke Flere avkjørsler møtes i samme punkt og skaper en forvirrende situasjon Totalvurdering: Punktet gis prioritet 4. Foreslåtte tiltak er å stramme opp kryssområdet. RAPPORT SIDE 36 AV 41

37 Kryssingspunkt 1-13 Punktet er et kryssingspunkt uten tilrettelegging. Punktet ligger i enden av G/S-vegen langs Fjordvegen, som slutter i krysset ved Sjurelvvegen. Figur 32 Punkt 1-13 Fartsgrensen i Sjuerelvvegen er 50 km/t, men hastighetsnivået i punktet er sikkert lavere på grunn av geometrien samt at punktet ligger like ved et vikepliktsregulert kryss. Følgende uheldige forhold er avdekket: Punktet fremstår noe rotete, med flere boliggater som møtes i samme punkt. Usikkert om belysningen er god nok. Punktet ligger over én kilometer fra skolen og gis prioritet 4. Tiltak som foreslås er oppstramming og belysning. RAPPORT SIDE 37 AV 41

38 Kryssingspunkt 1-14 Gående langs Innelvvegen krysser Oladalvegen i dette punktet. Punktet mangler tilrettelegging og fartsgrensen er 30 km/t. Vi antar at fartsgrensen overholdes siden punktet ligger rett ved et uregulert T-kryss. Dette tilsier at bilene som skal krysse traseen for gående, må svinge. Det er belysning i Innelvvegen, men ikke i Oladalvegen. Figur 33 Punkt 1-14 Følgende uheldige forhold er avdekket: Lang kryssingsavstand, cirka 18 meter, uten trafikkøy Punktet ligger nær bussholdeplass Punktet gis prioritet 4. Tiltak som foreslås er oppstramming av krysset. RAPPORT SIDE 38 AV 41

39 3 Øvrige planer Vi er ikke kjent med at det finnes øvrige planer som påvirker skolevegene i denne skolekretsen. RAPPORT SIDE 39 AV 41

40 RAPPORT SIDE 40 AV 41

41 4 Referanser Rambøll (2015) Rapport TS-plan Tromsø bistand til analysedel. Rapport, datert RAPPORT SIDE 41 AV 41