Byer og steder for mobilitet til fots. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Like dokumenter
Gode byer - fornøyde fotgjengere - attraktiv kollektivtransport. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Til fots i bypakker i fem skritt

Mobilitet til fots for folk, næring og sted. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Kollektivtransport & mobilitet til fots

Byutforming på gåendes premisser en viktig strategi for kollektivtransport

Attraktive byer fornøyde fotgjengere 1, 2, 3, 4. Helge Hillnhütter

Fornøyde fotgjengere gir kunder til kollektivtrafikken. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Slik satser London på «Healthy Streets» eller Sunne gater

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

MOBILITET OG BEVEGELSE

Mobilitetspakke for grønnere reiser

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Stedsutvikling og bygdepakker. Marianne Knapskog Nordlandskonferansen

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Eldre, mobilitet og velferd

BEDRE BYER. - en innbyggerundersøkelse om hva som gjør en by attraktiv å bo og leve i

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

BÆREKRAFTIG MOBILITET I OSLO BY NVTF 10.MARS 2015 HELGE JENSEN

Fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsninger

Innfartsparkering som klimatiltak

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

BÆREKRAFTIG MOBILITET

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

P L AN 0540 S O L A S YK E H J E M M O BI LI TE TS P L AN

Gåstrategi for eldre: Hva skal til for at eldre skal gå mer i hverdagen?

Den gode byen og sykkelen

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

NOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2030) Sist revidert

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst prosent

Barrierer mot mer bærekraftig mobilitet: Erfaringer fra Bodø, Trondheim og Bergen. Presentasjon prosjekt 2019 Kjersti Granås Bardal

Prosjekt gjennomført høsten 2018 på oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet - BBM

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Bybanen som byutvikler

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Byrådssak /19 Saksframstilling

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Nudging og grønne valg

Søren Kierkegaard

Hva sier reisevanene oss?

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter

BEVEGELSE. Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Omfang av gåing til holdeplass

Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer. Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Vet vi nok? KMD sin bestilling om systematisert kunnskap knyttet til stedsutvikling

Urban Life Lighting. Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor. Lillestrøm, 7. mars Urban Life Lighting

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Innledning til opplæringsmodulen Øko-kjøring

Reisevaner i Region sør

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

byvekst bykvalitet byplanlegging

Gåstrategi for eldre kunnskapsgrunnlag for planlegging i Kristiansand

Hvilke bein står den norske sykkelsatsingen på?

Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka

Hva betyr det å lage gode gater og byrom?

Areal + transport = sant

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE

Sentrumsutvikling på Saltrød

Attraktive sykkelruter for arbeidsreiser

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?

Klimaundersøkelsen 2019

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering

Klimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø

Fremtidens transportsystemer

Byvekstavtale NVTF

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Kommunal og moderniseringsdepartementet, Oslo

Innfartsparkering for biler

Framtiden er elektrisk

Kartlegging og vurdering av norsk byforskning

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Hvordan skape den attraktive fremtidsbyen med enklere hverdag for folk flest?

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN

Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5

Transkript:

Byer og steder for mobilitet til fots 1 2 3 4 Sivilarkitekt, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@ntnu.no

NTNU Hvorfor satse på gåing for helse? Gåing er enkelt Nesten alle kan gå Gåing er gratis Vi kan gå til en hver tid Krever ikke at en er sportslig Krever ingen hjelpemidler eller utstyr Kan enkelt integreres i hverdagen

NTNU Flere grunner for å satse på gåing Sosiale effekter Sosial mobilitet - sosial integrasjon Sikkerhet for barn, eldre, og bevegelseshemmede Forlenger et selvbestemt liv! Effektiv og lav kostnad Krever lite plass Energieffektiv Krever ikke kostbart infrastruktur Globale effekter - Klima & miljø Ingen lokal utslipp Ingen klimagass Lav energibehov

1 Mobilitet til fots hva er det?

1 Gående ubevisst mobilitet ferdes med lav vekt og hastighet har ingen kurveradius kan snu spontant på stedet har ingen bremsvei kan stoppe fra ett skritt til det neste reagerer intuitivt og raskt trenger lite plass agerer spontant kan utføre andre aktiviteter underveis Gåing er mobilitet men også menneskelig atferd!

1 Fotgjengere reagerer raskt, intuitivt og spontant, er intelligente og ferdes med lavt vekt og hastighet

1 Utsatt til omgivelsen Gåing er mobilitet ute

1 Gåing er en sensorisk opplevelse med alle sanseorganer

1 Fotgjengere kan ikke slår av sanseorganene Walking stimulates all senses

1 Mens vi går i byen Hjernen blir forsynt med informasjon fra omgivelsene gjennom 5 sanseorganer. 80% av denne informasjonen er visuell! NTNU

1 Konklusjon 1 Gåing har andre karakteristika enn all mobilitet på hjul, omgivelsene er viktig

2 Hvordan påvirker byomgivelsen vår opplevelse av gåing? Kan man måle det?

2 Sensorisk opplevelse av omgivelsene i byen 1. Emosjoner 2. Opplevelse av tid

2 Opplevelse av tid, hastighet og distanse NTNU

2 Forgjengerens tidsopplevelse Vi opplever ikke tid som konstant

2 Subjektiv opplevelse av tid - Psykologer forklarer Lav stimulasjon Høy stimulasjon Langt Kort!!

2 Tidsopplevelse: effekt for gående Tiden går raskt Opplevd hastighet høy Avstanden blir kort

2 Kort NTNU

2 Langt NTNU

2 Variasjon distanseopplevelse 30% Ingen «myk faktor»! - 14% - 11% - 9% - 10% Variasjon akseptabel gangavstand + 9% + 12% + 17% + 10% NTNU

2 Følelser/emosjoner NTNU

2 Emosjoner + 1. Stimulansnivå 2. Behagelighet NTNU -

2 + Mye informasjon/høy Stimulans NTNU - Lite informasjon/lav

2 + Ikke behagelig Behagelig - NTNU

2 Måling: Hvilken omgivelser oppfattes som behagelig? Spørreundersøkelse 600 intervjuer NTNU

Stress + Glede Kjedelig - Avslappende

Opplevelse av 1. Reisetid 2. Distanse 3. Hastighet Hva vi når til fots Konklusjon 2: Følelser Kvaliteten av den urbane omgivelsen påvirker opplevelsen av en gåtur målbart! Om vi velger å gå car [PROSE NT] Oslo Public bike transp [PROSE ort NT] [PROSE NT] walkin g [PROSE NT]

3 Gåing - mobilitet i byen NTNU

3 Mobilitet i by hvordan reiser vi? «hovedtransportmiddel» gange 13% 26% kollektivtransport 51% Eksempel: 33 tyske byer 10% sykkel bil

3 Mobilitet: en reise et transportmiddel? Realitet: flere transportmidler 13% 26% 51% 10% Eksempel: 33 tyske byer NTNU

3 Reisemiddelfordeling for alle transportmidler som brukes 13% 26% 10% 51% 10% 33% 50% 7% NTNU

3 Kollektivtransport - 4 etapper 1 2 3 4 NTNU

3 Til fots 90% De fleste går til bussen 50 55% i buss 45-50% til fots 50% av tiden til fots 30% forteller om tiden i bussen 70% forteller om gåturen Inntrykk av gåturen dominerende NTNU

3 Faktor for gangavstand: Fysisk byrom +70% Bildominert Fotgjengerorientert Peperna 1982

3 Gode forhold fro fotgjengere 3x flere kunder for kollektivtransport NTNU

3 3x flere mennesker bor i akseptabel gangavstand til bysentrum Konklusjon Bysentrum +70% 3: Flere kunder til butikkene x3 Mange muligheter for å løfte gåing for mere fysisk Bysentrum aktiv mobilitet Færre biler mere attraktive byrom Spare plass og penger for parkering NTNU

NTNU 4 Byer og steder for fotgjengere - prinsipp

NTNU 4 10 12m Menneskelig dimensjon

4 NTNU Variasjon!

4 Vedlikehold, brøyting, belysning!

4 «Salt og pepper» Gangvei overflater Nye treer Blomster Gressflater og striper Håndtering av vann/overflatevann Belysning

4 God design!

4 Fartsdempende tiltak

4 Overkrysning Sikker, praktisk, attraktiv

4 «Tactical urbanism» Lav kostnad Rask realisering Synlig Effektiv Teste ut

4 «Tactical urbanism» Stimulere aktiviteter Lav kostnad Rask realisering Synlig Effektiv Teste ut

NTNU Mer fysisk aktiv mobilitet mindre kjøring gange kollektivtransport sykkel Mobilitet ute Mobilitet ute Mobilitet ute bil Kvalitet av den urbane omgivelsen er sentralt for å redusere bilbruk i byer

Synergieffekt Kombinerte strategier bedre effekt Mer utbytte av kostbart kollektivinfrastruktur Jobbe i lag helse, energi & klima, mobilitet, bærekraft Vi kan starte i dag, ikke vent på teknologisk utvikling NTNU

Tilrettelegge for mer gåing en «universal» strategi Mere attraktive byer for mennesker Effektiv reduksjon av bilkjøring Effektiv mobilitet Sosialt inkluderende Sikre byer Helse Økonomisk Økologiske, klimavennlige byer

1 2 3 4 Sivilarkitekt, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@ntnu.no