Rammeverk for desentralisert ordning for kompetanseutvikling Kompetansenettverk Fosen
Dette rammeverket er utarbeidet av regionkonsulent Gøril Dønheim-Nilsen i samarbeid med skoleeierne i kommunene på Fosen. Rammeverket ble vedtatt i møte i Kompetansenettverk Fosen den 07.09.18. 2
Innhold Innledning... 4 Bakgrunn og prinsipper for ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling... 4 Samarbeidsforum... 5 Kompetansenettverk Fosen... 6 Representant for Kompetansenettverk Fosen i Samarbeidsforum... 6 Valg av representant for Kompetansenettverk Fosen i Samarbeidsforum... 6 Oppsummering av den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling... 7 Utviklingspartner 1 og 2... 8 Oversikt over kommunenes satsinger og utviklingsprosjekter høsten 2018... 9 Et årshjul for analysearbeid... 10 Fra skole til kommune til kompetansenettverk... 10 Planlagte satsinger/tiltak i Kompetansenettverk Fosen pr. 01.08.18... 11 Fosennettverket... 11 Ekstern skolevurdering... 12 Fagfornyelsen... 13 Tidlig innsats og inkluderende fellesskap... 13 3
Innledning Bakgrunn og prinsipper for ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling Regjeringen la våren 2017 frem Stortingsmelding 21 «Lærelyst. Tidlig innsats og kvalitet i skolen» som blant annet legger føringer for hvordan kvalitetsutvikling og kompetanseheving i skolesektoren skal organiseres, gjennomføres og finansieres i årene fremover. Etter over ti år med i stor grad statlig styring av kvalitetsutvikling og kompetanseheving innenfor skolesektoren oppsummeres noen av erfaringene slik i Stortingsmeldingen: «I årene siden innføringen av Kunnskapsløftet har departementet gjennomført flere nasjonale satsinger på kompetanse- og kvalitetsutvikling i skolen. Men satsingene får likevel ikke et omfang som dekker alle skoler eller alle relevante fagområder. De nasjonale satsingene blir ofte godt mottatt, men det kan være krevende for skoler og kommuner å navigere mellom tilbudene og tilpasse dem til lokale satsinger. Dermed er det vanskeligere å skape varige endringer i undervisning og i lokalt utviklingsarbeid.» (Meld. St.21, s. 13) Stortingsmeldingen legger til grunn at for at kvalitetsutvikling i større grad skal skje lokalt, må lærere, skoleledere og lokale skolemyndigheter samarbeide om å identifisere utfordringer og utvikle tiltak bygget på forskningsbasert kunnskap og felles erfaring. «Internasjonal forskning viser at desentralisering av beslutninger om organisering, oppgaveløsning og bruk av ressurser har positive effekter på elevenes læring, gitt at det lokale nivået har kompetanse og vilje til å ta ansvaret. Blant annet har det betydning at det er stor grad av frihet til å fordele ressurser, foreta ansettelser, fastsette lønn og utvikle undervisningen. Det lokale nivået har som regel bedre kunnskap om egne forhold, større evne til å utnytte ressurser og kan utvikle mer treffsikre tiltak enn det statlige nivået» (Meld. St. 21, s. 12) Stortingsmeldingen beskriver en desentralisert ordning for kompetanseutvikling, som skal bidra til at alle kommuner gjennomfører tiltak for kompetanseutvikling, gjennom at statlige midler kanaliseres til kommunene. Kommunene skal, innenfor overordnede nasjonale mål, definere og prioritere hva de trenger, i samarbeid med UH-sektor. «For at den nye modellen for kompetanseutvikling skal bli vellykket, er det avgjørende at universiteter og høyskoler er med på å diskutere kompetansebehov, gir råd om aktuelle tiltak og leverer innholdet i tiltakene. I den nye kompetansemodellen skal midlene brukes på en måte som styrker samarbeidet mellom universitets- og høyskolesektoren og skolen.» (Meld. St. 21, s. 14) Departementet har satt noen overordnede mål for bruken av midlene i den desentraliserte ordningen. Dette er mål som skal bidra til å gi retning for kompetansetiltakene uten at det fjerner det regionale 4
handlingsrommet. Sektormålene for grunnopplæringen er derfor valgt som ramme for bruken av midlene, og disse målene oppsummerer sentrale elementer i både formålsparagrafen og læreplanverket: - Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø - Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse - Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring Samarbeidsforum Selv om det i Meld. St. 21 står at statlige midler til kompetanseutvikling skal kanaliseres til kommunene, legger også meldingen føringer for hvordan disse midlene skal utbetales og disponeres: «Sammenlignet med tidligere forsøk på desentralisering, er den største endringen i den desentraliserte ordningen at midlene i første omgang ikke blir utbetalt til den enkelte kommune. I stedet skal kommunene delta i samarbeidsforumer og i fellesskap bli enige om hvordan de statlige midlene skal brukes, og hvilke tiltak som skal prioriteres.» (Meld. St. 21, s. 90) Stortingsmelding 21 legger til grunn at det er Fylkesmannsembetene som skal legge til rette for samarbeidsforum i hvert fylke der representanter for kommunen, skoler, lærere og lærerutdanningene analyserer, prioriterer og planlegger kompetanseutviklingstiltak for en lengre periode. Tiltakene som gjennomføres skal være skolebaserte og dekke et bredt spekter av skolens samfunnsmandat. Den forventede sammenhengen mellom kompetansemidler som bevilges av staten, og det ansvaret som ligger hos henholdsvis fylkesmann og samarbeidsforum for å legge til rette for lokale kompetanseutviklingstiltak beskrives i følgende modell i Meld. St. 21, s. 90: 5
I Trøndelag fylke ble det i januar 2018 opprettet et samarbeidsforum som ledes av to representanter fra fylkesmannsembetet og består av en representant fra hver kompetansenettverk, i tillegg til representanter fra UH-sektor, Utdanningsforbundet og KS. Organisering, rammer og forumets ansvars- og oppgavefordeling beskrives i et mandat for Samarbeidsforum Trøndelag fastsatt av Fylkesmannen 07.02.18. Kompetansenettverk Fosen I brev datert den 28.06.17, sendt til kommunene og friskolene, ba Fylkesmannen alle skoleeiere i Trøndelag om å definere hvilket kompetansenettverk de ønsket å tilhøre i den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling. Alle de 6 kommunene på Fosen; Bjugn, Indre Fosen, Osen, Roan, Åfjord og Ørland, samt friskolene Skaugdalen Montessoriskole i Indre Fosen kommune og Fagerenget Montessoriskole i Bjugn har valgt å tilhøre Kompetansenettverk Fosen. Fylkesmannen ba også skoleeierne om å utnevne en representant for sitt kompetansenettverk som de gir mandat til å ta beslutninger i samarbeidsforumet som er bindende for dem de representerer. I brevet skriver Fylkesmannen at representanten vil være valgt inn i det regionale samarbeidsforumet for 2 år. Representant for Kompetansenettverk Fosen i Samarbeidsforum Kompetansenettverk Fosen gjorde følgende valg i møte i august 2017: Representant: Regionkonsulent Gøril Dønheim-Nilsen Vara: Leder i OFO, Kjetil By Rise Valg av representant for Kompetansenettverk Fosen i Samarbeidsforum Samarbeidsforum for Trøndelag ble konstituert i januar 2018. Det vil derfor være naturlig at kompetansenettverk Fosen foretar neste valg av representant og vararepresentant til samarbeidsforum før 1. januar 2020. Deretter i 2 års syklus. 6
Oppsummering av den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling - Departementet fastsetter overordnede, nasjonale rammer for innholdet i kompetanseutviklingstiltakene, basert på sektormålene. Føringene skal ikke være knyttet til bestemte fag eller fagområder. - Midlene fordeles etter antall årsverk i kommunene i fylket, og tildeles kommuner og universiteter og høyskoler som bidrar i kompetanseutviklingen, via regional stat/fylkesmannsembetene. - Regional stat/fylkesmannen skal legge til rette for samarbeid mellom lokale skolemyndigheter og universitet og høyskoler, og legge til rette for langsiktig arbeid i lokale samarbeidsforumer. - Det er samarbeidsforumene som må bli enige om prioriteringer og hvilke prosjekter som skal gjennomføres, herunder valg av tematiske områder og konkret fordeling av midler. Samarbeidsforumene kan bli enige om flere områder dersom det er ulike behov i kommunene. - Regional stat/fylkesmannen skal ha en tilretteleggerfunksjon for samarbeidsforumene. Hvis forumene ikke blir enige om prioriteringene, er det imidlertid fylkesmannen som tar den endelige beslutningen om hvilke prosjekter som skal gjennomføres. - Samarbeidsforumene er ikke bundet til å bruke den lokale universitets- eller høyskoleinstitusjonen. De må imidlertid inngå et samarbeid med en UH-institusjon, eventuelt med støtte fra nasjonale sentre. - For å motta midlene er det krav om at skoleeierne skal bidra med finansiering på 30 prosent av det statlige tilskuddet. Kommuner som av ulike grunner ikke ønsker å delta i dette utviklingsarbeidet vil ikke få tildelt midler. (Utdrag fra Meld. St. 21, Boks 8.4, s. 93) Det presiseres i Meld. St. 21 at den den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling skal handle om etterutdanning, og ikke videreutdanning (Boks 8.1, s. 85) 7
Utviklingspartner 1 og 2 I Ny desentralisert kompetansemodell har universitets- og høgskolesektoren fått rollen som utviklingspartner. Fylkesmannen i Trøndelag beskriver en todeling av denne rollen hvor Nord Universitet og NTNU er utviklingspartner 1 i Trøndelagsmodellen. Utviklingspartner 1 (UP1) - samarbeider med kompetansenettverket skoleledelse og skoleeiernivå Planlegging Støtte i analysefasen Støtte i prioritering av tiltak Støtte i planlegging på skoleeiernivå (bidra i valg av relevante tiltak) Støtte i planlegging av den skolebaserte kompetanseutviklinga (prosess) Sikre det forskningsmessige blikket i denne fasen Gjennomføring/evaluering Støtte og dialogpartner underveis (fokus på effekt, både når det gjelder prosess og innhold) Midler er tildelt direkte til UH for å opprette en slik pool. Kompetansenettverk/skoleeiere skal ikke betale særskilt for bistand fra poolen. Utviklingspartner 2 (UP2) - samarbeider med skoleledelse og lærere Planlegging og gjennomføring Støtte i forankringsarbeidet på skolenivå Støtte i planarbeidet på skolenivå Tiltak og støtte på fag og prosess Støtte i evalueringsarbeidet på skolenivå Midler er tildelt kompetansenettverkene, og prioriteringer av tiltak skjer på dette nivået. Skoleeier inngår kontrakt med det aktuelle UH-miljøet. Utviklingspartner 1 (UP1) er NTNU for Kompetansenettverk Fosen. Utviklingspartner 2 (UP 2) trenger ikke være NTNU. 8
Oversikt over kommunenes satsinger og utviklingsprosjekter høsten 2018 En viktig premiss for kommunenes behov og kapasitet for nye prioriterte satsinger er de pågående satsingene som kommunene har forpliktet seg på. Fra høsten 2018 ser bildet slik ut for kommunene i Kompetansenettverk Fosen: Bjugn Fagerenget Montessori skole Indre Fosen * Skaugdalen Montessori skole Osen Roan Ørland Høst 2018 Vår 2019 Høst 2019 Vår 2020 Vallersund Vallersund oppvekstsenter: oppvekstsenter: «Gode lærerelevrelasjonerelevrelasjoner» «Gode lærer- Veilederkorpset Veilederkorpset Veilederkorpset Modellkommuneprosjektet "Inkludering på alvor" Implementering og sertifisering av Olweusprogrammet «Gode lærerelevrelasjoner» «Gode lærerelevrelasjoner» Språkkommune Modellkommuneprosjektet "Inkludering på alvor" Implementering og sertifisering av Olweusprogrammet «Gode lærerelevrelasjoner» «Gode lærerelevrelasjoner» Modellkommuneprosjektet "Inkludering på alvor" Implementering og sertifisering av Olweusprogrammet Implementering og sertifisering av Olweuspr. Åfjord «Gode lærerelevrelasjoner» «Gode lærerelevrelasjoner» Alle Tidlig innsats Tidlig innsats Tidlig innsats Tidlig innsats Relasjoner, Relasjoner, Relasjoner og analysekompetanse analysekompetanse profesjonelle og profesjonelle og profesjonelle læringsfelleskap læringsfelleskap læringsfelleskap (Fosennettverket) (Fosennettverket) (Fosennettverket) Relasjoner og profesjonelle læringsfelleskap (Fosennettverket) *Skaugdalen Montessoriskole deltar også i modellkommuneprosjektet «Inkludering på alvor». 9
Et årshjul for analysearbeid I Meld. St. 21 presiseres det at når nasjonale satsinger innenfor kvalitets- og kompetanseutvikling gradvis skal fases ut, vil dette medføre et stort ansvar for kommune, hvor mange må gjennom en fase med kapasitetsbygging for å kunne analysere og prioritere mellom sine egne behov. «Gode skoleeiere setter i gang prosesser der kommuner og skoler sammen bruker informasjon om elevresultater og læringsmiljø til å lage strategier for videre utvikling.» (Meld. St. 21, s. 32) Dette krever at Kompetansenettverk Fosen etablerer en forutsigbar struktur for hvilke data kommunene skal dele med hverandre og drøfte sammen, og en tidsplan for når dette skal skje. Ettersom kommunene får tilgang på ulike data på forskjellige tidspunkt i løpet av ett år, vil det være nyttig å legge et årshjul for delings-, drøftings og analyseprosessene i Kompetansenettverk Fosen. I det underskrevne mandatet for Samarbeidsforum Trøndelag er det definert følgende styringsparametere som skal benyttes til å vurdere måloppnåelsen innenfor de tre sektormålene beskrevet i innledningen i dette rammeverket: - Grunnskolepoeng - Nasjonale prøver og regning 5. trinn andel på mestringsnivå 1 - Nasjonale prøver og regning 8. trinn andel på mestringsnivå 1 - Elevundersøkelsen mobbing på skolen - Elevundersøkelsen støtte fra lærerne - Elevundersøkelsen motivasjon - Elevstemmen, i form av elevinvolvering Mandatet for Samarbeidsforum Trøndelag legger dermed noen føringer for hvilke data og «stopp-punkt» som Kompetansenettverk Fosen må legge inn i årshjulet. Fra skole til kommune til kompetansenettverk «Lærere skal ikke bare være deltakere i de tiltakene som settes i gang i den nye modellen for kompetanseutvikling. Departementet mener at profesjonen, både skoleledere og lærere, skal ha en aktiv rolle i å definere behov og vurdere hvilke kompetansetiltak som skal gjennomføres i kommuner og fylkeskommuner.» (Meld. St. 21, s. 92) For å bidra til at profesjonens stemmer blir en del av vurderingene og prioriteringene som må gjøres i Kompetansenettverk Fosen når det gjelder den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling i skolen, skal årshjulet synliggjøre sammenhengen mellom de analyser av data som skal skje lokalt på den enkelte skole, kommunalt i ledergruppene og regionalt i kompetansenettverket. Dette årshjulet 10
bidrar også til forutsigbarhet med tanke på de forventninger skoleeierne skal ha til hverandre i møter i kompetansenettverket. Kompetansenettverk Fosen har besluttet at følgende stopp-punkt gjennomføres i møter i kompetansenettverket: Januar Februar April Desember Utvidet tilstandsrapport for grunnskole for de kommunene som gjennomfører dette i partallsår Nasjonale prøver Elevundersøkelsen Grunnskolepoeng med fokus på vurderingspraksis, se standpunkt i forhold til eksamenskarakterer Planlagte satsinger/tiltak i Kompetansenettverk Fosen pr. 01.08.18 Fylkesmannen har gjennom Trøndelagsmodellen beskrevet fire områder som skal være sentrale i all etterutdanning innenfor DEKOM: 1. God forankring av lokale planer for kompetanseutvikling. 2. Helhetlige kompetanseplaner lokalt 3. Skolebasert tilnærming i de lokale planene for kompetanseutvikling. 4. Elevinvolvering i planlegging og gjennomføring av kompetansetiltakene. Med utgangspunkt i disse prinsippene vil Kompetansenettverk Fosen i første omgang ha fokus på følgende tiltak i DEKOM-ordningen: Fosennettverket Det lærende nettverket for skoleeier, skoleledere, ressurslærere og PPT ble startet opp i forbindelse med Ungdomstrinn i utvikling i 2016. Planen for nettverket ble på nytt vedtatt for perioden 2019 2021 i møte i OFO i september 2018. Hovedfokus i nettverket er «Relasjoner». 11
Kompetansenettverk Fosen har invitert UP1 (NTNU) til å delta i samlinger i nettverket for å kunne bidra til å finne mulige gode tiltak for å sikre spredning av den kunnskapen som formidles og utvikles gjennom nettverksarbeidet ut til det enkelte klasserom. Ved oppstart av skoleårene 2017/2018 og 2018/2019 har alle ansatte i skolene på Fosen deltatt på fagdager som har hatt sitt utspring i arbeid i Fosennettverket. Det vil kunne bli aktuelt å gjennomføre tilsvarende fagdager ved oppstart av nye skoleår også i perioden fremover. Ekstern skolevurdering Kommunene på Fosen har siden 2010 samarbeidet om Ekstern skolevurdering som et bidrag i skoleeier sitt arbeid med kvalitetsutvikling av skolene. OFO har vedtatt en plan for arbeidet med Ekstern skolevurdering gjeldende for perioden 2018-2021, og som innebærer at alle skolene i regionen skal gjennomføre vurdering i tidsperioden. Vurderingene gjennomføres av en gruppe skoleledere og lærere fra skolene på Fosen som har opplæring i vurderingsmetodikk. Ved bruk av midler som tilføres kompetansenettverk Fosen gjennom DE-KOM ordningen, har kompetansenettverket inngått en samarbeidsavtale med NTNU om en utvidet modell for Ekstern skolevurdering. Denne modellen innebærer at to fagpersoner fra UH-sektor deltar i vurderingsarbeidet sammen med det lokale vurderingsparene i vurderingsarbeidet. De to fagpersonene vil deretter følge opp skolen de har vært med å vurdere i tre påfølgende semester. Oppfølgingen vil innebære: - Veiledningsmøter med rektor/ledergruppene på skolen med fokus på hvordan skolen kan gripe fatt i det som kommer frem av rapporten etter ekstern skolevurdering - Å være et bindeledd mellom skolen og andre aktuelle fagpersoner i UH-sektor som kan være aktuelle å benytte på fagdager med hele personalgruppen. Denne modellen finansieres ved at NTNU deltar med fagpersoner som UP1 under vurderingsarbeidet. Deretter følger de samme fagpersonene opp skolen i tre semester som UP2. 12
Fagfornyelsen Arbeidet med å fornye Kunnskapsløftet er nå i gang, og ny Overordna del ble fastsatt i september 2017. Kjerneelementer i fagene er utarbeidet og legges til grunn for nye læreplaner i alle fag, hvor dybdelæring og tverrfaglige tema skal bidra til å stryke elevenes forståelse for fagene. De nye læreplanene forventes ferdigstilte våren 2019, og det er tenkt at skolene skal arbeide med implementering av de nye planene i skoleåret 2019/2020. De nye læreplanene vil gjelde fra høsten 2020. Midlene som Kompetansenettverk Fosen mottar i forbindelse med DE-KOM ordningen vil også benyttes til tiltak som skal bidra til å skape gode prosesser i implementeringsarbeidet med de nye læreplanene. Tidlig innsats og inkluderende fellesskap En ekspertgruppe ledet av Thomas Nordahl overleverte våren 2018 en rapport med tittelen «Inkluderende felleskap for barn og unge». Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid er å bidra til at barn og unge som har behov for tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, får et pedagogisk og spesialpedagogisk tilbud av høy kvalitet og opplever økt inkludering i barnehage og skole. Ekspertgruppens arbeid skal gi nasjonale og lokale myndigheter og aktører et grunnlag for å velge de best egnede inkluderende virkemidler og tiltak. Kunnskapsministeren har varslet at det vil komme en ny stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap høsten 2019, som vil følge opp forslag og ny kunnskap som kommer frem fra ulike ekspertgrupper, blant annet ekspertgruppen ledet av Nordahl. Det vil være aktuelt for Kompetansenettverk Fosen å etablere kompetansetiltak gjennom DEKOM-ordningen for å støtte skolene i arbeidet med de eventuelle endringer som den nye stortingsmeldingen vil føre med seg. 13