Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Etikk og etisk refleksjon Pernille Næss, avd. HEV

Etikk og moral Moral: Personlige (og felles) oppfatninger om hva som er rett og galt Etikk: Systematisk refleksjon over rett og galt

System 1: Rask, instinktiv, emosjonell, «automatisk» / «subbevisst» System 2: Saktere, overveiende, logisk, bevisst 08.10.2015

Hva er etisk kompetanse? Persepsjon: Evnen til å oppdage etiske utfordringer Refleksjon: Å kunne overveie sakens forskjellige sider, egen tilnærming og mulige handlingsalternativer Aksjon: Å kunne omsette det vi vil i praktisk handling

87 prosent av ansatte ved 16 kommunale sykehjem i Sør-Trøndelag innrømmet at de selv har gitt utilstrekkelig pleie, stått for overgrep eller krenkelser eller andre forsømmelser minst én gang i løpet av den siste måneden. 91 prosent opplyser at de har observert dette hos kolleger.

St. melding 29: Morgendagens omsorg God etisk praksis er sentralt for å møte utfordringene i morgendagens omsorgstjenester Etisk bevissthet og skjønn er avgjørende innen lindrende behandling og omsorg /palliasjon Etisk bevissthet hos den enkelte er sentralt i organisering av omsorgstjenestene for å gi individuelt tilrettelagte tjenester Etisk refleksjon trekkes frem som en delmetode i innovasjonsarbeidet

Fra forskningsrapporten fra Oxford Research ( Etikk i det daglige: Evaluering av etikkarbeidet i to storbykommuner Bergen og Stavanger): Etikkarbeidet er et verktøy for å forbedre kvaliteten: Etikkarbeidet bør sees på som en naturlig del av arbeidet som drives i kommunens ulike sektorer, noe som innebærer at etikkarbeidet ikke skal være et formål i seg selv, men et viktig verktøy for å stadig forbedre kvaliteten på arbeidet, endre organisasjonskulturen, heve brukertilfredsheten med mer. Resultater og effekter av etikkarbeidet vil da kunne reflekteres i virksomhetens prestasjon som helhet. Det viktigste er antakelig at det foregår en prosess i kommunene der man får flere handlingsvalg enn før, og der det er lettere å ta opp et spørsmål til refleksjon. Dette krever tålmodighet til et langsiktig arbeid.

Verdier påvirker adferd, prioriteringer og mål

Verdier Verdier påvirker handlinger, holdningene og vurderinger Verdier er veivisere i beslutninger og konfliktløsning. Hvordan vi velger mellom flere alternativer, tar beslutninger Verdier gir motivasjon og er drivkraft for handlinger og måloppnåelse (Kaufman og Kaufman 2009)

Etisk refleksjon

Hvorfor etisk refleksjon? Bli bevisst hvilke valg vi tar Bli klar over konsekvensene av de valgene vi tar Sikre at vi ivaretar både kortsiktige og langsiktige behov Sikre at løsningen er i samsvar med våre verdier, visjon og strategier Forebygge feiltrinn Felles verktøy felles forståelse Kilde: Transparency International

Etiske dilemma En situasjon hvor det finnes tungtveiende grunner som taler til fordel for minst to av handlingsalternativene, men hvor du bare kan velge ett av dem. Dvs ulike hensyn som står mot hverandre (moralske- eller andre beslutningshensyn) Verdikonflikt Krevende å velge den riktige løsningen «Hva gjør jeg når jeg ikke vet hva som er riktig å gjøre?»

Diskuter med sidemannen: Hvilke etiske utfordringer og dilemmaer tas opp i artikkelen?

Ekte og falske dilemma Ekte dilemma: Hensynene som står mot hverandre er mer eller mindre likevektige utfordrer både tanken og viljen Falske dilemma: Ett av hensynene peker seg ut som «det rette», men det er krevende å gjøre det rette utfordrer viljen

Moralsk dissonans og moralsk nøytralisering Moralsk dissonans: Oppstår når en person har en moralsk oppfatning om noe, og samtidig har lyst til å gjøre noe som strider med den oppfatningen Dette er en ubehagelig situasjon å være i. Personen vil søke seg vekk fra dissonansen. 1) skrinlegge alternativet og leve i samsvar med det han mener er rett, 2) finne måter å omskrive handlingen på, som gjør at den ikke lenger skaper dissonans, dvs moralsk nøytralisering.

Svake begrunnelsesstrategier: Den dogmatiske: «Sånn er det bare» Den tradisjonsbaserte: «Vi har alltid gjort det sånn» Den konformorienterte: «Alle andre gjør det» Den følelsesbaserte: «Jeg følte det var rett» Den smutthullsorienterte: «Det er ikke ulovlig» Kilde: Øyvind Kvalnes, BI 2012

Etiske begrunnelser kan baseres på Likhetsprinsippet: Like tilfeller behandles likt Offentlighetsprinsippet: Du bør være villig til å forsvare beslutningen offentlig Den gylne regel Anvendt etikk / etisk diskurs; dvs dialog og refleksjon rundt hva er den beste handlingen i det gitte tilfellet

Navigasjonshjulet Kilde: Øyvind Kvalnes: «Se Gorillaen»

Etisk refleksjonsmodell (SME) 1. Hva er det etiske problemet? 2. Fakta 3. Berørte parter 4. Sentrale verdier 5. Handlingsalternativ 6. Konklusjon/videre oppfølging 08.10.2015

Andre modeller / verktøy «Kjørelys» / «Trafikklysmetoden» Refleksjonskort Case

Mål for Samarbeid om etisk kompetanseheving Styrke etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid i kommunenes helse- og omsorgtjenester Fokus på: grunnleggende etiske prinsipper i yrkesutøvelsen holdninger og verdier i møte med brukerne hvordan håndtere etisk vanskelige valg Mål: Etisk bevissthet for ansatte. Brukere skal oppleve at tjenestene ivaretar deres verdighet og integritet.

Verdibasert ledelse Handler om å definere et felles verdigrunnlag: Hva er viktig for oss i vår organisasjon? Hva er viktig med de tjenestene vi leverer? Hvilke «rettesnorer» trenger vi for å holde blikket på målsetningene? Å skape intern konsistens Handler om å gi alle et selvstendig ansvar for å følge opp verdigrunnlaget i praksis Handler om å etablere arenaer for læring og refleksjon i praksis

«Happiness is not the abscense of problems, but the ability to deal with them!»

Kilder Øyvind Kvalnes: «Se Gorillaen, etikk i arbeid» Klev og Levin: «Forandring som praksis» Jacobsen: «Organisasjonsendringer og endringsledelse» Eide og Aadland: «Etikkhåndboka» Rudi Kirkhaug: «Verdibasert ledelse» Daniel Kahneman: «Thinking fast and slow»