1 Innovasjonsprosjekt/FoU-prosjekt 24.05.15 Prosjektbeskrivelse Kultur for læring Del 1 Innovasjonen Innovasjonside Vi aldri tidligere har vært i en situasjon der kvaliteten på utdanningssystemet har vært så avgjørende for barn og unges framtid som nå (DuFour & Marzano, 2011). Aktiv deltagelse og læring i inkluderende fellesskap i skolen gir et godt grunnlag for videre utdanning, deltagelse i arbeidslivet, god helse og fravær av psykiske problemer, rus og kriminalitet. Det eksisterer imidlertid mange utfordringer i utdanningssystemet knyttet til stor variasjon mellom elever, generelt noe dårlige resultater på internasjonale sammenligningsundersøkelser og ikke minst gjennomføring i videregående opplæring. I Hedmark er disse utfordringene særlig store ved at fylket har resultater under gjennomsnittet i Norge både på nasjonale prøver, grunnskolepoeng og gjennomføring i videregående opplæring. Ut fra dette er det behov for endring, utvikling, forbedring eller innovasjon i hele utdanningssystemet. Innovasjon er et noe uvant begrep i utdanningssektoren, men nødvendig for å forstå at noe må endres og fornyes dersom resultatene skal bli bedre. Murphy, Redding & Twyman (2014) understreker at innovasjoner i skolen ikke bare er nye måter å gjøre ting på, men at måten det gjøres på også kan forbedres. I utdanningssammenheng innebærer dette at innovasjoner skal gi et bedre læringsutbytte hos eleven enn det tidligere praksis har gjort. Videre vil også innovasjoner være nye og bedre måter å løse problemer og utfordringer i skole og barnehage. Her understrekes det sterkt at innovasjon i utdanningssektoren ikke kan forstås som kun en endring med noe nytt i seg, men at innovasjonen også skal innebære en forbedring av barn og unge sin trivsel og læring. Fylkesmannen får sine oppgaver tildelt gjennom tildelingsbrev og et kompletterende embetsoppdrag fra Kunnskapsdepartementet. I oppdraget for 2015 står det bl.a: Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og opplæring stimulere til samarbeid og samordning på tvers av etater og fagområder. Å følge med på og bidra til at slikt samarbeid skjer på lokalt nivå, er en viktig del av samordningsrollen. For å oppnå best mulig samlet effekt av de ulike virkemidlene, skal embetene samhandle med relevante aktører, bl.a. universitets- og høgskolesektoren, de nasjonale sentrene og Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped). For å konkretisere og realisere dette embetsoppdraget har Fylkesmannen i Hedmark etablert nettverket og FoU-prosjektet «Kultur for læring». Dette sees som særlig viktig i Hedmark fordi utdanningsnivået i fylket er lavt, og det er store forskjeller mellom kommuner i skoleresultater som grunnskolepoeng og nasjonale prøver.
2 Målsettingen for FoU-prosjektet er at barn og unge i Hedmark skal vokse opp i en kultur for læring som motiverer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. En samordnet innsats for barn og unges oppvekst og læring skal bidra til at: faglige resultater i grunnskolen heves gjennomstrømning i videregående opplæring øker viktige aktører i oppvekstfeltet har et forpliktende samarbeid Det skal etableres en kultur for læring i Hedmark gjennom en forbedring av pedagogisk praksis Dette skal være et forskningsbasert forbedringsarbeid der ulike strategier og tilnærminger til elevenes læring skal prøves ut og evalueres. Elevenes læring skal forbedres og de sosialt betingede forskjellene i elevenes resultater skal reduseres. Dette gjøres innenfor det allerede etablerte nettverk av skoleeiere og skoleledere i Hedmark kalt «Oppvekstforum». Her er alle kommunene i Hedmark representert, samt Hedmark fylkeskommune, leder for KS, Hedmark/Oppland, NHO, LO, Unio, Høgskolen i Hedmark, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Utdanningsforbundet. Oppvekstforum skal fungere som et lærende nettverk. Dette nettverket skal være navet i oppvekst-hedmark, og forumets utviklende samhandlingsform skal spres ut i sektor i Hedmark. Forskningsbasert kunnskap er grunnsteinen i samarbeidet. Innovasjonsgrad: Dette innovasjonsarbeidet er knyttet til flere elementer eller deler som samlet skal sikre at den overordnede innovasjonsideen realiseres. Innovasjonene dreier seg både om produkter, metoder og organisering: Under ledelse av Fylkesmannen i Hedmark, oppvekst- og utdanningsavdelingen v/ utdanningsdirektør Anne Cathrine Holth, organiseres det et nettverk (Oppvekstforum) mellom skoleleiere og andre sentrale aktører i utdanningssektoren. Dette nettverket har til hensikt å videreutvikle og utveksle kunnskap omkring opplæring. Gjennom nettverket skal kommuner og skoler lære av hverandre og det skal utvikles en mer enhetlig utdanningssektor i Hedmark. Et slikt systematisk, forpliktende og kunnskapsorientert samarbeid mellom kommuner og skoler er noe nytt i norsk sammenheng. Det skal utvikles kartleggingsverktøy og en resultatportal der skoleledere og lærere får rask tilgang til resultater fra ulike undersøkelser. Til denne portalen knyttes egne kartleggingsundersøkelser og verktøy som skal gjennomføres innenfor «Kultur for læring», men også nasjonale prøver, elevundersøkelsen og egne kartlegginger/tester i lesing og regning. Resultatene framstilles både på en statistisk kvalitetssikret måte (effektstørrelser) og på en lettfattelig framstillingsmåte. Innenfor dette området samarbeides det med Aalborg Universitet og et tilsvarende prosjektet som forskningssenteret LSP driver i 12 kommuner i Danmark. Hensikten er å bidra til en databasert skoleutvikling der data omkring egen skole systematisk skal anvendes for å forbedre elevenes læring og utvikling (Sharratt & Fullan, 2012, Spillane, 2012). Dette er et videreutviklet produkt i utdanningssektoren som også skoleledere og lærere skal få opplæring i å bruke. Det gjennomføres en intervensjonsstudie med kontrollskoler der forskningsbasert kunnskap skal utprøves i pedagogisk praksis (Hattie, 2009, Mitchell, 2014). Hensikten er å utvikle forskningsbasert kunnskap om undervisning som i sterkere grad fremmer elevenes læringsutbytte, særlig tilknyttet grunnleggende ferdigheter. Denne forskningsbaserte kunnskapen skal senere implementeres i andre skoler i Hedmark
3 gjennom nettverket som er etablert innenfor rammen av «Kultur for læring». Det har vært få intervensjonsstudier i grunnskolen i Norge, og vi vil gjennomføre dette for at flere skoler både i og utenfor Hedmark skal kunne bli mer forskningsbaserte i sin undervisning. Undervisning skal forbedres ved at lærerne underviser på en mer forskningsbasert måte. Hovedfokus vil være på anvendelse av feedback og utvikling av bedre læringsstrategier hos elevene med særlig vekt på grunnleggende ferdigheter. Det skal utviklet nye produkter gjennom en egen nettside for digitalisert presentasjon av forskningsbasert kunnskap for pedagogisk praksis. Hensikten er å systematisere kunnskap, og i størst mulig grad oversette kunnskapen til prinsipper for pedagogisk praksis (Prøitz, 2015). Her vil ulike former pedagogiske strategier, undervisningsopplegg og metoder som har effekt på læring kunne hentes og brukes av lærere. Kunnskap fra intervensjonsstudien vil være et sentralt bidrag. Denne nettsiden skal kvalitetssikres av Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark og slik sikre at den er forskningsbasert. Dette vil bli utviklet med inspirasjon fra internasjonale nettsider som CURRE (Center for the Use of Research & Evidence in Education) i Storbritannia og Best Evidence Programme på New Zealand. I nettressursen skal kunnskapen være forskningsbasert og den skal synliggjøres på en forståelig måte for lærere med fokus på pedagogisk praksis. Innenfor rammen av «Kultur for læring» etableres det også en mastergrad i skoleledelse som skal styrke den pedagogiske ledelsen av skolene i fylket. Studiets emnestruktur bygger på innpasning av de nasjonale lederutdanningene for skolesektoren. Mastergraden har fokus på ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i egen skolen. I dette perspektivet er ledelse av arbeidsplassbasert kompetanseutvikling sentralt. Mastergraden har et sterkt skolefokus og det er den pedagogiske ledelsen som vektlegges. Det innovative ved mastergraden er at mastergradsoppgaven består av fem deloppgaver som hver er knyttet til de sentrale emnene i tilbudet. Videre skal disse deloppgavene bygge på forbedringsarbeid ved egen skole. I dette ligger det at mastergraden skal være handlingsorientert og ikke bare kunnskapsformidlende. Nyhetselementet i disse innovasjonene i Hedmark vil være knyttet til å utvikle en systematisk forskningsbasert undervisning, der effektive tiltak skal beskrives og gjøres tilgjengelig. Videre skal det utvikles en resultatportal som letter skolelederes og læreres arbeid med data i seg selv, og fører dem raskere inn i drøftinger omkring hva dataene betyr for framtidig praksis. Dessuten vil det utvikles en nettside for digitalisert presentasjon av forskningsbasert kunnskap for pedagogisk praksis Verdiskapning Potensialet for verdiskapningen i disse innovasjonene har både et kortsiktig og et mer langsiktig perspektiv. På kort sikt vil innovasjonene kunne bidra til økt effektivitet, ved at skolene skal utvikle en praksis som gir bedre læringsresultater for elevene, uten at ressursinnsatsen økes. Verdiskapningen vil her ligge i et bedre sosialt og faglig læringsutbytte for elevene. På mer lang sikt er det et potensial i at bedre læringsresultater fører til økt deltagelse i arbeidslivet, mindre trygdeutgifter og bedre helse i Hedmark ved at flere elever fullfører og består videregående opplæring (Rasmussen, Dyb, Heldal & Strøm 2010). Kartleggingsverktøyene og resultatportalen skal føre til bedre beslutningsgrunnlag og dermed bedre kvalitet på både læreres og skolelederes arbeid. Videre vil den digitaliserte presentasjonen av forskningsbasert kunnskap for pedagogisk praksis, gi en kvalitativt bedre
4 undervisning for elevene. Her skal også FoU-aktivitetene bidra til bedre kvalitet på undervisning. Forskningsbehovet For å utvikle forskningsbasert kunnskap om undervisning med god effekt på elevenes læringsutbytte, er det nødvendig med en intervensjonsstudie. I en slik intervensjonsstudie er det helt nødvendig med forskning gjennom både et godt forskningsdesign og gode måleinstrumenter. Videre vil forskere følge opp for å støtte og sikre at skolene og lærerne gjennomfører intervensjonen slik det etter intensjonen er tenkt. Ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) er det forskningskompetanse til å kunne gjennomføre en slik studie. Det er også behov for å utvikle mer forskningsbasert kunnskap om hvordan denne type kunnskap kan la seg implementere i flere skoler og kommuner. Del 2 FoU-aktivitetene Mål Det overordnede målet for FoU-aktivitetene i innovasjonen er kunnskap om undervisning/pedagogisk praksis som i størst mulig grad realiserer elevenes potensial for læring. Delmålene som til sammen skal realisere dette overordnede målet gjennom en intervensjonsstudie er: 1. Elevenes grunnleggende ferdigheter i norsk, matematikk og engelsk skal forbedres. Dette skal vises gjennom bedre resultater på tester som anvendes i intervensjonen og på nasjonale prøver og en økning i gjennomsnittlige grunnskolepoeng. 2. Elevenes skal forbedre sine læringsstrategier og vise bedre selvregulering. Dette skal dokumenteres og synliggjøres gjennom resultater på kartleggingsundersøkelse som gjennomføres i intervensjonen. 3. Lærerne skal gjennomføre en mer forskningsbasert undervisning knyttet til feedback og anvendelse av læringsstrategier. Dette skal synliggjøres gjennom resultater på kartleggingsundersøkelsene. 4. Skoleeier, skoleledere og lærere skal analysere resultater på kartleggingsundersøkelser og anvende denne kunnskapen for å forbedre egen undervisning og annen pedagogisk praksis. Dette skal vises gjennom endring av resultater på neste kartleggingsundersøkelse. FoU-utfordring og metode FoU-utfordringen i prosjektet er primært knyttet til å realisere en forskningsbasert pedagogisk praksis i de aktuelle intervensjonsskolene. Når lærere skal anvende forskningsbasert kunnskap i sin undervisning, vil dette kreve en kobling eller oversettelse til praksis som lærer skal gjennomføre i samarbeid med forskere. Problemstillingen for FoU-aktiviteten er: I hvilken grad bidrar en undervisning med vekt på feedback og utvikling av læringsstrategier hos elevene til bedre læringsresultater i norsk, matematikk og engelsk? Anvendelse av systematisk feedback og utvikling av læringsstrategier framstår i internasjonal forskning som tiltak med stor effekt på elevers læringsutbytte (Hattie, 2009, Hopfenbeck 2014, Lavery 2008, Kluger & DeNisi, 1996, Mitchell, 2014). Denne forskningen er knyttet til feedback og læringsstrategier som mer overordnede strategier og er ikke like spesifikk på
5 hvilke former for feedback som er mest effektive og hvordan bedre læringsstrategier kan utvikles hos elevene. Det er behov for kunnskap om hvordan disse forskningsbaserte strategiene kan oversettes til og anvendes i praksis av lærere i en norsk sammenheng. I FoUprosjektet ligger det også at lærerne skal dokumentere elevenes læringsframgang og bruke det som grunnlag for å forbedre undervisningen (Earl & Katz, 2006). Ved å ha god og dokumentert kjennskap til resultater av egen praksis, skal lærerne i samarbeid videreutvikle sin forskningsbaserte undervisning (Wiliam 2011). Det er ikke gjennomført noen forskningsprosjekter i Norge med fokus på disse undervisningsstrategiene, og det er heller ikke gjennomført studier der lærerne systematisk anvender elevenes resultater og læringsframgang som utgangspunkt for å forbedre egen undervisning. Ved SePU er det i flere tidligere FoU-prosjekter arbeidet med skoler og lærere om feedback, relasjoner og klasseledelse for å forbedre elevenes læringsutbytte (Aasen, Nordahl 2014). I arbeid med disse prosjektene er det foretatt systematiske søk i internasjonal litteratur (Marzano 2012, Hattie 2009-2010) og dette kunnskapsgrunnlaget vil bli videreutviklet innenfor denne intervensjonsstudien. Videre har SePU også samarbeidet med andre institusjoner som Århus Universitet, Aalborg Universitet og Høgskolen i Borås. I intervensjonsstudien vil det være med 8 10 intervensjonsskoler og 8 10 kontrollskoler. Intervensjonsskolene og kontrollskolene vil bli matchet på bakgrunnsvariabler som utdanningsnivå hos foreldre, skolestørrelse, økonomi og lærerkompetanse slik at gruppene av skoler framstår som mest mulig like. En randomisering på elev- eller klassenivå ansees ikke som praktisk mulig, og en randomisering på skolenivå ville vært mer hensiktsmessig om antallet skoler hadde var større. Det gjennomføres kartleggingsundersøkelser på tre ulike tidspunkt i intervensjonsskolene og kontrollskolene, ved oppstart, etter 12 mnd og etter 24 mnd. I disse kartleggingsundersøkelsene vil det bli anvendt måleinstrumenter innenfor sentrale variabler både relatert til elevenes læringsutbytte og kjennetegn ved den pedagogiske praksis. Her vil det anvendes måleinstrument som er godt utprøvd i både nasjonale og internasjonale studier tidligere. Målsettingene i FoU-prosjektet er relativt ambisiøse, men også nødvendige i et fylke som Hedmark der resultatene i utdanningssektoren ikke er tilfredsstillende. Risikoen som kan gjøre det vanskelig å nå disse målene, er først og fremst knyttet til at lærerne må begrense sin metodefrihet og knytte sine valg til forskningsbaserte pedagogiske strategier. Videre vil FoUprosjektet gjennomføres i kommuner med lavt utdanningsnivå i befolkningen og relativt liten kultur for læring. Dette vil gjøre det nødvendig å engasjere foreldrene mer i barnas skolegang (Persson & Persson, 2012). Organisering og prosjektplan Samarbeidskonstellasjonene i dette prosjektet er relativt omfattende og utfordrende. Det er Fylkesmannen i Hedmark som leder prosjektet, men prosjektet skal foregå i kommunene. Derfor er det allerede etablert et oppvekstforum som skal danne den organisatoriske rammen for både intervensjonsstudien og innovasjonene. Her vil Høgskolen i Hedmark ved SePU være sentrale, og da særlig i FoU-prosjektet. Professor Thomas Nordahl er prosjektleder da han har erfaring som leder i mange FoU-prosjekter. Vi anser dette som avgjørende for å kunne realisere et intervensjonsstudie som det her søkes midler til. Videre vil det også etableres et samarbeid med Aalborg Universitet om intervensjonene. Fylkesmannen vil bidra med den overordnede styringen av FOU-prosjektet. I de enkelte kommunene vil både skoleeier og skoleledelsen på de enkelte skolene styre den praktiske
6 gjennomføringen av FoU-aktiviteter. Dette vil være regulert gjennom egne avtaler. I disse avtalene vil også Høgskolen i Hedmark sin rolle i forhold til skolene bli beskrevet. Aalborg Universitet vil bidra som et kompetansemiljø tilknyttet FoU-aktivitetene gjennom de erfaringer de har gjort seg i et tilsvarende utviklings- og innovasjonsprosjekt i Danmark. Prosjektplan med aktiviteter, mål og leveranse Nr Mål og leveranse for Kostnad Ansvarlig hovedaktiviteten partner 1 Kartleggingsundersøkelser på tre tidspunkt i 16 20 skoler. Delmål 1 og 2 2 Kompetanseheving og veiledning av lærere og skoleledere innenfor feedback, læringsstrategier og bruk av resultater. Delmål 3 og 4 3 Nettbasert portal for lesing av resultater fra kartleggingsundersøkelsen. Delmål 4 4 Formidling av resultater og 700 kunnskap til andre skoler og skoleeiere Sum 11 400 2 700 Høgskolen i Hedmark 6 700 Høgskolen i Hedmark 1 300 Høgskolen i Hedmark Deltagende partner Kommunene Fylkesmannen i Hedmark Kommunene Fylkesmannen i Hedmark Sentrale milepæler Tilknyttet målsetting 1 og 2 vil de sentrale milepælene være etter 18 og 36 mnd. Da vil resultatene fra kartleggingsundersøkelsene på tidspunkt 2 og tidspunkt 3 foreligge. Her vil det kunne bli foretatt endringer på sentrale læringsmål om elevene ikke viser framgang. Målsetting 3 vil ha milepæler både knyttet til opplæring av lærere og ved kartleggingsundersøkelsen på tidspunkt 2. Da vil det være mulig å få kunnskap om i hvilken grad lærere har gjort nødvendige forbedringer i undervisningen. Milepælene for målsetting 4 vil være ca. ett halvt år etter første og andre kartleggingsundersøkelse. Da vil vi gjennom dialog med skoleeiere og skoleledere få kunnskap om i hvilken grad de analyser og anvender kunnskap om egen praksis og resultater, for å forbedre egen undervisning og annen pedagogisk praksis. Kostnader pr utførende partner Partner Personal og Utstyr Andre Total indir. kost. kostnader Fylkesmannen i Hedmark 500 Kommunene 4 400 Høgskolen i Hedmark 5 700 800 10 600 800 11 400
7 Finansiering pr partner Partner Egeninnsats Kontanter Totalt Fylkesmannen i Hedmark 500 1 200 Kommunene 3 200 Høgskolen i Hedmark 500 Norges forskningsråd 6 000 Total finansiering 4 200 7 200 11 400 Kommunenes egeninnsats omfatter i all hovedsak personalkostnader. Fylkesmannens egeninnsats er innsats fra aktører hos oss som bidrar (jfr vedlegg). Øvrige samarbeidsrelasjoner for FoU-aktivitetene Det skal etableres et nært samarbeid med Aalborg Universitet gjennom Laboratorium for forskningsbasert skoleledelse og pedagogisk praksis. Her drives innovasjons- og utviklingsprosjektet «Målstyrt skole- og kompetanseutvikling» i 12 kommuner i Danmark under ledelse av professor Lars Qvortrup. Prosjektet startet opp i 2015 og skal foregå i fire år. Hensikt med dette danske prosjektet er å forbedre elevenes læringsutbytte gjennom bruk av resultater fra kartleggingsundersøkelse, kompetanseheving og realisering av forskningsbasert kunnskap i pedagogisk praksis. SePU, ved Høgskolen i Hedmark er ansvarlig for alle kartleggingene i dette danske prosjektet. Dermed ligger forholdene godt til rette for både sammenligninger mellom skolene i Hedmark og i Danmark og ikke minst utveksling av kunnskap og erfaringer mellom både lærere, skoleledere, skoleeiere og forskere. Dette vil bli utnyttet aktivt i prosjektet. Del 3 Realisering av innovasjonen og utnyttelse av resultater Plan for realisering av innovasjonene Nedenfor er det satt opp en overordnet plan for når de ulike innovasjonene i dette prosjektet skal realiseres og hvilke implementeringsstrategier som skal anvendes for at innovasjonene skal tas i bruk. Produktene, tjenestene og organiseringsformen skal ved hjelp av god implementering realisere potensialet for verdiskapning. Innovasjon Implementeringsstrategier og verktøy Nettverk av skoleeiere Møter og konferanser der erfaringer og kunnskap formidles i et forpliktende samarbeid Kartleggingsverktøy og resultatportal Nettressurs for evidensbasert kunnskap og pedagogisk praksis Kompetanseheving av skoleeiere og skoleleder. Nettverksgrupper av skoleledere. Veiledning Utvikling av nettressursen med kunnskap fra FoU-prosjektet. Kollektiv kompetanseutvikling i skoler om forskningsbasert undervisning. E-læring Tidspunkt for realisering Februar 2015 Tilbys alle kommuner i Hedmark oktober 2015 Åpnes august 2016 Milepæl Årlig gjennom evalueringsmøter Februar 2016 og så årlig etter hver kartlegging Evaluering av innhold i og bruk av nettressursen hver 6 mnd.
8 Mastergrad i utdanningsledelse Lærergrupper for kunnskaps- og erfaringsutveksling (profesjonelle lærefellesskap) Kompetanseutvikling og kunnskapsmobilisering gjennom foredrag, nettverk og prosjektarbeid på egen skole Januar 2016 Årlig i henhold til studieplan Innovasjonene og implementeringen av dem skal sørge for at kunnskap fra FoU-prosjektet blir formidlet på en god og bærekraftig måte. «Kultur for læring» i Hedmark skal gjennom dette bidra til en forbedring av utdanningssystemet i Hedmark og som skal vedvare over tid. Slik kan potensialet for verdiskapning realiseres. Det vil bli lagt vekt på anvendelse av implementeringsstrategier som har dokumentert effekt på forbedring i skolen. Dette gjelder særlig forhold som kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle lærefelleskap (Fullan & Hargreaves 2013, Robinson 2012). Det er den kollektive kapasiteten i skolene som skal bygges på en forpliktende måte. Den store utfordringen i skolen er knyttet til tilegnelse og anvendelse av kunnskap og kompetanse (Fullan 2008, DuFour & Marzano, 2011), fordi en slik overføring av forskningsbasert kunnskap til pedagogisk praksis er komplisert og utfordrende. Innenfor dette forskningsfeltet anvendes flere ulike begreper for å gi forståelse til forholdet mellom kunnskap og praksis (Levin 2013). Kunnskapsmobilisering, profesjonelle lærerfellesskap, kapasitetsbygging, blended learning og kunnskapstransformeringer er eksempler på tilnærminger som anvendes for at det skal bli en sterkest mulig sammenheng mellom kunnskap og handling. Veien fra tilegnelse av forskningsbasert kunnskap og innovasjoner til anvendelse av denne kunnskap i form av handlinger i klasserommet, kan oppleves lang og vanskelig. Dette er knyttet til både individuelle og mer kollektive forhold i skolen. For den enkelte lærer handler anvendelse av forskningsbasertkunnskap i form av nye handlinger i klasserommet, om opplevelse av nødvendighet, endring av vaner, forpliktelse, motivasjon og selvinnsikt. Kollektivt vil det dreie seg om hvordan miljøet i skolen støtter endring og utvikling, skoleledelsens støtte til lærerne og prosjekt, verdsetting og engasjement i kollegiet, veiledning og støtte utenfra (Helmke 2013). Implementeringsstrategiene tilknyttet disse innovasjonene skal ivareta dette. Risikoelementer Tilknyttet iverksetting av de ulike innovasjonene er nettverket allerede etablert og mastergraden er i planleggingsfasen. Her er det liten risiko. Kartlegging- og resultatportalen er planlagt ferdig i det danske samarbeidsprosjektet og risikoen betraktes derfor ikke som veldig stor. Iverksetting av nettressurs er det en viss risiko ved og spredningen av innovasjonen gjennom implementeringsstrategiene, men disse vil bli møtt gjennom grundige evalueringer og oppfølging ved milepælene. Finansieringsrisikoen betraktes ikke som særlig stor ved at prosjektet er drøftet godt innenfor rammen av nettverket av kommuner, og ved at Fylkesmannen i Hedmark skal lede prosjektet. Den organisatoriske risikoen er ikke særlig stor fordi nettverket og den organisatoriske rammen for prosjektet allerede er etablert. Det er ingen behov for endring av lover eller forskrifter, og det er ingen private samarbeidsaktører i prosjektet. Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi.
9 Den kunnskapen og de innovasjoner som utvikles, bør få nytteverdi også ut over Hedmark. Dette gjelder særlig i forhold til grunnskolen og videregående opplæring. Men også barnehagesektoren bør kunne dra nytte av denne måten å arbeide med resultater om egen praksis på. Videre vil prosjektet bli brukt av Høgskolen i Hedmark tilknyttet den lærerutdanningen som drives der. Prosjektet kan bidra til en mer forskningsbasert lærerutdanning og en sterkere kobling mellom lærerutdanningene og praksisfeltet. Formidling og kommunikasjon Resultatene fra prosjektet vil kontinuerlig bli formidlet gjennom nettressursen som skal utvikles. Videre vil det etablerte nettverket også bli brukt aktivt til formidling av kunnskap og erfaringer. Det skal publiseres vitenskapelig artikler fra FoU-prosjektet. Dette ansees som særlig viktig siden dette er en intervensjonsstudie med kontrollgruppe. En mer populærvitenskapelig publisering vil skje gjennom norske tidsskrifter. For å få til en debatt om kultur for læring i fylket, skal det også publiseres kronikker gjennom lokalavisene i Hedmark. Dette har allerede startet med to kronikker i april 2015. Sentrale aktører i innovasjonsprosjektet vil også holde foredrag i ulike sammenhenger, både om organisering, innhold og resultater fra prosjektet. Del 4 Øvrige opplysninger Miljøkonsekvenser Prosjektet har små konsekvenser for miljøet, men nettressursen kan bidra til at det blir et mindre behov for å reise til konferanser og samling for kompetanseutvikling. Etikk De etiske problemene tilknyttet kartleggingsundersøkelser og bruk av resultater vil bli løst gjennom melding til Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste. Her vil alle måleinstrumenter, samtykkeerklæringer og opplegg for presentasjon av data bli lagt fram. Det er også noen etiske utfordringer tilknyttet intervensjonsstudien. De skolene som skal være kontrollskoler skal drive den undervisning og pedagogiske praksis som de til vanlig driver med. Men de skal ikke unnlate å iverksette noe nytt ut fra de behovene som eksisterer i skolene. Dermed vil ikke deltagelsen i prosjektet gå ut over deres elevers læringsutbytte. Det skal heller ikke iverksettes noen intervensjoner som ikke har stor sannsynlighet for et godt læringsutbytte for elevene. Rekruttering av kvinner, kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv I prosjektet vil det delta både kvinnelige og mannlige forskere. Videre vil det være en jevn kjønnsbalanse for de som skal stå for den kompetansehevingen som skal foretas ute i skoler og kommuner. I prosjektet vil det være et særlig fokus på gutters prestasjoner i skolen, siden kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner er særlig store i Hedmark. Det betyr at resultatene fra kartleggingsundersøkelsene blant annet vil bli analysert spesifikt med fokus på kjønnsforskjeller. Litteraturliste Aasen, A. M., Nordahl, T., Mælan, E. N., Drugli, M. B., & Myhr, L. A. (2014). Relasjonsbasert klasseledelse: et komplekst fenomen (Vol. nr. 13-2014). Elverum: Høgskolen i Hedmark.
DuFour, R., & Marzano, R. J. (2011). Leaders of learning: how district, school, and classroom leaders improve student achievement. Bloomington, Ind: Solution Tree Press. Earl, L. & Katz, S. (2006). Leading schools in a data-rich world: Harnessing data for school improvement. Thousand Oaks: Corwin. Fullan, M. (2008). The six secrets of change: what the best leaders do to help their organizations survive and thrive (1st ed. ed.). San Francisco: Jossey-Bass. Hargreaves, A., & Fullan, M. (2012). Professional capital: transforming teaching in every school. London: Routledge. Hattie, J. (2009): Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Helmke, A. (2013). Undervisningskvalitet og lærerprofessionalitet: diagnosticering, evaluering og udvikling af undervisningen. Frederikshavn: Dafolo. Hopfenbeck, T. N. (2014). Strategier for læring: om selvregulering, vurdering og god undervisning. Oslo: Universitetsforlaget. Kluger, A. N., Denisi, A., & Steinberg, R. J. (1996). The Effects of Feedback Interventions on Performance: A Historical Review, a Meta-Analysis, and a Preliminary Feedback Intervention Theory. Psychological Bulletin, 119(2), 254-284. Lavery, L. (2008): Self-regulated learning for academic success: An evaluation of instructional techniques. Unpublished Ph.D., The University of Auckland, Auckland. Levin, B. (2013). The Impact of research in education: an international perspective. Bristol: Policy Press. Marzano, R. J. (2012): Becoming a Reflective Teacher. Bloomington, IN: Marzano Research Laboratory. Mitchell, D. (2014). What really works in special and inclusive education: using evidencebased teaching strategies (2nd ed. ed.). London: Routledge. Murphy, M., Redding, S., & Twyman, J. (2014). Handbook on innovations in learning. Charrlotte, N.C: Information Age Publ. Persson, B., & Persson, E. (2012). Inkludering och måluppfyllelse: att nå framgång med alla elever. Stockholm: Liber. Prøitz, T. S. (2015). Learning Outcomes as a Key Concept in Policy Documents throughout Policy Changes. Scandinavian Journal of Educational Research, 59(3), 275-297. Rasmussen, I., Heldal, N., Dyb, V. A., & Strøm, S. (2010). Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blandt ungdom. Rapport (Vol. 2010/07): Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Robinson, V. (2011). Student-Centered Leadership. San Francisco: Jossey-Bass. Sharratt, L. & Fullan, M. (2012): Putting FACES on the Data. Thousand Oaks, CA: Corwin Spillane, J. P. (2012): Data in practice: Conceptualizing the data-based decision-making phenomena. American Journal of Education, 118(2): 113-141. Wiliam, D. (2011): Embedded formative assessment. Bloomington, IN: Solution Tree Press 10