www.prinfhbr.dk 130092 NO Sant eller usant? Lastebildekk g drivstffbesparelser fa klarhet i begrepene én gang fr alle Manufacture Française des Pneumatiques Michelin, 23 place des Carmes, 63000 Clermnt-Ferrand, France R.C.S. 855 200 507 08/2012
''Lav rullemtstand''... Alle sm er aktive innenfr transprtsektren sier det samme: drivstffprisen er en tung pst i selskapet. Og det er sant. Drivstffkstnadene utgjør pp til 30 % av driftskstnadene* i et transprtselskap. Alle løsninger sm kan bidra til å redusere drivstffrbruket fr et kjøretøy er altså velkmmen! Her spiller valget av dekk en viktig rlle, g det er ne sm altfr fte blir versett. g De nyeste generasjnene dekk med lav rullemtstand (eller LRR-dekk, Lw-Rlling Resistance ) kan bidra til reelle besparelser når det gjelder drivstffkstnadene. Men hvr mye? Og på hvilke betingelser? Og hvrdan går man frem fr å velge riktig i det enrme dekktilbudet sm finnes i dag? Det er disse spørsmålene g en hel del andre sm denne guiden vil gi svar på på en klar g tydelig måte. Alt du nengang har ønsket å vite m lastebildekk g hvrdan du kan spare drivstff finnes her! Les g lær... g lykke til med innsparingene! *Kilde: Bundesverband Güterverkehr Lgistik und Entsrgung (BGL) e.v., mellm juli 2010 g juli 2011
Dekk med lav rullemtstand er ingen nyhet.. Sant MICHELIN, fr eksempel, var en piner på dette mrådet. Merkets første lastebildekk med lavt energifrbruk ble lansert allerede i 1995. Siden den gang har det funnet sted en betydelig utvikling. Ved hjelp av et intensivt frsknings- g utviklingsarbeid er dekkenes energiytelse, pålitelighet, levetid g mønsterskjæringsmuligheter betydelig frbedret, samtidig sm veigrepet g dermed gså sikkerheten fr føreren g lasten har økt. Alle kjøretøy, avhengig av kjøretøytypen g bruken av den, kan i dag få en spesialtilpasset løsning. Dekkfrhandlerne er eksperter på å hjelpe kundene sine med å velge riktig dekk. Også prdusentenes selgere er tilgjengelig fr å hjelpe transprtørene med å velge den løsningen sm best svarer til frventningene g kravene i yrkessjåførenes hverdag. SPARE ENERGI EN GOD, MEN IKKE SPESIELT NY IDÉ! Selv m de første dekkene med lav rullemtstand ble lansert midt på 1990-tallet, har dekkenes påvirkning på drivstffrbruket vært gjenstand fr mfattende studier langt tidligere. Fra slutten av 1800-tallet, fr å være nøyaktig. I august 1896 lånte det kjente selskapet De Din-Butn ut en av sine dampdrevne biler til MICHELIN, fr å bringe på det rene hvilke dekk sm var best, de luftfylte fra Michelin eller massive dekk. Resultatet var entydig. På teststrekningen på 50 km frbrukte kjøretøyet med kmpakte dekk 323 liter vann g 39 kil kull, g det kjørte i en hastighet på 27,6 km/t. Med luftfylte dekk gikk det med 232 liter vann g 27,5 kil kull på den samme strekningen, g hastigheten var dessuten mye høyere 32,6 km/t.
Drivstffrbruket fr biler er redusert gjennm de siste 20 arene, men det skyldes den tekniske utviklingen sm bilknstruktrene / star fr dekkene har ikke mye med det a gjre. / Sant g usant Når det gjelder drivstffrbruket til et kjøretøy er det faktisk ikke mulig å se brt fra dekkenes påvirkning, men de gjør ikke alt. Dekkene er ansvarlig fr nærmere 30 % av kjøretøyets drivstffrbruk. Det innebærer at av tre fulle drivstfftanker brukes én tank bare til å få dekkene til å fungere! Frklaringen er enkel. Når dekket kmmer i kntakt med kjørebanen yter dekket mtstand, det defrmeres g varmes pp. Det er dette fenmenet sm kalles rullemtstand, g det er det sm frårsaker det økte drivstffrbruket. J høyere rullemtstand, dest mer energi må mtren yte fr å få bilen til å rulle g dest mer drivstff frbrukes. Hvis frbruket skal senkes, må altså rullemtstanden reduseres. Det er akkurat det de nye dekkene gjør, takket være gummisammensetningen, strukturen g den spesielle utfrmingen av mønsteret i slitebanen. Resultatet blir at disse dekkene gjennm hele sin levetid kan bidra til å redusere frbruket med stre mengder drivstff. Men ikke nk med det. Fr at frbruket skal bli varig redusert spiller alle detaljer inn. Slikt sm hører sammen med kjøretøyets knstruksjn g utrustning: kjøretøytype, mtr g mtrlje, dreiemment, girkasse, luftmtstand, last, dekktype sv. Slikt sm kmmer utenfra: veiens tilstand, trafi kken, værfrhldene sv. Slikt sm avhenger av kjøretøyets vedlikehld: mekanisk service, dekktrykk sv. Og naturligvis det sm avhenger av hvrdan føreren kjører bevisst eller ikke! EN TREDJEDEL AV DRIVSTOFFET GÅR MED TIL DEKKENE! Dekkene står fr nærmere 1/3 av kjøretøyets drivstffrbruk det er ne sm det er verdt å tenke på. Her følger et eksempel sm viser hva dette virkelig innebærer g hvr mye det er å spare: Et leddet vgntg på 40 tnn g med 5 aksler frbruker i gjennmsnitt 33 liter per 100 km. I dette eksempelet går det altså med 9,9 liter drivstff (dvs. 30 %) bare til dekkene funksjn. Det høres kanskje ikke så mye ut, men hvis vi tenker ss at dette vgntget kjører 150 000 km per år, ne sm er et nrmalt gjennmsnitt i bransjen fr langtransprter, blir det altså 14850 liter drivstff sm går med bare til å få dekkene til å rulle. Da frstår man bedre hvr mye det faktisk er å spare med dekk med lav rullemtstand!
Alle dekk med lav rullemtstand er like gde. Usant Dette er langt fra sant. Fr å gi brukerne hjelp til å velge riktig har EU utarbeidet den nye frrdningen EG/1222/2009. Fra g med nvember 2012 skal alle nye dekk sm selges innenfr EU ha en spesialmerking. Det innebærer at dekkene klassifi seres på en skala mellm A g G, avhengig av dekkets effektivitet på tre viktige mråder: rullemtstand, veigrep på vått underlag g ekstern vei- g dekkstøy. Men selv mellm dekkene med best klassifi sering kan frskjellene i effektivitet være stre. Fr rullemtstand (g dermed energieffektivitet) fr grønne dekk klassifi sert sm B eller C kan det skille så mye sm 2,5 liter per 100 km. Det er en liten frskjell sm blir str i løpet av ett år. Det samme gjelder fr bremseeffekt på våt veibane. Mellm t klasser, fr eksempel C g B, reduseres bremselengden fr en lastebil sm bremser inn fra 60 til 20 km/t på 30 meter med 15 %, dvs. 4,5 meter. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det kan være avgjørende når det gjelder sikkerheten! Man må gså være ppmerksm på dekkenes lydegenskaper. Dette kriteriet blir stadig viktigere når det handler m vareleveranser inne i byer. Støyen sm dekkene frårsaker utenfr bilen tas gså pp i kjøretøyet. Verdien fr ekstern vei- g dekkstøy angis i desibel (db), i frhld til tillatte grenseverdier. På den nye merkingen angis støynivåene med et symbl sm viser en, t eller tre svarte lydbølger. En lydbølge tyder på best effekt (3 db under den fremtidige tillatte grenseverdien), mens tre lydbølger er den dårligste (støyen ligger ver den fremtidige grenseverdien, men under den verdien sm er tillatt i dag). Rullemtstand, veigrep på vått underlag g ekstern vei- g dekkstøy er altså viktige indikatrer når man skal velge dekk. Det handler m å fi nne det beste kmprmisset mellm de spesifi kke kravene sm stilles i din egen bransje, g da er det verdifullt med gde råd fra kjøretøyknstruktør, dekkprdusent g frhandler. Mer infrmasjn m EU-merkingen g de verdiene sm nevnes ver fi nnes på vår hjemmeside: www.michelintransprt.cm
Alle prdusenter lver at deres dekk gir lavere drivstffrbruk, men de kan ikke bevise det. Frskningen har gitt resultater. Prdusentene av de største merkene investerer strt i frskning g utvikling, g har lykkes med å ppfylle løftene m redusert rullemtstand. Dette bevises fremfr alt i tester sm er blitt gjrt på nye dekk. Dekkenes ytelse har gjennmgått en mengde studier, analyser g tester av alle slag, den ene mer kmplisert enn den andre. Vi må imidlertid ikke glemme at disse testene fr det meste gjøres på nye dekk, g et dekk har lang levetid. Usant men Før et nytt prdukt lanseres fretar dekkprdusentene vanligvis selv en serie tester i labratrium g på bane. I tillegg kmmer de testene sm utføres med en uavhengig kntrllør eller av et uavhengig rgan, sm de tyske TÜV g DEKRA. Og sm krnen på verket fretar prdusenten tester under nrmale bruksfrhld direkte hs knsumentene. Krt sagt: at et dekk har lav rullemtstand er ikke ne sm bare bestemmes det må dkumenteres! Det er imidlertid en mengde parametere sm påvirker testresultatene, g det er vanskelig å ppfylle alle. Værfrhldene kan eksempelvis ha str innvirkning på drivstffrbruket. I de testene sm utføres g brukes av de stre prdusentene frsøker man sm regel å ta hensyn til disse usikre faktrene. MICHELIN anbefaler tester sm utføres ver lengre tid g under virkelige frhld. En ting er sikker: hvis du vil spare drivstff, er dekkene fra de største merkene g med lav rullemtstand det beste valget!
Med den nye eurpeiske merkingen er dekktester blitt undvendige. / Usant Den nye dekkmerkingen gir infrmasjn på tre frskjellige mråder: energieffektivitet gjennm rullemtstand, veigrep på vått underlag g ekstern vei- g dekkstøy. Merkingen tar imidlertid ikke med alle kriterier sm bør vurderes når man velger dekk. Den sier fr eksempel ikke ne m dekkets levetid, slitestyrken, veigrepet i kurver, bremseeffekten på tørt underlag, kjørekmfrten, laststabiliteten, evnen til å kmpensere fr ujevnheter i veibanen eller mulighetene fr regummiering g mønsterskjæring. Det er denne typen viktig infrmasjn dekkprdusentene selv måler i sine tester. Men alt handler ikke m dekket det finnes en bruker gså. Alle transprtører stiller ikke samme krav til dekkene. Valget av dekk handler altså m en subtil avveining mellm de egenskapene sm prduktene fremviser, kravene sm stilles i transprtørens arbeid g de behvene sm denne gjennm erfaring er kmmet frem til. Prdusenter g frhandlere er til stede fr å hjelpe til å finne riktig avveining.
Dekk med lav rullemtstand er ikke mer miljvennlig. / I tillegg til at dekkene med lav rullemtstand gir lavere energifrbruk g redusert støy, gir de gså lavere CO2-utslipp. Det er enkel matematikk: j lavere rullemtstand, dest lavere drivstffrbruk g dermed gså lavere utslipp av denne skadelige gassen. Hver liter drivstff sm spares inn innebærer 2,66 kg mindre CO 2 i miljøet. Ved hjelp av de beste dekkene med lav rullemtstand kan man altså redusere CO 2 -utslippene. Hvis et vgntg sparer 1 liter drivstff/100 km g kjører 150 000 km per år, innebærer dette et redusert CO 2 -utslipp på 3,99 tnn per år! Usant
Dekk med lav rullemtstand er dyrere. Sant g usant Dekk med lav rullemtstand kan faktisk være dyrere i innkjøp enn andre dekk. Men denne ekstra utgiften kan raskt tjenes inn. La ss ta MICHELIN-dekk fr langtransprter sm eksempel. Dekk med lav rullemtstand representerer et knsentrat av tekniske innvasjner: hldbarhet i dekkstammen, gd kilmeteravkastning, varmebestandighet, avansert gummiblanding sv. Sm knsekvens av et intensivt frsknings- g utviklingsarbeid er alt dette blitt ptimalisert fr at transprtørene skal kunne kjøre stadig lenger, samtidig sm de sparer drivstff. Færre tankfyllinger g bedre kilmeterresultat det er gdt fr bunnlinjen!ger ett bra slutresultat!
Blant langtransprtdekkene med lav rullemtstand er dekkene fra de strste / merkene dbbelt sa dyre. Og likevel kan man ikke kjre / dbbelt sa langt med dem... Usant Vi skal ikke verdrive! Det er riktig at disse langtransprtdekkene er dyrere i innkjøp enn andre dekk. Men frskjellen i pris er helt mtivert. Dekk fra de største merkene gir generelt bedre effekt, g det gjelder ut fra alle aspekter: sikkerhet, levetid, energifrbruk, veigrep sv. Når det gjelder langtransprter kan enkelte av disse dekkene med lav rullemtstand til g med gi økt kjørelengde, hvis det ttale ptensialet i gummien utnyttes. Samtidig sm man frbruker mindre drivstff. Og det er ikke alt. Når dekket mønsterskjæres g regummieres får det frlenget levetid, samtidig sm det bevarer hele sin ytelse. Det er fr øvrig ingen tilfeldighet at de stre kjøretøyprdusentene utstyrer sine langtransprtbiler med dekk bare fra de stre merkene. Fremfr alt frsøker de å ptimere drivstffrbruket fr kjøretøyene sine!
Dekk med lav rullemtstand gir darligere veigrep g darligere bremseeffekt pa vatt underlag. Den nye eurpeiske merkingen, sm bedømmer dekkenes veigrep på vått underlag, gir mulighet til å se nærmere på akkurat dette. Fr det er j på ingen måte spørsmål m å redusere drivstffrbruket på bekstning av sikkerheten! Veigrepet g bremsestrekningen, på tørt eller vått underlag, på rett eller svingete vei, er gså mråder der dekkene med lav rullemtstand må gi beste resultat. Usant Å kmbinere energiytelse g veigrep, uavhengig av veifrhldene, er slett ingen enkel ligning å løse, ettersm det krever fysiske g kjemiske egenskaper sm enkelte ganger er rake mtsetninger. Frskningsg utviklingsarbeidet på dekkenes ppbygning, nye gummiblandinger, slitebanens ppbygging g mønster g prduksjnsmetder, kan gjøre det mulig å kmbinere tilsynelatende mtstridende egenskaper. Fr å være sikker på at både sikkerheten g energieffektiviteten blir ptimal året rundt, kan det være frnuftig fr transprtørene å følge nen enkle råd. Velg de dekkene sm svarer best til kjøretøyets bruksmråde. Kntrller, fremfr alt fr drivakselen, hvilke dekk sm har merkingen "M+S" g "3PMSF ("Three Peak Muntain Snw Flake, den såkalte "snøkrystallen"). Med dem kan du kjøre sikkert gså m vinteren. Endelig, velg dekk med fulldybdelameller. De gir bedre bremseevne g bedre sidegrep g øker på den måten sikkerheten, fra første til siste kilmeter. ADVARSEL FOR LAVT LUFTTRYKK! Sikkerheten avhenger fr en str del av hvilken type dekk bilen utstyres med, men den avhenger i like str grad av hvrdan dekkene behandles. Vi må ikke glemme at dekk med fr lavt lufttrykk gir lengre bremsestrekning, dårligere manøvrering g kntrll, men gså ekstra kstnader ettersm det kmmer til å bli nødvendig å skifte ut dekkene hyppigere. Dessuten øker rullemtstanden til et dekk med fr lite luft, g det gjør at drivstffrbruket g CO 2 - utslippene øker.
Dekk med lav rullemtstand hlder ikke sa lenge. Usant men De nye dekkene med lav rullemtstand er utviklet mye ut fra spørsmålet m kilmeterresultat. Dessuten kan mønsterskjæring g regummiering av dekkene frlenge levetiden ytterligere. Kjernespørsmålet ligger imidlertid ikke der. Det man må vurdere er hvilket dekk sm passer best fr det respektive bruksmrådet. Selv m de stre prdusentene utvikler ulike dekkserier fr yrkesmessig trafi kk, betyr det ingenting. Fagflk innenfr bygg g anlegg har ikke samme behv g ikke samme krav sm varetransprtører. Og innenfr langtransprt har man ikke de samme kravene sm den sm kjører i bytrafi kk. Krt sagt: fr å få mest mulig ut av dekkene må du velge dem sm virkelig passer til ditt bruksmråde. Og da fi nnes det ikke ne sm kmmer pp mt et råd fra en virkelig spesialist!
Dekk med lav rullemtstand gir ikke samme kjrekmfrt. / Usant Kmfrten er et viktig kriterium fr yrkestrafi kken, g det er et mråde der dekkene spiller en meget viktig rlle. Vibrasjner, hull, humper, ujevnheter av alle slag dekk fra de stre merkene er utfrmet fr å dempe støt g klare defrmasjner, under frutsetning av at de har riktig lufttrykk. Kmfrten er ett av de kriteriene sm bedømmes strengt i testene. At dekket er klassifi sert sm lav rullemtstand har ingen betydning i denne sammenheng. Takket være gummisammensetningen, utfrmingen av mønsteret g bestanddelene i stammen, har et dekk med lav rullemtstand gså ekstremt gd kmfrt. Under frutsetning av at det brukes på riktig måte, fr kjørekmfrten avhenger ikke bare av dekkenes kvalitet. Det er gså viktig at trekkvgnen g tilhengeren er utstyrt med dekk sm er i gd stand g med riktig lufttrykk, g at lasten er gdt frdelt g gdt frankret i tilhengeren.
Dekk med lav rullemtstand egner seg ikke til vinterkjring. / Det er utvilsmt sant at ikke alle dekk med lav rullemtstand egner seg fr ekstreme vinterveier. Det er imidlertid lett å avgjøre hvilke dekk sm er egnet fr ulike bruksmråder m vinteren. Falskt Etiketten M+S (mud and snw / leire g snø) angir at dekket passer til kjøring på veier med vinterdekke. Snøkrystallen (3PMSF: Three Peak Muntain Snw Flake) på siden av dekket angir at dekket har vært testet g ppfyller kravene i en praktisk test i henhld til standard R117 ECE, sm utføres på snø. Denne testen garanterer at dekket ppfyller minimumskravene fr vinterkjøring. Alle krav til lastebildekk er ppfylt g svarer til gjeldende frrdninger i Eurpa, fr eksempel beslutningen m bruk av vinterdekk i Sverige g Tyskland. Når det gjelder å velge dekk er frhandlerne eksperter! Det fi nnes ingenting knyttet til kjøring på vinterveier g dekk med lav rullemtstand sm er fremmed fr dem!
Mnsterskjaering / er farlig g gir slett ingen besparelser. Usant men Det er imidlertid t betingelser sm må være ppfylt: at dekket i utgangspunktet er utfrmet fr å kunne mønsterskjæres, g at mønsterskjæringen utføres av en fagpersn i samsvar med anbefalinger fra prdusenten. MICHELIN-dekk er eksempelvis fremstilt med et ekstra gummilag fr å klare en mønsterskjæring uten at det påvirker dekkets styrke eller mtstandskraft. På denne typen dekk skal mønsterskjæringen gjøres når mønsterdybden er mellm 2 g 4 mm. Da kan dekkets grep bevares med full sikkerhet ved at mønsteret gjenskapes g mønsterdybden blir mtrent sm på et halvslitt dekk (mellm 5 g 8 mm). Når mønsterskjæringen gjøres under disse frhldene g når dekket gir den minste rullemtstanden, kan dekkets levetid øke med pp til 25 %, samtidig sm drivstffrbruket reduseres med nesten 2 liter per 100 km* det blir t fl uer i ett smekk! * 1,94 liter/100 km er knstatert av kntrllør i en sammenlignende test sm ble gjennmført i juni 2007 med t vgntg sm var lastet på samme måte g der styreakselen hadde dekk av typen MICHELIN XZA 2 ENERGY i dimensjnen 315/80 R 22.5, drivakselen MICHELIN XDA 2+ ENERGY i dimensjnen 315/80 R 22.5 g semitraileren MICHELIN XTA 2+ ENERGY i dimensjnen 385/65 R 22.5.
Sammendrag Ja! Man kan faktisk spare drivstff uten at det påvirker verken sikkerheten på veien eller dekkenes levetid. Samtidig bidrar lavere CO 2 -utslipp g mindre råvarefrbruk til redusert miljøpåvirkning. Når du skal velge dekk med lav rullemtstand: Rådfør deg med fagflk sm kan hjelpe deg med riktig løsning tilpasset akkurat din virksmhet.