«Utfordrende atferd blant barn - hvordan forstå atferden og hvordan implementere et systemrettet tiltak»? Barn i utfordringer - Implementering av endringsprosesser og systemrettede tiltak Hildegunn Fandrem 11.06.2015 Læringsmiljøsenteret.no
Innhold Hvordan forstå barn i utfordringer: Tradisjonell gen-miljø-interaksjon <-> EPIGENETIKK Når begynner og hvordan utvikles barns problematferd? Implementering av systemretta tiltak Tidlig innsats og systemperspektivet Implementeringsteori De utfordrende barna-prosjektet et praktisk eksempel 2
Genetisk arv eller miljøfaktorer? Kun 50% av ens personlighet er genetisk bestemt Arvelige disposisjoner og dets omgivelser står i et kontinuerlig gjensidig komplekst påvirknings- og avhengighetsforhold Gode oppvekstforhold kan kompensere for genetisk sårbarhet! Erfaringer som igangsetter stressreaksjoner kan være skadelige Tidligere erfaringer kan påvirke utvikling av hjernen (ref. epigenetikk) NB! Tradisjonell gen-miljø interaksjon <-> epigenetikk 3
Epigenetikk 1980-1990-tallet: geners betydning overvurdert Nyere forskning viser at miljøet (hormoner, diett, foreldres oppdragelse, pedagogers væremåte etc.) er avgjørende for om genetiske disposisjoner «skrus på»/aktiviseres og slik manifesterer seg i egenskaper og atferd Miljøfaktorer kan ikke endre genene, men sørge for at latente/ «sovende» genetiske disposisjoner kommer til uttrykk Genetisk forskning har bidratt til å styrke, og ikke svekke betydningen av miljøfaktorer for barns utvikling 4
Forts. epigenetikk Epigenetiske prosesser (muligheter og begrensninger ) starter ved unnfangelsen Uheldig miljøpåvirkning kan aktivisere en medfødt sårbarhet: Noen barn har en medfødt økt sannsynlighet for å utvikle uheldig atferd når de utsettes for skadelige oppvekstbetingelser fordi de har visse typer gen-sammensetninger Også positive genetiske disposisjoner (f.eks. et musikalsk talent) kan «skrus av» pga. psykososiale begrensninger i miljøet Gunstige oppvekstbetingelser kan hindre at medfødt sårbarhet utvikler seg eller blir manifest 5
Samspillet mellom gen og miljø Tidlige miljøfaktorer Gode Dårlige Gener Barnet utfolder seg og Mulige ressurser Robuste ressurser finner sitt uttrykk forblir sovende Sårbare Barnets sårbarhet Barnets sårbarhet forblir sovende blir åpenbar 6
Epigenetikkens konsekvenser Barn som er bærere av en genetisk sårbarhet, kan være mindre robuste i møte med negative livshendelser i fosterfasen og tidlig i livet Gravide mødres helse og livsstil viktig Genetikken kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan bidra til bedre oppvekstbetingelser Fast og varm foreldrestil (autoritative voksne) kan kompensere for barns genetiske sårbarhet 7
Når begynner barns problematferd? Avbrytende atferd er vanlig i barneårene! Mest fysisk aggressive i 2-4 års alder Gjennom interaksjon med andre/i et godt sosialt miljø lærer barn et mer sosialt akseptert atferdsmønster (hvordan løse problemer uten bruk av negative handlinger) (Tremblay, 2010) Intensjonsaspektet (ref. aggresjon) - det kan være vanskelig å anslå når intensjon begynner, målet må være å identifisere mønstre av uakseptabel atferd tidlig (uavhengig av om det er intendert eller ikke) 8
Utviklingsforløp for problematferd (Loeber & Farrington, 1999) De mest aggressive har størst risiko for senere problematisk atferd Når det gjøres flere typer problematisk atferd samtidig er risikoen større for alvorlige og fremtidige lovbrudd Alvorlig problematferd (eks. kriminalitet) øker i løpet av tidlig ungdom og når toppen i sen ungdomsalder 5% barn vil ha en utvikling der negative handlinger bare får fortsette Når vansker får utvikle seg blir de mer komplekse -> Viktig med tidlig, intensiv, langvarig oppfølging! 9
Tidlig innsats Avdekking, avhjelping og forebygging tidligst mulig He who thus considers things in their first growth and origin, whether a state or anything else, will obtain the clearest view of them (Aristoteles) Problematferd starter ofte tidlig, tiltakene har større positiv effekt jo tidligere de settes inn (Tremblay, 2010) Når tiltakene settes inn senere kan de ha redusert virkning fordi sakene er blitt mer komplekse It s never too early (Loeber & Farrington, 2001) Overgang barnehage-skole 10
Systemperspektivet Et overordnet perspektiv innenfor fagfeltene psykologi og pedagogikk Det er et samspill mellom ulike deler i et system, på en slik måte at de påvirker hverandre Deltakere i et system blir både påvirker og blir påvirket av både enkeltdelene i systemet og den helheten delsystemene befinner seg i - > interaksjon sentralt! (Bronfenbrenner, 1979) Ref. tidlig innsats/overgang barnehage-skole: NB! Viktig med BÅDE forberedelse av barnet OG forbedring av systemer 11
Systemperspektivet/ systemrettet arbeid 1. Vår forståelse av atferden må ikke løsrives fra konteksten den oppstår i (Pianta, 1999) Vanskelige barn <-> barn i vansker 2. Gode strukturer for samarbeid -> fokus på utvikling av felles forståelse/felles begrepsapparat. Viktig å styrke relasjonen mellom ulike mikronivå (Bronfenbrenner, 1979) gjennom f.eks. kollegaveiledningsgrupper 3. Å ha et langsiktig perspektiv på arbeid med saker (etablere strukturer, kompetanseutvikling -> forebygging) 12
Innovasjon en planlagt endring som oppleves som en forbedring av praksis (Skogen, 2004) Tre faser (Fullan, 2007): 1. Initiering 2. Implementering 3. Kontinuering 13
Implementering Implementation consists of the process of putting into practice an idea, program, or set of activities and structures new to the people attemting or expecting to change (Fullan 2007, s. 84) As anyone know who has worked in the field, implementation of new practice is the biggest challenge of all (Hollin og McMurran i Fixsen mfl. 2005, s. 11) => handler om å få til endringsprosesser! 14
God implementering krever FORPLIKTELSE Forpliktelse Individuell Kollektiv sprik i forpliktelsen til et team, eller et personale påvirker implementeringen negativt Gjelder overfor mange nivå (eks. adm./initieringsnivå, ledernivå, medarbeidernivå etc.) Tar en i bruk teori/råd etter hvert i prosjektet -> tegn/indikasjon på forpliktelse 15
God implementering krever KLARHET Krevende og kritisk fase i et endringsarbeid gjør at det er viktig med klarhet Innebærer at en må kjenne til 1. Målet i prosjektet 2. Kjerneelementene (innholdet) i prosjektet Krever i sin tur at innholdet må konkretiseres og operasjonaliseres (deles opp i mindre deler) Innholdet må gjøres relevant «Parathet»/»readiness» 16
IMPLEMENTERINGSKVALITET Forholdet mellom det som blir planlagt og det som faktisk blir gjennomført -> må jobbe mot minst mulig avvik for å sikre god implementeringskvalitet God implementeringskvalitet sikrer god effekt Støttesystem påvirker implementeringskvalitet Veildningsmodeller Materiell Nettside Ressurser (tid/økonomi) 17
En lærende organisasjon Felles forståelse viktig for økt grad av samarbeid og felles læring Felles kompetanse er i sin tur viktig for å oppnå felles forståelse Felles begrepsrepertoar Innsikt i de samme teoriene Forutsetter Utvikling av felles visjon Mentale modeller Gruppelæring Personlig mestring Systemtenkning (Senge, 2006) 18
19 Spredning
Ledelse av endringer Sette retning for i arbeidet (skape klare visjoner, finne gode mål og gjøre prioriteringer) Utvikle de ansatte (stimulerer til og være støttende i utviklingsarbeid) Endre organisasjonen slik at samarbeid fremmes (legge til rett for kollektive prosesser Lede intervensjoner (bemanne prosjekter, føre tilsyn og motvirke forstyrrelser) NB. Distribuert ledelse! 20
DUB - eks. på et innovasjonsarbeid Bakgrunnen for DUB-prosjektet Fylkesmannen i Rogaland initiativtaker i 2005 Svar på oppdragsbrev fra Utdannings og forskningsdepartementet om å medvirke til gode lærings og oppvekstmiljøer, tiltak for mestring og håndtering av atferdsproblem i skolen Oppfølging av Strategiplan for barn og unges psykiske helse Økt omfang av psykososiale vansker i tidlig alder St meld 16 (2006-2007) og St meld 18 (2010-2011)-> tidlig innsats Samtak > systemrettet arbeid 21
Målgruppe i DUB PPT Barnehage Skole (småskoletrinnet) SFO Helsestasjon Barnevern 22
Overordna mål i DUB Å utvikle handlingskompetanse til å forebygge, avdekke og avhjelpe psykososiale vansker blant barn i alderen 4 8 år Læringskompetanse (tilegnelse av ny kunnskap) Fagkompetanse (innsikt i enkelt fagområder) Metodekompetanse (evne til å analysere og bruke kunnskap) Sosial kompetanse (evne til samarbeid og å løse konflikter etc.) -> Kunnskap i handling (forskningsbasert OG erfaringsbasert kunnskap) (Molander, 1993) 23
Delmål i DUB Øke kompetansen i systemrettet arbeid Å skape forståelse for systemets innvirkning på individet Å finne formålstjenlige tilnærminger i møte med barna Å utvikle verktøy til variasjon og valg i utfordringer og aktivitetsformer Å se sammenheng mellom de ulike læringsarenaene (hjem, fritid, barnehage, skole) Å utvikle kompetanse til å bli bedre «iakttakere» Å utforme modeller, tiltak og arbeidsformer som fremmer samhandl. mlm. barnehage, skole og PPT 24
Aktiviteter og organisering i DUB Fellessamlinger for deltakerne i prosjektet Faglige innlegg Workshops Kollegaveiledning brukt på casebeskrivelser Lokalt utviklingsarbeid 25
Faglige tema i DUB-prosjektet Innføring i kollegaveiledningsmodell Problematferd Sosiale og emosjonelle vansker hos minoritetsspråklige Psykososiale konsekvenser av samlivsbrudd Språk og atferd Samarbeid mellom skole og hjem Kommunikasjonsperspektivet Implementering 26
Arbeidsmåte i DUB Kollegaveiledningsmodellen (Midthassel, 2009) - Veisøker presenterer problemstilling v/hjelp av et veiledningsdokument - Veilederne stiller faktaspørsmål - Veilederne stiller refleksjonsspørsmål - Veilederne kommer med forslag til handlingsalternativer - Veisøker prioriteter og oppsummerer -Veisøker melder tilbake på neste møte og sier noe om veien videre 27
Eks. Oliver en utålmodig rebell? Fakta ang. Oliver 3 ½ år Begynte i barnehage litt etter fylte 2 år Enebarn Født i Norge Innvandrerbakgrunn (fra Øst-Europa) Foreldre kom til Norge for å arbeide Foreldrene bruker morsmålet hjemme Foreldrene har gått på norskkurs men snakker engelsk til de andre i barnehagen 28
Forts. Oliver Hvordan oppleves Oliver Glad i å leke med andre barn Trygg og sosial Liker å lytte og bevege seg til musikk Liker sandkasse og å sykle og turer Kontaktsøkende Bruker et enkelt språk Blir ofte utålmodig i lek og overkjører Dytter og slår (også når han bare går forbi) Høyt aktivitetsnivå, springer rundt, venter ikke på tur og gjør det han mener han må Andre er redd ham (pga. biting, slag dytting) 29
Oliver - Problemstilling og teori Hvordan kan vi hjelpe og få til et bedre samspill med de andre barna, og endre de andre barnas oppfatning av Oliver? Hvordan kan vi forstå praksishistorien om Oliver ut ifra akkulturasjons og aggresjonsteori? > På hvilken måte kan vi forstå hvordan et barn med innvandrerbakgrunn opplever utfordringer i samspill med andre barn? Akkulturasjonsteori Teori om språkutvikling Teori om mekanismer bak aggresjon 30
Aggresjonsteori (Berkowitz, 1989; Bandura 1986; Roland & Idsøe, 2001) Aggressivitet - tendensen til å ønske å skade andre Ulike typer aggressivitet: 1. Reaktiv aggressivitet Sinne/Frustrasjonsdrevet, noe skjer forut 2. Proaktiv aggressivitet Drevet av ønske om å oppnå noe a) maktrelatert proaktiv aggressivitet eks. b) tilhørighetsrelatert proaktiv aggressivitet Innvandrergutters mobbing er knyttet til tilhørighetsmotiv, mens norske gutters til maktmotiv (Fandrem et al., 2009) 31
Akkulturasjonsteori (Berry, 1997) Akkulturasjon: Den prosess av forandring som oppstår når en kommer i kontakt med en annen kulturell gruppe Noe mer en vanlig sosialisering (enkulturasjon) Har å gjøre med Språk Atferd Tro/religion Verdier > tilhørighet (identitet) Tilpasning og mestring 32
Akkulturasjonsteori 4 strategier: Blir det sett på som verdifullt å beholde kulturell identitet og egenskaper? JA NEI Blir det sett på som verdifullt å ha JA kontakt med andre grupper? NEI Integrering Separering Assimilering Marginalisering 33
Berry s akkulturasjons-rammeverk Gruppe nivå Individ nivå Opprinnelig samf./kultur Pol., øk. og demografiske betingelser Modererende faktorer før akkulturasjonen Alder, kjønn, utdanning, helse, status, motivasjon for migrasjon (push/pull), forventninger, kulturell distanse (språk, religion), personlighet Akkulturasjonserfaring (ref. de to kulturene) Stressfaktorer Kognitiv kontroll Problem vurdering Stress (avhengig av bl.a. mestring) Tilpasning Psykologisk Sosiokulturell 34 Nytt samfunn/ny kultur Holdninger Sosial støtte Modererende faktorer etter akkulturasjonen Fase/Tid Social støtte: tilgang og bruk Holdninger (rasisme/diskriminering) Mestring: strategier og ressurser Akkulturasjons strategier: Holdninger og atferd
Språkutviklingsteori (eks. Cummins, 2001) Det tar et barn 5-7 år å utvikle et nytt språk Overflatespråk -> dagligspråk Dybdespråk -> Forståelse av begreper og systemer, nødvendig for å kunne fungere optimalt i sosiale sammenhenger 35
Teori om utvikling av et nytt språk 1. Nytteperspektivet Overflate - språk Språk 1 Språk 2 Felles fundament Isfjellmetaforen ref. Cummins (1984) 36
Forts. nytteperspektivet (eksempel) Amir på 4 år har lest Bukkene Bruse sammen med en voksen i barnehagen. Amir skal så tegne trollet i fossen og sier til den voksne: Her er trollet i det vannet med fart i! (Kjelaas, 2009) Kan Amir det norske ordet for foss? Kan Amir begrepet foss? Hvilken tilbakemelding gir vi til/om Amir? 37
2. Dannelsesperspektivet (Hvistendal, 2007) Språket (morsmålet) er et aspekt ved kulturen og dermed identiteten! fokus på morsmålet i barnehagen kan bidra til å gi status og anerkjennelse positiv identitetsutvikling dannelse handler om sosialisering og utvikling av tro på egne evner, selvrespekt og respekt for andre 38
Forts. dannelsesperspektivet (eksempel) Jeg får ikke frem et ord. I stedet tenker jeg: Det er så mye jeg vil si deg mor. Så mye, men mitt kurdiske er for fattig på poesi til å kunne uttrykke det jeg egentlig vil si Min følelsesmessige stumhet på dødsleie hennes er den endelige bekreftelsen på at morsmålet mitt ( ) er berøvet meg. Can, 2008, s. 57 39
Oliver perspektiver til forståelse Mangel på både språklig og kulturell forståelse kan representere barrierer for positiv samhandling med både andre barn og de voksne i barnehagen Mangel på forståelse -> frustrasjon -> reaktiv aggresjon Mangel på tilhørighetsfølelse -> proaktiv aggresjon Mestrings/tilhørighetsopplevelser bør knyttes både til den opprinnelige kulturen og den norske/det Oliver har felles med de andre barna (eks. kulturuavhengig aktivitet: fotball) -> integrering 40
Tiltak satt i verk i Oliver-saken Oppmuntre foreldre til å bli mer aktive sosialt Gi gutten flere norskspråklige erfaringer La gutten slippe å stå sist i køen? Gi gutten alternativer til knuffesituasjoner Gi gutten mestringsopplevelser Oppmuntre foreldre til å invitere andre barn hjem Etablere lekegruppe med tur og klatring Kartlegge og observere mestring Bruke bilder for å fortelle hva som skal skje Ta sosiogram 41
Systemtiltak, tidlig intervensjon og implementeringsstrategier i Oliver-saken Tiltak i forhold til foreldre Arbeid med hans sosiale status i gruppen Fokus på hva Oliver mestrer (eks. fotballspilling) Tilhørighetsopplevelser (aksept/mange vil ha ham med på laget) -> forebygging av proaktiv aggresjon Arbeid med språket -> evnen til å få kontakt øker, økt språkkompetanse også viktig med tanke på overgang til skole, der dybdespråk blir viktigere Saken ble tatt opp som en del av DUB-prosjektet -> felles kompetanseutvikling -> læring i org. Kollegaveiledning (ref. gruppelæring) -> felles forståelse 42
Eks. på årsaker/ sammenhenger mellom ulike utfordringer i DUB-sakene Olivers utagering kan være handle om språkproblemer og behov for å høre til i et fellesskap Guros innagerende vansker kan handle om mangel på språkmestring Anitas frustrasjoner kan handle om tidlig autoritetskonflikt I forhold til Pers utagering kan de sårbare samarbeidsrelasjoner mellom foreldre og skole spille en sentral rolle Når det gjelder Judits utagering kan det være viktig å ha fokus på relasjonene til de andre barna 43
Hva har vi lært av DUB? Sammensatt kompleks og alvorlig problematikk i tidlig alder Veisøkers fremstilling bærer preg av mest fokus på individet og mindre på systemperspektivet Reaktiv aggresjon er det som brenner mest når det gjelder håndtering, men også utestengning/jevnalder-problematikk starter tidlig Noen gjennomgående tiltak Autoritativ voksenrolle Engasjere barna/elevene (tilhørighetsopplevelser) Betydningen av refleksjon (inkl. skrive ned erfaringer) 44
Forts. Hva har vi lært.. Rom for refleksjon gjør at en tenker igjennom tingene på en annen måte (ref. mentale modeller) Praksis og teori hånd i hånd (erfaringsbasert kunnskap tillegges vekt) Viktig med kompetansebygging på områder som det oppleves at det er mangelfull kompetanse på i praksisfeltet (ref. personlig mestring) Behov for mer vekt på systematisk oppfølging av barn og på bedre rutiner og samarbeid mellom barnehage skole, PPT og andre Kontinuitet i personale og engasjement fra ledelsen viktig for å få til samarbeid på tvers av profesjoner og institusjoner! 45