PROSJEKT DET EVENTYRLIGE VESTERÅLSLAMMET

PROSJEKT DET EVENTYRLIGE VESTERÅLSLAMMET Sluttrapprt 1. SEPTEMBER 2014 LANDBRUKSTJENESTEN MIDTRE HÅLOGALAND KLEIVA, 8404 SORTLAND 1

Dat: 01.september 2014 Navn: Det eventyrlige Vesterålslammet Peride: 2011-2014 Prsjektet Det eventyrlige Vesterårslammet har jbbet fr å bygge samhld g samarbeid fr sauenæringen i Vesterålen. Målet med prsjektet var å skape økt lønnsmhet g løfte sauenæringen ved å øke prduksjnen, bidra til rekruttering, g gjennmføre knkrete g målrettede tiltak. Sluttrapprten er tar fr seg ei evaluering av prsjektet g mer detaljert versikt ver tiltakene. Glenn Peter Knædal Prsjektleder 2

Sammendrag Prsjektet har jbbet med: - Øke kmpetanse, g gjennm det lønnsmhet fr sauenæringen - Tilrettelegging fr samhld g samarbeid - Øke rekruttering til næringa - Viderefredling av prdukter - Nettverksbygging Målet med prsjektet var å skape økt lønnsmhet g et løft i sauenæringa i Vesterålen ved å øke prduksjnen, bidra til rekruttering gjennm en prsjektperide på tre år. I løpet av prsjektperiden er en rekke ulike tiltak blitt gjennmført med mål m øke prduksjnen av lam i Vesterålen med 20 % innen 2014. Prsjektet har ikke nådd målet i frhld til å øke prduksjnen av lam i Vesterålen. Men prsjektet har bidratt til å gi næringa et slid løft. Prsjektet har i str grad ppnådd alle delmålene. I løpet av prsjektperiden har vi skapt en samlingsplass g blitt et nettverksenter fr næringsutøverne i Vesterålen. Prsjektet har bygget et tett g gdt fagmiljø mellm bønder, fagmiljøer g frskingsmiljøer langt utver Vesterålens grenser. Kmpetansen til næringen har økt gjennm ei sterkt g aktiv deltakelse på arrangementene sm ble arrangert i prsjektperiden. Interessen fr prsjektet har gså økt gjennm hele prsjektperiden. I alt arrangerte prsjektet 30 arrangementer g møter, samt en rekke andre tiltak fr sauenæringen i Vesterålen. Næringen har signaliserte prsjektet sm svært vellykket g har et ønske m å videreføre aktiviteten. På bakgrunn av dette anses prsjektet sm vellykket, selv m målet m økt prduksjn av sau g lam i Vesterålen ikke er nådd. Prsjektvurdering Prsjektvurdering Alt gikk etter plan, Ne prblemer, Betydelig avvik fra plan Ressurser Budsjett Milepæler Aktiv deltagelse i prsjektet Synliggjøring av prsjektet Målppnåelse Helhet 3

Innhldsfrtegnelse Sammendrag... 3 Bakgrunn... 5 Organisering av prsjektet... 5 Styringsgruppen... 6 Samarbeidspartnere i prsjektet... 6 Øknmi... 7 Gjennmførte aktiviteter... 7 Samarbeidsprsjekter... 14 Arktisk kmpetansesenter fr sau... 14 Prsjekt «Imunstatus hs lam»... 15 Andre aktiviteter sm prsjektet har tatt del i... 15 Annet arbeid i prsjektet... 15 Prfilering av prsjektet... 16 Målppnåelse g evaluering av prsjektet... 16 Effektmål 1... 16 Effektmål 2... 17 Delmål 1a)... 17 Delmål 1 b)... 18 Delmål 1c)... 19 Delmål 1 d)... 19 Hva må til fr å øke prduksjnen av lammekjøtt i Vesterålen?... 20 4

Bakgrunn Initiativet til å løfte frem sauenæringa i Vesterålsreginen km pprinnelig Bø kmmune. De så behv fr å tilføre ekstra ressurser fr å ta tak i nen vesentlig utfrdringer. Satsinga var ment å dekke mer enn Bø, g henvendelsen ble gjrt til hele reginen. Vesterålen har pplevd en avskalling i næringa, da sauedriften har vært g er en del av en mangsyslerikultur med røtter tilbake til fiskarbndetida. Verden trenger mat g Vesterålen har et strt ptensial til å bidra med verdens beste kjøtt fra lam sm har gått på verdens mest næringsrike kyst- g fjellbeiter. Vesterålen har: frdige utmarksbeiter tilnærmet rvdyrfrie beiter gdt avlsmateriale stedvis ledige dyrkajrdressurser ei aktiv g seriøs sauenæring Organisering av prsjektet Prsjektet har vært gjennmført med prsjektleder i 100 % stilling. Prsjektansvar, med ansvar fr øknmi g arbeidsgiveransvar av prsjektet, ble lagt til Landbrukstjenesten Midtre Hålgaland. Prsjektet ble tidlig i ppstartsfasen rganisert med en styringsgruppe sm best av representanter fra næringen, kmmunene, Landbrukstjenesten M. H., g Nrtura. Gårdbrukerne Samarbeidspartnere Landbrukstjenesten MH Styringsgruppen Prsjektleder Figur 1: Organisasjnsmdell av prsjektet 5

Styringsgruppen best av: Bjørn-Arne Skglund Gårdbruker i Andøy Leder i styringsgruppen Arild Jakbsen Landbrukstjenesten Midtre Hålgaland Geir Amundsen Gårdbruker i Hadsel g Vesterålsmat Tr Andersen Landbrukssjef i Bø kmmune Ottar Kristffersen Gårdbruker i Bø Birger Thedrsen Nrtura Geir Jnny Jhansen Kntaktpersn fr Andøy Samarbeidspartnere i prsjektet Disse har bidratt i prsjektet: - Gårdbrukere fra hele Vesterålen - Sau g geitavlslag/småfelag i Vesterålen - Andøy værring - Langøya værring - Strdyrveterinærene i Vesterålen - Næringsavdelingene i kmmunene - Fylkesmannen i Nrdland - Nrdland fylkeskmmunen - BØKS mstillingsprgrammet fr Bø g Øksnes kmmune - Vesterålen reginråd - Srtland vgs, avdeling Kleiva 6

- Animalia - Nrtura - Felleskjøpet - Vesterålsmat BA - Bø gårdsslakteri - NOA-maskin - Vesterålen Gjeterhundlag Øknmi Fra prsjektbeskrivelsen hadde prsjektet et budsjett på 2 750 000 kr. Nå prsjektet startet den 15.juni 2011 var det bevilget 1 543 000 kr til prsjektet. Det vil si at prsjektet kun hadde midler til administrasjn g lønn til prsjektlederen. I en kmbinasjn mellm begrensede midler til gjennmføring av tiltak, g etterskuddsutbetaling av bevilga midler, ga dette begrensinger på hvilken type tiltak vi kunne gjennmføre i startfasen av prsjektet. Prsjektet var hele tiden avhengig av nye bevilgninger fra kmpetansemidlene hs Nrdland fylkeskmmune fr å sette i gang tiltak. Underveis i prsjektet viste det seg at Vesterålen reginråd sm fikk mindre bevilgninger. Dette medførte kutt i budsjetterte prsjektmidler. Prsjektbeskrivelsen hadde kalkulert med en ramme på 1 000 000 kr fra Vesterålen reginråd. Prsjektet fikk 533 000 kr. Disse manglende inntektene har gjrt det nødvendig å finansiere mer av prsjektet gjennm deltageravgift på de ulike aktivitetene. Prsjektkstnader fr hele prsjektperiden ble på kr 2 845 739. Dette er 95 739 kr mer enn budsjett. Prsjektinntektene fr hele prsjektperiden ble til slutt på kr 2 849 928, frutsatt sluttfinansiering. Prsjektet ble styrt til å gå i balanse. Se vedlagt prsjektregnskap fr hele prsjektperiden (NB! Ettersendes.). Prsjektregnskapet er sammenlignet mt budsjett fra prsjektbeskrivelsen. Gjennmførte aktiviteter Aktivitet Tid g sted Innhld Antall deltagere Inspirasjnsfredrag med humørbnden Geir Styve 7.ktber 2011, Selnes Bygdøhus i Srtland Humørbnden Geir Styve ble innleid til å hlde et mtivasjns- g inspirasjnsfredrag fr sauebøndene i Vesterålen. Temaet på fredraget var "Sauehald - 9, 90 eller 900 kr pr. kg?" Det ble servert lammegryte m/tilbehør under arrangementet. 20 Saueklipper g ullhåndteringskurs 14.-16. ktber 2011, Hland i Srtland Kurs i saueklipping g ullhåndtering fr nybegynnere g viderekmmende. Målsetningen med kurset er å kunne klippe sine egne sauer krrekt g uten assistanse, på en slik måte at verdien av ulla blir ivaretatt, g et med et minimum av ubehag fr både sau g klipper. 4 Fagmøte med Strdyrveterinærene Seminkurs 24. nvember 2011, Srtland vgs. avdeling Kleiva 27. nvember 2011, Srtland vgs. avdeling Frebyggende helsearbeid i vinterhalvåret. Temaene på møtet var: Endparasitter hs sau Utfrdringer med høyt lammetall Erfaringer med fjøsgruppemøter Uttak av hjerneprøve på selvdøde dyr Semin er en viktig del av avlsarbeidet g fr å ppnå bedre øknmi hs den enkelte gårdbruker. Temaer under kurset var: Reprduksjnsfysilgi hs sau Brunstkntrll 38 8 7

Busstur til Nrd- Nrsk avlsseminar i Bdø Kleiva. Inseminasjn Praktisk gjennmføring av en inseminasjn Innrapprtering av seminresultater Hygiene g smittefrebyggende tiltak i frbindelse med semin 9.- 10. februar Avlsseminaret ble arrangert av NSG. Prgrammet var sm følger: 2012, Thn Dag 1: htell i Bdø Status fr avlsarbeidet i Nrd-Nrge Avlsarbeidet i stre buskaper Hvrdan kan jeg sm bruksbesetning benytte meg av det værmaterialet sm fremskaffes i ringene? Tanker fra avlssjefen Fellesmiddag på kvelden 12 Kick ff seminar 3. 4. mars 2012 på Myre Htell i Øksnes Dag 2: Søyevekt / kjøttsau / hldbar sau Utfrdringer ved drift av en liten værring Registreringsarbeidet (utrangering /helsepplysninger /vekter / rvdyr) sauekntrllen sentralt Helsesituasjnen innenfr et værringsystemene Innledning til åpen pst Kick ff seminaret innehldt i hele 12 faglige presentasjner. Med temaer innen bygningsplanlegging, finansiering, øknmi, sauekntrllen, fôring, ppdrett av kpplam, viderefredling, frsikringssaker, samt underhldning g festmiddag fr deltagerne. Fr mer inf, se her 38 Gjeterhundkurs 16-18. mars 2012 på Hland i Srtland Frmål med kurset var å gi en grunnleggende pplæring m bruk av gjeterhund på sau. Kurset ble arrangert i løpet av 3 dager, g best av både teri g praktiske øvelser. I hvedsak mfatter kurset følgende tema: Hva brukes gjeterhunden til Bruk av gjeterhunden i trening, arbeid g hverdag/familie Ssialisering Kjøp av gjeterhund Hundens språk g signaler Hunden g dens leder lederskap Trening mellm hund g fører Kurset ble arrangert av Vesterålen gjeterhundlag i samarbeid med prsjektet 26 Befaring i nyetablert sauefjøs 29.mars 2012 Grytting i Hadsel Visning av nyetablert sauefjøs fr 350 vfs. hs Knut Jakimsen. Sm fagpersn ble Lars-Ivar Fause fra Nrtura innleid. Tips i bygningsplanleggingen g nyttig erfaringsutveksling ble presentert. Etter visningen dr deltakerne til Rødbrygga fr en felles middag. I hvedsak var følgende tema tatt pp: 25 Bakgrunn fr valg av løsninger: fôring, fôrhåndtering, lgistikk i fjøset, (dyreflyt, drivganger g srtering ved flytting), dyreflyt under lammingen, gjødselhåndtering. islert/uislert, glv, ventilasjn, vann, dyretall, bingestørrelse, plass per dyr, takhøyde, innredning, etefrnt, gjødselhåndtering g generelt begrunnelse fr valg av de praktiske løsningene i fjøset. Kstnader g øknmi Støtterdninger Fagkveld før lamming 26.mars 2012 Kmmunehuset Temaene på fagmøtet var: Helse g velferd i lammingen Endparasitter hs sau 11 8

Vårmøte før lamming Beitevandring i Andøy g Srtland Kkkekurs Framtidsfjøs fr sau - Fredrag under messa Landbruk i Nrdavind Kurs i bruk av RFID (elektrniske øremerker) i Bø Engkvalitet g srtsvalg - Hvrdan få ei gd eng til sau? SMIL-midler 11.april 2012 på Frebyggende helsearbeid i lammingen. Temaene på vårmøtet var: den gamle Fôring av sau sklen på Nøss, Det nye kraftfôrsrtimentet til sau Andøy Helse g velferd i lammingen Endparasitter hs sau 7 g 8. juli 2012 Nøss i Andøy g på Hland i Srtland. 22. august 2012. Elevkjøkkenet på Kleiva Vgs. 25.august 2012. Kleiva, Srtland Onsdag 29.august 2012, Åse i Andøy Med dagens driftspplegg fr sau, høstes mlag 30-50 % av all fôret i utmarka. Dette er en viktig g helt avgjørende ressurs i dagens driftspplegg fr sau. Flere tiltak kan gjøres fr å få bedre bruk av utmarken g tilveksten på lammene. Temaene var under beitevandringen var: Utmarksbeitet fra fjære til fjell Vegetasjnstypene Plantekjennskap Beitekvalitet Beiteutnytting Beitekapasitet Gjengring Tidligbeite g seinsmmerbeite Under Vesterålen matfestival arrangerte prsjektet i samarbeid med Vesterålen Matfestival kkkekurs med tema: «Lam - frt, gdt g enkelt - til hverdags g til fest!» Den islandske kkken Thráinn Lárussn lærte kursdeltakere å lage enkle, raske g gde hverdagsretter av lam fra Vesterålen. Det ble laget tre lammeretter; «Middag fra scratch på 30 minutter» Anders Kngelevll fra Reime hldt under landbruksmessa i Nrdavind fredraget m "fremtidsretta fjøs fr sau". Fredraget mhandlet en ny ppstallingsmetde fr sau, der man tar i bruk appetittfringskasse, kraftfôrautmat, handteringsrenne/srteringsanlegg, lammebkser i fellesbinge g bruk av lettgrinder, istedenfr tradisjnell løsning. Prsjektet arrangerer kurs i bruk av RFID. Bjørn Arne Skglund vise hvrdan han benytter seg av sitt srteringsanlegg g hvrdan han frbereder g henter ut data fra leserstaven g PDA en. Bruk av RFID har gevinst både i tid, arbeidsbesparelse g nøyaktighet. Bedre versikt gir bedre prduksjn sm igjen gir bedre lønnsmhet 42 24 18 42 22 Studietur til Trms 18.- 19. ktber 2012. Målselv, Sørreisa g Lyngen i Trms Trsdag mrgen dr en full buss med bønder g studenter til Trms fr å studere fjøsløsninger hs tre nyetablerte gårdsbruk g fr en mvisning på slakteriet i Målselv. Sm fagpersn ble Lars-Ivar Fause fra Nrtura innleid. Første dag besøkte vi slakteriet i Målselv g Jan- Erik Niklaisen fra Sørreisa. Han har bygd islert sauefjøs fr vel 600 vfs. Etter besøkene dr vi til Nrdkjsbtn fr vernattet på Vllan gjetestue. Dag t dr vi til Lyngen, hvr vi besøkte Asgeir Larsen g Øystein Fssm. Asgeir Larsen hadde bygd ny driftsbygning med islandskasser fr 240 vfs, mens Øystein Fssm bygd islert sauefjøs beregna fr 550 vinterfôra sauer, med ekstra lammingsplass i deler av gammelfjøset. 35 Målet med studieturen var å innhente tips ved bygningsløsninger, planlegging g nyttig erfaring sm de har gjrt seg i bygningsprsessen. I hvedsak var følgende tema tatt pp: Bakgrunn fr valg av løsninger: fôring, fôrhåndtering, lgistikk i fjøset, (dyreflyt, drivganger g srtering ved flytting), dyreflyt under lammingen, gjødselhåndtering. islert/uislert, glv, ventilasjn, vann, dyretall, 9

bingestørrelse, plass per dyr, takhøyde, innredning, etefrnt, gjødselhåndtering g generelt begrunnelse fr valg av de praktiske løsningene i fjøset. Kstnader g øknmi Støtterdninger Fagmøte 6.nvember 2012, Elevstua på Kleiva vgs. Temaene på fagmøtet var: Fôring av påsett-lam - Hvrdan få lam i åringene? Brunstsynkrnisering g frberedelser vi gjør før parringen Endparasittprsjektet - Utbredelse, skademfang, frebygging g resistens av endparasitter 56 Studietur til Hrdaland Julebrd 18. - 19. nvember 2012 i Hrdaland 23.nvember 2012, Nylandslftet i Srtland Etter fredraget m "fremtidsretta fjøs fr sau" den 25.august med Anders Kngelevll fra Reime var det flere sm ønsket å se sauefjøs med appetittfringskasse g kraftfôrautmat i praktisk drift. I den frbindelse arrangerte prsjektet tur til Hrdaland fr å se på sauefjøs med ei slik driftsløsning. Vi besøkte t sauefjøs. Et gammelt mbygd sauefjøs, sm i dag er blitt til et praktisk, effektivt g mderne fjøs fr 160 vfs. Den andre sauefjøsen vi besøkte var et nybygg fr 200 vfs. med appetittfôringskasse, kanalmrøring g langsgående kraftfôrgang. Under besøkene studerte vi appetittfringskassen, kraftfôrautmaten, handteringsrenne/srteringsanlegg, kanalmrøring, lammebkser i fellesbinge g bruk av lettgrinder g generelt praktisk drift av den type fjøsløsninger. Ssial sammenkmst med mat g underhldning fr sauebøndene. Det ble vist film g bilder fra saueåret 2012 g hldt quiz. 11 22 Studiegruppe/ fjøsgruppemøte 25.nvember 2012, Nylandslftet i Srtland Prsjektet arrangerte «fjøsgruppemøte» der temaet var driftsbygninger fr sau. Flere g flere ser nå mulighetene til å satse på sau. Nen ønsker å mdifisere eksisterende driftsbygning, nen ønsker bygge ut g andre ønsker å bygge helt nytt sauefjøs. 11 Under fjøsgruppemøtet var det en engasjert gjeng sm utvekslet erfaringer, frdeler g ulemper med frskjellige fjøsløsninger. Alt fra planløsninger, lgistikk i fjøset, dyreflyt under lammingen, bingestørrelse, gjødselhåndtering, fôrhåndtering, ventilasjn, vann, islert/uislert g mye mer ble tatt pp g diskutert. Det mange sm sitter med ideer g tanker m fjøsløsninger. Mange har behv fr å diskutere sine ider med andre bønder. Derfr har prsjektet satt i gang ei gruppe fr både nye sauebønder g bønder med erfaring, hvr de kan diskutere g hente erfaringer. Det vil arrangeres flere møter utver vinteren. Sm hjemmelekse til neste fjøsgruppemøte har gruppen fått til ppdrag å tegne sitt ideelle sauefjøs. Etterhvert vil det bli aktuelt å hente inn ekstern kmpetanse sm bygningsplanleggere g Innvasjn Nrge. Grunnkurs i bruk av gjeterhund 8.-10. februar 2013 Kursinstruktører fr gjeterhundkurset var Ester Nrdby g Ellen Jhnsen. Kurset startet fredagskveld med teri g frtsetter lørdag g 20 10

søndag med praktisk arbeid mellm hund g fører. Kurset ble individuell tilpasset mellm hund g fører. Kurset var tilpasset både fr ung hunder g viderekmmende hunder. Kurset er gså åpent fr bservatører. Fagmøte før lammingen 19.mars 2013 på Kleiva Prsjektet arrangerte fagkveld før lamming. Strdyrveterinærene i Vesterålen st fr det faglige innhldet g presenterte temaer m vaksinering, melkefeber, jurbetennelse, børbetennelse, lamming g lammingshjelp. Hele 54 persner deltk på møtet. Her kan du laste ned PwerPint presentasjnene fra møtet: 54 Saueseminar Lørdag 6.april 2013 på Srtland Htell ROGRAM Kl.11:00 Grvfôrdyrking v/ragnhild Renna g Arild Jakbsen, Landbrukstjenesten 39 Overvintring g vårnnutfrdringer lkalt Engkvalitet, frøblandinger fr sau - Hvrdan få en gd eng til sau? Slått g innhøstingsstrategi Grvfôrøknmi Kl 13:00: Lunsj Kl.14:00: Fôring g fôringsplanlegging fr sau v/ Finn Avdem, Nrtura Hvrdan fungerer frdøyelsen til en drøvtygger? Fôrbehvet til sauen gjennm sesngen Faktrer sm påvirker grvfôrpptaket Grvfôranalyse hva er et gdt grvfôr? Praktisk fôrplanlegging Hva er ideelt grvfôr i ulike perider av året i frhld til øknmi, prduksjn g dyrevelferd Kraftfôrvalg Når er det lurt å spare grvfôr når en har fr lite? Hldvurdering g ideelt hld på sauen Behvet fr beiter g resultat av beitebasert sluttfôring av lam g ppdrett av verskuddslam Kl.17:00: Kultur g ukultur i nrsk natur - m turistar sin frståing av det nrske reiselivslandskapet. v/bjørn Egil Flø, Nrsk senter fr bygdefrskning Saueskle ei studiegruppe fr nye sauebønder. 4 kurskvelder, 2013 Prsjektet "Det eventyrlige Vesterålslammet" startet ei gruppe fr nyppstarta sauebønder g persner sm har planer m å starte med sau. Gruppen har fungert sm diskusjnsfrum g mentrrdning fr nyetablerte sauebønder. T etablerte g dyktige saubønder bist gruppa sammen med de lkale strdyrveterinærene. Det har vært gjennmført flere kveldssamlinger gjennm hele året, der vi har tatt pp aktuelle fagtemaer sm gruppen etterspør. Temaer under kveldsmøtene har være alt fra rutiner gjennm året, dyrehelse, lammingsrutiner, fôring g stell. Dette er gjennmført i regi av studiegruppa: 14 gårdsbruk 12.februar. Under dette møtet ble frelest m frskrift fr hld av småfe, innsett, valg av påsettlam, gjennmføring av parringa, fôring, hldvurdeing, gruppering av dyr etter hld g antall lam g rutiner ved behandling g vaksinering av søyer 12.mars. Tema: Tips g tiltak i lamminga. Det ble vist film g gruppearbeid med lamming sm tema. 11

19.mars 2013: Tema: Vaksinering, melkefeber, jurbetennelse, børbetennelse, lamming g lammingshjelp. 25.juni. Grvfôrhåndtering, engkvalitet, frøblandinger fr sau, vervintring g vårnnutfrdringer lkalt, grvfôrøknmi, slått g innhøstingsstrategi. 21.nvemer: Avlsarbeid g bruk av sauekntrllen. Gjeterhundprøve 14.april 2013 Ttalt stilte 15 hunder til start. 8 hunder i klasse 1, g 7 hunder i klasse 2. Publikum kste seg med vafler g pølse. Hele 7 hunder tk gjeterhundprøven med sin hund. 15 Studietur til Skttland 8.-12. august 2013, Skttland Trsdag 8.august reiste 40 sauebønder fra Vesterålen på studietur til Skttland i regi av prsjektet «Det eventyrlige Vesterålslammet». Med Aberdeen i Skttland sm utgangspunkt. Med egen guide g buss sm ventet på ss, reiste vi rundt i sauens rike fr å studere sauehld i Skttland. I tillegg til vår guide hadde vi en medhjelper sm var landbruksrådgiver fra Skttland sm frtalte m landbruket i Skttland, g sm svarte på alle spørsmål sm dukket pp under gjennmreisen. 40 Etter 5 dager med guiding, 3 gårdsbesøk, lammeauksjn, gjeterhundknkurranse, ppvisninger g en busstur i et landskap ulikt Nrge, satt vi igjen med mange inntrykk g nye perspektiver etter studieturen. Inspirerende! Se film g bilder fra studieturen her: http://www.yutube.cm/watch?v=lpt9wwj6vw Målet med studieturen var å mtivere, inspirere g gi sauebøndene ssialt g faglig på fyll. Vår lkale kntaktmann g kjentmann i Skttland hadde plukket gårdsbruk g satt sammen er prgram sm ga mtivasjn g en str pplevelse fr alle sm deltk. Bøndene sm var med har nk lært mye av den faglige innehlde i studieturen g diskusjnen på bussen g på puben m kvelden. Studieturen har i etterkant skapt et et gdt samhld, ptimisme g en "gd will" blant deltakerne. På sikt kan dette skape rekruttering til næringen. Et viktig avbrekk før ei hektisk sauesanking g ny lammesesng. En svært innhldsrik g vellykket studietur med et skreddersydd prgram. Det var kun psitive tilbakemelding fra alle deltakerne. Studietur gir samhld, inspirasjn, mtivasjn g tren på økt rekruttering til sauenæringen i Vesterålen. Fagkveld 24.ktber 2013 på Kleiva Prsjektet arrangerte fagkveld trsdag 24.ktber. Fagkvelden startet kl.19:00 med kaffe g ne å bite i før fredragene startet kl. 19:30. 66 PROGRAM 19:30-20:00 - Kraftfôrsrtiment g tilskuddsfôr til sau g lam v/ Ann-Lisbeth Lieng, Felleskjøpet 20:00-20:30 - Intensiv fôring av ppfôringslam v/ Wenche Anderssen, Strdyrveterinærene i Vesterålen 20:30-20:45 - Sauekntrllen på ny plattfrm - nye muligheter, v/bjørn-arne Skglund 20:45-21:00 - Pause 21:00-21:45 - Klauvhelse v/ Lisbeth Hekten, Animalia Helsetjenesten fr sau 21:45-21:55 - Prsjekt: Immunstatus hs lam, v/ Wenche Anderssen 12

21:55-22:15 - Behandlingsrutiner g annen infrmasjn, v/ Berit Hansen, Strdyrveterinærene. Kurs i klauvskjæring 25.ktber 2013 på Nyland gård i Srtland Lisbeth Hekten fra Animalia km ppver fr å ha et praktisk kurs i klauvskjæring fr sau. Kurset ga en innføring i de krrekte metdene fr klauvstell g diagnstikk, kntrll g behandling av skader g sjukdmmer i klauver g bein. 11 Gd klauvhelse er viktig fr dyras velferd g fr at de skal kunne prdusere gdt Gd klauvhelse gir trivsel fr sauen g bedre øknmi fr bnden Gd klauvhelse er viktig fr at dyra skal kunne utnytte våre fltte beiter Gjeterhundkurs, julebrd g gjeterhundprøve 2. g 3. nvember 2013 Finn Engan g Knut Nym hldt kurs i banetrening. Kurset fant sted på Nyland gård 2. nvemer. Kurset ga en innføring i de viktigste g mest avgjørende mment i en gjeterhundprøve; utgang, løysing, inndriving, driving g kve. Hunder sm ikke har gdkjent klasse 1 prøve ble priritert først. 14 Det ble på lørdagskveld arrangert julebrdet på Nylandlftet. Dagen etter ble det arrangert Vesterålsmesterskap i gjeterhund med prøve i klasse 1 g 3, Vi kjørte t runder i begge klassene. Nytt i år er at det blir kåret Vesterålens beste gjeterhund g beste unghund (under 3 år) med en vandrepkal. Det ble servert mat under prøven. Fagdag m gjerdehld rett g plikt til gjerdehld 6.nvemver på Kleiva Gjerderett g gjerdeplikt er temaer sm vekker debatt. Det er ikke til å unngå at det fra tid til annen ppstår diskusjn m hvr gjerdet burde gå, g m eventuell gjerdeplikt. Imellmtiden kmmer beitedyr på uønskede steder pga. manglende eller dårlig gjerdehld. Dette er ei belastning fr bøndene, g skaper irritasjn fr de sm får beitende dyr på steder hvr disse ikke er ønsket. Dette er velkjente prblemstillinger sm vi ønsker å løse i samarbeid med alle bønder, grunneiere g kmmuner i Vesterålen. 74 Prgram 11:00-11:30: Gjerde- g beitespørsmål i jrdskifteretten v/ Arnulf O. Prestbakm, leder av Often g Sør- Trms jrdskifterett 11:30-12:00: Tilskudd til tiltak i beitemråder g gjerdeprsjektet sm ble igangsatt av i Bø kmmune. v/tr Andersen, jrdbrukssjef i Bø kmmune 12:00-12:30: Varm lunsj 12:30-14:00: Gjerdelvens regler m rett g plikt til gjerdehld - samlet fremstilling av lvverket sm legger føringer g begrensninger på gjerdehldet v/ advkat Heidi Anita Skjærvik 14:00:14:30: Spørsmål g diskusjn Arktisk Lammekngress 21.-23. mars i Trmsø Kngressen ble avhldt i Trmsø 21. 23. mars 2014. Arrangørsted ble valgt etter innspill fra finansiør. Det var representanter fra næringa, fredlingsaktører, frvaltning g frskningsmiljø. I tillegg var det flere utstillere. Blant disse var det utstyrsfrhandlere (tekniske nyvinninger demnstrert) g husflidsaktører (viderefredlede prdukter, kunst/handverk). 132 Vi vil under presentere aktiviteten på kngressen krt, i lys av målene - Kngressen la pp til innlegg med ulike utgangspunkt. Det var innlegg av flere næringsutøvere, flere fredlingsaktører, g fra rådgivingsenheter g frskningsmiljø. Det var 13

Kurs sm er blitt avlyst: Ullhåndteringskurs i Bø, Andøy g Hadsel Samarbeidsprsjekter tilrettelagt fr debatt, samt satt av rm fr nettverksbygging i frbindelse med felles prgrampster, lunsjer g festmiddag. Utvikling g utnytting av Nrdnrsk lam ble fkusert på fra ulike innfallsvinkler. Stikkrd fra prgrammet er: Kvalitet (Arktisk lam g beiteplanter), viderefredling (Thulefjrd, Ekte Nrdnrsk), merkevarebygging (identitet, design, markedsføring), muligheter innen ull. Et innlegg m arktisk kvalitet innledningsvis ga intrduksjn til temaet. Kunnskap g lønnsmhet fikk fkus i innleggene m paringsstrategi, utplukk av slaktelam, avl, sauekntrllen, mangelsykdmmer i lamminga, fôring rundt lamming, rutiner ved beiteslipp, bruk av gjeterhund. Videre var det inspirasjnsfredrag innledningsvis, et innlegg fra en stlt sauebnde søndag mrgen, samt et inspirerende innlegg avslutningsvis m samhld g samarbeid i næringa. Innenfr temaene sm var rettet mt å øke prduksjn g lønnsmhet var temaene m fremtidsfjøset sentral, samt GPS-vervåkning, g gjeterhundhld. Det ttale prgrammet var ment å bidra til næringsutvikling i frm av å skape interesse hs ptensielle gårdbrukere, samt gi faglige innspill sm kan være ballast fr satsing/videreutvikling av eksisterende sauedrift. De ssiale møteplassene fr nettverksbygging var flere. En av dem var utstilling i fajeen på arrangørhtellet. Der var utstyrsfrhandlere sm selger tekniske nyvinninger, g husflidsaktører. I tillegg til felles måltider, var det hyppig med pauser, ne sm la til rette fr dialg g erfaringsutveksling. Arktisk kmpetansesenter fr sau Gjennm prsjektet Det eventyrlige vesterålslammet er det i samarbeid med Srtland videregående skle, avdeling Kleiva, gjennmført frstudie fr å utrede muligheten fr etablering av et arktisk kmpetansesenter fr sau. Det er gjennmført spørreundersøkelse med dkumentasjn av behvet. Det er 110 besvarelser fra de 3 nrdligste fylkene. Resulterte i en søknad m KIL-midler til "Sauehøgsklen" på 35 stp i samarbeid med Høgsklen i Nrd- Trøndelag. Hvedmålet i frstudiet var å utrede muligheter fr etablering av kmeptansesenter. Det er utført, med følgende knklusjner: Det er dkumentert behv fr et kmpetansesenter fr arktisk sauehld. Det er søkt m midler til høgsklestudium. Det er gjrt en analyse av hva sm er det beste rganisering. Knklusjnen er at senteret bør knyttes til Landbrukstjenesten Midtre Hålgaland i nært samarbeid med Srtland vgs- Kleiva/OPUS-Srtland. Arbeid med etablering av Sauehøgsklen har vært gdt mttatt i næringa, g det er av den grunn aktuelt g naturlig å gå videre med disse planene. Det er utviklet ny prsjektplan med søknad m nye prsjektmidler. 14

Prsjekt «Immunstatus hs lam» Prsjektet Det eventyrlige Vesterålslammet, Strdyrveterinærene i Vesterålen, g Helsetjenesten fr sau, har i sammarbeid igangsatt et frskingsprsjekt på immunstatus hs lam. Frmålet med prsjektet er å kntrllere m lammene får i seg nk antistffer. Bakgrunnen fr prsjektet er den høy frekmst av leddbetennelser hs lam i mange besetninger i Vesterålen. Lam med leddbetenelse skal utdersøkes fr å se m årsaken kan knyttes pp til dårlig immunfrsvar. Andre aktiviteter sm prsjektet har tatt del i: Presentasjner av prsjektet fr sauenæring i Vesterålen, kmmuner, Kleiva landbruksskle, Langøya væring, NSG Nrdland g til andre arrangementer. Det er ttalt hldt 16 presentasjner m prsjektet. Prsjektet har bidratt med rådgiving/veiledning til gårdbrukere. Prsjektet har hldt flere fredrag m øknmi, slakteresultater, beitekvalitet g rganisert beitebruk Prsjektleder at tatt kurs i driftsplanlegging. Prsjektet har gitt 5 gratis driftsplanleggingstimer g har utarbeidet fem driftsplaner fr sau. Prsjektet har jbbet aktivt fr å etablere et kmpetansesenter fr sau. Prsjektet har bidratt til utvikling av ny Sauekntrll. Prsjektet g næringsutøvere v/bjørn Arne Skglund har bidratt med å utvikle sauekntllen til en bedre tjeneste fr brukerne. Prsjektet har kartlagt behvet til sauenæringen i Nrd-Nrge gjennm en spørreundersøkelse Prsjektlederen deltk under miniseminaret m landbruket i Øksnes Prsjektet var medarrangør i landbruksmessa Landbruk i nrdavind den 24.-26. august 2013. Prsjektet arrangerte blant annet saueklipper-shw med lkale plitikkere, saueklippeknkurranse, faglig fredrag, gjeterhundppvisning g hadde stand på messa Prsjektet har vært bidragsyter til Vesterålen gjeterhundlag. Prsjektet har søkt m midler fr laget g arrangert felles gjeterhundtreninger, kurs g knkurranser. Prsjektlederen har deltatt i fagrådet til Srtland vgs, avdeling Kleiva Prsjektlederen hlde stand under åpen gård i Srtland den 25.august 2013 Prsjektlederen sitter i styringsgruppen fr kmmunedialgen g har deltatt under møter med Bø kmmune. Prsjektlederen har tatt del i sauesanking hs beitelag/sankelag i hele Vesterålen, fra 2011 til 2013 Prsjektlederen deltk under beiteknferansen i Oppdal den 11. g 12. februar Prsjektet deltk med stand under åpen gård i Andøy, 20. august 2011 Prsjektleder deltk på beitekurs, 22. september 2011 Prsjektet har arrangert sankefest sammen med Bø sankelag i 2011 g 2012 Annet arbeid i prsjektet Planleggingsarbeid g rganisering. Skriving av søknader fr prsjektet, g fr lkallagene. Rapprteringsarbeid til samarbeidspartner g spnsrer. Øknmistyring. Møtevirksmhet med styringsgruppen. Møtevirksmheter i lkale NSG lag, sankelag, gjeterhundlag g værring. Rådgivningsarbeid. 15

Slakta lam Prfilering av prsjektet En mediestrategi fr prsjektet ble tidlig i prsjektperiden igangsatt fr å nå målsetningen i prsjektet, men gså fr å prfiler prsjektet g samarbeidspartnerne utad. Dette er gjrt fr å nå målgruppen: Prsjektet har pprette egen hjemmeside; www.vesteralslammet.rg. Sm har blitt jevnlig ppdatert med infrmasjn gjennm helle prsjektperiden. Hjemmesiden er hyppig besøkt hver dag Det er gjrt arbeid med prfilering av prsjektet i media. Nen av mtalene m prsjektet kan leses her Prsjektet har ei aktiv Facebk-gruppe. Facebk-gruppen har i dag 184 medlemmer. Det er laget lg fr prsjektet. Lgene er brukt både på klær, dkumenter, web, penner g plakater til å prfilere prsjektet. Prsjektet har prfilert samarbeidspartnerne i media, samt benyttet lgene deres på plakater g hjemmeside. Det er sendt ut e-pst m nyheter fra prsjektet gjennm nyhetsbrevet til Landbrukstjenesten Midtre Hålgaland. Det er ppdrettet en kntaktliste med adresse g telefnnummer til de fleste sauebøndene g saueinteresserte i Vesterålen. Ut fra kntaktlisten er det ppdrettet en SMS-liste, slik at man lett kan kntakte sauebøndene i Vesterålen via SMS raskt g effektivt. Prsjektet har skrevet flere pressemeldinger m prsjektet, g har presentert fagstff til blant annet Bladet Vesterålen, Vl g Vårnnavisa. Målppnåelse g evaluering av prsjektet Effektmål 1 «Øke prduksjnen av lam i Vesterålen med 20 % innen 2014» Antall slakta lam i Vesterålen 18300 18200 18100 18000 17900 17800 17700 17600 17500 17400 18234 17718 17697 2011 2012 2013 År Figur 2: Figuren viser utviklingen i antall slakta lam gjennm prsjekt periden Figuren 2 venfr ser vi utviklingen i antall slakta lam i Vesterålen gjennm prsjektperiden. Tallene viser at vi ikke har nådd prsjektmålet med økt prduksjnen av lam i Vesterålen gjennm prsjektperiden. Figuren viser at det er en nedgang fra 17 718 lam til 17 697 lam. (21 færre lam) fra 2011 til 2013. 16

Antall saueprudusentert Antall saueprdusenter i Vesterålen 175 175 170 165 165 160 155 155 150 145 2011 2012 2013 År Figur 3: Figuren viser utviklingen i antall saueprdusenter i Vesterålen gjennm prsjektperiden På figur 3 venfr ser man utviklingen i antall saueprdusenter i Vesterålen. Figur viser en nedgang på 20 færre saueprdusenter i Vesterålen gjennm prsjektperiden 2011-2013. Dette er en nedgang på 11,4 % i antall saueprdusenter i Vesterålen. Andøy er den eneste kmmune i Vesterålen der antallet saueprdusenter har økt. Økningen i Andøy tilsvarer 6,9% flere saueprdusenter. Nedgangen i antall saueprdusenter er størst i Øksnes g Bø kmmune. Her er nedgangen på hele med 25 % g 18 % færre saueprdusenter. Men til trss fr færre bønder i Vesterålen har prduksjnen hldt seg stabil. Effektmål 2 «I løpet av prsjektperiden bidra til økt viderefredling av lammekjøtt i reginen» Gjennm prsjektperiden er det jbbet fr økt viderefredling av lam. Vesterålen har et unikt ptensial til å bidra med verdens beste kjøtt fra lam sm har gått på verdens mest næringsrike kyst- g fjellbeiter. Vårt nrdlige klima gir beitegraset en krt vekstsesng i et kjølig klima med lange, lyse dager. Slakteresultat g dkumentert frskning viser at nrdnrske lam er et kvalitetsprdukt i Nrges- g verdenstppen. Prsjektet har gjennm prsjektperiden framsnakket g vist til den gde kvalitetsfrtinnet gjennm media g til prdusentene. Under Arktisk lammekngressen i Trmsø hadde vi flere fredrag sm mhandlet økt vidrefredling av Nrdnrske lam. Vi har tidligere i prsjektperiden arrangert fagfredrag m vidrefreding g hldt kkkekurs m.m. (se alle gjennmførte aktiviteter lengere pp). Prsjektet har deltatt på flere møter med blant annet MatMerk, Vesterålsmat g Viltkra. Vi mener at prsjektet har bidratt til å økt viderefredling av lam i Vesterålen. Vi kan blant annet vise til at det er etablert Bø gårdslakteri, Villtkra (videresalg av lkale råvarer) g Gdviking Mat i periden prsjektet pågikk. Delmål 1a) «Bidra til å styrke g bygge fagmiljø, skape nettverk g øke kmpetansen i næringa. Ha særlig fkus på utsatte kmmuner/mråder.» 17