En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet



Like dokumenter
Stavanger-prosjektet Det lærende barnet

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

Småbarns mestring av barnehagens hverdagsaktiviteter i et kjønnsperspektiv

Kjønnsforskjeller allerede i barnehagen?

TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill)

Stavangerprosjektet Det lærende barnet. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune. Åse Kathrine Gjestsen, UiS

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers

Rapport om aktiviteter i prosjektet 2016

TRAS Tidlig registrering av språkutvikling

STOKKE KOMMUNE BRUKERRÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE. Saksnr Innhold Side

Bruk av MIO et observasjonsmateriell

AVSLUTNINGSKONFERANSE. Stavangerprosjektet det lærende barnet

- Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

Stavangerprosjektet- Det lærende barnet. Hovedfunn

Fra observasjon til kompetanseløft

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER

Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø

Fagavdeling barnehage og skole 1

Stadig bedre. Kvalitetsplan for Barnehage

Progresjon og aktiv deltakelse

Språkutvikling og språklæring

Statistisk analyse av observasjonspunktene i ALLE MED

Harstad kommune DRIFTSPLAN SØRVIK OPPVEKSTSENTER

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger Monika Röthle

Hvilke synergier mellom praksis og forskning åpner arbeidet i FILIORUM- Senter for barnehageforskning for?

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC

Ski kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune

Emneplan Barns språkutvikling og språklæring-nettstudie

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

Mål- og tiltaksdokument. Mål og aktiviteter for Tidlig innsatsprogrammet Mål o

Rapport om aktiviteter i prosjektet 2014

BRUK AV ALLE MED I MASTEROPPGAVER. Inger Kristine Løge

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Språkkommune. Strategi for 2019

Læringsmiljøet i barnehagen

Lese- og skriveutvikling

Erfaringskonferanse på Honne 12. nov Ellen Tora Hunstad ped. veileder

SAK er språkkommune fra høsten 2017

Kartleggingsverktøy for førskulebarn og elevar i grunnskulen i Seljord kommune

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Plan for barnehagetilbud

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN

Datainnsamling høsten et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

STYRKING AV GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SPRÅK OG MATEMATIKK. LOKAL PLAN FOR BARNEHAGENE.

Tveita skole. Strategisk plan 2015

Om å se og utfordre de yngste barnehagebarnas matematikk. Elin Reikerås

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge

Hvordan øke leseferdigheten?

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

Fra plan til (sam)handling. Kristiansand

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn:

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage Rindal kommune 2016

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

MGE4021 Sosial aldring og eldrepolitikk

Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger

Unntatt offentlighet, jf. offvl 13, jf. fvl 13

Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving ( )

Datainnsamling høsten et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

US 04/10 Vedlegg: Oversikt over programområder ved UiS

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten 2017.

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

SAUPSTADMODELLEN. TRØNDSK Utdanningspolitisk konferanse

Effektstudier Diett for barn med autisme

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar Lars Arild Myhr, SePU.

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Båly barnehage LINDESNES KOMMUNE

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT

Oslo kommune Byrådsavdelning for kultur og utdanning (KOU) Prosjekt. Presentasjon av delprosjektet Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Henvisning til PPT Barn i alderen 0 6 år

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Pedagogikk 3. studieår

Barnehagekonferanse om barns fysiske og psykososiale utvikling. 2. mai 2016 Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, Gardermoen

Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Innhold

TIMSS & PIRLS Spørreskjema for skolene. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Felles system for kartlegging av elever

Kvalitet i norske barnehager

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Rullering Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet. Hovedmål

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

Bokstaver, tall og geometriske figurer

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

Samfunn, religion, livssyn og etikk

PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGENE - SKOLE

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Transkript:

En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018 Stavangerprosjektet Det lærende barnet 1

Prosjektets fokus barns utvikling fra 2½ til 10 år 2

Utviklingsområder i førskolealder Barns språkutvikling Barns matematiske utvikling Barns bevegelsesutvikling Barns sosiale og emosjonelle utvikling Utvikling på de ulike områdene henger nært sammen 3

Utviklingsområder i skolealder Barns leseutvikling Barns skriveutvikling Barns regneutvikling 4

Prosjektets mål Bidra til økt kunnskap om barns utvikling fra 2 ½ til 10 år innenfor og mellom områdene språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse i førskolealder, og lesing, skriving og regning i skolealder Identifisere tidlige utviklingsfaktorer som fremmer eller hemmer tilegnelse av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Utvikle kunnskap som kan bidra til tidlig identifisering og stimulering av barn som vil kunne streve med å tilegne seg de grunnleggende ferdighetene Bidra til kompetanseheving hos personell i barnehager og skoler og hos annet kommunalt fagpersonell som PPT, helsesøstre og fysioog ergoterapeuter 5

Prosjektets forankring - planer Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006 Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007), Tidlig innsats for livslang læring Strategi og handlingsplan for Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Strategidokument for Universitetet i Stavanger Kvalitetsplanen stadig bedre for barnehagene i Stavanger kommune 6

Prosjektets faglige forankring Behov for mer forskning knyttet til tidlig utvikling og mulige sammenhenger mellom ulike utviklingsområder (Semerud-Clikeman, 2007; Aldgate 2006) Økt fokus på forskning knyttet til observasjon av barn i naturlige samspill i daglige omgivelser (Vedeler, 2007) Behov for å forbedre norske barns mestring av lesing, skriving og regning ( PISA, PIRLS osv) Forsking indikerer at tidlig hjelp og stimulering gir økt mestring hos sårbare barn (Hannula, 2005; Lyttinen et.al., 2004) 7

Deltakere Utvalget består av to og et halvt årskull barn i Stavanger kommune (født i perioden 1.juli 2005 31. desember 2007) Estimert antall barn i utvalget er ca. 2000 86 barnehager er påmeldt De aller fleste barnehager og barneskoler i Stavanger vil bli involvert i prosjektet Barnas ferdigheter blir kartlagt når barna er 2½, 4½, 7½ og 9½ år 8

Prosjektets metoder I førskolealder (Fase 1): Observasjon av barna over tid i deres daglige miljø i lek og hverdagsaktiviteter Barnas nærpersoner i barnehagen gjennomfører observasjonene I skolealder (Fase 2): Kartlegging av lesing, skriving og regning ved hjelp av obligatoriske og nasjonale prøver samt en egen kartleggingsprøve Barnas lærere administrerer kartleggingen 9

Materiell i førskolealder (Fase 1) TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling) (Espenak et al., 2003) MIO (Matematikken, individet og omgivelsene) (Davidsen et al., in press) EYMSC (Early Years Movement Skills Checklist) (Chambers & Sugden, 2006) Alle Med (Obs. av sosial og emosjonell utvikling) (Løge et al., 2006) 10

Materiell i skolealder (Fase 2) Gjeldende kartleggingsprøver, nasjonale prøver ol. i lesing, skriving og regning Supplerende kort ordkjedeprøve, staveprøve og regneprøve 11

Prosedyrer Plangruppen har ansvar for opplæring av personalet, analyser av data, rapportering osv. Deltagelse i studien er basert på informert skriftlig samtykke fra foreldrene Gjennomføring av prosjektet er godkjent av Datafaglig sekretariat. 12

Kompetanseheving Fase 1 Personalet i barnehager får/har fått opplæring i barns utvikling og bruk av observasjonsmateriell på alle utviklingsområdene. Ressurspersoner fra barnehagene i Stavanger arbeider nært med prosjektets plangruppe. Fordypningskurs tilbys i hele Fase 1 13

Kompetanseheving Fase 2 Aktuelle lærere får tilbud om årlige kurs med fokus på barns lese- og skriveopplæring samt regning. 14

Prosjektets tidsplan Kurs ped. personell Kull 1 Observasjon bhg Kartlegging skole Kull 2 Observasjon bhg Kartlegging skole Kull 3 Observasjon bhg Kartlegging skole Bearbeiding av data Rapportering 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 15

Prosjektets plangruppe Ann-Mari Knivsberg, professor, dr.philos., prosjektleder, Lesesenteret, UiS Sigrun Svenneby Svendsen, rådgiver, Stavanger kommune Unni L. Borg, rådgiver, Stavanger kommune Elin Reikerås,førsteamanuensen,Phd,Lesesenteret,UIS Inger Kristine Løge, førsteamanuensis, dr. scient.,senter for atferdsforsking, UiS Åse Kari Hansen Wagner,dr.art.,Lesesenteret,UIS Elsa Kaltvedt, universitetslektor, Institutt for førskolelærerutdanning, UiS Anne Elisabeth Dahle,universitetslektor,Lesesenteret UIS Bjørg Danielsen Jølbo,seniorkonsulent,Lesesenteret,UIS 16

Prosjektorganisering barnehagealder Styre Referansegruppe Plangruppe Fagruppe språk Fagruppe matematikk Fagruppe motorikk Fagruppe sosial fungering Ressurspersoner i bydelene Ressurspersoner i bydelene Ressurspersoner i bydelene Ressurspersoner i bydelene 17

Kommunikasjonsplan Løpende kommunikasjon før/under/etter prosjektet med: Alle deltakende barnehager og skoler Stavanger kommune Formidlingsplan: Populærvitenskaplig formidling Faglige publiseringer i nasjonale og internasjonale tidsskrifter Konferansebidrag nasjonalt og internasjonalt Kurs, etterutdanning og undervisning av studenter i pedagogiske utdanninger Nettside: http://lesesenteret.uis.no/forskning/stavangerprosjektet/ 18

Stavangerprosjektet Det lærende barnet Referanser brukt i presentasjonen Aldgate, J. (2006). Children, development and ecology. In J. Aldgate, D. Jones, W. Rose & C. Jeffery (Eds.), The developing world of the child (pp. 17-34). London: Jessica Kingsley Publishers. Chambers, M., & Sugden, D. (2006). Early years movement skills: description, diagnosis and intervention. London: Whurr. Davidsen, H., Løge, I. K., Reikerås, E., Lunde, O., & Dalvang, T. (in press). MIO, Matematikken, Individet og Omgivelsene. Observasjon av matematematisk utvikling 2-5 år. Oslo: Aschehoug. Espenakk, U. (Ed.). (2003). TRAS-håndbok. [Bergen]: TRAS-gruppen. Hannula, M. (2005). Spontaneous Focusing on Numerosity in the Development of Early Mathematical Skills. PhD Thesis. University of Turku, Turku. Lyttinen, H., Ahonen, T., Eklund, K., Guttorm, T., Kulju, P., Kaakso, M-L., Leiwo, M., Leppänen, P., Lyttinen, P., Poikkeus, A-M., Richardson, U., Torppa, M., & Viholainen, H. (2004). Early development of children at famial risk for dyslexia-follow-up from birth to school age. Dyslexia, 10, 146-178. Løge, I. K., Leidland, K., Mellegaard, M., Olsen, A. H. S., Waldeland, T., & Myklebust, R. (2006). Alle med: veiledningshefte. [Klepp st.]: Info vest. Semrud-Clikeman, M. (2007). Social competence in children. New York: Springer. Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. 19