Skolelederdagene 25-26. juni, 2012 Resultater, resultater, resultater! Visjoner og strategier i den lokale styringen av skolen Guri Skedsmo, Postdoktor Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo guri.skedsmo@ils.uio.no
Fokus Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) Endringer i styringen av skolen Kommunens rolle Konsekvenser for lokal styring og praksis Presentasjon av foreløpige resultater fra forskningsprosjektet Visible Feedback (Vifee) Eksempler på to kommunale lederes visjoner og strategier
Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet i Norge (NKVS) Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering og utvikling er en viktig del av et større systemskifte. Forestillingen om at staten kan skape et likeverdig skoletilbud gjennom detaljregulering og -styring, erstattes med tillit til at den enkelte lærer, skoleleder og skoleeier selv har de beste forutsetningene for å vite hvordan god læring kan skapes og gjennomføres, innenfor rammen av nasjonale mål (St.meld. nr. 30 (2003-2004), s. 25)
Mål / politiske intensjoner Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev (Utdanningsdirektoratet 2005). I tillegg skal vurderingssystemet: Bidra til åpenhet, innsyn, og dialog om skolens virksomhet Gi utdanningssektoren informasjon som grunnlag for beslutninger, basert på dokumentert kunnskap om tilstanden lokalt og nasjonalt. Danne grunnlag for lokalt vurderings- og utviklingsarbeid gjennom skoleeiers og skoleleders tilrettelegging for vurderinger og oppfølging av resultater http://udir.no/artikler/_vurdering/nasjonaltkvalitetsvurderingssystem-for-grunnopplaringen-/
Det norske kvalitetsvurderingssystemet Tiltak Kartleggingsmateriell Karakter- og læringsstøttende prøver Veiledningsmateriell Nasjonale prøver Nasjonalt tilsyn Avgangsprøve og eksamen/fagog svenneprøve Internasjonale studier Formål Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå Undersøke hva eleven kan innenfor sentrale områder av faget, og ut fra denne dokumentasjonen bestemme hvor kreftene må settes inn for at eleven skal mestre faget bedre. Synliggjøre hvordan skoleeiere, skoler og lærere kan utnytte systemet pedagogisk Kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål Gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleeiere, skoleledere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid Avsluttende vurdering som har til formål å informere samfunnet, arbeidslivet og aktuelle utdanningsinstitusjoner (avtakere) om den kompetansen den enkelte elev/lærling har oppnådd. Vurdere norske elevers kompetanse relatert til andre land Grunnlag for indikatorutvikling og politikkutforming (Utdanningsdirektoratet, 2005)
Tiltak Kartleggingsmateriell Karakter- og læringsstøttende prøver Distinksjon: 1) Framskaffe info vs 2) Bruke info Veiledningsmateriell Nasjonale prøver Avgangsprøve og eksamen/fag- og svenneprøve Internasjonale studier Formål Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå Undersøke hva eleven kan innenfor sentrale områder av faget, og ut fra denne dokumentasjonen bestemme hvor kreftene må settes inn for at eleven skal mestre faget bedre. Synliggjøre hvordan skoleeiere, skoler og lærere kan utnytte systemet pedagogisk Kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål Gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleeiere, skoleledere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid Avsluttende vurdering som har til formål å informere samfunnet, arbeidslivet og aktuelle utdanningsinstitusjoner (avtakere) om den kompetansen den enkelte elev/lærling har oppnådd. Vurdere norske elevers kompetanse relatert til andre land Grunnlag for indikatorutvikling og politikkutforming (se Skedsmo, 2009)
Ansvar Endring i bruk av styringsformer Kontroll Regler Resultater Innhold Mål Ansvarliggjøring Utvikling (Skedsmo, Sivesind & Bachmann 2009, Afsar, Skedsmo & Sivesind, 2006)
Sterkere sentral regulering gjennom Vurderingsverktøy (NKVS) Vurderingsresultatene legger premisser for inputstyringen (kompetansemål, programmer) Endret inputstyring forsterker resultatstyringen (Skedsmo, 2009, 2011, Karseth & Sivesind, 2009, Backmann & Sivesind, 2008, Langfeldt, 2009)
Mot en ny styringsmodell? Oversikt Refleksjoner Standarder Måling og evaluering Rapportering < Bakoverskuende Foroverskuende> Læreplan Programmer Betingelser Lover og regler Organisatoriske rammer og strateger Lokale prioriteringer Økonomiske ressurser Refleksivitet Respons/ mottakelighet (Skedsmo, 2009)
Sentrale spørsmål Konsekvenser for kommunenes autonomi? Blir systemet mer transparent/blir oppgaver og ansvarsforhold klarere? Lærer elevene mer? Hva slags visjoner og strategier har kommunale ledere?
Forskning på kommunen som skoleeier Undersøkelser gjennomført på 1990-tallet og rundt tusenårsskiftet viser: Aktivitet i administrasjonen rundt rådmannen med tanke på kommunale planer og skolespørsmål Politikerne er tilbakeholdne Lite tydelige på ideologi Spenninger mellom statlig styring og lokal autonomi (Askheim m.fl. 1992, Ramsdal m.fl. 2000, Engeland 2000, Kleivan 2003, Finstad & Kvåle 2003, Bæck & Ringholm 2004)
Utfordringer kommunens rolle Kommunesektorens tvetydige status som forvaltningsorgan under staten og som selvstyreorgan med egen beslutningsmyndighet, egne folkevalgte og egen administrasjon Kommunesektoren skal både styre selv og sette i verk det staten bestemmer (Møller, Prøitz & Aasen 2009, Homme 2008, Engeland 2000)
Forståelse av kommunens oppdrag Ledelse i folkevalgtstyrte organisasjoner skjer i et samhandlingsfelt mellom politikere, administrasjon og innbyggere, brukere og andre interessenter Kommunesektorens unike oppdrag innebærer samhandling mellom alle parter og løses best med en ledelsesform som legger opp til ulike samhandlingsarenaer for involvering og medvirkning Helhetlig ledelse i kommunen innebærer kompetanse og vilje til å utnytte det skapende spenningsfeltet. Det skapende spenningsfeltet oppstår der folkevalgte, administrasjon og innbyggerne møtes og samhandler for å skape utvikling i lokalsamfunnet. Viktig at folkevalgte og administrasjon samhandler og respekterer sine ulike roller, og at det er et nært samspill mellom disse. (Kommunesektorens organisasjon, 2008, min understreking)
Følgeforskningen impl. av K06 Statlige politisk-administrative myndigheter har skjerpet den statlige styringen Underliggende forvaltningsnivå betraktes som redskaper for å iverksette nasjonal politikk på grunnopplæringens område. Gjennom nyere styringsdokumenter og uttalelser tar regjeringen til orde for sterkere sentral styring. Dette skjer uten at regjeringen har tatt et prinsipielt oppgjør med reformens ambisjon om systemskifte mot større kommunalt selvstyre (økt beslutningsmyndighet) og mer oppgavedelegering i norsk grunnopplæring. (Aasen, Møller m.fl. 2012)
Konsekvenser for lokal styring, skoleledelse og klasseromspraksis? Visible Feedfack (Vifee) er et treårig forskningsprosjekt som undersøker vurderingspraksiser og feedback som grunnlag for videre læring, utvikling og styring i og av skolen. Sentrale forskningsspørsmål er: Hva kjennetegner ulike vurderingsformer i bruk i klasserommet, samt former for kvalitetsvurdering i skolen? Hva slags informasjon tar lærere, skoleledere og kommunale ledere i bruk med tanke på forbedring av undervisning og elevenes læring og styring av kvalitetsutvikling?
Metoder Litteraturstudier Case studier (dokumentanalyser, intervjuer) Kvantitative undersøkelser Registerdata
Case studier Gruppeintervju med elever Gruppeintervju med lærere Intervju med rektor Intervju med skolesjef (ca. 30 min.) (ca. 45 min.) (ca. 60 min.) (ca. 60 min.) Kommune 1, tre skoler Kommune 2, tre skoler Kommune 3, tre skoler Kommune 4, tre skoler 9 intervjuer 7 intervjuer 3 intervjuer 1 intervju 6 intervjuer 3 intervjuer 3 intervjuer 1 intervju 6 intervjuer 3 intervjuer 3 intervjuer 1 intervju 3 intervjuer 3 intervjuer 3 intervjuer 1 intervju Total: 24 intervjuer 16 intervjuer 12 intervjuer 4 intervjuer
Bakgrunninformasjon Kommuner Kommune 1 Kommune 2 Kommune 3 Kommune 4 Beliggenhet Mindre by Mellomstor by Tettsted/land Land Struktur 3-nivå 3-nivå 2-nivå 2-nivå Styringstilnærming Balansert målstyring Balansert målstyring Målstyring Balansert målstyring Skolevurdering Innkjøpt ekstern vurdering Kvalitetsportal Skolebasert vurdering, rapportering Kvalitetsportal
Foreløpige funn på kommunenivå Sterkt fokus på elevresultater (nasjonale tester) Forventninger til rektorene om forbedring av resultater (lederavtaler, styringsdialog), varierer med tanke på presishet Ulik vektlegging av skolens kontekst/situasjon i vurderingen av oppnådde resultater Ulikt tidsperspektiv med tanke på forbedring av resultater Ulikt syn på offentliggjøring av resultater og virkningen av økt transparens (hemme/fremme skoleutvikling) Nye møtearenaer er etablert hvor resultater diskuteres Ulike tilnærminger til styring: top-down / bottom-up Ulike former for konsekvenser Ulik praksis med tanke på insentiver (Skedsmo & Hopfenbeck, in progress)
Foreløpige funn på kommunenivå Resultater fra nasjonale tester representerer et sterkt styringsverktøy og brukes til: å «overvåke» skolens resultater over tid å ta beslutninger om satsningsområder å koordinere aktiviteter (utviklingsplaner, strategiplaner, etterog videreutdanning, vektlegging av områder) å holde skoler (rektorer) ansvarlige, men ulike tilnærminger til ansvarliggjøring (dialog og eller kontrakter: krav om begrunnelser for oppnådde resultater) (Skedsmo & Hopfenbeck, in progress)
Foreløpige funn på skolenivå Økt trykk fra kommunal ledelse Økt resultatfokus, samtidig fokus på elevenes sosiale miljø Til dels høy grad av aksept for resultatfokus Læreren er ansvarlig for elevenes læringsresultater, skolen er ansvarlig for å legge rammer og følge opp Medarbeidersamtaler = et viktig styringsverktøy Nye møtearenaer er etablert hvor resultater diskuteres (internt, til dels eksternt) Foreldrene er i økende grad opptatt av resultater (standpunktkarakterer) Ulik praksis med tanke på kommunikasjon av resultater fra nasjonale prøver til elevene Ulik praksis med tanke på insentiver (Skedsmo & Hopfenbeck, in progress)
Foreløpige funn på skolenivå Resultater fra nasjonale tester brukes til å «overvåke» skolens resultatutvikling sammenliknet med gjennomsnittet i kommunen og nasjonalt som en sjekk av at «vi er på rett spor» til å ta beslutninger for utviklingsarbeid til å prioritering av områder for etter- og videreutdanning til å legitimere beslutninger (!) til å ansvarliggjøre og forplikte lærere med tanke på skolens prioriteringer (kontrakter) Men: standpunktkarakterer og eksamenskarakterer er for mange ungdomsskoler viktigere enn resultater på nasjonale prøver (Skedsmo & Hopfenbeck, in progress)
Mål og visjoner Kommune 2 Kommune 3 Mål Elevens læring Elevens læring Visjon Oppnå gode resultater gjennom struktur, system og synlighet som krever kortsiktig og langsiktig jobbing Oppnå gode resultater gjennom å holde fokus og jobbe langsiktig (Skedsmo & Hopfenbeck, in progress)
Altså det var utrulig masse blomstrende pedagogikk og flinke lærere og alt det der eh..ingen annen oppfatning. Men det var ingen retning, det var ikke struktur, det var ikke systematikk og det var ikke resultatfokus Vi var nødt til å få på plass struktur, system og synlighet for å gjøre vei i vellinga. Det er eleven som er «the mission». Det er den eleven vi skal utstyre med de kvalifikasjoner på fag, sosialt og så videre som gjør at du kommer videre. Det er suksesskriteriene. Der er endestasjonen. Der må vi gå tilbake og da tenke: Hva gjør vi her fra til dit for å realisere potensialet? Og da må du jobbe på flere plan du må jobbe dels kortsiktig og så på lang sikt»
Det som er feilen ofte i norsk skole er at man driver på og skifter fokus hele tida. Man hopper fra det ene til det andre så er det tre år på mobbing og så er det tre år på det fysiske læringsmiljøet Når du har holdt på en stund, så ser du jo alle disse bølgedalene. Min innfallsvinkel har vært å se litt lenger framover. Du trenger ikke å ha mer enn ett fokus, og det er på elevenes læring. Skolens primæroppgave, den er grei. Det betyr ikke at du tar fokus vekk fra læringsmiljø og trivsel det er viktige forutsetninger. Men hvis du begynner i feil ende hvis du begynner med læringsmiljø, så kan du fort bli værende der, ikke sant. Alt dette kommer automatisk når vi holder fokuset på læring»
Tilnærming til styring og oppfølging av skoler Kommune 2 Kommune 3 Top-down Formelle strukturer og relasjoner Tydelig ansvarsfordeling etter funksjon og kompetanse: Myndiggjøring i form av autorisasjon Få alle nivåer/parter til å bidra optimalt Bottom-up Dialog, personlige relasjoner Ansvarsfordeling etter funksjon, kompetanse og engasjement: Myndiggjøring i form av å gi mulighet for å ta ledelse Få skolene til å gjøre sitt beste (Skedsmo & Hopfenbeck, in progress)
«Vitsen hele tida var å etablere et system for pedagogisk praksis som er etterprøvbar. Eg snakka akkurat med noen foreldre i går kveld som sa til meg at : Ja, søndag satte vi oss ned sammen med barna våre og gikk gjennom den skriftlige vurderinga vi hadde fått etter foreldresamtalen i juni. Og så minte vi hverandre på hva var det vi nå må huske på? Hva er det du må gjøre mer av, du må ikke være så rask på skriving, du må øve mer på det osv Dette er jo som musikk for meg Da må jo den læreren vite at den praksisen her den er etterspurt, den blir jeg vurdert på, den spør rektor etter. Du må ha hele kjeden, men du må begynne der mer eller mindre, og så må den rektoren over der vite hvilke krav som stilles og følge opp»
«I utgangspunktet har skolene stort handlingsrom. Vi skal ikke ha fullt oppover hodet på skolene med tiltak som er kommunalt initiert. Det gjør at skolene ikke har rom for sine egne. Men på de få sentrale områdene vi har prioritert, så forlanger jeg oppfølging. Det gjelder å være litt tålmodig. Jeg vet jo at dette er ting som skal utvikles over tid, og noen ganger trengs det mer tid enn de gjerne tror. Av og til er det flere lærere som ser poenget bedre enn sine egne rektorer. Da setter jeg litt spørsmålstegn ved den rektoren, må jeg innrømme. Men idealet er ikke at rektor driver fram utviklingsarbeid, idealet er at det driver seg selv, at lærerne opplever at dette er et verdifullt rom for dem, et rom de kan bruke»
Verktøy Kommune 2 Kommune 3 Informasjon til grunn for skoleutvikling Elevresultater, sammenstilling av resultater (verktøy) Resultater fra undersøkelser, årsmelding, virksomhetsplaner Oppfølging Ledermøter Lederkontrakter (mål og avvik) Medarbeidersamtaler Fokus på begrunnelse og tiltak Skolebesøk, vurderingssamtaler med ledelsen og hele personalet Medarbeidersamtaler Fokus på begrunnelse, videre utvikling (Skedsmo & Hopfenbeck, in progress)
Konsekvenser Kommune 2 Kommune 3 Sterke resultater Positiv omtale Lønn Positiv omtale Skoler feirer Svake resultater Begrunnelse Fokus på tiltak Tett oppfølging Begrunnelse Fokus på tiltak Gi støtte (frivillig) (Skedsmo & Hopfenbeck, in progress)
«Vi kan se at skoler som presterer svakt over tre år og på mange områder og det er nesten mystisk hvordan ting henger sammen. Det er ikke bare sånn at elevene presterer dårlig rent faglig, men det er minuser i elevundersøkelsen, det kan være voldsepisoder, høyt sykefravær. Da går vi inn med ulike virkemidler. Vi ser at der elevene presterer dårlig, henger dette ofte sammen med ledelse og administrasjon. Ved et par tilfeller har vi bytta ut hele ledelsen. Sammen med rektor og ledelsen kom vi fram til at det var så dårlige interne forhold i ledelsen at du ikke kunne bare henge bjelle på katten og si at problemene skyldes rektor, men det var et eller annet med klimaet. De tre ledelsen fikk da jobber på andre skoler.
«Hvis vedkommende (rektor) ikke har vært lojal nok i budskapet sitt, og det har skjedd, så får han eller hun klar beskjed om det. Hvis de har problemer, så må de be om bistand. Det har også skjedd. Det kan ha vært problemer i personalet eller andre områder de strever med. Skolene har kommet ulikt på en del områder.» «Vi forventer at personalet og elever tar nasjonale prøver alvorlig. Vi forventer at de har lojalitet overfor disse systemene, og så kan vi ha et handlingsrom i forhold til hvordan vi følger opp i etterkant»
Tiltak Kommune 2 Kommune 3 Sjekke forholdene, evt. bytte ut personer Veiledning av skoler som får dårlige resultater Etterutdanning (områder prioritert komm.) Fokus på ledelse og lederopplæring Ekstra opplæringstilbud til elever som trenger det utenom skoletid Utviklingsprosjekter (i samarbeid med høgskole) Veiledning (frivillig) Etterutdanning (områder prioritert komm.) (Skedsmo & Hopfenbeck, in progress)
Forholdet til skoleeier Kommune 2 Kommune 3 Profesjonell administrasjon Ligger i forkant: leverer innspill til budsjettplanen, oppdragsbrevet Har oppdratt skoleeier Skiller klart på forvaltning og politikk Enkeltmannsforetak Opplever et press på å spare penger Mangel på skolefaglig kompetanse hos skoleeier Erfaring hjelper på å stå imot presset Skiller klart på forvaltning og politikk (Skedsmo & Hopfenbeck, in progress)
«Etter at politikerne har spart penger, så vi de gjerne spare dem en gang til. Vi er akkurat ferdig med en sak her på skolestruktur. Og du ser jo hva de vil ha det står i vedtaket. De vil ha gjennomgang av fremtidig skolestruktur med fokus på kvalitet, kostnader og ønsker bosettingsstruktur» «Jeg tror kanskje rådmannen er meir stressa enn meg. Jeg kjenner det politiske systemet såpass godt. Så kommer rådmannen løpende opp til meg, voldsomt oppjaga og sier at hvis jeg ikke får ferdig saken, så begynner de bare å vedta i kommunestyret. Ja, det er bare å vedta det, svarte jeg. Hvis du spør om jeg leverer, svarer de mest sannsynlig ja på det. Hvis jeg har sagt at jeg skal gjøre det, så leverer jeg. Og her leverer vi inntil åtte millioner årlig hvis de vil gjøre det som er mulig å gjøre. Og dette er mulig.»
«Vi har etterspurt tydelighet Hva vil dere, hva skal vi oppnå? Og vi er blitt lytta til. Altså, vi har hatt stort handlingsrom og stor faglig legitimitet, fordi at vi har levert kvalitet som er godt dokumentert. Men for at jeg skal være effektiv som kommunalsjef, så må politikerne agere relevant Sånn at...du ikke går en studiesirkel og lurer på hva man har ment og ikke ment.» «Jeg merker at jeg må være tolerant ovenfor den politiske dagsordenen i den forstand at jeg noen ganger har tenkt: Å, herregud! Hvorfor kan de ikke bare si det så enkelt?! Det gjør det jo enklere for oss. Samtidig som vi vet at det å være politiker innebærer at du må formulere deg litt annerledes, for du skal få folk med deg til å gjøre ting. Du må dempe tydeligheten.. Mens i budsjettet kan man gjør det konkret sånn at vi er helt trygge på kva dette faktisk betyr.»
Oppsummering To ulike kommunale virkeligheter størrelse rammebetingelser og ressurser tilgang på kompetanse behov for strukturer, systemer og verktøy tilpasset oppfølging
Oppsummering forts Målet er likt, men ulike strategier for å nå målet og ulikt syn på hva som virker resultatfokus konsekvenser for handlingsrom (ledelse på skolenivå og i klasserommet?) standardisering versus mangfold skoleprofil identitet
Oppsummering forts Uavhengig av strukturer, verktøy og strategier Forventninger og tilbakemeldinger på alle nivåer må være konkrete og praksisnære tillitsrelasjoner er avgjørende hvordan nøkkelaktører tar i bruk informasjon om resultater, fortolker, setter i verk tiltak og følger opp balansere trykk og støtte
Tusen takk for oppmerksomheten!