ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT 2016-2019

ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT 2016-2019 Illustrasjon fra miljøgate i Alleen sentrum Vedtatt av Lyngdal kommunestyre 10.12.2015, sak 14/1021 Lyngdal.kommune.no

2

Grunnleggende prinsipper Grunnleggende prinsipper samt beskrivelse av organiseringen av arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan for 2016-2019. Utarbeidelse, fordeling, behandling, disponering, og oppfølgning av budsjett og økonomiplan er utførlig beskrevet i økonomireglement for Lyngdal kommune vedtatt av kommunestyret 19.06.08. Reglementet består av følgende deler: Reglement for årsbudsjett i Lyngdal kommune Reglement for økonomiplan i Lyngdal kommune Reglement for delegering av budsjettmyndighet i Lyngdal kommune Reglement for budsjettoppfølging og rapportering i Lyngdal kommune Arbeidet med budsjett og økonomiplan begynner med økonomisjefens rundskriv som sendes til tjeneste- og støtteenhetene i slutten av juni måned. Enhetene utarbeider så sine administrativt fremskrevne driftsbudsjetter basert på realistisk gjennomgang av utgifter og inntekter i tråd med budsjettrundskrivet. Plan- og økonomiavdelingen samordner deretter enhetenes forslag til et samlet fremskrevet driftsbudsjett. Parallelt med dette utarbeider plan- og økonomiavdelingen i samråd med rådmannen forslag til både investeringsbudsjett og fremskrevet økonomiplan. Dette arbeidet er basert på gjeldende økonomiplan supplert med ønsker og forslag fra enhetene. Etter at statsbudsjettet blir presentert i begynnelsen av oktober sørger plan- og økonomiavdelingen for at signalene derfra blir innarbeidet i de foreliggende forslag til budsjett og økonomiplan. Dette bearbeides videre under rådmannens ledelse til det foreligger et saldert forslag til både budsjett og økonomiplan. På budsjettkonferansen i slutten av oktober blir så forslagene til budsjett og økonomiplan presentert for kommunens politikere. Basert på rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan utarbeider så formannskapet sitt forslag til budsjett og økonomiplan i slutten av november måned. Kommunestyret behandler formannskapets forslag til årsbudsjett og økonomiplan og gjør de nødvendige vedtak i midten av desember måned. Kommunestyrets bevilgninger gjøres i driftsbudsjettet i form av nettorammer til tjenesteområdene. Kommunestyret vedtar selv investeringsbudsjettets inntektsside og fordeler bevilgningen til investeringer på rammer (vann, avløp og IKT) eller direkte til de enkelte prosjekter. Jan Martin Kaarigstad, 12.01.2016 3

Innhold Grunnleggende prinsipper... 3 Rådmannen... 6 Hovedtrekk i økonomiplanperioden... 6 Organisering og styringssystem... 10 Politisk organisering... 10 Administrativ organisering... 11 Andre virksomheter/selskaper... 12 Årshjul og styringssystemet i Lyngdal kommune... 13 Økonomiske nøkkeltall... 16 Hovedoversikter tjenesteområdene... 16 Økonomiplan 2016-2019... 20 Økonomisjefenes kommentarer; Budsjett 2016 og Økonomiplan for perioden 2016-2019... 20 ØKONOMIPLAN 2016-2019 - HOVEDOVERSIKT DRIFT... 33 ØKONOMIPLAN 2016-2019 - HOVEDOVERSIKT INVESTERING... 38 Mål og handlingsprogram fordelt etter tjenesteområder... 43 Administrasjon og fellestjenester... 44 Tekniske tjenester og plankontoret... 47 Oppvekst... 51 Helse og omsorg... 62 Saksframlegg og politisk behandling av årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019... 72 Lyngdal formannskaps behandling 19.11.2015:... 76 Lyngdal formannskaps innstilling 19.11.2015:... 77 Lyngdal kommunestyres behandling 10.12.2015:... 80 Lyngdal kommunestyres vedtak 10.12.2015:... 82 Formannskapets innstilling med tilleggsforslag fra rådmannen - Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019... 88 Vedtatt årsbudsjett (Budsjettskjema 1 og 2, samt økonomiske oversikter)... 90 Ajourførte oversikter til økonomiplanen... 101 4

5

Rådmannen Hovedtrekk i økonomiplanperioden Rådmannen fremmer årsbudsjett 2016 og økonomiplan for perioden 2016 2019 i balanse. Kommuneplanens samfunnsdel trekker opp de overordnede målsettingene for Lyngdal fram mot 2025. Økonomiplanen utgjør kommuneplanens handlingsprogram og konkretiserer målene for neste 4 års periode og finansierer virkemidlene for å kunne nå disse. Totalrammen for årsbudsjett 2016 er på ca. 666 mill. Kommunestyret inviteres til å vedta budsjettet på følgende rammeområder: - Administrasjon og fellestjenester - Tekniske tjenester og plankontoret - Oppvekst - Helse og omsorg - Kulturforetaket - Kirke Etter klare politiske signaler legges det også i år fram et balansert budsjett uten eiendomsskatt. Kommunens økonomi er sårbar ved at det budsjetteres med et netto driftsresultat i null, mens finansdepartementets definisjon på sunn kommuneøkonomi tilsier at dette bør utgjøre 1,7% avdriftsutgiftene. Denne sårbarheten fører til et stramt økonomisk opplegg, hvor det fokuseres på kontinuerlig effektivisering av tjenestene. Til tross for dette er det funnet rom for nye tiltak både på drifts- og investeringssiden. Disse har som klar profil å styrke folkehelsearbeidet, samt ta igjen en del av etterslepet på bygningsvedlikehold. Statsbudsjettet 2016 Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 2019 bygger på vedtatt økonomiplan 2015 2018, Kommuneproposisjonen 2016 og forslag til Statsbudsjett 2016 lagt fram 7. oktober 2015. I statsbudsjettet for 2016 er det blant annet lagt følgende føringer for kommunene: Én ekstra time naturfag i grunnskolen Økt lærlingtilskudd Likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. 1 200 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende med demens Investeringstilskudd til 2 500 heldøgns omsorgsplasser Tilskudd til helsestasjoner og skolehelsetjenesten Innlemming av tilskudd til kommunal øyeblikkelig hjelp i rammetilskuddet Engangstilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene 6

Gjennom forslaget til statsbudsjett har Lyngdal fått en økning i frie inntekter på ca. 19 mill. tilsvarende 4,6 %. Et eget veksttilskudd gis til kommuner i kraftig befolkningsvekst, og skal kompensere for voksesmerter slike kommuner opplever. Tilskuddet gis kommuner som har en befolkningsvekst større enn 1,5% i snitt de siste tre årene. Lyngdal får dette tilskuddet for første gang i 2016, med et beløp på ca. 1,5 mill. Det er i alt 64 kommuner som får dette tilskuddet. I Vest-Agder er det kun Kristiansand som får veksttilskudd utenom Lyngdal. Endelig statsbudsjett blir vedtatt av Stortinget senere i høst. I den grad det kommer vesentlige endringer, vil rådmannen søke å innarbeide disse i den politiske saken som følger økonomiplanen til formannskap og kommunestyre. Effektivisering og omstilling innen omsorg og barnehage Enhetskostnadene innen eldreomsorgen har over år ligget vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. I 2012 ble det derfor etablert et ressursprosjekt med målsetting å bringe driftsutgiftene innen tjenesten ned til landssnittet. Dette har vært et bredt anlagt prosjekt og gjennom stor innsats innen ca. 40 ulike tiltak, er nå målet nådd ved at de årlige driftsutgiftene er redusert med 10 mill.! Den siste delen av denne innsparingen er innarbeidet i budsjettet for 2016, og er med dette sluttført. Høsten 2014 ble det startet opp et effektiviseringsprosjekt innen barnehagesektoren. De foreløpige anslagene ser ut til å kunne gi en gevinst på 6 mill. over en 3 års periode. For å kunne hente ut denne gevinsten, er det blant annet nødvendig å ha en hensiktsmessig bygningsmasse. Økonomiplanen legger opp til å bygge ut Lyngtua og Nygård barnehager med 2 nye avdelinger hver. På denne måten har man tatt bort driften som i dag foregår i midlertidige lokaler. I tillegg er det lagt inn midler til renovering av eksisterende bygningsmasse og uteområder. Folkehelse Folkehelse blir en av de tydelige satsningene i denne økonomiplanen, i tråd med kommuneplanen og plan for idrett og fysisk aktivitet. Gjennom kommunens ulike tjenester, som for eksempel skole, barnehage, kultur, planlegging og samferdsel legges et viktig grunnlag for lokalbefolkningens helse. Det lovpålagte ansvaret for kommunalt folkehelsearbeid er helhetlig og sektorovergripende. Ulike sektorer har ansvar for egne områder av betydning for helse, og innsatsen koordineres mot et felles overordnet mål. Lyngdal har så langt ikke kommet skikkelig i gang med sin folkehelsesatsning. Det opprettes en stilling som folkehelsekoordinator som skal utarbeide en helhetlig plan for folkehelsearbeidet og koordinere arbeidet på tvers av fagenhetene i kommunen. Det jobbes også videre med å etablere en Frisklivssentral i samarbeid med Frivilligsentralen. I dette arbeidet fokuseres det i første omgang på mennesker som sliter med diabetes, kols og overvektproblematikk. På investeringssiden skal det bygges en ny gangbro over Lygna fra Bringsjordneset til Prestneset. Dermed kan det lages en helhetlig tursti som knytter sammen Rom og Alleen. Bygningsvedlikehold Gjennom omfattende drifts- og investeringstiltak innebærer denne økonomiplanen en kraftig oppjustering av kommunens bygningsmasse. I kampen om knappe ressursrammer har man over tid måttet gå på akkord med prinsippet om å vedlikeholde realkapitalen som finnes i kommunale bygg. 7

Dette har ført til et betydelig vedlikeholdsetterslep. Gjennom statsbudsjettet får Lyngdal et engangsbeløp på kr 807.000,- til vedlikehold av skole- og helsebygg. Fra tidligere har kommunen satt av kr 600.000,- i et vedlikeholdsfond. Det opprettes en ny stilling som arbeidsleder ved Tekniske tjenester som skal administrere en ordning med aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. I investeringsbudsjettet er det avsatt i størrelsesorden 120 mill. rehabilitering/utbygging av en rekke kommunale bygg: Berge barneskole, Å barneskole, Gamle Å ungdomsskole, Nygård barnehage, Lyngtua barnehage samt Lyngdal bo og servicesenter. I tillegg vil man gjennom boligsosial handlingsplan rehabilitere flere kommunale utleieboliger. Sentrumsutvikling I samarbeid med Lyngdal handelstandsforening (LYMF) legges det til rette for en omfattende oppgradering av Alleen Sentrum. Deler av Kirkegata og Grønndokka omgjøres til miljøgate med begrenset biltrafikk og med beplantning og gode møteplasser. Det etableres uteservering, konsertscene og lysportal som skal gjøre sentrum til et triveligere sted å være for mennesker som besøker sentrum. Gjennom at kommunen tar det meste av investeringskostnadene, vil LYMF ta ansvar for vedlikehold av arealene. Et av hovedgrepene i kommuneplanens arealdel er å knytte sammen kommunesentrene Rom og Alleen. For å tilrettelegge for denne utviklingen er det nødvendig å gjennomføre en overordnet områderegulering av området. En slik plan vil fastlegge avgrensing av arealer for utbygging til forskjellige formål, som boliger, veier, lekeplasser og offentlig infrastruktur. Kommunen må selv stå for denne planleggingen, og det avsettes midler til dette i økonomiplanen. Driftsbudsjettet Følgende nye/økte driftstiltak er innarbeidet i økonomiplanperioden: Folkehelsekoordinator, 1 stilling Skolehelse, helsestasjon, flyktninger, 0,8 stilling Boligsosialt arbeid, 1 stilling Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, 1 stilling Ny naturfagstime i skolen, 134.000,- (halvårsvirkning) Mottak av flyktninger, 2 stillinger Vedlikehold, kr 807.000,- Områderegulering for Bergsakerheia Hagekleiva, 1 mill. Velferdsteknologi, kr 250.000,- 8

Investeringer Utover tidligere bevilgninger til eldreomsorg, barnehage og samferdselsformål, er følgende nye investeringstiltak innarbeidet: IKT tiltak, 3,7 mill. Berge barneskole, 8,5 mill. Voksenopplæringen, 8,5 mill. Å barneskole, 2,9 mill. Uteområder barnehager, 2,5 mill. LBS / InnoBuild, 12,5 mill. Miljøgate Alleen, 12,5 mill. Gangbro Bringsjordneset - Prestneset, 7 mill. Investeringstilskudd Kirkelig fellesråd, 1 mill. årlig Veien videre Regjeringen har varslet at de vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene som legges frem i kommuneproposisjonen for 2017. I denne gjennomgangen vurderes alle elementene i inntektssystemet. Inntektssystemet vil også ses i sammenheng med kommunereformen. Det er grunn til å tro at en slik omlegging vil få både positive og negative utslag for Lyngdal kommune. Av den grunn blir det spennende å sette seg inn i høringsforslaget når dette legges ut i november 2015. Stortinget har lagt opp til en omfattende kommunereform hvor målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Lyngdal har deltatt i flere kommunereformprosjekt i 2015. Det tas nå sikte på å ta endelig stilling til denne saken våren 2016. Reformen vil utfordre oss, åpne for nye muligheter og påvirke måten vi bør tenke og handle på i tiden framover. Rådmannen har i økonomiplanen gitt sine anbefalinger om driftsrammer og tjenesteutvikling for perioden 2016-2019. Etter rådmannens vurdering, er det på mange måter et offensivt og framtidsrettet handlingsprogram som legges fram. Det bærer likevel klart preg av nøkternhet, noe som etter rådmannens vurdering er helt nødvendig for å sikre en bærekraftig og sunn økonomi for driften i årene som kommer. Ved behandlingen av rådmannens forslag til økonomiplan 10.12.2015, er det kommunestyrets prioriteringer og vedtak som fastsetter kommunens mål og rammer for perioden. Norman Udland Rådmann 9

Organisering og styringssystem Politisk organisering Lyngdal kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodellen i Kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsmessige representasjon i kommunestyret. Den politiske organiseringen i kommunen kan oppsummeres slik: Kommunestyret 29 representanter Kontrollutvalg 3 representanter Eldreråd / Råd for funksjonshemmede 7 medlemmer Ungdomsråd 15 medlemmer Lyngdal kultursenter KF 7 medlemmer Formannskapet (adm.utvalg / havnestyre) 7 representanter Planutvalg 9 representanter HMPD 7 representanter Oppvekstkomiteen 7 representanter Omsorgskomiteen 7 representanter Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet behandler alle økonomisaker i kommunen. Formannskapet behandler for øvrig saker i henhold til reglement, og fungerer som administrasjonsutvalg og havnestyre når slike saker står på dagsorden. Formannskapet fordeler også utredningsoppgaver til politiske komiteer. Hovedutvalg for Miljø, Plan og Drift (HMPD) behandler saker etter Plan og bygningsloven, unntatt kommuneplan og kommunedelplaner. Planutvalget består av formannskapets medlemmer, en representant fra de partiene som ikke er representert i formannskapet samt leder av HMPD. 10

De to politiske komiteene, Oppvekstkomiteen og Omsorgskomiteen, fungerer som politiske verksted. De kan utrede saker på eget initiativ eller få saker fordelt fra formannskapet. Komiteene har innstillingsrett til kommunestyret og velger saksordfører som legger saken frem for kommunestyret. Ved kommunevalget høsten 2015 ble det klart at Jan Kristensen (H) fortsetter som ordfører i økonomiplanperioden og Mikal Stene (Frp) blir ny varaordfører for perioden 2015-2019. Administrativ organisering Lyngdal kommune er organisert etter en tonivåmodell. Rådmannen utgjør det øverste nivået og enhetene nivået under. Organisasjonen er fordelt på støtteenheter (6) som skal betjene alle tjenesteenhetene (16) i kommunen. I diagrammet under vises kommunens hovedstruktur med øverste leder innenfor hver enhet: Lyngdal kultursenter KF er et kommunalt foretak som er ansvarlig for å drive kulturhuset, samt ivareta flere av ansvarsområdene som tradisjonelt ligger til en kulturenhet, for eksempel bibliotekdriften. Som det vises i diagrammet ovenfor fungerer Kulturskolen som en egen enhet i Lyngdal kommune og er ikke en del av foretaket til kultursenteret. 11

Andre virksomheter/selskaper Lyngdal kommune har eierskap i ulike selskaper og deltar i flere interkommunale samarbeid Kommunestyret vedtok i sak 34/14 «Eierskapsmelding for Lyngdal kommune for valgperioden 2011-2015». Eierskapsmelding er et overordnet politisk styringsdokument for kommunens virksomhet som er lagt til selskaper og ulike samarbeid. En eierskapsmelding gir oversikt over kommunens eierinteresser, det politiske og juridiske styringsgrunnlaget knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformene, samt formål og selskapsstrategi knyttet til selskapene. Eierskapsmeldingen skal behandles av kommunestyret en gang i hver valgperiode. Selskapsdelen, som omfatter oversikt over selskaper, bygg og eiendommer, rulleres hvert år. Tekniske tjenester er tillagt disse oppgavene. Det fremgår av eierskapsmeldingen at det skal etableres et eierskapssekretariat med rådmannen som ansvarlig. Eierskapssekretariat har ansvar for å administrere og koordinere kommunens eierskap. Sekretariatets oppgaver og funksjoner fremgår av eierskapsmeldingen. En viktig oppgave er å fremskaffe aktuelle opplysninger om selskapene, samt sørge for nødvendig rapportering til politikerne. Følgende selskaper anses som strategisk viktige for Lyngdal kommune: Lister Nyskaping, Vekst i Lyngdal, Q 43, Agder Energi, Lister Bompengeselskap, Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal, Amento, Lister Kompetanse, Brannvesenet Sør og Sørlandsbadet. Oversikt over andre selskaper og interkommunale ordninger: Agder Sekretariatet (kontrollutvalget), Kommunerevisjonen Vest IKS, IKAVA IKS, Lister Opplæringskontor, Lister Friluftsråd, OFA Interkommunal innkjøpsordning, Lister Kompetanse AS, Sørlandets Kompetansefond, Varodd Industrier AS, Kvås Dagligvare AS og Korshavn Dagligvare AS. 12

Årshjul og styringssystemet i Lyngdal kommune En stor organisasjon som Lyngdal kommune trenger å være forutsigbar og vise sammenhenger mellom planlegging, driftsoppgaver og rapportering. Disse sammenhengene bør være tydelige både for politikere, ansatte og kommunens innbyggere. Lyngdal kommune har i løpet av 2015 arbeidet med et prosjekt kalt «helhetlig styring» for å bedre dette, og resultatene av dette presenteres i denne økonomiplanen. Kommuneplanen som grunnlagsdokument for helhetlig styring Kommunestyret i Lyngdal har nylig vedtatt «Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025». Her skisseres de viktigste målene for Lyngdalssamfunnet i de nærmeste årene. Kommuneplanen utgjør en felles plattformen for alle andre planer i kommunens virksomhet. Økonomiplanen for 2016-2019 tar utgangspunkt i kommuneplanen for å tildele ressurser for hva som skal prioriteres i den kommende 4- årsperioden. Økonomiplanen har særlig fokus på året 2016 og budsjettet for dette året. På bakgrunn av vedtatt økonomiplan utformes også enhetenes egne årsplaner for 2016. Her synliggjøres målsettinger og strategier for hva enheten skal ha særlig fokus på i kommende år. Kommunestyret vil få løpende tilbakemelding på hvordan kommunens økonomiske situasjon og måloppnåelse har vært gjennom tertialrapporter (hver 4. måned) og årsmelding for hele 2016. Skjematisk kan man si at sammenhengene mellom kommuneplanen, økonomiplanen, enhetenes årsplaner og rådmannens rapporteringer til kommunestyret kan illustreres slik: I Lyngdal presenteres økonomiplanen og årsbudsjettet for 2016 i ett og samme dokument. 13

Årshjul Helhetlig styring handler om å sette tydelige mål for hva kommunen skal oppnå, måle resultater og analysere disse som grunnlag for å sammenligne dem med de fastsatte målene, for så å bruke denne informasjonen i styringen og utviklingen av kommunen. Gjennom årshjulet ønsker rådmannen å tidfeste de ulike aktivitetene innen styringsdialogen. Høsthalvåret brukes til økonomiplanprosessen med budsjett. Gjennom dette vedtas de økonomiske rammene som tjenesteproduksjonen skal drives innenfor. Fra januar til april måned er hovedfokuset på å sammenfatte data og resultater blant annet gjennom ulike brukerundersøkelser og KOSTRA (kommune-stat-rapportering). Dette arbeidet munner ut i tertialrapporter og årsmelding der man sjekker ut om måloppnåelse og styringen er som planlagt. Tiden før og etter sommeren brukes til dialog med politikere og brukere hvor man diskuterer tjenestekvalitet, ressursbruk og ambisjonsnivå på resultater. Her vil man kunne benytte de politiske komiteene i stor grad. Resultatet av styringsdialogen legger så igjen føringer for økonomiplanprosessen for kommende periode. Nytt styringssystem I Lyngdal kommune har man i løpet av det siste året innført et verktøy kalt Styringssystemet for å bedre systematikken i planlegging og resultatoppfølgingen. Intern rapportering vil skje løpende i dette verktøyet. Politisk rapportering skjer gjennom tertialrapporter og årsrapporter, men med utgangspunkt i dette styringssystemet. Styringssystemet er et ledelsesverktøy for god kontroll, fokus og oppfølging i egen enhet. Hver enhet drives etter resultatledelse fra fire perspektiver: Økonomi Medarbeidere Tjenestekvalitet Samfunn 14

For hvert av disse perspektivene er det utarbeidet styringsindikatorer som uttrykker hva som er viktig å styre etter. Noen av styringsindikatorene vil være felles for hele kommunen, for eksempel lavt sykefravær innenfor medarbeiderperspektivet eller god budsjettkontroll innenfor økonomiperspektivet. Andre styringsindikatorer vil være mer tjenestespesifikke avhengig av hvilken enhet det er snakk om. Styringsindikatorene vil særlig være forskjellige innad i kommunen innenfor tjenestekvalitet perspektivet. Det samlede settet av styringsindikatorer som hver enkelt enhet har utarbeidet vil kalles for et styringskort og synliggjøres i enhetens årsplan. Under finnes et eksempel på deler av et styringskort for en barneskole i Lyngdal kommune: Resultatstyringen innebærer å sette mål for hva virksomheten skal oppnå, måle resultatene og sammenligne dem med målene. Videre er det viktig å bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten. 15

Økonomiske nøkkeltall Hovedoversikter tjenesteområdene Budsjett drift - alle beløp i hele 1 000 Tjenesteområde Forslag budsjett netto driftsutgifter 2016 Andel av netto driftsbudsjett 2016 Rev. budsjett netto driftsutgifter 2015 Andel av rev. netto driftsbudsjett 2015 Adm. og fellestjenester 41497 9,3 41607 9,5 Oppvekst 167767 37,7 161384 36,9 Tekniske tjenester og plankontoret 32765 7,4 29972 06.sep Helse og omsorg 180802 40,6 182319 41,7 Kulturforetaket 10884 2,4 10884 2,4 Kirke 6161 1,4 6161 1,4 Annet 4949 1,1 4949 1,1 444825 100 % 437276 100 % Netto driftsrammer fordelt på tjenesteområdene for 2016: Adm. og fellestjenester 3 1 % 1 % 9 % Oppvekst 41 % 38 % Tekniske tjenester og plankontoret Helse og omsorg Kirke 7 % Annet 16

Mål for 2016 (økonomiplanperioden 2016-2019) Beskrivelse av mål styringsindikator Forrige resultat Mål for 2016 Mål for 2016-2019 God Netto -0,1 0,0 1,0 økonomistyring driftsresultat (% av driftsinntekter) Disposisjonsfond (% større enn premieavvik) -1,5 >0 >0 Brutto driftsresultat Grafen under viser kommunens brutto driftsresultat (differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter inkludert avskrivning) de siste 5 år. Markering over streken viser overskudd. Tallene vises både i prosent og i millioner kroner. Brutto driftsresultat - siste 5 år Brutto driftsresultat i % Brutto driftsresultat i millioner kroner 10 1,9 0,5 2,7 2010-4,3-3,6 2011 2012 2013-22014 -12,1-19,1-17 Brutto driftsresultat den siste 5 års perioden viser overskudd i 2012 og 2013. Resultatet for 2014 viser igjen et underskudd. Resultat har de siste 5 år kun vært tilfredsstillende i 2012. Netto driftsresultat Grafen under viser kommunens netto driftsresultat (brutto driftsresultat med fradrag av netto finansutgifter korrigert for avskrivninger) de siste 5 år. Et positivt driftsresultat er en forutsetning for å kunne egenfinansiere investeringer og bygge opp buffere. Markering over streken viser overskudd. Tallene vises både i prosent (resultat i % av driftsinntektene) og i millioner kroner. En sentral handlingsregel for kommunesektoren er at netto driftsresultat bør være minimum 1,7 % av kommunens inntekter. På grunn av kommunens anstrengte økonomi er måltallet for 2016 satt til 0,0 %. Dette er i tråd med Rådmannens forslag til budsjett. Kommunen bør ha som mål å komme opp i 1,7 % For å ha et realistisk måltall er det for økonomiplanperioden satt til 1,0 %. Det betyr et netto driftsresultat på 6 millioner kroner fra og med 2017. 17

Kroner pr innbygger Netto driftsresultat - siste 5 år Netto driftsresultat i millioner kroner Netto driftsresultat i % 22,3 10,3 0,7 0,1 4,1 1,9 2010-0,9 2011 2012 2013-0,32014-0,1-3,9 Netto driftsresultat har i siste 5 års periode vært positiv i 3 år (2011, 2012 og 2013). I 2014 ble resultat -0,1 %. Kommunens ønske er å komme opp i et resultat på 1,7 % for å sikre en bærekraftig økonomi over tid. Ut fra denne målsetting er kommunens resultatsiste 5 års periode kun tilfredsstillende i 2012 og 2013. Netto lånegjeld Grafen under viser kommunens netto lånegjeld (langsiktig gjeld med fradrag av egne utlån og ubrukte lånemidler) pr innbygger i kommunen. Netto lånegjeld på 67 % av driftsinntekter gir isolert sett ikke grunn til bekymring. På bakgrunn av kommunens lave inntektsgrunnlag og evne til å betjene lån burde lånegjelden vært noe lavere. Det er i økonomiplanperioden planlagt noen nødvendige investeringer (barnehage, skole og innobuild). Det er derfor ikke realistisk at netto lånegjeld blir redusert i økonomiplanperioden. 50000 Netto lånegjeld i kroner pr innbygger 40000 30000 20000 10000 0 2010 2011 2012 2013 2014 Netto lånegjeld 25300 26210 38620 45690 47525 18

mill.kr/prosent Netto lånegjeld har som grafen viser vært stigende de siste 5 år.. Dette er en følge av store investeringer kommunen har gjort. Den største investering i perioden er Lyngdal ungdomsskole. Dersom man måler disse tallene i prosent av driftsinntekter vil vi få følgende tabell: 2010 2011 2012 2013 2014 % 45 44 57 64 67 Tallene for 2014 viser 67 prosent netto lånegjeld. Disposisjonsfond Disposisjonsfond og premieavvik 40 30 20 10 0-10 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Disposisjonsfond i millioner kroner 32,5 28 28 35 30,2 31,4 Premieavvik i millioner kroner 17,2 18 28,7 29,1 39,3 31,5 Avvik i kroner 15,3 10-0,7 5,9-9,1-0,1 Reelt disposisjonfond (% av innt.) 3,5 2,1 0 1-1,5 0 Grafen viser kommunens disposisjonsfond i kroner, akkumulert premieavvik i kroner, differansen mellom fond og premieavvik i kroner og hvor stor prosent av kommunens driftsinntekter denne differansen blir. Så lenge kommunens fond ikke er større enn premieavviket har kommunen i praksis reelt sett ikke fondsmidler. Rådmannens anbefaling er at kommunen skal bygge opp reserver på disposisjonsfond som overgår premieavviket. Det er et anbefalt mål for en sunn økonomi å ha 5 % disposisjonsfond i forhold til driftsinntekter. 19

Økonomiplan 2016-2019 Økonomisjefenes kommentarer; Budsjett 2016 og Økonomiplan for perioden 2016-2019 Rådmannens forslag til budsjett presenteres denne gangen som en integrert del av økonomiplanen. Økonomiplanen er et viktig styringsredskap som inngår i kommuneplanens handlingsdel. Bestemmelsene om økonomiplanen fremgår direkte av kommunelovens 44 som er uttømmende. Kommunestyret skal fortsatt en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som omfatter de neste fire budsjettår. Planen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Det er videre et krav at planen skal være satt opp på en oversiktlig måte og for hvert år i perioden skal det anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. Behovet for økonomiplan er fastslått i forarbeidene til endringen i kommuneloven i 2000, men den er nok mer å betrakte som et internt styringsdokument enn tidligere, med vekt på følgende: Synliggjøre økonomiske konsekvenser de påfølgende år av tiltak i årsbudsjettet. Gi et uttrykk for kommunestyrets mål og strategier de nærmeste årene basert på forutsetninger i kommuneplanens langsiktige del. Selv om kommunen nå står helt fritt med hensyn til utformingen av økonomiplanen, så er det så langt lagt vekt på å bruke stort sett den samme formen som for årsbudsjettet. Videre er det i likhet med tidligere utarbeidet oversikter over renteutgifter og avdrag samt langsiktig gjeld, fond og arbeidskapital. Økonomiplanen er ikke et bevilgningsbudsjett, og de enkelte saker må derfor følges opp i de ordinære årsbudsjett og særskilte vedtak for å komme til uttelling. Viktige spørsmål i arbeidet med økonomiplanen er: 1. Hvilken økonomisk handlefrihet har kommunen etter at den ordinære drift er opprettholdt på dagens nivå. Dette inkluderer også utvikling av renter og avdrag på løpende lån. 2. Hvordan vil kommunens inntekter utvikle seg i årene som kommer (skatteinntekt, rammetilskudd, øremerkede tilskudd og driftsinntekter). 20

3. Hva blir den driftsmessige konsekvens av eventuelle nye tiltak og investeringer og hvordan kan dette innpasses i beregnet handlingsramme. 4. Bør det foretas omprioriteringer - enten mellom de enkelte tjenester/tjenesteområder, eller mellom etater/rammeområder. 5. Hvordan skal et eventuelt underskudd fremover dekkes inn. Handlingsrammen Den økonomiske ramme som kan benyttes til nye driftstiltak, aktivitetsendringer, nye stillinger eller til dekning av økte kapitalutgifter (renter og avdrag) ved investeringer kalles handlingsrammen. Den kan også benyttes til oppbygging av reserver. En negativ handlingsramme innebærer at kommunen må foreta reduksjoner i sine driftsbudsjetter, vurdere økte inntekter, eller en kombinasjon av dette. Det minnes om at økonomiplanen for de enkelte år skal være i balanse. Alle tiltak som legges inn trekker av handlingsrammen, og det vil gi seg utslag i senere budsjetter som reduksjon av handlingsrammen. Kommentarer til hovedoversikt drift: Hovedoversikt drift viser fremskrevet driftsnivå i økonomiplanperioden basert på uendret prisnivå. Kommentarer for øvrig: Frie disponible inntekter består av skatt og rammetilskudd samt andre generelle statstilskudd: Skatt på inntekt og formue samt ordinært rammetilskudd i 2016 Gjennom grønt hefte (Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2016) anslår Kommunalog moderniseringsdepartementet Lyngdal kommunes frie inntekter (sum skatt og rammetilskudd) til 432,0 mill hvorav 212,3 mill er fast rammetilskudd. Rammetilskuddet består igjen av innbyggertilskudd på 209,6 mill, veksttilskudd på 1,5 mill og skjønnstilskudd på 1,2 mill tildelt av fylkesmannen (for å kompensere for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet). Fra Telemarksforskning har vi fått en tilsvarende beregning av kommunens frie inntekter basert på forutsetninger som vurderes som noe mer treffsikre. Det brukes et snitt for kommunens skatteinntekter 2012-2014, mens departementet kun bruker 2014. I tillegg brukes SSB s prognose for innbyggertall pr. 01.01.16, mens departementet bruker tall pr. 01.07.15. Telemarkforsknings beregning anslår kommunens frie inntekter til 432,6 mill i 2016. Etter fradrag av det faste rammetilskuddet på 212,3 mill anslås dermed indirekte de resterende frie inntekter (skatt og 21

inntektsutjevning) til 220,3 mill, fordelt med 181,2 mill på skatteinngang og 39,1 mill på skatteutjevning. Veksten i frie inntekter i forhold til året før (oppgavekorrigerte inntekter for sammenligningens skyld) er for Lyngdals vedkommende 4,6 %. Til sammenligning er veksten for Vest-Agder i snitt 4,5 % og for hele landet 4,3 %. Ettersom den kommunale deflator (lønns- og prisvekst) er anslått til 2,7 %, vil realveksten for Lyngdals vedkommende bli ca 1,9 %. De oppgave korrigerte frie inntekter for Lyngdal er kun 0,8 mill høyere enn de ukorrigerte frie inntekter for 2015. De største elementene her er øyeblikkelig hjelp, døgnopphold som er lagt inn med 1,9 mill, mens skatteoppkreverfunksjonen er tatt ut med 7/12 virkning i 2016 anslått til 1,1 mill. Videre er brukerstyrt personlig assistanse lagt inn med helårsvirkning på 0,4 mill. For øvrig består korrigeringen av masse plusser og minuser innfor barnehage og skole mv. Eventuelle anslag på frie disponible inntekter utover departementets (eller Telemarksforsknings) anslag må begrunnes særskilt overfor fylkesmannen. Det faste rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, veksttilskudd, storbytilskudd, skjønnstilskudd fordelt av fylkesmannen og skjønnstilskudd som kompensasjon for endringer i det kommunale inntektssystem samt inntektsgarantiordningen (INGAR). Lyngdal kommune mottar verken småkommunetilskudd eller distriktstilskudd, men derimot veksttilskudd for første gang i 2016. Småkommunestilskudd gis til kommuner som har færre enn 3.200 innbyggere, og som i tillegg har en gjennomsnittlig skatteinntekt de tre siste årene som er lavere enn 120 % av landsgjennomsnittet. (I Vest-Agder er det Marnardal, Audnedal og Hægebostad som mottar dette tilskuddet på 5,5 mill). Distriktstilskudd Sør-Norge tildeles kommuner med en svak samfunnsmessig utvikling (distriktsindeks mellom 0 og 46), og som i tillegg har en gjennomsnittlig skatteinntekt de tre siste årene som er lavere enn 120 % av landsgjennomsnittet, og som ikke mottar småkommunetilskudd. (I Vest-Agder mottar Farsund 3,9 mill, Flekkefjord 5,5 mill, Lindesnes 1,3 mill og Kvinesdal 4,3 mill av dette tilskuddet). Veksttilskudd tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,5 % eller mer. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 % av landsgjennomsnittet for de siste tre år. (I Vest-Agder er det Kristiansand og Lyngdal som mottar dette tilskuddet på henholdsvis 7,7 og 1,5 mill). Innbyggertilskudd før omfordeling består av et fast tilskudd på 22.668 i 2016 som med 8.405 innbyggere pr. 01.07.15 gir Lyngdal et samlet tilskudd på 190,5 mill. Omfordelingen består av utgiftsutjevning som gir et tillegg på 18,3 mill, korreksjon for elever i statlige private skoler som gir et fradrag på 12,5 mill, tilskudd med særskilt fordeling på 1,3 mill og ordningen med inntektsgaranti (INGAR) som medfører et netto fradrag på 0,5 mill. Samlet øker omfordelingen av tilskuddet med 18,3 mill, slik at innbyggertilskudd etter omfordeling blir på 209,6 mill. 22

Utgiftsutjevningen er basert på kommunenes beregnede utgiftsbehov i form av en indeks. For Lyngdal er indeksen på 1,0760 som betyr at kommunen er ca 7,6 % dyrere i drift enn landsgjennomsnittet. (I Vest-Agder er det kun Kristiansand og Søgne som har lavere indeks enn 1. Søgne og Farsund ligger nærmest 1 Søgne litt under og Farsund litt over). Inntektsgarantiordningen (INGAR) har til hensikt å hindre at enkeltkommuner får en for brå nedgang i rammetilskuddet som følge av endringer i kriteriene for utgiftsutjevning, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet. Alle landets kommuner er med på å finansiere ordningen gjennom trekk i rammetilskuddet. (I Vest-Agder er Kristiansand den største netto bidragsyteren til denne ordningen med 5 mill, mens de største mottakerne er Farsund med 1,5 mill, Vennesla 1,7 mill, Marnardal 1,8 mill og Audnedal 2,3 mill). Indeksen for utgiftsbehov har for Lyngdals vedkommende gått svakt opp fra 1,0754 til 1,0760 i løpet av det siste året. Antall PU-klienter og eldre over 90 år har gått ned, mens antall innvandrere og barn under 1 år (og da i særdeleshet barn uten kontantstøtte) har gått opp. Inntektsutjevningen mellom kommunene fungerer slik at kommuner med skatteinntekt under landsgjennomsnittet blir kompensert for 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. I tillegg blir kommuner med skatteinntekter under 90 % av landsgjennomsnittet kompensert for 35 % av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 % av landsgjennomsnittet. Ettersom skatteinntekten i Lyngdal kommune ligger noe under 80 % av landsgjennomsnittet, blir sviktende skatteinntekter i forhold til landsgjennomsnittet kompensert med ca 95 %. Skatt på inntekt og formue samt ordinært rammetilskudd i 2017-2019 Fra Telemarksforskning har vi fått en prognose hvor det er tatt hensyn til effekten av overgangsordningene (vedtatte endringer i nåværende inntektssystem). I tillegg er det lagt inn en årlig realvekst på 1 % som anses å være moderat og realistisk. Til sammenligning antas realveksten å bli 1,6 % i 2016 for landet som helhet og som tidligere nevnt 1,9 % for Lyngdal. Skjønnstilskuddet som utgjorde 1,2 mill i 2016 er videreført med samme beløp i økonomiplanperioden, mens veksttilskuddet kun er videreført med 1,1 mill i 2017. Nå har riktignok regjeringen sagt at det vil komme endringer i kommunens inntektssystem allerede i 2016. Selv om det foreløpig er noe usikkert med hensyn til hva som vil bli endret, er det grunn til å tro at det kan bli en høyere skatteandel (40 % i dag) og en andel av bedriftsbeskatningen. Begge deler er endringer som isolert sett vil medføre reduserte inntektsrammer for Lyngdal. Andre generelle statstilskudd Investeringstilskudd Reform 97 er ført opp med tall som Telemarksforskning har innhentet fra Kunnskapsdepartementet. Tilskuddet er basert på rentenivået pr. 01. 07.15 og er, basert på tidligere erfaring, endelig. Dette tilskuddet trappes ned i 2017 for så å bli helt borte i 2018. Kompensasjonstilskudd (omsorgsboliger og sykehjem) er beregnet for løpende tilskudd som vil si Lyngdal bo- og omsorgssenter trinn 1-5 samt psykiatriboliger etc. 23

Rentekompensasjon for skolebygg er beregnet for løpende tilskudd som hovedsakelig vil si utbygging av Lyngdal ungdomsskole, Berge barneskole og Å barneskole samt et par mindre prosjekter. Både den gamle tilskuddsrammen på 21 mill og den nye rammen på 22 mill er utnyttet fullt ut. Rentekompensasjon for kirkebygg omfatter løpende tilskudd for renoveringen av Korshamn kapell, Kvås kirke, Austad kirke og Lyngdal kirke. Renteelementet i alle disse ordningene er basert på Husbankens flytende rente. Generelt tilskudd flyktninger (integreringstilskudd) er i tillegg til nåværende bosatte flyktninger og tilskuddssatser foreslått i statsbudsjettet, basert på bosetting av 46 flyktninger pr. år i perioden 2016-2019. Aksjeutbytte Agder Energi Aksjeutbytte i 2016 fra Agder Energi er ganske enkelt forutsatt å bli det samme som i 2015. (Selskapets resultat etter skatt i 1. halvår 2015 er vesentlig bedre enn i tilsvarende periode året før, selv om mye av forbedringen skyldes verdiendringer på kontrakter. Strømprisene er lave, men det forventes høy produksjon i annet halvår). Samme forventet aksjeutbytte er videreført i økonomiplanperioden 2017-2019 med uforandret beløp. Renteinntekter bankinnskudd Renteinntekter på bankinnskudd vil foruten rentesats være vel så avhengig av likviditetens størrelse, som igjen bl.a. vil være svært avhengig av investeringer i forhold til låneopptak. For 2016 antas kommunens driftslikviditet å være ca 70 mill. I tillegg kommer renteinntekter av skattetrekkskontoen. Antatt rentenivå er 2,00 % p.a. (NIBOR + margin 1,30 % i nåværende bankavtale som løper ut 1. juni 2016, men det forventes lavere margin i ny avtale). Renteinntekter på formidlingslån er basert på Husbankens flytende rente p.t. 1,99 % p.a. + godkjent margin 0,25 % p.a. på løpende portefølje av slike lån. (Tilsvarende innlån løper stort sett med fast rente, men dette inngår i den samlede styring av renterisiko). Renteinntekter kommunale foretak gjelder kulturforetaket. Øvrige renteinntekter omfatter morarenteinntekter og interne renter i konsernkontosystemet mv. Renteinntektene videreføres stort sett uendret i økonomiplanperioden 2017-2019. Riktignok forventes rentenivået å stige noe etter hvert, men samtidig forventes innskuddsvolumet å avta. 24

Renteutgifter Renteutgifter på både løpende og nye lån med flytende rente er basert på følgende rentesatser foreslått av Kommunalbanken: 2016 2017 2018 2019 2,00 % 2,25 % 2,50 % 2,75 % For lån med fast rente hvor rentebindingen opphører i økonomiplanperioden forutsettes det at lånene løper videre med flytende rente. Avdrag på lån Ved opptak av nye lån blir størrelsen på de enkelte halvårlige avdrag (og dermed lånets løpetid) stort sett fastsatt som et veid gjennomsnitt av forsiktig antatt levetid på de belånte investeringer. På eldre lån derimot er løpetiden jevnt over kortere enn dette. Etter kommuneloven 50 skal lån til finansiering av investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk, avdras jevnt og planmessig med like årlige avdrag. Det er videre et krav at gjenstående løpetid på kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden på kommunens anleggsmidler. Denne regelen bestemmer størrelsen på kommunens minimumsavdrag. For 2016 antas budsjettert avdrag å være ca 0,5 mill høyere enn beregnet minsteavdrag. Tilsvarende tall i regnskapet for 2014 var 984.000. (Regnskapstallene er naturligvis mer nøyaktige enn budsjettallene). Avdragsinntekter fra kommunale foretak gjelder kulturforetaket. 25

Driftsmessige konsekvenser av nye investeringer Det er også innarbeidet følgende driftskonsekvens i forma av renter og avdrag på de foreslåtte investeringer i investeringsbudsjettet: Prosjekt/år Nedbetalingstid 2017 2018 2019 1 IKT-tiltak 5 823 1 588 2 350 2 Berge barneskole/modulbygg mv 20 574 587 597 3 Voksenopplæring (tidl. Å u.skole) 20 578 591 602 4 Renovering Å barneskole 20 198 203 206 5 Utbygging/renovering 30 381 528 545 barnehager 6 Ombygging LBS 30 445 1461 2206 7 Miljøgate Alleen 20 844 863 878 8 Gangbru Bringsjordnes - 30 356 369 380 Presteneset 9 Veg havn/svennevik 40 0 675 704 (Hogganstien) 10 Rundkjøring Rosfjord 40 0 450 569 11 Kirkesenteret 30 229 237 245 12 Inv.tilskudd kirkelig fellesråd 40 43 90 141 Sum driftsmessig konsekvens 4 470 7 639 9 323 Disse nedbetalingsplanene er å betrakte som det maksimale innenfor gjeldende regelverk. Ideelt sett burde lånene blitt nedbetalt vesenlig raskere, men det vil i så fall medføre ytterligere reduksjon i driftsrammene til tjeneste- og støtteenheter eller diverse tilskudd/tiltak mv. Netto avsetninger/bruk av og avsetninger til bundne fond Avkastning på rentebærende fond er foreslått avsatt. Foreslått bruk av bundne fond (selvkostfond) og avsetning til disse i 2016 er basert på selvkostberegninger og må vurderes i forbindelse med fastsettelsen av avgiftene Forslag til bruk av og/eller avsetning til bundne fond i 2017-2019 er kun en foreløpig konsekvens av fremskrevne budsjettrammer. Overført til investeringsbudsjettet Det forslås ingen overføringer til investeringsbudsjettet. Merforbruk/mindreforbruk Rådmannens legger med dette frem et forslag til saldert driftsbudsjett 2016 og driftsdel økonomiplan 2017-2019 som tilfredsstiller kravene i både kommuneloven og budsjettforskriften. 26

Kommentarer til fordeling drift: Diverse avsetninger mv. Kalkulatoriske avskrivninger, avdrag og renter, reserverte bevilgninger/avsetninger samt felles ikke fordelte pensjonsutgifter i budsjettet for 2016 videreføres uendret i økonomiplanperioden 2017 2019. Kalkulatoriske avskrivninger, avdrag og renter Disse inntektspostene har motsvarende utgiftsposter innenfor rammen hovedsakelig til tekniske tjenester, men i noen grad også Lyngdal bo- og omsorgssenter samt plankontoret.. For vannforsyning, avløp og rensing m.v. blir det brukt en rentesats som tilsvarer anbefalingen i ny Veiledende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (5-årig SWAP-rente + et tillegg på 1/2 %-poeng). I budsjettet for 2015 er det derfor benyttet en kalkylerente på 1,92 % p.a. Kommunestyrets post og sommerjobb for ungdom Disse postene har stått uendret i flere år med henholdsvis 985.000 og 100.000. Reserve felles lønnsoppgjør Denne reserven er beregnet etter de samme prinsipper som tidligere. Det er brukt statsbudsjettets anslag for lønnsvekst i 2016 på 2,7 % og antatt lønnsoverheng på 0,6 %. Reserven beregnes til 2,1 % av budsjettert fast lønn på 258,9 mill med tillegg av pensjonspremie og arbeidsgiveravgift. Usikkerheten her er stor, først og fremst forbundet med lønnsveksten, men også lønnsoverheng og glidning. Felles ikke fordelte pensjonsutgifter I motsetning til de ordinære pensjonspremiene som er fordelt på de enkelte tjeneste- og støtteenheter mv, blir reguleringspremie og tilbakeført overskudd fra KLP, premieavvik og amortisering av tidligere års premieavvik ikke fordelt, men behandlet samlet i budsjettet. Premieavvik Etter regnskapsforskriften er kommunene pålagt å beregne årlige pensjonskostnader etter aktuarmessige prinsipper. Premieavviket er differansen mellom beregnet pensjonskostnad og innbetalt premie (ordinær pensjonspremie med tillegg av eventuell reguleringspremie). Hensikten med de nye regnskapsreglene var å utjevne de store svingningene i kommunenes pensjonsutgifter. I perioder med høye reguleringspremier (som følge av høy vekst i lønn og G i kombinasjon med sviktende finansavkastning), vil disse delvis bli dekket gjennom inntektsført premieavvik som amortiseres over en lengre periode. Basert på aktuarmessige beregninger og budsjettall for 2016 fra både KLP og Statens pensjonskasse er premieavviket ført opp i budsjettet med en samlet inntektspost på 14 mill inkl. arbeidsgiveravgift. 27

Amortisering av tidligere års premieavvik Premieavviket kan enten utgiftsføres i sin helhet i det påfølgende år eller det kan fordeles likt over flere år: Premieavvik oppstått i 2002-2010 kan fordeles over 15 år, Premieavvik oppstått i 2011-2013 kan fordeles over 10 år og Premieavvik oppstått i 2014- kan fordeles over 7 år. Lyngdal kommune har i likhet med de fleste andre kommuner valgt å fordele dette over flere år. Da de aktuarmessige beregninger for pensjonskostnadene for 2016 allerede foreligger fra både KLP og Statens pensjonskasse, kan denne utgiftsposten i budsjettet anslås med rimelig stor sikkerhet til 5,1 mill. Reguleringspremie KLP Siden pensjonsordningen i KLP (og andre forsikringsselskaper med unntak av Statens Pensjonskasse) er fondsbasert er det nødvendig å oppjustere forsikringsfondene i forbindelse med lønnsoppgjør og økning i G (folketrygdens grunnbeløp). Særlig i tider med lav avkastning på fondsmidlene er det da nødvendig å innbetale reguleringspremie for at fondene skal komme opp i nødvendig størrelse. Premien bestemmes av utfallet i lønns- og trygdeoppgjøret og kan først fastsettes når disse er avsluttet. I KLP s premieprognoser for 2016 blir det gitt noen anslag for antatt reguleringspremie basert på en rekke forutsetninger. Blant annet forutsettes det en årslønnsvekst på 2,97 % (2,7 % i statsbudsjettet). Budsjettert reguleringspremie inkl. arbeidsgiveravgift blir dermed 19,4 mill, men det er knyttet stor usikkerhet til denne posten. Bruk av premiefond/tilbakeført overskudd fra KLP KLP gir i sine premieprognoser også noen anslag på hvilke beløp kommunene kan forvente å få avsatt på sine premiefond som tilbakeført andel av overskuddet for 2015. Premiefondet kan kun brukes til betaling av pensjonspremie i selskapet, men det medfører at den delen av premien som dekkes over driftsregnskapet kan reduseres tilsvarende. Dessuten skal det heller ikke beregnes arbeidsgiveravgift av den delen av pensjonspremien som dekkes ved bruk av premiefondet. Den samlede effekten av å bruke premiefondet til delvis dekning av pensjonspremien i 2016 er innarbeidet i budsjettet med 1,7 mill inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet pensjonskostnad Den samlede budsjetterte pensjonskostnad (kommunens andel inkl. arbeidsgiveravgift) er i 2016 på 50,8 mill, mens tilsvarende beløp i budsjettet for 2015 var 53,4 mill. Ettersom de samlede pensjonsutgifter langt på vei allerede er fastsatt for 2016, vil avvik i forhold til budsjettert reguleringspremie og tilbakeført overskudd fra KLP i prinsippet bli kompensert med endringer i premieavviket. 28

Tildelte nettorammer i 2016 Enhetenes nettorammer er i prinsippet en fremskrivning av rammene fra året før med tillegg av kompensasjon for lønnsoppgjøret vedrørende faste stillinger. For enkelte enheter har det likevel blitt vesentlige endringer utover dette: Rådmannen øker rammen hovedsakelig som følge av en stilling på boligsosial handlingsplan samt økt politikergodtgjørelse. Undervisning felles øker med som følge av utviklingen i antall gjesteelever. Berge barneskole øker rammen som følge av økt antall elever. Å barneskole øker rammen hovedsakelig som følge av en ressurskrevende elev. Voksenopplæringen reduserer rammen som delvis skyldes frigjøring av leide lokaler og delvis økt tilskudd fra staten. Ettersom styrket førskoletilbud er overført til barnehage felles er rammene for Nygård barnehage og Lyngtua barnehage nedjustert. Økningen av rammen til barnehage felles må dessuten ses i sammenheng med privatiseringen av Bergeheim barnehage og opprettelsen av nye barnehageplasser. Helse og omsorg felles, Lyngdal bo- og omsorgssenter, psykisk helse og habilitering samt hjemmebasert omsorg må ses under ett. Samlet har disse enhetene fått redusert sine rammer som forutsatt i ressursprosjekt helse/omsorg. Rammen for barn og unge økes som følge økte utgifter til barnevern samt styrking av helsestasjon og arbeid med folkehelse. Rammen for NAV økes kraftig hovedsakelig som følge av økt mottak av flyktninger. I rammen til plankontoret er det i budsjettet for 2016 lagt inn 1 mill til reguleringsplan for Bergeheia. Tildelte nettorammer i 2017-2019 Enhetenes nettorammer er en ren videreføring av rammene i 2016 med følgende unntak: Fellestjenesten får økt sin ramme med 300.000 i 2017 og 2019 på grunn av valgene. Rammen for barnehage felles reduseres med 2 mill i 2018 som følge av forutsatt redusert utgiftsnivå i kommunale barnehager i 2016. (Tilskuddet til private barnehager beregnes nå på grunnlag av regnskap to år i forveien). 29

Diverse tilskudd/tiltak Tilskuddene er videreført i budsjett og økonomiplan i henhold til tidligere vedtak. Kommentarer forøvrig: Formannskapets reserve, opprinnelig 500.000, er redusert til 424.000 for å finansiere en rekke tilskudd i henhold til vedtatte retningslinjer. Bevilgningen til Lyngdal kultursenter omfatter driftstilskudd på 9.242.000 samt tilskudd til dekning av renter og avdrag på i alt 1.642.000. Bevilgningen til Den norske kirke omfatter både tilskudd på 5.899.000 og tjenesteytingsavtalen verdsatt til 262.000. Tilskudd til andre religiøse formål følger lovmessig tilskuddet til Den norske kirke. Samarbeidsavtalen som ble inngått med Lyngdal Idrettslag medfører at tilskudd og leie av hallen på stadion er slått sammen i budsjettet. Handlingsrammen Før rådmannens forslag til driftsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 blir gjort opp i balanse (merforbruk/mindreforbruk lik 0), er handlingsrammen som følger: 2016 2017 2018 2019 Sum - 784-1 446-4 355-8 777-15 362 (Hvor negativt fortegn som kjent betyr mindreforbruk/overskudd, mens uten fortegn er merforbruk/underskudd). Samtlige år i økonomiplanen 2016 2019 viser mindreforbruk. I budsjettet for 2016 foreslås dette avsatt til disposisjonsfond. Det samme forutsettes i økonomiplanperioden 2017-2019. Brutto og netto driftsresultat Brutto driftsresultat er sum driftsinntekter med fradrag av sum driftsutgifter inkl. avskrivninger, mens netto driftsresultat er brutto driftsresultat med fradrag av netto finansutgifter korrigert for avskrivninger. Basert på rådmannens forslag til driftsbudsjett og økonomiplaner disse følgende: 2016 2017 2018 2019 Brutto driftsresultat 11 504 3 926-2 401-8 365 Netto driftsresultat 0-662 -3 571-8 365 I % av sum driftsinntekter 0,00% 0,11 % 0,60 % 1,34 % (Hvor negativt fortegn betyr overskudd, mens uten fortegn er underskudd). Som kjent er det departementets oppfatning at netto driftsresultat over tid bør ligge på minst 1,75 % for å sikre en bærekraftig økonomi. 30

Kommentarer til hovedoversikt investering: Hovedoversikt investering gir en samlet oversikt over planlagte investeringer og finansieringen av disse i hele økonomiplanperioden. Kommentarer for øvrig: Investering i anleggsmidler De enkelte investeringsprosjekter fremgår av «oversikt over investeringsprosjekter med finansiering». Denne oversikten må ses i sammenheng med regulert investeringsbudsjett for 2015 som vil bli behandlet samtidig med budsjett for 2016 og økonomiplan for 2016-2019: I regulert investeringsbudsjett vil det bli foreslått å overføre ubrukte bevilgninger på 15 mill til vann og 11 mill til avløp i 2016, slik at det ikke er nødvendig med nye bevilgninger i 2016 (og sannsynligvis heller ikke i 2017). Til utbygging/renovering av barnehagene er det tidligere bevilget 30 mill. Det viser seg nå at dette er uten MVA, slik at det er behov for ytterligere 7,5 mill. I tillegg er det ønskelig med 2,5 mill i 2017 til renovering av uteområde. (I regulert investeringsbudsjett foreslås det å overføre 19 mill). Til ombygging av Lyngdal bo- og omsorgssenter er det tidligere bevilget 35 mill. Også her viser det seg å være uten MVA, slik at det er behov for ytterligere 8,75 mill. I tillegg forslås det å ta inn 31,25 mill i økonomiplanen i 2017 og 2018. (I regulert investeringsbudsjett foreslås det å overføre 30 mill). Til miljøgate Alleen vil det i tillegg til bevilgningen på 12,5 mill også gå med ca 2,2 mill innenfor avløpsrammen. Lyngdal kirkelig fellesråd søker Lyngdal kommune om tilskudd i 2016 fordelt på prosjektene: Automatisk ringeanlegg Kvås kirke 100.000 Parkering Austad kirke 250.000 Parkering Kvås kirke 250.000 Oppgradering av maskinparken på kirkegården 500.000 Arkeologiske utgravinger Lyngdal kirkegård 450.000 Detaljprosjektering utvidelse av Lyngdal kirkegård 100.000 1.650.000 Videre har Lyngdal kirkelig fellesråd vedtatt følgende økonomiplan: 2017: Utvidelse av Lyngdal kirkegård 3.000.000 2016-2018: Vedlikeholdsplan for kirkene og kapellene 5.000.000 8.000.000 Rådmannen foreslår en rammebevilgning på 1 mill i 2016 som kirkelig fellesråd selv kan disponere til finansiering av ovennevnte prosjekter. Tilsvarende beløp legges inn i økonomiplanen for de påfølgende år. 31

Ny veg til havna og Svennevik (Hogganstien) og rundkjøring Rosfjord foreslås utsatt ett år i forhold til gjeldende økonomiplan. Oversikter over rente- og avdragsutgifter samt utviklingen i langsiktig gjeld, fond og arbeidskapital: Disse oversiktene viser henholdsvis rente- og avdragsutgifter og langsiktig gjeld inklusive formidlingslån. Selv om formidlingslånene forutsettes å bli betjent av låntakerne, så er likevel kommunen ansvarlig låntaker overfor Husbanken. Som det fremgår av oversikten fortsetter den langsiktige gjelden å øke. Oppsummering: Det er et nokså selvsagt krav i kommuneloven at budsjettet skal være realistisk, men dette gjelder ikke bare forholdet mellom økonomiske rammer og de oppgaver som skal utføres. Ideelt sett burde det kanskje fortsatt i noen grad vært innarbeidet reserver på en del inntekts- og utgiftsposter. Alt i alt reflekterer forslaget til budsjett at kommunens aktivitetsnivå fortsatt er høyere enn inntektsnivået. Selv om netto driftsresultat ser ut til å kunne bli positivt, er det fortsatt langt igjen til det anbefalte mål på 1,7 % av driftsinntektene. Som kjent har kommunens gjeld økt kraftig i løpet av de to-tre siste årene og den fortsetter å vokse. Som ledd i å få driftsbudsjettene i balanse strekkes også nedbetalingstiden på lånene. Mens det tidligere var vanlig med 20-30 års nedbetaling på lån til investeringer i bygninger og anlegg, er det nå vanlig med 30-40 år. Budsjettert avdragsutgifter nærmer seg minsteavdraget. I tillegg har vi for tiden et historisk lavt rentenivå som på kort sikt gjør det mulig å betjene en stadig økende gjeld. Gjeldsbyrden øker og evnen til å betjene gjelden reduseres. Med økende rente som vil komme, spørsmålet er bare når, vil det bli svært vanskelig for ikke å si umulig, å få balanse i kommunens drift uten å iverksette svært alvorlige tiltak. Lyngdal, 27.10.15 Jan Martin Kaarigstad økonomisjef 32

ØKONOMIPLAN 2016-2019 - HOVEDOVERSIKT DRIFT Alle beløp i hele 1 000 R 2014 B 2015 B 2016 Ø 2017 Ø 2018 Ø 2019 1 Skatt på inntekt og formue -157 010-165 140-181 211-183 088-184 965-186 842 2 Ordinært rammetilskudd -245 359-243 808-251 379-253 059-254 657-257 369 3 Skatt på eiendom 0 0 0 4 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 5 Andre generelle statstilskudd -18 082-19 174-31 089-34 410-34 962-36 637 6 Sum frie disponible inntekter -420 451-428 122-463 679-470 557-474 584-480 848 7 Renteinntekter og utbytte -22 575-21 992-19 300-19 286-19 262-19 231 8 Gevinst finansielle instrumenter 0 9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 12 361 12 535 9 688 10 886 12 212 12 572 10 Tap finansielle instrumenter 7 11 Avdrag på lån 18 145 18 811 19 059 24 763 26 831 27 982 12 Netto finansinntekter/-utgifter 7 937 9 354 9 447 16 363 19 781 21 323 13 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 14 Til ubundne avsetninger 1 717 0 784 1 446 4 355 8 777 15 Til bundne avsetninger 299 77 19 19 19 19 16 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -1 773 0 0 17 Bruk av ubundne avsetninger -6 347-4 717 0 18 Bruk av bundne avsetninger -3 871-1 392-803 -803-803 -803 19 Netto avsetninger -9 976-6 032 0 662 3 571 7 993 20 Overført til investeringsbudsjettet 0 0 0 21 Til fordeling drift -422 489-424 800-454 232-453 532-451 232-451 532 22 Sum fordelt til drift 416 590 424 800 454 232 453 532 451 232 451 532 23 Mindreforbruk -5 899 0 0 0 0 0 33

Noter til hovedoversikt drift Alle beløp i hele 1 000 R 2014 B 2015 B 2016 Ø 2017 Ø 2018 Ø 2019 Skatt på inntekt og formue -157 010-165 140-181 211-183 088-184 965-186 842 Rammetilskudd, fast del -210 231-206 108-212 333-213 609-214 802-217 110 Inntektsutjevning -35 128-37 700-39 046-39 450-39 855-40 259 2 Ordinært rammetilskudd -245 359-243 808-251 379-253 059-254 657-257 369 Sum skatt og rammetilskudd -402 368-408 948-432 590-436 147-439 622-444 211 Investeringstilskudd Reform 97-465 -454-443 -256 0 0 Kompensasjonstilskudd sykehjem mv -1 723-1 687-1 602-1 625-1 638-1 645 Rentekompensasjon skolebygg -373-839 -702-768 -823-872 Rentekompensasjon kirkebygg -97-89 -67-69 -70-70 Generelt tilskudd flyktninger -15 424-16 105-28 275-31 692-32 431-34 050 5 Andre generelle statstilskudd -18 082-19 174-31 089-34 410-34 962-36 637 Aksjeutbytte Agder Energi -16 608-16 677-16 444-16 444-16 444-16 444 Renteinntekter bankinnskudd - likviditet -3 856-3 578-1 620-1 620-1 620-1 620 Renteinntekter - Div. fondsplasseringer -126-33 -18-18 -18-18 Renteinntekter formidlingslån -1 032-906 -756-706 -655-604 Renteinntekter - kommunale foretak -682-546 -362-398 -425-445 Øvrige renteinntekter -271-252 -100-100 -100-100 7 Renteinntekter og utbytte -22 575-21 992-19 300-19 286-19 262-19 231 Renteutgifter allerede løpende investeringslån 11 040 11 318 8 521 8 649 8 898 8 739 Renteutgifter på allerede løpende formidlingslån 1 249 1 217 1 167 1 099 1 065 1 042 Øvrige renteutgifter 71 Renteutgifter på nye investeringslån 1 138 2 249 2 791 9 Sum renteutgifter og andre finansutgifter 12 361 12 535 9 688 10 886 12 212 12 572 Avdrag på løpende investeringslån 19 426 20 092 20 425 22 917 22 927 22 936 Mottatte avdrag på lån til kommunale foretak -1 281-1 281-1 366-1 486-1 486-1 486 Avdrag på nye investeringslån 3 332 5 390 6 532 11 Sum avdrag på lån 18 145 18 811 19 059 24 763 26 831 27 982 34

Fordeling drift Alle beløp i hele 1 000 Diverse avsetninger mv. R 2014 B 2015 B 2016 Ø 2017 Ø 2018 Ø 2019 Kalkulatoriske avskrivninger -4 358-4 386-4 548-4 548-4 548-4 548 Kalkulatoriske avdrag -593-587 -586-586 -586-586 Kalkulatoriske renter -2 900-3 225-2 312-2 312-2 312-2 312 Sum kalk. avskrivninger, avdrag og renter -7 851-8 198-7 446-7 446-7 446-7 446 Kommunestyrets reserve 0 985 985 985 985 985 Reserve felles lønnsoppgjør 0 5 091 6 886 6 886 6 886 6 886 Sommerjobb for ungdom 0 100 100 100 100 100 Overføring fra annen kommune, ufordelt mv -48 0 0 0 0 0 Sum reserverte bevilgninger/avsetninger -48 6 176 7 971 7 971 7 971 7 971 Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift -13 505-10 004-14 022-14 022-14 022-14 022 Amortisering av tidligere års premieavvik 3 288 5 682 5 053 5 053 5 053 5 053 Netto premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift -10 217-4 322-8 969-8 969-8 969-8 969 Reguleringspremie KLP inkl. arb.giv.avgift 0 18 548 19 400 19 400 19 400 19 400 Tilbakeført overskudd KLP forrige år -4 646-2 072-1 669-1 669-1 669-1 669 Ufordelt premie inkl. arbeidsgiveravgift 310 130 120 120 120 120 Sum felles ikke fordelte pensjonsutgifter -14 554 12 284 8 882 8 882 8 882 8 882 Sum korreksjon til fordelt til drift -22 453 10 262 9 407 9 407 9 407 9 407 35

Tildelte nettorammer: Alle beløp i hele 1000 R 2014 B 2015 B 2016 Ø 2017 Ø 2018 Ø 2019 Rådmannen 5 814 6 325 7 230 7 230 7 230 7 230 Plan og økonomi 14 204 16 291 16 430 16 430 16 430 16 430 Organisasjon 6 560 6 325 6 450 6 450 6 450 6 450 IKT - felles 3 858 4 204 4 729 4 729 4 729 4 729 Servicekontoret 3 434 3 405 3 583 3 583 3 583 3 583 Fellestjenesten - Post/arkiv 3 092 3 235 3 075 3 375 3 075 3 375 Sum administasjon og fellesenheter 36 963 39 785 41 497 41 797 41 497 41 797 Undervisning - felles 4 829 4 650 5 538 5 538 5 538 5 538 Berge barneskole inkl. SFO 25 569 25 476 27 104 27 104 27 104 27 104 Kvås skole inkl. SFO 4 571 4 440 4 751 4 751 4 751 4 751 Å barneskole inkl. SFO 19 267 18 752 20 415 20 415 20 415 20 415 Årnes skole inkl. SFO 10 300 10 342 10 564 10 564 10 564 10 564 Lyngdal ungdomsskole 28 179 27 899 28 536 28 536 28 536 28 536 Kulturskolen 2 030 1 831 2 284 2 284 2 284 2 284 Voksenopplæringen 57 2 838 814 814 814 814 Sum skoler 94 802 96 228 100 006 100 006 100 006 100 006 Nygård barnehage 13 958 11 502 9 816 9 816 9 816 9 816 Lyngtua barnehage 15 856 14 543 12 652 12 652 12 652 12 652 Bergeheim barnehage 12 535 11 270 0 0 0 0 Barnehager, felles 24 651 21 954 45 293 45 293 43 293 43 293 Sum barnehager 66 999 59 269 67 761 67 761 65 761 65 761 Helse og omsorg - felles 2 184 734 3 983 3 983 3 983 3 983 Barn og unge 23 890 23 609 27 550 27 550 27 550 27 550 Helsetjenester 9 861 9 988 10 326 10 326 10 326 10 326 NAV Lyngdal 20 670 18 693 29 915 29 915 29 915 29 915 Lyngdal bo- og omsorgssenter 62 899 59 066 55 531 55 531 55 531 55 531 Psykisk helse og habilitering 39 737 31 070 25 878 25 878 25 878 25 878 Hjemmebasert omsorg 27 801 25 812 27 619 27 619 27 619 27 619 Sum helse og omsorg 187 043 168 972 180 802 180 802 180 802 180 802 36

Alle beløp i hele 1000 R 2014 B 2015 B 2016 Ø 2017 Ø 2018 Ø 2019 Plankontor 2 366 226 1 652 652 652 652 Tekniske tjenester 29 506 28 780 31 113 31 113 31 113 31 113 Sum tekniske tjenester og plankontor 31 872 29 006 32 765 31 765 31 765 31 765 Sum administasjon, felles- og tjenesteenheter 417 679 393 260 422 831 422 131 419 831 420 131 Formannskapets reserve 233 424 424 424 424 424 Lyngdal kultursenter 11 118 10 521 10 884 10 884 10 884 10 884 Hausvik industriområde -279-279 -279-279 -279-279 VIL - Vekst i Lyngdal 1 493 1 387 1 425 1 425 1 425 1 425 Den norske kirke 5 313 5 877 6 161 6 161 6 161 6 161 Andre religiøse formål 897 1 000 1 143 1 143 1 143 1 143 Listerrådet 274 290 290 290 290 290 Q 4 3 (tidl. Kvavik verksted) 495 510 530 530 530 530 Lister Kompetanse 117 116 116 116 116 116 Visit Sørlandet 30 30 30 30 30 30 Lister Nyskaping 100 170 170 170 170 170 Listerfondet 151 151 180 180 180 180 Lister Friluftsråd 91 94 96 96 96 96 Lyngdal Idrettsråd 0 10 10 10 10 10 Lyngdal Idrettslag 200 200 659 659 659 659 Norsk Landbruksrådgiving Agder 48 0 50 50 50 50 Transparency International Norge 0 15 15 15 15 15 Stiftelsen Arkivet 13 13 17 17 17 17 Barnas dag 10 10 10 10 10 10 Trafikkdagen 8 8 12 12 12 12 Kirkens SOS 10 10 10 10 10 10 Blomstrende Lyngdal 30 30 30 30 30 30 Netto diverse utgifter og inntekter 1 011 691 11 11 11 11 Sum diverse tilskudd/tiltak mv. 21 364 21 278 21 994 21 994 21 994 21 994 Sum fordelt til drift 439 043 414 538 444 825 444 125 441 825 442 125 37

ØKONOMIPLAN 2016-2019 - HOVEDOVERSIKT INVESTERING Alle beløp i hele 1 000 R 2014 RB 2015 B 2016 Ø 2017 Ø 2018 Ø 2019 1 Investeringer i anleggsmidler 28 184 55 774 65 035 50 750 24 000 8 500 2 Utlån og forskutteringer 6 635 6 385 0 3 Kjøp av aksjer og andeler 1 151 1 293 1 539 1 539 1 539 1 539 4 Avdrag på lån 5 494 2 745 2 751 2 768 2 785 2 802 5 Dekning av tidligere års udekket 0 0 6 Avsetninger 13 449 318 296 296 296 296 7 Årets finansieringsbehov 54 913 66 515 69 621 55 353 28 620 13 137 8 Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler -21 890-54 136-53 128-40 800-20 800-7 800 10 Inntekter fra salg av anleggsmidler -4 530 0 0 11 Tilskudd til investeringer -8 363-2 330 0 0 0 0 12 Kompensasjon for merverdiavgift -3 902-5 593-11 907-9 950-3 200-700 13 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -10 283-2 673-2 481-2 504-2 490-2 464 14 Andre inntekter -62-64 -42-42 -42-42 15 Sum ekstern finansiering -49 030-64 796-67 558-53 296-26 532-11 006 16 Overført fra driftsbudsjettet 0-100 17 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 18 Bruk av avsetninger -5 883-1 619-2 063-2 057-2 088-2 131 19 Sum finansiering -54 913-66 515-69 621-55 353-28 620-13 137 20 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0 38

Noter til hovedoversikt investering Alle beløp i hele 1 000 R 2014 RB 2015 B 2016 Ø 2017 Ø 2018 Ø 2019 Avdrag på formidlingslån (startlån) 2 374 2 745 2 751 2 768 2 785 2 802 Innfrielser av formidlingslån 3 120 0 0 4 Sum avdrag på lån 5 494 2 745 2 751 2 768 2 785 2 802 Avsetning til ubundne investeringsfond 9 447 254 254 254 254 254 Avsetning til bundne investeringsfond 4 002 64 42 42 42 42 6 Sum avsetninger 13 449 318 296 296 296 296 Felles finansiering investeringer -15 842-48 951-53 128-40 800-20 800-7 800 Formidlingslån fra Husbanken -6 048-5 185 0 9 Bruk av lånemidler -21 890-54 136-53 128-40 800-20 800-7 800 Tilskudd fra staten -1 385 0 0 Tilskudd fra fylkeskommunen -4 290-320 0 Tilskudd fra andre kommuner -1 935-320 0 Tilskudd fra andre -753-1 690 0 11 Sum tilskudd til investeringer -8 363-2 330 0 0 0 0 Mottatte avdrag på formidlingslån -2 492-2 419-2 227-2 250-2 236-2 210 Mottatte infrielser på formidlingslån -3 822 0 0 Mottatte avdrag på lån Amento AS -253-254 -254-254 -254-254 13 Sum mottatte avdrag utlån og refusjoner -6 567-2 673-2 481-2 504-2 490-2 464 Renteinntekter div. investeringsfond -62-64 -42-42 -42-42 14 Sum andre inntekter -62-64 -42-42 -42-42 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 Bruk av bundne driftsfond -39 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond -1 687-1 293-1 539-1 539-1 539-1 539 Bruk av bundne investeringsfond -4 157-326 -524-518 -549-592 18 Sum bruk av avsetninger -5 883-1 619-2 063-2 057-2 088-2 131 39

Oversikt over investeringsprosjekter med finansiering Alle beløp i hele 1 000 Investeringsprosjekt: 2016 2017 2018 2019 Sum A) Selvfinansierende investeringer: 1 Ramme - vannforsyning 0 0 0 0 0 2 Ramme - avløp og rensing 0 0 7 000 4 000 11 000 Sum investering/lånefinansiering 0 0 7 000 4 000 11 000 B) Lånefinansierte investeringstiltak: 1 IKT-tiltak 3 785 3 500 3 500 3 500 14 285 2 Berge barneskole/modulbygg mv 8 500 8 500 3 Voksenopplæring (tidl. Å ungdomsskole) 8 563 8 563 4 Renovering Å barneskole 2 938 2 938 5 Utbygging/renovering barnehage 7 500 2 500 10 000 6 Ombygging Lyngdal bo- og omsorgsenter 8 750 18 750 12 500 40 000 7 Miljøgate Alleen 12 500 12 500 8 Gangbru Bringsjordneset-Presteneset 7 000 7 000 9 Ny veg til havn og Svennevik (Hogganst.) 15 000 15 000 10 Rundkjøring Rosfjord 10 000 10 000 11 Kirkesenteret 4 500 4 500 12 Investeringstilskudd til kirkelig fellesråd 1 000 1 000 1 000 1 000 4 000 Sum investering/lånefinansiering 65 035 50 750 17 000 4 500 137 285 C) Fondsbaserte investeringer 1 Egenkapitalinnskudd KLP 1 539 1 539 1 539 1 539 6 156 Sum investering/bruk av fond 1 539 1 539 1 539 1 539 6 156 D) Samlet oversikt over investeringstiltak i økonomiplanperioden: Bruk av MVA-kompensasjon investering 11 907 9 950 3 200 700 25 757 Bruk av lånemidler 53 128 40 800 20 800 7 800 122 528 Bruk av fond 1 539 1 539 1 539 1 539 6 156 Sum investeringer 66 574 52 289 25 539 10 039 154 441 40

OVERSIKT OVER RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER Alle beløp i hele 1 000 R2014 RB 2015 B 2016 Ø 2017 Ø 2018 Ø 2019 Renteutgifter investeringslån - driftsbudsjett 11 112 11 318 8 521 9 787 11 147 11 530 Avdrag på investeringslån - driftsbudsjett 18 145 18 811 19 059 24 763 26 831 27 982 Rente- og avdragsutgifter investeringslån 29 256 30 129 27 580 34 550 37 978 39 512 Renteutgifter formidlingslån - driftsbudsjett 1 249 1 217 1 167 1 099 1 065 1 042 Avdrag på formidlingslån - investeringsbudsjett 2 374 2 745 2 751 2 768 2 785 2 802 Rente- og avdragsutgifter formidlingslån 3 623 3 962 3 918 3 867 3 850 3 844 Sum rente- og avdragsutgifter 32 880 34 091 31 498 38 417 41 828 43 356 OVERSIKT OVER LANGSIKTIG GJELD Alle beløp i hele 1 000 R 2014 RB 2015 B 2016 Ø 2017 Ø 2018 Ø 2019 Bruk av investeringslån iflg. budsjett -48 951-53 128-40 800-20 800-7 800 Bruk av ubrukte lånemidler 53 364 48 951 4 413 Bruk av overførte lånemidler -65 200 Avdrag på investeringslån - driftsbudsjett 18 811 19 059 24 763 26 831 27 982 Innfrielse investeringslån - investeringsbudsjett 0 0 0 0 0 Sum langsiktig gjeld - investeringslån 449 486 430 675 525 531 541 568 535 537 515 355 Bruk av formidlingslån iflg. budsjett -5 185 0 0 0 0 Bruk av ubrukte lånemidler 5 185 5 185 Opptak av nytt lån -5 000 Avdrag på formidlingslån - investeringsbudsjett 2 745 2 751 2 768 2 785 2 802 Innfrielse formidlingslån - investeringsbudsjett 0 0 0 0 0 Sum formidlingslån fra Husbanken 47 347 49 602 46 851 44 083 41 298 38 496 Sum langsiktig gjeld 496 833 480 277 572 382 585 651 576 835 553 851 41

OVERSIKT OVER FOND Alle beløp i hele 1 000 R 2014 RB 2015 B 2016 Ø 2017 Ø 2018 Ø 2019 Avsetning til disposisjonsfond 5 899 784 1 446 4 355 8 777 Bruk av disposisjonsfond - drift -4 717 0 0 0 0 Disposisjonsfond 30 269 31 451 32 235 33 681 38 036 46 813 Avsetning til bundne driftsfond 77 19 19 19 19 Bruk av bundne driftsfond -1 392-803 -803-803 -803 Bundne driftsfond 15 630 14 315 13 531 12 747 11 963 11 179 Avsetning til ubundne investeringsfond 254 254 254 254 254 Bruk av ubundne investeringsfond -1 293-1 539-518 -549-592 Ubundne investeringsfond 22 020 20 981 19 696 19 432 19 137 18 799 Avsetning til bundne investeringsfond 64 42 42 42 42 Bruk av bundne investeringsfond -326-524 -518-549 -592 Bundne investeringsfond 7 032 6 770 6 288 5 812 5 305 4 755 Udisponert mindreforbruk/udekket merforbruk 5 899 0 0 0 0 0 Sum fond 80 850 73 517 71 750 71 672 74 440 81 545 OVERSIKT OVER ARBEIDSKAPITAL R 2014 RB 2015 B 2016 Ø 2017 Ø 2018 Ø 2019 Sum omløpsmidler 226 259 Sum kortsiktig gjeld -86 491 Korreksjon for ubrukte lånemidler -58 549 Fondsavsetning drift 5 976 803 1 465 4 374 8 796 Bruk av tidl. avsetning drift -6 109-803 -803-803 -803 Fondsavsetning investering 318 296 296 296 296 Bruk av tidl. avsetning investering -1 619-2 063-1 036-1 098-1 184 Arbeidskapital 81 219 79 785 78 018 77 940 80 709 87 814 42

Mål og handlingsprogram fordelt etter tjenesteområder Kommunens enheter kan fordeles mellom fire tjenesteområder; Administrasjon og fellestjenester Tekniske tjenester og plankontoret Oppvekst o Barnehage o Skole Helse og omsorg Mange av driftsoppgavene og investeringsforslagene som framkommer i denne økonomiplanen vil involvere flere fagområder, men i denne økonomiplanen så synliggjøres det hvilket tjenesteområde som har hovedansvaret for gjennomføringen av driften/investeringen. 43

Administrasjon og fellestjenester Budsjett drift - alle beløp i hele 1 000 - Netto driftsrammer per enhet Tjenesteområde Forslag budsjett netto driftsutgifter 2016 Andel av netto driftsbudsjett oppvekst Rev. budsjett netto driftsutgifter 2015 Andel av netto driftsbudsjett oppvekst Rådmannen 7230 17,4 6682 16 Plan og økonomi 16430 39,6 16597 39,9 Organisasjon 6450 15,5 6855 16,5 IKT -felles 4729 11,4 4404 10,6 Servicekontoret 3583 8,6 3666 8,8 Fellestjeneste - post/arkiv 3075 7,4 3403 8,2 41497 100 % 41607 100 % 9 % 7 % 17 % Rådmannen 11 % Plan og økonomi Organisasjon 16 % 40 % IKT -felles Servicekontoret Fellestjeneste - post/arkiv Økonomiplan investeringer - alle beløp i hele 1 000 Tjenesteområde 2016 2017 2018 2019 IKT-tiltak 3 785 3 500 3 500 3 500 Kirkesenteret 4 500 0 0 0 Investeringstilskudd til kirkelig fellesråd 1 000 1 000 1 000 1 000 Sum 9285 4 500 4500 4500 44

Mål og strategier fra Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025 Ha et helhetlig system for virksomhetsstyring Sikre et digitalt førstevalg Ha en arbeidsgiverstrategi med fokus på etisk refleksjon, nærvær, beholde/rekruttere ansatte og kompetanseutvikling Beskrivelse av tjenesteområdet Under administrasjon og fellestjenester inngår politisk aktivitet, Rådmannskontoret, Plan og økonomi, Organisasjonsavdelingen, IKT, Servicekontoret og Fellestjenesten (politisk sekretariat,post/arkiv). Status, utvikling og målsettinger innen fagområdet Nøkkeltall KOSTRA Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr innbygger Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg. Lyngdal 2014 Lyngdal 2013 Kom.gr. 11 Vest- Agder Landet u. Oslo 4106 4221 4511 4081 4264 7,8 8,2 8,1 7,8 8,2 Ressursbruken til administrasjon og styring i Lyngdal er under gjennomsnittet for landet og på samme nivå som gjennomsnittet av kommunene i Vest Agder. Det er et mål at kommunen i hele økonomiplanperioden skal bruke under landsnittet og ikke mer enn gjennomsnittet i Vest Agder til dette tjenesteområdet. Målsettinger for 2016 Andel stillinger mellom 75 og 100 % økes Svarprosent på medarbeiderundersøkelse 80 % Resultat på medarbeiderundersøkelse, innhold i jobben 5.0 Resultat på medarbeiderundersøkelse, Helhetsvurdering 5.0 Mål for sykefravær: Hele kommunen 6,89 % Helse og barnehager, samt renhold <8 % 45

Skole og teknisk (unntatt renhold) <6 % Stab og støtte <4 % Plandokumenter/verktøy vurderes som bedre enn gjennomsnittet av landets kommuner. Virkemidler for å nå målene Godt styringssystem Sikre god sammenheng mellom ulike plandokumenter og rapportering til politisk nivå. Implementere resultatledelse basert på prinsipper om balansert målstyring og gevinstrealisering. Større stillingsstørrelser Videreutvikle rutiner i forbindelse med utlysning og tilsetting i stillinger hvor det vurderes om deltidsansatte kan tilbys utvidelse til større/ full stilling Medarbeiderundersøkelse/ Sykefravær Jobbe kontinuerlig med fokus på medarbeidertilfredshet og forbedring av arbeidsmiljøet. Ha fokus på oppfølging av sykemeldte i form av dialogmøter. Opprettholde avtale med institutt om mulighet for Inngå avtale Digital strategi IKT skal bidra i endringsprosesser ved å understøtte bruken av digitale løsninger som enhetene prioriterer. Det omfatter både investeringsprosjekter og løpende driftsoppgaver. Gjennomføring av IKT tiltak forutsetter en gevinstrealiseringsprosess der en skal ha fokus på nytteverdien i forhold til enhetenes mål og strategier. IKT skal bidra til å utvikle en samordnet leveranse av digitale tjenester som gir innbyggerne og næringslivet et reelt digitalt førstevalg i tråd med kommuneplanens mål og prioriteringer. Digitale mål og tiltak som understøtter dette fremgår av digitalstrategien 2014 2018 «Reelt digitalt førstevalg». Planens handlingsdel skal rulleres årlig og danner grunnlag for årsbudsjetter og økonomiplanen. Investeringer Diverse IKT-tiltak 3,8 mill i 2016, dernest 3,5 årlig i resten av perioden. Kirkesenteret 4,5 mill Investeringstilskudd til kirkelig fellesråd 1 mill årlig i perioden 46

Tekniske tjenester og plankontoret Budsjett drift - alle beløp i hele 1 000 - Netto driftsrammer per enhet Tjenesteområde Forslag budsjett netto driftsutgifter 2016 Andel av netto driftsbudsjett teknisk/plan 2016 Rev. budsjett netto driftsutgifter 2015 Andel av netto driftsbudsjett teknisk/plan 2015 Plankontor 1652 5 527 1,8 Tekniske tjenester 31 113 95 29445 98,2 32765 100 % 29972 100 % Økonomiplan investeringer - alle beløp i hele 1 000 Tjenesteområde 2016 2017 2018 2019 Miljøgate Alleen 12 500 0 0 0 Gangbru Bringsjordneset -Presteneset 7 000 0 0 0 Ny veg til havn og Svennevik (Hogganstien) 0 15 000 0 0 Rundkjøring Rosfjord 0 10 000 0 0 Sum 19 500 25 000 0 0 Mål og strategier fra Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025 Kommunen skal bidra til regulering og tilrettelegging for økt og variert boligbygging gjennom helhetlig planlegging av større områder som Bergsakerheia Gauksås/Hagekleiva Bidra til at Allèen utvikles som møteplass og sosial arena ved å tilrettelegge gode utearealer og gatearkitektur med utadvendte forretningsfasader. Øke bruken av gatebelysning i hele kommunen. Tilgjengelige møteplasser og grønnstrukturer for alle uavhengig av funksjonsgrad. Bevare grønnstrukturer og turområder i etablerte områder. Søke å kombinere lekearealer og annen grønnstruktur. Utvide eksisterende næringsarealer både for etablerte bedrifter og nyetableringer. Sørge for gode digitale infrastrukturer og veinett til industriområder og havn som ivaretar næringslivets behov. 47

Beskrivelse av tjenesteområdet Tjenesteområdet består av to enheter: Tekniske tjenester og plankontoret. Tekniske tjenesters ansvarsområde dekker mange tjenester, kommunale vei er, VA, kommunale bygg og eiendommer, grønt og friluftsområder. Lyngdal Havn. Det er store utfordringer i forbindelse med vedlikehold, med unntak av selvkostområdene (VA og Lyngdal Havn) på grunn av små ressurser. Håpet er at budsjettene i framtiden kan økes, når det er utarbeidet vedlikeholdsplaner for kommunale veier og bygg, og de økonomiske utfordringene er synligjort. Enheten er organisert med 2 driftsavdelinger, Felles vedlikehold med 13 ansatte (ca 12 årsverk) og Felles renhold med 20 fast ansatte og vikarer ( ca 11 årsverk). I tillegg 4 ansatte i administrasjonen Plankontoret utfører saksbehandling av saker som behandles etter Plan- og bygningsloven, Jordloven, Skogloven, Viltloven og Konsesjonsloven. Plankontoret har også egne planprosjekter; detaljreguleringsplaner og områdereguleringsplaner som behandles etter Plan- og bygningsloven. Plankontoret utarbeider også mulighetsstudier/ normer som en oppfølging av tidligere planvedtak - i hovedsak i forbindelse med kommuneplan. Status, utvikling og målsettinger innen fagområdet Nøkkeltall KOSTRA Brutto driftsutgifter i kr. pr. km kommunal vei og gate Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret + 1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret + 1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret + 1) Saksbehandlingsgebyret for oppføring av enebolig Lyngdal 2014 Lyngdal 2013 Kom.gr. 11 Vest- Agder Landet u. Oslo 55 209 52 025 84 478 125 267 119 759 1 628 1 461 2 801 2 384 3 252 2 219 1 625 3 231 3 723 3 604 2 340 2 540 2 448 2 726 2 485 6 600 7 000 11 345 9 281 10 989 Generelt er gebyrnivået innenfor tekniske tjenester og plankontoret relativt lavt sammenlignet med andre kommuner i Norge. Det foreligger ikke tall i Kostra for 2015, men de kommunale avgiftene for 2015 er henholdsvis vann 1766,- avløp 2289,- og renovasjon (bolig ) 2925,-. Og prognosene framover, er ifølge selvkostkalkylene, at den totale årlige økningen for vann, avløp, renovasjon og feiing blir: 0% i 2016, 2,1% i 2017, 3,5% i 2018 og 3,6% i 2019. 48

Saksbehandlingsgebyr for behandling av saker på plankontoret må ses opp mot selvkostprinsippet. Så lenge dette balanserer vil ikke tallene ha innflytelse på kommuneøkonomien. Gebyr for 2015 for oppføring av enebolig - søknad som behandles etter 21-7 annet ledd, enkle tiltak, (3 ukers frist): kr 6.900,-. Lyngdal kommune vil derfor også for 2015 ha et lavere saksbehandlingsgebyr for bolig under gjennomsnittet i Vest-Agder og landet for øvrig. Tall fra selvkostregnskapet i 2015 tilsier ikke at vi skal øke gebyrene totalt sett i 2016. Målsettinger for tjenesteområdet Det er et mål er å få på plass vedlikeholdsplaner for kommunale bygg og veier i løpet av 2016. Gjennom dette vil man være bedre i stand til å vedlikeholde realkapitalen som finnes i kommunale bygg. For kommunale veier vil målet for enheten være å få et vedlikeholdsbudsjett pr km vei, opp mot snittet for kommunegruppen, hvilket betyr en økning av budsjettet med 60%. Dette kan dels oppnås ved nedlegging av kommunale veier, men forøvrig ved økt budsjett. På den måten ønsker en å få bukt med nedslitte veier, spesielt asfalterte. Det tas sikte på å utarbeide en overordnet vedlikeholdsplan i løpet av 2017. Virkemidler for å nå målene Drift Gjennom omfattende drifts- og investeringstiltak innebærer denne økonomiplanen en kraftig oppjustering av kommunens bygningsmasse. Gjennom statsbudsjettet får Lyngdal et engangsbeløp på kr 810.000,- til vedlikehold av skole- og helsebygg. Fra tidligere har kommunen satt av kr 600.000,- i et vedlikeholdsfond. Det opprettes en ny stilling som arbeidsleder ved Tekniske tjenester som skal administrere en ordning med aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. For plankontoret vil de prioriterte tiltakene innenfor i 2016 være: Utarbeide områdereguleringsplan for Bergsakerheia - hagekleiva, kr. 1 000 000,-. Ferdigstille kommunale detaljreguleringsplaner o Hogganstien o G/S-vei i Kvås o Bo- og omsorgssenteret Utarbeide Mulighetsstudier /normer o Kartlegging av grønnstruktur i sentrum o Gatebruksplanen - ses i sammenheng med miljøgata som er under planlegging 49

Investeringer Bygningsvedlikehold. I investeringsbudsjettet er det avsatt i størrelsesorden 120 mill. rehabilitering/utbygging av en rekke kommunale bygg: Berge barneskole, Å barneskole, Gamle Å ungdomsskole, Nygård barnehage, Lyngtua barnehage samt Lyngdal bo og servicesenter. I tillegg vil man gjennom boligsosial handlingsplan rehabilitere flere kommunale utleieboliger. Miljøgate Alleen. Opprusting av «Miljøgata» er et nødvendig prosjekt for å opprettholde Alleen som et pulserende sentrum. Prosjektet er initiert av Lyngdal Markedsforening i samarbeid med grunneiere og Lyngdal kommune. Prosjektet tenkes gjennomført ved at LMF og næringsdrivende i sentrum står for framtidig vedlikehold, mens kommunen står for finansieringen. Prosjektet er anslått til 12,5 mill., av dette finansieres ca. 2,5 mill. ved at det samtidig renoveres kommunale ledninger. De resterende 10 mill. lånefinansieres. Gangbru Bringsjordnes Prestneset. Dette prosjekt er beskrevet i kommuneplanen, som en sammenhengende turvei mellom Alleen og Rom, der gangbru over Lygna i nærheten av Klokkergården er nødvendig. Det er tidligere bevilget midler til et forprosjekt på dette. Forprosjektet er igangsatt. Finansiering skjer ved kommunal forskuttering, men senere delbetaling i forbindelse med utbygging på strekningen Alleen Rom skal delfinansiere prosjektet. Prosjektet vil også ha stor verdi i et folkehelseperspektiv. Hogganstien. Det er igangsatt planarbeid på strekningen Myrveien - Salthaug, for utbedring av fylkesvei med parallell gang-/sykkelvei, samt utbedring av avkjørsel til Lyngdal Havn - Holmsundet. Planarbeidet forventes ferdig i løpet av første halvår 2016. Finansiering er planlagt som et spleiselag mellom Lyngdal kommune og Lister-pakken der den kommunale andelen er 15 mill. Utvidelse av Lyngdal Havn er også en del av planen, slik at så vel deler av planlegging, som utbedring av avkjørsel til Holmsundet kan finansieres over Lyngdal Havns budsjett. Rundkjøring Rosfjord. Dagens kryss, mellom 2 fylkesveier, er et meget trafikkert og trafikkfarlig kryss. Det har imidlertid ikke vært prioritert av Fylkeskommunen fram til i dag. Skal dette bli realisert i nærmeste framtid, må det sannsynligvis skje ved kommunal forskuttering, og eventuelt tilbakebetalt ved senere fylkeskommunal bevilgning samt gjennom utbyggingsavtaler i forbindelse med prosjekter i nærheten (Skomrak /Rosfjord). Miljøgate Alleen 12,5 mill. Gangbru Bringsjordnes Prestneset 7 mill. Ny veg til havn og Svennevik (Hogganstien) 15 mill. Rundkjøring Rosfjord 10 mill. 50

Oppvekst Budsjett drift - alle beløp i hele 1 000- Netto driftsrammer per enhet Tjenesteområde Forslag budsjett netto driftsutgifter 2016 Andel av netto driftsbudsjett oppvekst 2016 Rev. budsjett netto driftsutgifter 2015 Andel av netto driftsbudsjett oppvekst 2015 Undervisning -felles 5538 3,3 4069 2,5 Berge barneskole 27104 16,2 26674 16,5 Kvås skole 4751 2,8 4744 2,9 Å barneskole 20415 12,2 19469 12 Årnes skole 10564 6,3 10451 6,5 Lyngdal ungdomsskole 28536 17 28645 17,7 Kulturskolen 2284 1,4 1863 1,2 Voksen opplæringen 814 0,5 3073 1,9 Nygård barnehage 9816 5,9 12562 7,8 Lyngtua barnehage 12652 7,5 15731 9,7 Barnehager - felles 45293 27 34102 21,1 167767 100 % 161383 100 % Undervisning -felles 3 % Berge barneskole 27 % 16 % Kvås skole Å barneskole 3 % Årnes skole Lyngdal ungdomsskole 8 % 12 % Kulturskolen Voksen opplæringen 6 % 1 % 17 % 6 % Nygård barnehage Lyngtua barnehage Barnehager - felles 51

Økonomiplan investeringer - alle beløp i hele 1 000 Tjenesteområde 2016 2017 2018 2019 Berge barneskole/modulbygg mv 8500 0 0 0 Renovering Å barneskole 2938 0 0 0 Voksenopplæring (Å ungdomsskole) 8563 0 0 0 Utbygging/renovering barnehager 7500 2500 0 0 Sum 27501 2 500 0 0 Barnehager Mål og strategier fra Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025 Sikre at alle barn og unge skal inkluderes, trives, opplever mestring og få faglige utfordringer. «Ett barn en opplæring». Vektlegge tidlig innsats og tverrfaglig innsats Sikre et helhetlig tilbud og effektiv bruk av ressurser til barn som har behov for ekstra hjelp og støtte Beskrivelse av tjenesteområdet «Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov.» Primæroppgaven er å tilby barnehageplasser. Barnehagene skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. I Lyngdal er det 2 kommunale barnehager med 206 godkjente plasser, Lyngtua barnehage (116 plasser)og Nygård barnehage (90 plasser). I tillegg er det 7 private barnehager som til sammen kan tilby 296 godkjente plasser. Videre blir det gitt et «åpen barnehage» tilbud i Frikirken Åpen barnehage. Dette barnehagetilbudet er åpent 3 dager i uken og retter seg inn mot hjemmeværende foreldre eller andre med barn som ønsker å treffe andre foreldre og barn i organiserte former på dagtid. 52

Status, utvikling og målsettinger innen tjenesteområdet Antall barnehagebarn og behov I 2015 er det 523 barn som har barnehageplass i Lyngdal. Det er en økning på 40 barn fra 2014. Det er barnehageplasser til ett og to åringer som utgjør den største økningen, 30 barn. Langt flere i denne aldersgruppen søker barnehageplass nå enn de har gjort tidligere. Det er færre som benytter seg av kontantstøtten. Denne økningen i barnehageplasser er i all hovedsak nyopprettede plasser i de private barnehagene; Filadelfia barnehage, Rom gårdsbarnehage og Bergeheim barnehage. Kapasiteten i de kommunale barnehagene er for tiden sprengt, og kan ikke økes mer før utbygging/ombyggingen er fullført. De private barnehagene får kommunalt driftstilskudd for det antall barn de har ved årlige telletidspunktet. Tilskuddssatsene til de private barnehagene bygger på kommunens to år gamle regnskap for sine egne barnehager. Regnskapstallene for årene 2013 og 2014 gir høye tilskuddssatser til de private barnehagene. Tilskuddssatsene for 2015 bygger på regnskapet for 2013, og de kommunale satsene ligger over nasjonale satser. Bergeheim barnehage har blitt privat barnehage fra 1. aug.2015 og med det rett til kommunalt tilskudd. Flere barnehageplasser kombinert med høye tilskuddssatser gir stor utgiftsøkning på ansvar 239 «Barnehager felles» i 2016. 30 småbarnsplasser gir en helårskostnad i driftstilskudd på kr. 6,6 mill. I statsbudsjettet er det økning i frie inntekter til kommunene for å kunne legge til rette for mer fleksible opptaksløsninger. Regjeringen har en forventning om at kommunene benytter bevilgningen til 53

å gi flere barn plass i barnehage. Vi har alt fleksible opptaksløsninger. Alle barnehagene tar inn barn fortløpende om de har ledig kapasitet. Jfr. Vedtak i kommunestyret 05.02.15 ble det en strukturendring i forhold til den spesialpedagogiske hjelpen til barn under opplæringspliktig alder fra 1. august 2015. Den spesialpedagogiske hjelpen organiseres i en samlet ressurs som skal gi hjelp til alle barn med særlige behov uavhengig av hvor barnet er plassert. Tidligere var det meste av denne ressursen fordelt på Nygård og Lyngtua barnehage. Ressursene til slike tiltak er i sin helhet flyttet til 239 Barnehager felles med tilsvarende reduksjon på de kommunale barnehagene. I 2015 er det innført redusert foreldrebetaling i barnehagene for å sikre god sosial profil. Denne moderasjonsordningen sikrer at foreldrebetalingen per år for heltidsplass i barnehagen maksimalt skal utgjøre 6 % av den samlede person- og kapitalinntekt i husholdningen. Makspris er øvre grense og er satt til kr. 29 205 per år. Kommunen må dekke tapet av foreldrebetaling i de private barnehagene som har sin grunn i retten til redusert foreldrebetaling. Dette vil gi kommunen en merutgift på kr. 300 000. Videre er det innført en nasjonal ordning fra aug. 2015 med gratis kjernetid i barnehagen for alle fire og femåringer fra familier med lav inntekt. Er den samlede inntekt for familien under 417 000 kroner har barnet rett til 20 timer gratis barnehage per uke. Dette tilbudet medfører 13 000 kroner i tapt inntekt per barn pr år. Ca 15 barn benytter seg av dette tilbudet og det vil gi kr. 200.000 mindre inntekt pr. år. Etter at Nygård barnehage og Lyngtua barnehage er ferdig utbygd/ombygd vil begge barnehagene ha omtrent samme kapasitet som i dag, men forskjellen er at alle plassene vil være i permanente lokaler som er bygd og godkjent for barnehagevirksomhet. 54

Fra hovedopptaket 2015 ble det ble kun tildelt 60 % plass og 100 % plass i de kommunale barnehagene. Dette hadde ikke tilbakevirkende kraft, så de som alt hadde 40 % eller 80 % kan ha det fram til de skal begynne på skolen. De fleste av de private barnehagene har valgt å følge kommunens regler på dette område. Tallene for 2015 viser at langt flere benytter seg av 5 dagers plass. Lyngdal kommune vokser, og mye av økningen skjer på grunn av arbeidsinnvandrere og bosetting av flyktninger. Alle barnehagene har flerspråklige barn. For barn som har et annet morsmål enn norsk, kan overgangen ved barnehagestart kjennes ekstra stor. Barna kan ha vanskeligheter med å forstå det språket som de i hovedsak hører i barnehagehverdagen. De har foreldre som er ukjent med en barnehagehverdag og kan i liten grad støtte sitt barn. Dette er en utfordring vi må ta på alvor, og om mulig etablere innføringsgruppe i barnehagen med forsterket bemanning som har kompetanse på flerspråklige barn. Dette vil være tiltak som inngår i arbeidet med tidlig innsats. Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid er viktig for å hjelpe utsatte barn i barnehagen. Dette er satsningsområde fra regjeringen som følger opp gjennom ulike kommunale- og regionale prosjekter. Barnehagens viktigste pedagogiske kvalitet ligger i relasjonen mellom de voksne i barnehagen og barnet og i relasjonen mellom barna. Barnehagens personale må ha kompetanse på relasjonsbygging og lederkompetanse. Nøkkeltall KOSTRA Lyngdal Lyngdal Kom.gr. Vest- Landet 2014 2013 11 Agder u. Oslo Andel barn 1-5 år med barnehageplass i % 83,2 89,2 91,0 88,5 90,9 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i % Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner (kr) Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn per barn som får ekstra ressurser (kr) 35,7 35,9 35,1 37,1 34,9 113 724 120 480 126 278 118 028 128 584 9 634 9 882 11 066 11 350 11 267 67 61 60 60 58 45 52 39 40 42 99 215 NA 83 883 63 028 69 477 55

Driften i de kommunale barnehagene er satt under lupen, og formålet med det er å få ned kostnadene. KOSTRA tallene viser at bemanningen i de kommunale barnehagene er en del høyere enn normalt, og det medvirker til høye driftsutgifter som i neste omgang gir høye tilskuddssatser til de private barnehagene. Målsettinger Andel barn 1 5 år med barnehageplass skal være minst 90 % Øke oppholdstimer pr årsverk i kommunale barnehager til minst 11 000 timer per årsverk Øke kompetansen hos de ansatte slik at kvaliteten på det ordinære tilbudet får en bedre kvalitet og at vi kan redusere behovet for spesialpedagogiske tiltak for barn i barnehagene Barnehagebarna skal ha rett til medvirkning Virkemidler for å nå målene Drift Utnytte kapasiteten på barnehageplasser maksimalt. Redusere inntak av ekstrahjelp og vikarer Øke kompetansen hos de ansatte med særlig fokus på flerspråklige barn Gjennomføre barnesamtaler med 4- og 5-åringene Investeringer Det pågår for tiden en storstilt utbygging/renovering av kommunens to gjenværende kommunale barnehager Lyngtua og Nygård. I forlengelsen av disse utbyggingene foreslår rådmannen en oppgradering av uteområdene i 2017 tilsvarende 2. mill kroner. Utbygging/renovering av Lyngtua og Nygård barnehager 7,5 mill i 2016. Utbygging/renovering av uteområder ved Lyngtua og Nygård barnehager 2,5 mill i 2017. 56

Skoler Mål og strategier fra Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025 Vektlegge tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid Gi individuell tilpasning/tilpasset opplæring som reduserer behovet for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning Styrke det regionale samarbeidet for å gi et effektivt og helhetlig tilbud Ha differensierte metoder for opplæring slik at alle kan tilegne seg kunnskap og oppleve mestring ut fra sitt ståsted Arbeide for at det enkelte barn ikke utsettes for krenkende ord og handlinger Tilrettelegge for at ledere kan utvikle kompetanse som støtter og utvikler medarbeiderne i deres arbeid. Etablere et varig system for etter og videreutdanning. Beskrivelse av skolene i Lyngdal Primæroppgaven for skolene er at elevene etter endt grunnskole, skal ha nådd sine læringsmål som et fundament for videre utvikling og skolegang. Skolene arbeider etter visjonen i kommuneplanen: «Ett barn en opplæring». Lyngdal har fire barneskoler fra 1.-7 trinn; Berge, Årnes, Å og Kvås. Lyngdal ungdomsskole har elever fra 8.-10. trinn. I tillegg er Lyngdal Kristne Grunnskole etablert som privatskole i kommunen. For skoleåret 2015/2016 var det ved oppstart 179 elever her. Lyngdal voksenopplæring har 220 elever med avdelinger innen språkopplæring, grunnskole og spesialundervisning. Elevtallsutviklingen i Lyngdal er jevnt stigende. De siste 5 årene har elevtallet øket med cirka 50 elever. Det er særlig Berge barneskole som merker elevveksten. Trolig vil veksten fortsette ved denne skolen siden det er mye fortetting og boligbygging i nærheten av sentrum. Det er sannsynlig at også elevtallet ved Å barneskole øker i perioden grunnet stor aktivitet i boligbyggingen på Rom. 57

Lyngdal ungdomsskole har kapasitet til å håndtere cirka 360 elever. Ut fra dagens elevtall på barnetrinnet vil skolen ha kapasitet i planperioden. Elevkullene de nærmeste 4 årene som skal begynne på ungdomstrinnet er henholdsvis; 113, 100, 111, 101 elever. Det er knyttet store usikkerhetsmomenter i forhold til elevtallsutviklingen. Dette gjelder med hensyn til antallet flyktninger/asylsøkere som kommer både i mottak og for bosetting. Et annet usikkerhetsmoment er hvor mange elever som velger å gå grunnskolen ved Lyngdal Kristne grunnskole.. De siste år har antall elever som har begynt på 1. trinn vært noe minkende. Økonomiplanen legger til grunn at elevtallet ved skolen er stabilt. I forhold til å planlegge videre utvikling/utbygging av skolesektoren i kommunen, så vil det legges opp til å utarbeide en skolebruksplan. Status, utvikling og målsettinger innen fagområdet Plan for tjenestekvalitet for Lyngdalsskolen 2016 2020 er under arbeid. Planen bygger på regionplan Agder 2020, Oppvekstplan for Lister samt kommuneplan. Den fokuserer på 3 områder: Grunnleggende ferdigheter, Vurdering for læring, Klasseledelse. I tillegg vil tverrfaglig arbeid være et gjennomgående tema. På bakgrunn av kommunens valgte områder prioriterer den enkelte skole sine 2-3 fokusområder med tilhørende tiltaksrekke for det enkelte år. I det følgende presenteres hovedmålsettinger og tall for skolesektoren som helhet: 58

Målsettinger og nøkkeltall Område Kilde Indikator Mål 1. år B.tr./U.tr Læringsmiljø Læringsmiljø Vurdering for læring Vurdering for læring Faglig utvikling Faglig utvikling Faglig utvikling Faglig utvikling Faglig utvikling Spesialundervisning Elevundersøkelsen (Skala 1-6) Elevundersøkelsen Egen undersøkelse (Skala 1-6) Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8. trinn Nasjonale prøver 9. trinn Skoleporten.n o Vest-Agder fylkeskommun e Mål over 4 år B.tr./U.tr Resultat2 014/15 Barnetrinn Resultat 2014/15 ungd. trinn Landet B.trinn/u.trinn 2014/15 Mobbing 1,2 1,1 1,2 1,3 1,2/1,2 Støtte fra lærerne 4,6/4,0 4,5/4,1 4,4 3,8 4,4/4,0 Klasseledelse/ Læringskultur 4,2/3,7 4,1/3,8 4,2 3,5 4,0/3,7 Vurdering for 4,0/3,2 4,1/3,3 3,9 3,0 4,0/3,2 læring Skolens 4,0 4,2 3,8 (2014) 3,1(2014) egenvurdering Vurdering for læring Lesing 49 51 48 50 Regning 50 51 48 50 Engelsk 49 50 47 50 Lesing 50 50 49 50 Regning 51 51 51 50 Engelsk 50 50 48 50 Lesing 53 55 51 54 Regning 53 54 51 53 Grunnskolepoeng 39,5 40,3 39 40,3 10. trinn Oppstart i vgs 99 100 100 Nasjonalt 97,8 Gjennomført vgs i 75% 78% 71% Nasjonalt løpet av 5 år (2014) 70,8% 8 6 11 8,1 Samlet barne og skoleåret ungd.trinn 15/16 GSI Antall elever (%) med enkeltvedtak Arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelsen Kilde: Kostra Netto driftsutgifter i kr - per innbygger *Korrigert for elever på Lyngdal kristne gs. Stolthet av arbeidsplassen 5,1 5,2 5,1 Nasjonalt 4,8 Nærmeste leder 5,0 5,1 4,9 Nasjonalt 4,6 Lyngdal 2014 91 566 *103 610 Lyngdal 2013 86 209 *97 150 Komm.gr 11 Vest-Agder Nasjonalt u.oslo 108 564 101 232 100 843 59

Kommentarer til målsettinger og nøkkeltall. Mobbing. Kommunen har over flere år hatt fokus på problemet og hatt gode resultater. Samtidig er det saker som jobbes med på alle skolene. Skolene har nulltoleranse for mobbing som utgangspunkt. Øvrige resultater på Læringsmiljø samt Vurdering for læring er viktige indikatorer der den enkelte skole har tiltak som (forhåpentligvis) gir bedre resultater i kommende målinger. Målsettinger og resultater er omtrent på nasjonalt snitt. Faglig utvikling. Nasjonale prøver 5. trinn resultatene er ikke tilfredsstillende da de svinger for mye mellom skoler og fra år til år. Skolene har tiltak og jobber planmessig med de kunnskapsbaserte riktige tingene. I løpet av de siste år har resultatene totalt sett blitt noe bedre, og det arbeides med å stabilisere resultatene. Resultatene på 8. trinn er gjennomgående bedre. Disse måler i realiteten det arbeidet som er gjort på barnetrinnets 5.-7. trinn da prøvene avholdes tidlig i oktober på 8. trinn. 9. trinn bør ha en forbedring for å tilfredsstille skolens målsetting. Grunnskolepoeng. Her måles snitt av karakterer ved avgang 10. trinn. Resultatene er svakere enn ønsket, men gjenspeiler i relativ stor grad resultater på lavere klassetrinn. Spesialundervisning for skoleåret 2015/16 har gått ned til 8,2 %. Det vil fortsatt arbeides for å få ned dette tallet målsetting, se neste side. Skolene har medarbeidere som trives, er stolte av arbeidsplassen og fornøyde med nærmeste leder. Den enkelte enhet har utarbeidet egen handlingsplan for å ta tak i lokale utfordringer. Netto driftsutgifter. Kommunen ligger omtrent på snittet av kommuner noe lavere enn kommunegruppen. Ressursene oppleves som relativt trange. Det mest vesentlige er imidlertid størst mulig grad av forutsigbarhet i ressursmengde. Det arbeides mye med å få ned antall elever som har spesialundervisning en forutsetning for å lykkes her er at totalressurs likevel opprettholdes. Elevene som ikke lenger får spesialundervisning, vil likevel ha behov for ekstra oppfølging. Virkemidler for å nå målene Drift Grunnleggende ferdigheter Skoleeier analyserer og følger opp resultater fra kartlegginger, prøver og undersøkelser og sprer analyse- og oppfølgingskompetanse til skolene Skolelederne analyserer og følger opp resultatene fra kartlegginger, prøver og undersøkelser Skolene har innført et felles og forpliktende system for oppfølging av elevenes utvikling av lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter Lærerne underviser i grunnleggende ferdigheter i sine fag 60

Gjennom ekstra statlige midler til tidlig innsats 1. 4. trinn - organiserer skolene tilbud som fanger opp elever som står i fare for å sakke akterut. Vurdering for læring Skoleeier arbeider systematisk for at skolene utvikler og vedlikeholder felles vurderingspraksis Skolelederne involverer seg i lærernes læring og utvikling av god vurderingspraksis Skolene formulerer mål og vurderingskriterier som er forstått av elevene Klasseledelse Skoleeier arbeider systematisk for at alle skolene utvikler og vedlikeholder klasse- og læringsledelse Skoleledere involverer seg i lærernes læring og utvikling av klasse- og læringsledelse Skolene har en standard for god klasse- og læringsledelse Skolene har et godt læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing Spesialundervisning Fortsette samarbeid med foreldre og PPT med tanke på reduksjon av spesialundervisning. Skolene deler «God praksis» i tilpasset opplæring Etablering av spesialpedagogisk nettverk i kommunen Utarbeide standard for spesialpedagogisk koordinator og spesialpedagogisk team Naturfag Statsbudsjettet legger opp til økning i timetall i naturfag 5.-7. trinn 1 time pr uke på ett av trinnene. Tiltaket er kostnadsberegnet til 132 000,-. Investeringer Flytting av moduler fra Lyngtua til Å barneskole. Gjennomføres ved oppstart av utbygging i Lyngtua finansiert Renovering Å barneskole(bla. utskfting av vinduer) 2.9 mill. Oppgradering av Å ungdomsskole inkl. vurdering av fjernvarme 8.6 mill. Berge barneskole/modulbygg 8.5 mill. 61

Helse og omsorg Budsjett drift - alle beløp i hele 1 000 Netto driftsrammer per enhet Tjenesteområde Forslag budsjett netto driftsutgifter 2016 Andel av netto driftsbudsjett helse og omsorg Rev. budsjett netto driftsutgifter 2015 Andel av netto driftsbudsjett helse og omsorg Helse og omsorg - felles 3983 2,2 1670 0,9 Barn og unge 27550 15,2 24152 13,2 Helsetjenester 10326 5,7 10050 5,5 NAV Lyngdal 29915 16,5 22107 12,1 Lyngdal bo- og omsorgssenter 55531 30,7 62618 34,3 Psykisk helse og habilitering 25878 14,3 34341 18,8 Hjemmebasert omsorg 27619 15,3 27380 15 180802 100 % 182318 100 % 15 % 2 % 15 % Helse og omsorg - felles Barn og unge 14 % 6 % Helsetjenester NAV Lyngdal 17 % Lyngdal bo- og omsorgssenter Psykisk helse og habilitering 31 % Hjemmebasert omsorg Økonomiplan investeringer - alle beløp i hele 1 000 Tjenesteområde 2016 2017 2018 2019 Ombygging Lyngdal bo- og omsorgssenter 8750 18 750 12500 0 Sum 8750 18 750 12500 0 62

Helse- og omsorg er den største sektoren i Lyngdal kommune og har ansvaret for at kommunens innbyggere har tilgang til gode helse- og omsorgstjenester livet gjennom. Innenfor denne sektoren arbeider rundt 400 ansatte. Mål og strategier fra Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025 Helse og omsorg Legge til rette for at den enkelte kan bo lengst mulig hjemme, med god livskvalitet. Bedre livskvaliteten for mennesker med rus- og psykisk helseproblemer. Gi en trygg og tilpasset omsorg til innbyggere og familier som berøres av demens. Tilrettelegge for at den enkelte bruker oppnår større grad av livskvalitet gjennom egenmestring. Gi brukerne meningsfull hverdag og aktivitetstilbud. Folkehelse Redusere de sosiale helseforskjellene mellom ulike grupper mennesker gjennom økt deltakelse i arbeidslivet. At innbyggerne gjør positive helsevalg som innebærer sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet gjennom hele livsløpet. Øke kompetansen og kunnskapen om de lokale folkehelseutfordringene. At folkehelsearbeidet skjer på tvers av sektorer. Sette den enkelte i stand til å ta vare på sin egen helsesituasjon. Om Helse og omsorg Helse og omsorg består av 5 tjenesteenheter i tillegg til et tjenestekontor som fungerer som en støtteenhet for de andre enhetene innen behovskartlegging og saksbehandling. Lyngdal bo- og servicesenter (LBS) er kommunens omsorgssenter som består av institusjonsplasser etter helse- og omsorgstjenesteloven (sykehjem). Senteret har også et dagsenter for eldre 4 dager i uken. LBS har følgende sykehjemsavdelinger: Korttidsavdeling: 15 korttidsplasser Langtidsavdeling 1: 26 plasser; pleie og demente Langtidsavdeling 2: 14 plasser; pleie og demente. I tillegg er det tilbud om Fysioterapi/ergoterapi, Hår- og fotpleie, Dag- og hobbysenter, Kantine/kafeteria, Matombringing til hjemmeboende. 63

Enhet for hjemmebasert omsorg yter hjemmesykepleie til syke og funksjonshemmede i eget hjem. Tjenesten kan for eksempel omfatte sårbehandling, personlig stell og medikamenthåndtering. Hjemmehjelp ytes til dem som trenger praktisk hjelp til rengjøring, handling eller personlig stell. Enhet for barn og unge Helsestasjonen følger barn fra fødsel til skolealder og gjør en viktig jobb for forebygging og oppfølging av barn i potensielt vanskelige livssituasjoner. Skolehelsetjenesten er et tilbud skoleelever i grunnskolen og videregående skole. Skolehelsetjenesten gir råd og veiledning og utfører helseundersøkelser og vaksinasjoner. Til denne enheten er også tilknyttet følgende funksjoner; Kommunepsykolog, Barnevern, Frivilligsentralen, Frisklivssentral, SLT-koordinator. Enhet for psykisk helse og habilitering er kommunens koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Mennesker som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven skal få utarbeidet en individuell plan og få oppnevnt en koordinator. Enheten gir også tjenester til personer som på grunn av rus og/eller psykiske lidelser sliter med å fungere i hverdagen. Enheten gir avlastning til familier/barn med spesielle behov. Videre har enheten ansvar for tilbudet ved Rosfjord Aktivitetshus. Kommunens Psykososiale kriseteam er også organisert her. NAV Lyngdal yter både statlige og kommunale tjenester. Av kommunale tjenester er følgende delegert til NAV Lyngdal: Økonomisk sosialhjelp Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad Introduksjonsprogram og introduksjonsstønad Flyktning tjenesten Boligsosialt arbeid Helsenettverket i Lister Utover tjenestene som utføres i kommunens egne tjenesteenheter har sektoren et utstrakt samarbeid med de andre Lister-kommunene, først og fremst gjennom Lister Helsenettverk. Både barnevern, legevakt og kommunale øyeblikkelig hjelp-plasser er interkommunalt organisert. Gjennom dette samarbeidet er kommunen aktivt med i en rekke interkommunale prosjekt innen områder som for eksempel velferdsteknologi, skolehelsetjeneste, aktiv hverdag, KOLS og diabetes. Lyngdal kommune er blant annet vertskommune for Listers fyrtårnsatsing innen psykisk helse og rus. 64

Status, utvikling og målsettinger innen fagområdet Diagrammet overfor viser forventet utvikling av behovet for helse og omsorgstjenester innen ulike grupper av eldre. Dette er basert på forventet befolkningsutvikling samt beregnet behov for bistand. Man ser at det samlede behov for tjenester holder seg relativt stabilt på dagens nivå fram mot 2018. Deretter stiger det jevnt fram til år 2023, for deretter å øke svært raskt. Dette henger sammen med at de store etterkrigskullene når 80 års alder omkring år 2025. Det er viktig å bruke de nærmeste årene til å rigge en robust og kvalitetsmessig god eldreomsorg. Med brukeren i sentrum skal kommunen modernisere sine tjenester med bruk av digitalisering og styrket faglighet. Det er behov for å effektivisere tjenestene og for å styrke brukerinvolveringen. Innbyggere som har behov for helse- og omsorgstjenester skal kunne leve mer selvstendige liv i egne hjem, med bedret livskvalitet og trygghet, også ved hjelp av teknologi. 65

Aksetittel 16 14 12 10 Andel av befolkning med innvandrerbakgrunn 8 6 4 2 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 hele landet 10,6 11,4 12,2 13,1 14,1 14,9 Vest-Agder 9,7 10,4 11,1 11,7 12,4 13 Lyngdal 7,9 8,7 9,1 9,6 10,5 11,3 Den sterke befolkningsveksten i Lyngdal de senere år har i stor grad skyldtes innvandring og flyktninger. Selv om andelen av befolkning med innvandrerbakgrunn har steget med 70% fra 2009 til 2014, er andelen i Lyngdal (11,3%) lavere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Heldigvis har Lyngdal lyktes godt med integreringsarbeidet og andelen flyktninger som skaffer seg ordinært arbeid er langt høyere enn i landet for øvrig. På grunn av eskalerende uro flere steder i verden, er det stort press på Norge for å ta imot flere asylsøkere og flyktninger. Kommunestyret har vedtatt å ta imot 56 flyktninger i 2015, og holde dette høyere nivået fremover. Dette stiller økte krav til alle deler av tjenesteapparatet, fra barnehager til helsetjenester. For å kunne jobbe effektivt med bosetting, kvalifisering og integrering, styrkes innsatsen innen flyktningetjenesten i økonomiplanperioden. 66

Forbruk av vanedannende medikamenter 175 170 165 160 155 150 145 140 hele landet Vest-Agder Lyngdal 2010-2012 2011-2013 Forbruket av vanedannende medikamenter gir en viktig pekepinn på levekårene generelt i befolkningen, samtidig som den sier noe om livskvaliteten for mennesker med rus- og psykisk helseproblemer spesielt. Diagrammet viser antall brukere av vanedannende medikamenter per 1000 innbyggere. Vanedannende medikamenter er her definert som antidepressiva, sovemidler og angstdempende midler. Sørlandet ligger generelt høyt på denne statistikken sammenlignet med landet for øvrig. Lyngdal ligger litt under fylkessnittet og har hatt en synkende utvikling de senere år. Likevel er det langt ned til landssnittet. Det er en viktig målsetting å bedre denne statistikken. 67

Aksetittel Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 6 5 4 3 2 1 0 2010 2011 2012 2013 2014 Landet uten Oslo 3,8 3,7 3,6 3,8 3,9 Lyngdal 4,5 4,4 3,9 4,6 5,4 Lyngdal har siden 2012 hatt en sterkere økning i sosialhjelpsmottakere enn landet for øvrig. For inneværende år ser det ut til at kurven har flatet ut ved at det er samme antall brukere per september 2015 som i fjor (231). Av disse er 36 innvandrere. Når man går nærmere inn i tallene ser vi at flyktningene utgjør en økende gruppe. Fra og med 2010 bosatte Lyngdal flere flyktninger. Vi bosatte også flere voksne enn foregående år. Vi bosatte blant annet 10 mindreårige afghanere. De var ferdig med introduksjonsprogrammet i 2012. Dette forklarer den økningen i antall sosialhjelpsmottakere som skjedde fra 2012 og utover. I forhold til utgiftene, er en økning i denne gruppen en vesentlig faktor i sosialbudsjettet. Det blir fort dyrt dersom flyktningene ikke kommer i gang med introduksjonsprogrammet. Da får de økonomisk sosialhjelp i påvente av introstønad. Det er et mål at andelen sosialhjelpsmottakere kommer med på landssnittet i løpet av økonomiplanperioden. Blant flere tiltak vil kommunen innføre aktivitetsplikt for unge som lever av økonomisk sosialhjelp. 68