Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV?
Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori - Relasjonskompetanse - Vurderingsteori - Regneforskning - Leseforskning - Skriveforskning - Metastudier
Alle elever må oppleve: å mestre å komme videre å medvirke å bli satt krav til å bli trodd på å bli sett
Klasseledelse Læreren må: Forstå sitt lederansvar og klassen som et sosialt system Ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Etablere god læringskultur og et læringsfellesskap Etablere struktur, regler og rutiner Ha tydelige forventninger til elevene Motivere elevene
Relasjonskompetanse 1. Vis positive følelser og glede overfor elever. 2. Se elevenes initiativ - elevatferd kan være et spørsmål om "er det slik du vil ha meg" - juster deg. 3. Inviter barnet/den unge til samtale - lytt og svar. 4. Se eleven som aktør og gi anerkjennelse på positive initiativ. 5. Fang elevens oppmerksomhet og hold den fast. 6. Sett elevenes opplevelser og erfaringer inn i en sammenheng 7. Hjelp eleven til å kontrollere seg selv. 8. Fortell eleven på en positiv måte hva han eller hun må og skal i relasjon til de oppgaver og aktiviteter som er i gang. Westmark (2002)
Vurdering for læring Roller Hvem? Høy grad av elevinvolvering Tidspunkt Når? Mens læringsprosessen pågår Innhold Hva? Målorientert og balanse mellom ros og råd
Prinsipper for god regneopplæring Sett klare mål, og form undervisningen deretter Vær bevisst i valg av oppgaver Varier mellom arbeid i hel klasse, grupper og individuelt Ta utgangspunkt i noe elevene kan eller kjenner fra før Bruk det matematiske språket aktivt Benytt hjelpemidler slik at de fremmer læring og kreativitet
Lesing Elevene må ha: mål/intensjoner for lesingen aktive forkunnskaper forventninger til teksten spesifikke leseinstruksjoner mulighet/krav til å stoppe opp underveis for å systematisere og for å sjekke forståelse
Skriving Skrive mye i alle fag på fagets premisser Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver Å gi rammer som støtte for elevenes skriving Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving
How people learn (Bransford m.fl. 2001) Elevene kommer til den nye kunnskapen med forforståelser Elevene må forstå i en helhetlig ramme - organisere kunnskapen på en måte som muliggjør gjentakelser og ny informasjon Elevene må lære å ta kontroll over sin egen læring ved å definere læringsmål og overvåke progresjonen i retning av dem.
Kan dette oppsummeres?
Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget 3. på en lærerik måte
Er det noe nytt?
Undervisningen skal være praktisk, variert og relevant og Fokus på grunnleggende ferdigheter Er det nytt?
Del 2 Hvorfor er pedagogisk spisskompetanse viktig? Hvordan utnytter vi slike ressurser på skolen?
Kollektiv utvikling Felles motivasjon og involveringsprosesser Jevnlig refleksjonsdeling over tid Felles teoretisk og metodisk plattform kunnskap og ideer Utviklingsarbeid i team utprøving i klasserommet Erfaringsdeling mellom team Erfaringsdeling mellom skoler Forpliktelser - Tydelige og realistiske krav
Refleksjon Plan Erfarings- innsamling Iverksetting
Utvikling av ny kunnskap avhenger av den skjulte og ofte svært subjektive innsikt og intuisjon som enkeltpersoner sitter inne med, og av evnen som finnes i virksomheten til å frigjøre denne kunnskapen og gjøre den tilgjengelig for resten av organisasjonen. En forutsetning for at dette skal kunne skje, er at det eksisterer en følelse av samhørighet mellom ansatte og organisasjon. Nonaka 1991
SØT-modellen Tiltak - framdriftsplan Hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi gjøre det? Hva trenger vi av hjelp underveis? Hvor skal vi være når? Ønsket situasjon (visjon) Situasjonen her og nå
Svært mange utviklingsprosjekt har strandet på grunn av manglende innsikt i det som skal utvikles
Undervisning og læring er kanskje det mest komplekse, avanserte og uforutsigbare som samfunnet driver med Å herme etter enkle oppskrifter fungerer sjelden
Enkeltlærere på skolen må ha kunnskap om hva som er god praksis innenfor spesifikk tematikk, og hjelpe sine kolleger og sin organisasjon Alle lærere må ha høy pedagogisk kompetanse, men ingen klarer å være ekspert på alt
SØT-modellen Tiltak - framdriftsplan Hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi gjøre det? Hva trenger vi av hjelp underveis? Hvor skal vi være når? Ønsket situasjon (visjon) Situasjonen her og nå
Dersom en gruppe lærere deltar i utdanning på et felt, er du sikret en dialog på arbeidsplassen Da kan du nøye deg med å få snøballen til å rulle
Fordummende kunnskap 1 Det må alltid stå et mål for timen på tavla Begrunnelse: Elevene lærer bedre når de vet hva de driver med (WALT og WILF) Misforståelse fordi: Viktigere enn mål for timen er forståelsen av hvordan timen bidrar til måloppnåelse i et lengre tidsspenn (TiB)
Fordummende kunnskap 2 Tavleundervisning er best Begrunnelse: Ansvar for egen læring har vi prøvd (prosjektarbeid) og elevene klarer ikke de løse rammene Misforståelse fordi: Elever lærer best når de er metakognitive, selvregulerte og sosiale, ikke når de blir mottakere i lærerens fagsystem. Men det må være supertydelige rammer!
Fordummende kunnskap 3 Målinger med karakter ved avslutningen av fagemner gir et gunstig læringstrykk Begrunnelse: Elevene jobber mer og lærer dermed mer når de vet at innsatsen skal måles og er «tellende» Misforståelse fordi (bl.a): Karakterer tar bort fokuset fra den viktige, langsiktige treningen, og presser elevene inn i komfortsonen istedenfor læringssonen.
Fordummende kunnskap 4 og 5 Lekser er best eller Leksefri er best Misforståelse fordi: Dette er en uinteressant pedagogisk diskusjon. Det er mye viktigere å diskutere kvaliteten i samspillet mellom læring på skolen og læring utenfor skolen: Hva er en god lekse?
Noen på skolen må ha ekspertkompetanse som hindrer enkle løsninger og misforståelser
To tilbud i 13/14 Videreutdanning i regneopplæring, 7,5 studiepoeng Videreutdanning i lese- og skriveopplæring, 7,5 studiepoeng Begge tilbys både høst 13 og vår 14
Innhold Ved gjennomført utdanning skal deltakerne ha - økt kunnskap om prinsipper for god opplæring i regning eller lesing/skriving, - økte ferdigheter i å planlegge og gjennomføre både gode enkeltøkter og god undervisning over en lengre tidsperiode I tillegg til prinsipper knyttet til tilpasset opplæring, vil læringsledelse, relasjonsarbeid, vurdering og læringsstrategier stå sentralt
Utgangspunkt i de nasjonale Ny GIVkursene Fokus på de lavest presterende elevene tonet ned til fordel for fokus på god tilpasset opplæring for alle elever.
To samlinger a to dager Runde 1 - Høsten 2013 1. samling: 17. og 18. september 2013 2. samling: 14. og 15. november 2013. Eksamen: 12. desember 2013 Runde 2 - Våren 2014 1. samling: 4. og 5. februar 2014 2. samling: 3. og 4. april 2014 Eksamen: 7. mai 2014
Mellom samlingene Utprøving i egen praksis Refleksjonsoppgaver Lesing av litteratur
Eksamen 24-timers hjemmeeksamen Programmet kan gjennomføres uten eksamen og studiepoeng. Da leveres en avsluttende refleksjonsoppgave
Informasjonsbrev, film og påmelding www.ntfk.no/nygiv