SMIODDEN SKOLE «ALLE KAN» GODE RELASJONER GOD UNDERVISNING
SMIODDEN SKOLE «TETT PÅ» GODE RELASJONER GOD UNDERVISNING
«ALLE KAN»
RELASJONSBYGGING
INNSATS & HUMØR
DRISTIGHET BEGEISTRING STOLTHET
Det er kult å gå på skole og det er viktig at jeg gjør mitt beste!
SAMARBEID
KRAV, UTFORDRING OG STØTTE
TILPASSET OPPLÆRING HAR VI OGSÅ HØRT OM
OG SÅ, OVER TIL LEDELSENS VISJONER
OPNE DØRER MOT VERDA OG FRAMTIDA Er tilstede Vil gå foran Skaper framtiden
POSITIVT ELEVSYN «TETT PÅ» «ALLE KAN»»
HUMOR FLEKSIBILITET LITE SELVHØYTIDELIGHET LITE DISPONERT FOR STRESS
DRISTIGHET ELLER DUMDRISTIGHET
RØNNING & REGE PROUDLY PRESENTS
THE PRINCIPAL
SMIODDEN SKOLE «TETT PÅ» GODE RELASJONER GOD UNDERVISNING
Grunnmuren i ledergruppen ALLE KAN Positivt elevsyn Positivt lærersyn TETT PÅ Tydelige forventninger og krav til elever, ansatte og oss selv Personlig engasjement for ansatte og elever Vi er alle ledere Humor Styrket skoleledelse Avvikle den klassiske rektorrollen/inspektørrollen Vi er et team sammen skal vi være pedagogiske pådrivere
VI MÅ GÅ I FRONT
Dristighet er å flytte grenser for elevenes muligheter Begeistring skaper ofte under Det kan lett gå godt!
Verdier og holdninger Viktig arbeid i alle ledd Forventninger til elever og foreldre Alle kan og alle skal være med! «Du trenger ikke være professor for å være en god mor eller far» Holdninger i forhold til elever og foreldre Respekt, støtte, krav Forventninger og holdninger til eget pedagogisk arbeid Forventninger og holdninger i forhold til kollegaer Samarbeid og vennskap Holdninger i forhold til eget fravær
SKU-plakaten Vi i ledergruppen må være like mye involvert og informert Tydelige tidsrammer og arbeidsoppdrag Fysiske rammer ut av personalrommet Tydelige forventninger til de ansatte ut av komfortsonen «Det største hinderet for at ting går bra, er det vi tror vi vet» «Ruben Rubrick» Åpen dialog med de ansatte ingen skjult agenda Delta sammen med de ansatte i prosessen/engasjere/diskutere/lytte Være ekstra støttende mot personal som «bærer» mye kompetanse En ide er aldri god eller dårlig før den er prøvd ut
Positive holdninger snakk opp og fram ufarliggjør Vi må eie prosjektperioden holde på grunnmuren i ledergruppen Personlige krav til de ansatte, men skape det kollektive Bestillere til innholdet på våre samlinger, men samhandle Vi kjenner vårt personal best Være tålmodige ett skritt om gangen Tørre å feile/gå på «trynet» ta ting med godt humør Det er håp
SKU Lærerne Bevisstgjøring og endring av egen praksis i klasserommet Variert Vurdering for læring Lesing Samarbeid og delekultur Utvikle gode rutiner K o m p e t a n s e h e v i n g Ledelsen Sette av tid Styre prosessen konkrete arbeidsoppgaver Deltakende Tydelig og god kommunikasjon med UiS Tålmodighet lang tid Prøve og feile
SKU i hverdagen Praktiske oppgaver a) Vi øver på: En felles gitt oppgave b) Vi øver på noe som: Jeg trenger å bli bedre på Delingskultur «del og stjel» a) Vi viser hva vi har gjort på «Gallerivandring» b) Vi viser/forklarer/beskriver i fellesskap c) Vi deler det som gikk «på trynet» Veiledningskultur a) Vi må lytte, reflektere og ta i mot råd b) Bruke UIS aktivt c) Vi må engasjere oss og stille spørsmål d) Vi må være villige til å prøve det utenkelige
Fase 1: Ungdomstrinn i utvikling Skolebasert kompetanseutvikling lesing (SKUprosjektperioden) Ikke prosjekt, men organisasjonsendring Eierskap Dristighet Gallerivandringer UiS Ressurslærer
Fase 2: Skolen som lærende nettverk Lesing som hovedfokus Felles språk Sekundering med ressurslærer Gallerivandring Vår månelanding?
Suksessfaktorer Begeistring, stolthet Ufarliggjøring Krav, forventning og felles verdier Høyt læringstrykk Variasjon, praktisk tilnærming,lesing, vurdering Motiverte og dyktige ansatte Faglig kompetanse, positivt elevsyn, relasjonspedagogikk Endringsvillige Delingskultur Felles språk «sultne» på mer Trygghet Nytteverdi Fornuftig tidsbruk 70/30 mindre etterarbeid Deling+Endring= Ny kultur
Stavanger Aftenblad, 7. april 2014
Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomskolemeldingen TIDSPLAN Planlegging og Læringsfremmende vurdering Oppdrag 24/9 26/9 1/10 3/10-15/10 Gjennomføring i klasserommet Uke 42 43 44 Evaluering og forberedelse til gallerivandring 31/10 7/11 14/11 Hver gruppe skal planlegge og gjennomføre: Velg et tema/emne for perioden Ha fokus på metodikk/didaktikk Variasjon Dristighet Elevmedvirkning Lage felles mål Lage felles vurderingsform Forslag til måter å jobbe med tema på Lesing Vurdering Underveisvurdering Vurdering uten karakter Evaluering fra elevene
Oppdrag Gruppen skal: Presentere det dere har gjort Evaluere det dere har gjort Hva var bra? Hva kunne blitt gjort annerledes? Hvordan opplevde elevene det? UIS kommer og deltar på Gallerivandringen «Gallerivandring» Nat Jarle/Kjersti RLE Linn/Lene/ Jon Samf Roar/Audun Eng Kristine/Ingve Anders Mat1 Kjell E./Beate Mat2 Mette/Leif Kåre No1 Erlend/Ruth No2 Johanne/Karin a 10.00 11.30 Mat 1 Samf Rle No 2 Mat 2 Nat Eng No 1 10.15 11.45 Mat 2 Nat No 1 Samf No 2 Mat 1 RLE Eng 10.30 12.00 RLE Eng Mat 1 Mat 2 Nat No 1 No 2 Samf
GALLERIVANDRING LESING «Viktig faktor å huske på» Det finner mye informasjon om lesing på sidene til utdanningsdirektoratet http://www.udir.no/lareplaner/grunnleggende-ferdigheter/container/god-leseopplaring--for-larere-pa-ungdomstrinnet/ God leseopplæring Nedenfor beskrives de fire komponentene som du bør fokusere på i arbeidet med lesing i alle fag. God leseopplæring er 1. Å utvikle gode språklige ferdigheter 2. Å utvikle gode kodingsferdigheter 3. Å utvikle strategiske lesere 4. Å utvikle motiverte og engasjerte lesere
Refleksjoner og etterarbeid etter «Gallerivandringen» 1. Hvordan opplevde dere Gallerivandringen generelt? Kjekt, lærerikt, inspirerende, stressende 2. Hva kunne blitt gjort annerledes? Tid, sted osv. Bedre tid på selve dagen slik at vi fikk se alle sine opplegg 3. Fikk du faglig utbytte av opplegget? Ble inspirert, mistet selvtilliten, lærte mye nytt, oppdaget hvor mye noen av mine kollegaer kan 4. Brukte du mer tid på å planlegge dette opplegget enn ellers? Litt, lenger forarbeid mindre tid på etterarbeid, egentlig ikke, noe spesielt i begynnelsen. Litt usikker 5. Lesing, vurdering for læring og variasjon er de tre viktige faktorene i ungdomsskolemeldingen. Klarte du å ha fokus på dette i ditt opplegg? Vanskelig å ha fokus på alle tre, lesingen fordi jeg er usikker på om det jeg gjør er rett, variasjon var lettest å få til 6. Hvordan kan vi få implementert ungdomsskolemeldingen på vår skole? Noen gode ideer? Fortsette med det samme, ledelsen tvinger fram samarbeid, enda mer praktiske eksempler
SKU fase 2 Endring tar tid, og ofte kan vi oppleve at endring uteblir. Ungdomskolemeldingen er ikke et prosjekt som vi kan la passere i stillhet, men en pålagt organisasjonsendring som tvinger oss alle til å endre, forbedre eller finpusse vår praksis i klasserommet. Derfor er det er viktig at vi holder trykket oppe og har fokus på det som er viktig i den prosessen vi nå står i. 28. januar kommer Toril, Ingrid og Dag fra universitetet. De skal veilede oss gjennom denne organisasjonsendringen, og denne økten skal inneholde følgende: 1. Hvilke spørsmål kan vi stille til egen eksisterende lesepraksis? Eksempel: Hvordan skape engasjement i førlesefasen? Hvordan jobber vi med lesefasen i forhold til forståelse og vurdering? 2. Aksjonslæring Hvordan kan jeg endre, forbedre eller finpusse min lesepraksis? Vi setter oss sammen parvis (parene er satt sammen på forhånd utfra fag) og utformer utviklingsspørsmål a. Identifiserer det som kan være problemer i praksisen vår, diskuterer ulike årsaker til problemene og brainstormer ulike aksjoner (bruk aksjonslæringsskjema som mal/veileder) b. Finner vårt eget utviklingspotensial og velger ut en aksjon c. Tirsdag 1 8. februar skal parene kort presentere hvilke aksjoner de jobber med og hvor langt de er kommet i prosessen - sekundering d. Aksjonene skal munne ut i en ny gallerivandring tirsdag 1 8. mars der vi deler erfaringer og opplevelser med hverandre Forslag til litteratur/forberedelse/inspirasjon http://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/ressurser-for-larere-pa-ungdomstrinnet/lesing---for-larere-pa-ungdomstrinnet/ Smiodden skole SKU-28. januar 2014
11.00 Felles lunsj Program for dagen 11.30 Oppmøte på auditoriet det kan være nyttig å ta notater og stille spørsmål underveis. Nå har vi muligheten til å finpusse våre kunnskaper 13.30 Oppmøte i 8B sitt klasserom. Ta med datamaskin/nødvendige papirer etc. «Workshop» Vi setter oss parvis og begynner med aksjonslæringsoppdraget vårt. Toril, Ingrid og Dag er tilgjengelige for veiledning underveis.
SKU -28. januar Navn Navn Fag Læreverk Kristine Johanne/Roar Norsk Saga til CD Kjell Erling Ingve Naturfag Eureka Anders Elisabeth Engelsk Searching Beate Jarle Matte Faktor Karina Mette RLE Horisonter Audun Linn Engelsk Searching Ruth Kjersti Samfunnsfag Kosmos Camilla Erlend Samfunnsfag Kosmos Lene Jon RLE Horisonter
SKU sekundering Vi er nå halvveis i aksjonslæringsøkten. I dag kommer Silje Mæle som er vår ressurslærer. Hun skal veilede og komme med gode råd for videre arbeid i prosessen Denne økten skal inneholde følgende: 1. Hvert par presenterer kort (5-10 min) sin aksjonslæring Når alle parene har presentert: 2. De første parene (se oppslag) til veiledning (15 min) sammen med Silje. Da kan dere sammen med henne komme fram til gode løsninger for det videre arbeidet. Lykke til vi gleder oss! De som ikke har fått oppsatt tid til veiledning i dag, får veiledning torsdag 20. februar
Forventninger Vi forventer at lærerne på ungdomstrinnet planlegger, organiserer, gjennomfører og vurderer undervisningen ut fra profesjonelt skjønn, erfaring og forskning om god praksis. Deltar aktivt i den skolebaserte kompetanseutviklingen. Samarbeider med kolleger og deler erfaringer med sikte på å øke egen og kollegiets kompetanse Legger til rette for elevmedvirkning Samarbeider med foreldrene om elevenes motivasjon og læring Ungdomstrinn i utvikling Utdanningsdirektoratet sine hjemmesider http://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/ressurser-for-larere-pa-ungdomstrinnet/ Vurdering for læring Det er viktig at elevene mener noe mer enn bare Kjekt/kjedelig. Elevene må ytre seg om hvorvidt de ble engasjert og motivert, hva de lærte, og om de fant opplegget relevant, utfordrende osv Lykke til!
Baklengs planlegging Førlesefasen Stillas Startsetninger Vi leser med hånda Arbeidsoppdrag SKU HUSK: Visualisering Konkretisering Dobbel betydning Oppmuntring Kognitiv språkutvikling UIS kommer 2. oktober og de vil gi dere nye verktøy som skal tas i bruk i denne planleggingen. Ingrid Værum Larsen kommer 23. september, og gir råd og tips om hvordan dere kan inkludere/veilede minoritetsspråklige Dere skal: Planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg (må ha vært gjennomført innen 11. november) Opplegget skal ha fokus på a) Variasjon b) En av fire komponenter for leseopplæring som UIS har presentert c) Praktisk tilnærming d) lesing e) vurdering Presentasjon for din samarbeidspartner i NY 12. november Gallerivandring i mediateket tirsdag 25 november (ta med råd og tips fra NY)
Spissing av arbeidsoppdrag UIS 2. oktober 2014 Område for utvikling Spørsmål til eksisterende praksis Mulige handlingsalternativer Dere skal finne ET OMRÅDE FOR UTVIKLING innenfor en av de fire komponentene for god leseopplæring som UIS har vist dere. Start med Å STILLE NOEN SPØRSMÅL TIL EKSISTERENDE PRAKSIS hvordan gjør vi det NÅ. Videre skal dere liste opp MULIGE HANDLINGSALTERNATIV, velge et av disse alternativene og planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg. Ha også i mente at opplegget skal føre til at elevene opplever undervisningen som mer praktisk, relevant, utfordrende og variert + tenk vurdering for læring.
Navn Navn Fag Kristine Signhild Norsk Kjell Erling Kjersti Matte Anders Erlend H. Samfunn Beate Mette Matte Lene Audun Engelsk Ruth Linn Samfunn Elisabeth Silje Minoritetsspråklige Camilla Jon Norsk Jarle Kristian Naturfag Erlend B. Ingve Naturfag
SMIODDEN SKOLE «TETT PÅ» GODE RELASJONER GOD UNDERVISNING